Yrkesskadeforsikring: Slik går du frem for å søke

Sikkerheten til arbeidere på jobb har utviklet seg mye opp gjennom årene. Bakgrunnen for utviklingen er både styrkede rettigheter, og at teknologien har åpnet for flere muligheter der farligere arbeidsoppgaver gjøres av maskiner. Likevel hender det fortsatt at man skader seg på jobb. 

Yrkesskade omfatter både personskader, sykdom, og dødsfall skjer under arbeidstiden mens du er på jobb. For å sørge for at arbeiderne har et økonomisk sikkerhetsnett hvis de ikke kan jobbe på grunn av arbeidsrelaterte skader, har vi et lovfestet krav om at arbeidsgivere må tegne yrkesskadeforsikringer for sine arbeidere. Her er både NAV og arbeidsgiverens forsikringsselskap inkludert i prosessen, og formålet er at du skal ha en forutsigbar fremtid. 

Uavhengig av skadens omfang kan det hende at du har krav på dekning fra yrkesskadeforsikringen, men hvordan fungerer dette egentlig? I denne artikkelen kan du lese mer om hvordan du går frem for å søke om forsikringsdekning, og hvem du må henvende deg til.  

Vi hjelper deg å finne den perfekte advokaten

Få tilbud fra 3 forskjellige advokater. Helt gratis og uforpliktende

Hva faller innunder “yrkesskade”?

Før du går i gang med søknadsprosessen, er det viktig å vite om skaden din faktisk er en yrkesskade. Det er en rekke retningslinjer som avgjør om skaden anerkjennes som yrkesskade, eller om det bare er en skade der du selv må dekke utgiftene. 

For det første må skaden skje mens du er på jobb. Hvis skaden skjer på fritiden mens du er hjemme, er det ikke yrkesskadeforsikringen som skal dekke utgiftene. 

For det andre må skaden skje under arbeidstiden, og i mange tilfeller på arbeidsplassen din. Det er ikke alle som har en fast arbeidsplass, og flere yrker innebærer reise mellom ulike steder. En elektriker vil trolig anses for å være på «arbeidsplassen» mens han eller henne kjører fra ett oppdrag til et annet. Det er vanskeligere å si at en kontormedarbeider er på «arbeidsplassen» når han eller henne er i bilen til eller fra jobb. 

Selv om skaden i utgangspunktet skal skje på jobb i arbeidstiden, er dette bare et utgangspunkt. Det vil gjøres en helhetsvurdering av hver enkelt sak, og nedenfor i artikkelen kan du lese mer om de vanligste typene av yrkesskader. 

Ulykkeskader

En ulykke kan defineres som en hendelse som oppstår uten forvarsel, og vil som regel ha en ytre påvirkning som utløser skaden. Risikoen for at det oppstår ulykker er naturligvis større på en arbeidsplass med maskiner enn på et kontor der arbeiderne sitter store deler av dagen, men de kan oppstå i alle arbeidssituasjoner. 

At det er en ytre påvirkning som utløser skaden betyr i praksis at det ofte er noe utenfra som realiserer skadepotensialet. Vi kan tenke oss et eksempel der en maler har tatt med seg en stige som har stått ute hele høsten, og støttespilene har rustet slik at de ikke lenger sitter som de skal. Når maleren klatrer opp på stigen gir den etter, og han faller ned og brekker armen. Her er det slitasjen etter rusten som gjør at stigen faller sammen, og ikke stigen i seg selv.  

Et annet eksempel kan være at det er vannsøl på gulvet, enten på grunn av en lekkasje, eller fordi at noen har sølt uten å tørke opp etter seg. Hvis en arbeider sklir i vannet og slår ryggen sin, vil dette i mange tilfeller anses som en ulykkesskade. Her er det vannet som er den ytre påvirkningen, og skaden skjer i arbeidstiden.

Det er vanskelig å si sikkert hva som er ansett som en ulykkesskade, og mange tilfeller havner nok i en gråsone. Hvis du er i en situasjon der arbeidsgiveren din, eller forsikringsselskapet nekter å betale for skaden siden den ikke kvalifiserer som yrkesskade, anbefaler vi at du tar kontakt med en advokat eller fagforeningen. 

