Hva er ansvarsgrunnlag ved erstatning? 

knust bilvindu

Det er få som er klar over at du kan bli erstatningsansvarlig på ulovfestet grunnlag i Norge. Hvis du er voksen (over 18 år) vil skyldansvaret ditt vurderes etter culpanormen, eller skyldregelen. Denne har domstolene utviklet gjennom langvarig rettspraksis.

For å bli erstatningsansvarlig i Norge må tre grunnvilkår være oppfylt: 

  1. Det må være en skade som har et erstatningsrettslig vern.
  2. Det må være et ansvarsgrunnlag for skaden, altså må noen kunne klandres for det som har skjedd. 
  3. Det må være en årsakssammenheng mellom skaden som har oppstått, og den klanderverdige oppførselen. 

I denne artikkelen kan du lese mer om hva ansvarsgrunnlaget ved erstatning innebærer. For sammenhengens skyld, vil også vilkåret om skade og årsakssammenheng utdypes. 

Vi hjelper deg å finne den perfekte advokaten

Få tilbud fra 3 forskjellige advokater. Helt gratis og uforpliktende


1. Det må være en skade som har et erstatningsrettslig vern

For at du skal bli erstatningsansvarlig, må det være et erstatningsrettslig vern for skaden som har skjedd. Som regel betyr dette at det må være et økonomisk tap, der skaden kan verdsettes i penger. Andre skader, for eksempel psykiske belastninger, kan dekkes av menerstatning. Skader på gjenstander (eller såkalte “tingsskader”) vil også være erstatningsrettslig vernet. Dette gjelder blant annet skader på bil, gjerder, eller lignende.

Eksempel på skade uten erstatningsrettslig vern: 

Steriliseringsdommen et typisk eksempel på en sak der skaden ikke hadde et erstatningsrettslig vern. Saksøkeren hadde fått barn etter et mislykket steriliseringsinngrep, og krevde erstatning til blant annet oppfostringsutgifter til barnet. Selv om det er klart at mannen ikke hadde hatt utgifter til oppfostring hvis inngrepet var vellykket, mente Høyesterett at man ikke kan få erstatning for oppfostringsutgifter av hensyn til barnet, foreldrene og samfunnets interesser. Dommen ble enstemmig vedtatt, og verdisynet er videreført i senere tid. 

2. Det må være et ansvarsgrunnlag for skaden

For at du skal bli erstatningsansvarlig må du kunne bebreides for skaden som har oppstått. Det finnes flere ansvarsgrunnlag:

  • Ansvar etter culpanormen
  • Arbeidsgivers erstatningsansvar etter skadeerstatningsloven
  • Ulovfestet objektivt ansvar
  • Foreldreansvar
  • Bilansvar

I denne artikkelen tar vi bare for oss ansvar etter culpanormen og arbeidsgivers erstatningsansvar. 

Ansvar etter culpanormen

For å bli ansvarlig etter culpanormen, må du ha opptrådt uaktsomt. Din aktsomhet skal sammenlignes med hva en vanlig person i din situasjon hadde gjort. Dette bygger på en helhetsvurdering av din tilknytning til skaden, risikoens karakter, og alternative handlingsalternativer. 

Tilknytning til skaden

Det første som vurderes er om du har en tilstrekkelig tilknytning til skaden som har oppstått. Tilknytningen din kan blant annet skyldes at du er eiere av gjenstanden som har voldt skaden, du selv aktivt har bidratt til at skaden skjedde, eller at du er den eneste som kunne ha forhindret skaden.

Selv om du har en liten tilknytning til skaden, er det nødvendig at den er tilstrekkelig til at du kan gis ansvar for den. Om du eier et innendørs basseng som ungdommer bryter seg inn for å benytte, er det ikke tilstrekkelig at du eier bassenget for å ha ansvar hvis det skjer noe med ungdommene. Her må det gjøres en videre vurdering av om du har handlet på en klanderverdig måte, slik at du kan bebreides for at ungdommene skadet seg.

Risikoens karakter

Det neste som må vurderes er hvor stor risiko det er snakk om. Under risikoens karakter er det dens art, grad og nærhet som er de sentrale vurderingsmomentene.

Risikoens art handler om risikoens mulige skadeomfang, altså hvilke typer skader som kan oppstå. Jo større og mer alvorlig de mulige skadene er, jo strengere vil aktsomhetskravet bli. Det vil stilles større krav til aktsomhet hos en lege, enn hos en arbeider i dagligvareforretningen siden skadene som kan oppstå under en operasjon er større enn mulige skader i en butikk. 

Risikoens grad handler om hvor stor sannsynlighet det er for at en skade inntrer. Det er større risiko for at noen sklir på et glatt gulv, enn at noen løper inn i en glassdør. Det vil være større krav til at man gjør tiltak for å forhindre skliskader enn kollisjoner i døren. 

Risikoens nærhet er også viktig å vurdere. Selv om det er sannsynlig at en persons pelskåpe vil bli skitten og ødelagt av å sitte på en møkkete parkbenk, øker sannsynligheten ytterligere hvis parkbenken er nymalt. Det vil derfor stilles større krav til personen som har malt benken, enn til kommunen som ikke har gjort tilstrekkelig renhold. Det samme vil gjelde for livreddere på badesteder. Det er større risiko for at et barn drukner i hvis det ikke har svømmevinger på armene, enn det er for at erfarne ungdommer drukner. Aktsomhetskravet vil være strengere når barnet er i vannet. 

Det vil bli gjort en helhetsvurdering av om risikoen er stor nok til at du burde ha reagert på den, eller om du ikke kan bebreides for å ha opptrådt slik du gjorde.

Alternative handlinger

Det neste som må vurderes er om du har noen alternative handlinger. Hvis det ikke er mulig å handle annerledes enn du gjorde, vil du heller ikke kunne klandres for å ha latt være.

Den alternative handlingen må være praktisk gjennomførbar, og kunne forhindret skaden. Om det ikke finnes noen alternativer, har du som regel ikke opptrådt uaktsomt.

I vurderingen av om et handlingsalternativ kan gjennomføres, er tid, kostnad og tilgjengelighet typiske vurderinger. Hvis det ikke er tid til å gjennomføre handlingen, vil den ikke kunne gjøres. Det samme gjelder hvis den innebærer en stor kostnad, eller varen som kan forhindre skaden ikke er tilgjengelig. Sistnevnte kan for eksempel være nye bassengduker hvis din er ødelagt. 

Eksempler på når det sannsynligvis vil foreligge et ansvarsgrunnlag på ulovfestet grunnlag:

Under følger noen eksempler på når du mest sannsynlig vil være ansvarlig for skaden som har skjedd (merk at det skal gjøres en helhetsvurdering i hver enkelt sak, der alle forhold tas med i beregningen).

1. Du går fort på ski i feil spor. Uten å se deg for, kolliderer du med en motgående skiløper slik at personen brekker armen og knekker skistaven. Her har du tilknytning til skaden, risikoen for skade ved å gå fort i feil skispor er stor, og du kunne handlet annerledes ved å gå i riktig spor.

2. Du har plassert en vase på rekkverket til balkongen. Balkongen er over en trafikkert handlegate, og et vindkast gjør at vasen faller ned. Vasen treffer en forbipasserende og medfører et alvorlig brudd i kragebeinet. Tilknytningen din til skaden er åpenbar siden det er din balkong, og du plasserte vasen der. Det er en stor risiko å ha en tung vase på balkongen over gaten, noe som medfører større krav til din oppførsel. Du hadde også andre handlingsalternativer, blant annet å la være å plassere vasen der.

Det skal mindre til for å bli ersltatningsansv årlig ved aktive handlinger enn passive handlinger. I dette tilfellet bidro du aktivt ved å sette vasen på balkongen. Dersom det hadde stått en vase på naboens balkong som du lot være å si fra om, ville din passive opptreden tvilsomt gjort at du ble erstatningsansvarlig.

3. Du kjører bil og ser på mobilen samtidig. Et barn løper ut i veien, og du klarer ikke å svinge unna. I dette tilfellet er du også straffeansvarlig. Alle vilkårene for ansvar er oppfylt.

Arbeidsgivers ansvar

I Skadeserstatningsloven § 2-1 nr. 1 står det at «Arbeidsgiver svarer for skade som voldes forsettlig eller uaktsomt under arbeidstakers utføring av arbeid eller verv for arbeidsgiveren idet hensyn tas til de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten, er tilsidesatt» Ansvaret omfatter ikke skader som skyldes at «arbeidstakeren går utenfor det som er rimelig å regne med etter arten av virksomheten eller saksområdet og karakteren av arbeidet eller vervet». 