Ryggskader ved løft

Løft som fører til ryggskader kan for mange oppleves som en yrkesskade, men under det norske regelverket er det ikke definert som det. I praksis betyr dette at ryggskader som skyldes tunge løft som regel ikke vil bli godkjent som en yrkesskade. I disse tilfellene har det ikke vært noen ytre påvirkning som gjorde at skaden skjedde, kun en langvarig mekanisk slitasje som til slutt endte i en skade. 

Hvis løftet er spesielt tungt, eller du snubler, glipper det du bærer, eller noe annet og overraskende skjedde, kan det likevel omfattes av yrkesskade-begrepet. Det er derfor viktig at du skaffer dokumentasjon på hva som har skjedd, spesielt i tilfeller der noe annet enn løftet i seg selv gjør at du blir skadet. 

Mange forsikringsselskaper avviser krav etter løft fordi de tror at skaden skyldes løftet, og ikke en ytre påvirkning. Hvis dette er tilfellet, kan det være lurt å rådføre seg med en advokat for videre klageprosess hos forsikringsselskapet. 

Belastning over tid

Det er ikke alle skader på arbeidsplassen som oppstår uten forvarsel. For eksempel vil belastning på kroppen være en langvarig påkjenning i mange yrker. De som bærer tunge materialer, eller utfører andre tøffe oppgaver, kan få store belastninger som etter hvert utvikles til skader. Denne typen skader vil likevel ikke anses som «yrkesskader».

Som du kan se, er det ikke slik at alle skader som skjer på arbeidsplassen regnes som en yrkesskade. Likevel er det vanskelig å definere hva slags skade man står overfor, og en belastningsskade kan i mange tilfeller være en yrkesskade i kombinasjon med andre faktorer. Det kan være lurt å la en lege, eller annen spesialist på området, vurdere skaden din. 

Yrkessykdom

I tillegg til skader finnes det også yrkessykdommer. Yrkessykdommer er som navnet tilsier, sykdommer som oppstår som en følge av arbeidet du gjør. De som er utsatt for yrkessykdom og yrkesskade har i stor grad de samme rettighetene, og søknadsprosessen er lik. 

Staten har egne lister over hvilke sykdommer som er godkjent som «yrkessykdommer», og det kan derfor være lurt å sette seg inn i denne før du søker, eller klager til forsikringsselskapet. 

Søknadsprosessen

Når du har funnet ut om skaden din er en yrkesskade, kan du søke om dekning gjennom yrkesskadeforsikringen. På grunn av mange gråsoner og kompliserte juridiske og medisinske definisjoner, er det ikke alle som får innvilget søknaden i første omgang. Hvis du har fått avslag og mener at dette er feil, vil fagforeningen eller en advokat være gode verktøy for videre klage til forsikringsselskapet. 

Nedenfor går vi gjennom de to søknadene som må sendes. 

NAV

Først og fremst skal du sende inn skademelding til NAV etter en yrkesskade. Staten dekker en rekke utgifter hvis du har blitt syk, blant annet sykepenger i forbindelse med skaden din. Du vil få en egen saksbehandler når du eller arbeidsgiveren din har sendt inn skademeldingen. 

Hvis yrkesskaden gjør at du får langvarige problemer, kan det hende at du har krav på menerstatning. Varig medisinsk invaliditet måles i % fra 0-100, og det kreves en minstesats på 15% for at du skal få menerstatningskravet godkjent. Her er det lurt å vite at flere mindre skader sammenlagt kan overstige 15%-grensen. 

Du kan også ha krav på et yrkesskadetillegg som legges til uførepensjonen din hvis skademeldingen godkjennes.  

Forsikringsselskapet

Arbeidsgiveren din er, som nevnt, lovpålagt å tegne en yrkesskadeforsikring for de ansatte hos et forsikringsselskap. Det er også arbeidsgiverens oppgave å sende inn skademelding til forsikringsselskapet for skaden du har pådratt deg. Hvis han eller henne ikke har gjort dette, kan du sende inn meldingen selv. 

Forsikringsselskapet vil dekke utgiftene som NAV ikke står for, og her er også advokatutgifter i mange tilfeller inkludert. De vil også dekke inntektstapene du har på grunn av skade, for eksempel hvis du ikke lenger kan gjøre arbeidsoppgavene dine og blir ufør. 

Hvis arbeidsgiveren din ikke har tegnet en yrkesskadeforsikring, kan du registrere skaden hos Yrkesskadeforsikringsforeningen.  Du står dermed ikke uten rettigheter hvis arbeidsgiveren din har latt være å tegne forsikring for deg. 

Dokumentasjon på skaden

Når du skal søke om dekning av yrkesskadeforsikringen, er det viktig at du dokumenterer skaden godt, og kan vise at den skyldes arbeidet ditt. Det viktigste er å kunne dokumentere at skaden skjedde under arbeidstiden og på jobb. 

I mange tilfeller kreves det også at det er en sammenheng mellom ulykken og yrkesskaden. I praksis betyr dette at skaden du mener at har skjedd på grunn av jobben må kunne kobles til jobben. Hvis du for eksempel har store smerter i ryggen, er det ikke alltid like lett å vise at det er jobben som har skylden. Jevnlige besøk hos lege, eller annen spesialist, kan bidra til å opplyse saken. Du må også melde inn skaden innen tidsfristen på ett år etter at skaden ble påført eller oppdaget. I noen tilfeller kan du fortsatt få søke etter at fristen har gått ut, men her kan det være lurt å ta kontakt med en advokat for å sørge for at søknaden godkjennes.

Du kan ha krav på sykepenger

Dersom søknaden din godkjennes, så kan du rett til sykepenger ved yrkesskade i tilfeller der dette er nødvendig. Sykepenger ved yrkesskade gjelder uansett hvor lenge du har vært i jobben din, i motsetning til det vanlige utgangspunktet der du må ha vært i jobben i 4 uker for å få sykepenger. Du har ved en yrkesskade rett til å motta sykepenger i hele 250 dager dersom det er nødvendig. Dette gjelder uavhengig av om du har fått utbetalt sykepenger for andre forhold. 

Arbeidsgiver pliktes til å tegne yrkesskadeforsikring

Plikten til å tegne yrkesskadeforsikring gjelder alle arbeidsgivere i Norge. Forsikringen skal gjelde fra første arbeidsdag for den ansatte. 

Dersom du skulle befinne deg i en situasjon der arbeidsgiveren din ikke har tegnet forsikring, kan du søke om dekning hos Yrkesskadeforsikringsforeningen.

Hvis du er selvstendig næringsdrivende eller frilanser, er du ansvarlig for å tegne forsikring på egenhånd, og registrere skademelding hvis en ulykke skjer. 

Gjør dette før du søker om yrkesskadeforsikring

Før du søker om yrkesskadeforsikring er det lurt å gå til en lege som kan vurdere, og eventuelt starte behandling, av skaden din. Videre må du også finne ut av om skaden er en yrkesskade, eller ikke. Legebesøk kort tid etter at skaden skjedde vil også kunne bidra til å dokumentere når skaden inntraff, og dermed bevise at den skjedde på arbeidsplassen i arbeidstiden. 

Innen ett år etter at skaden skjedde, eller ble oppdaget, må du melde den til NAV og forsikringsselskapet. Hvis arbeidsgiveren din ikke har dekning, må du sende søknaden til Yrkesskadeforsikringsforeningen.

Både i forkant, under, og etter skaden er det lurt å være jevnlig hos legen. Det er vanskelig å vise en årsakssammenheng mellom arbeidsoppgavene dine og skaden, men legejournaler kan gi god innsikt i dette. 

Få hjelp til søknad om yrkesskadeforsikring

Enhver yrkesskade er en stor påkjenning for den ansatte, og de færreste har overskudd til å stå i en konflikt med NAV eller forsikringsselskapet hvis skaden ikke godkjennes. En advokat vil i mange tilfeller være et avgjørende verktøy for at saken ender i din favør. Han eller henne er ekspert på bevisføring, og ikke minst på å skaffe dokumentasjon som underbygger påstandene dine. Både NAV og forsikringsselskapene har egne advokater som arbeider med å motbevise saken din, så mange opplever at de står på bar bakke i møte med dem. Ved å ha støtte fra en egen advokat, har du større sjanser for å få den kompensasjonen som du har krav på. 

Vi hjelper deg å finne den perfekte advokaten

Få tilbud fra 3 forskjellige advokater. Helt gratis og uforpliktende