Arbeidsgiver er det offentlige, og ellers alle som i eller utenfor ervervsvirksomhet har noen i sin tjeneste. Arbeidstakeren vil være en som gjør arbeid eller utfører verv i tjenesten til arbeidsgiveren. Verv som tillitsvalgt i andre foretak er ikke omfattet. Ombud i offentlig virksomhet, tjeneste i forsvaret og andre som er pålagt tjenestegjøring i det offentlige, innsatte og pasienter eller andre som deltar i arbeidsvirksomheten i kriminalomsorgens anstalter, helseinstitusjoner, osv. Er omfattet av bestemmelsen. 

Som arbeidsgiver vil du altså være erstatningsansvarlig for handlinger som dine ansatte gjør uaktsomt eller forsettlig under «utføring av arbeid». Ting som skjer på fritiden vil derfor være utelukket, med mindre det har tilknytning til arbeidet. 

  • Et eksempel på dette er hjemmehjelpdommen, der en hjemmehjelp hadde stjålet og misbrukt en av brukernes kontantkort. Høyesterett kom til at det var tilstrekkelig nærhet mellom hjemmehjelpens arbeidsoppgaver og den skadevoldende handlingen (tyveriet og misbruket av kontantkortet), og kommunen fikk erstatningsansvar etter skadeserstatningsloven § 2-1. 

I vurderingen av ansvar for arbeidsgiveren, må det også tas hensyn til kravene som den skadelidte «med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten». Det vil være forskjellige forventninger til en lege, enn det er til en som arbeider i en dagligvareforretning. Den skadelidte kan forvente at legen har en legeutdannelse og har kunnskap om det de holder på med. På samme måte kan den skadelidte forvente at arbeideren i dagligvareforretningen ikke tar betalt for flere varer enn de som er lagt på båndet. Rolleforventninger til den ansatte spiller også inn. 

Arbeidstakeren må også ha handlet med forsett eller uaktsomhet. Arbeidstakerens aktsomhet skal vurderes ut fra culpanormen, der tilknytningen til skaden, risikoens karakter, og alternative handlingsalternativer er sentrale vurderingsmomenter. Se utfyllende vurdering av dette under punktet om ansvar etter culpanormen tidligere.  

3. Det må være en årsakssammenheng mellom skaden som har oppstått, og den klanderverdige oppførselen.

Sist, men ikke minst, må det være en tilstrekkelig nærhet mellom skaden som har oppstått, og den mulige skadevolderens handlinger. Hvis skaden ikke er et tilstrekkelig resultat av handlingen, vil ikke personen kunne bebreides heller. 

Det følger av P-pilledom II at «Årsakskravet mellom en handling eller unnlatelse og en skade er vanligvis oppfylt dersom skaden ikke ville ha skjedd om handlingen eller unnlatelsen tenkes borte. Handlingen eller unnlatelsen er da en nødvendig betingelse for at skaden inntrer». 

Selv om dette i mange tilfeller er nok, vil det noen skader være helt utenkelige resultater av handlingen som ble gjort. Her er det derfor avgrenset mot skader som er så lite påregnelige, at det ikke er rimelig å kreve dem erstattet sin helhet. 

  • Et eksempel som kanskje kan være aktuelt, er et barn som spiller fotball og knuser naboens rute. Den knuste ruten er et naturlig resultat av at fotballen ble sparken, og skal selvsagt erstattes. Det vil derimot være mindre forventet at naboen har en sjelden samling av kinesisk porselen i naborommet som knuses på grunn av vibreringene den knuste ruten medførte Hvor sannsynlig det er at samlingen knuser på grunn av ruten tar jeg ikke stilling til, men det er i alle fall ikke en skade som man kan forvente at skjer på grunn av ruteknusingen. Samlingen vil derfor kunne tenkes å ikke være erstatningsbetingende i sin helhet. 

Avslutningsvis

Hvis det har skjedd en skade mer erstatningsrettslig vern, du kan bebreides for skaden, og det er en årsakssammenheng mellom din handling og skaden som skjedde, kan du være erstatningsansvarlig.

Hvis dette er tilfellet, anbefaler vi at du tar kontakt med en advokat som kan gi veiledning spesielt tilpasset din sak. På denne måten kan du forsikre deg om at dine interesser ivaretas på best mulig måte. Det er gratis og uforpliktende å fylle ut skjemaet på våre nettsider. Her vil du bli kontaktet av 3 advokater som gjerne hjelper til i din sak. 

Vi hjelper deg å finne den perfekte advokaten

Få tilbud fra 3 forskjellige advokater. Helt gratis og uforpliktende