Arbeidsrett er et begrep som favner om regler som dekker arbeidsavtaler og tariffavtaler. Arbeidstvist faller også inn under arbeidsretten. Arbeidsrett handler rett og slett om hvordan du skal ha det på jobb, men i flere situasjoner blir denne retten brutt.

Historisk dårlig arbeidsmiljø

Historisk sett har ikke arbeidsmiljøet vært noe sunt for mennesker. Lange dager under ugunstige og farlige forhold med dårlig betaling var lenge normen. Med fremveksten av et mer moderne arbeidsliv og organisasjonsliv, ble også et trygt arbeidsmiljø et viktig tema. I dag har alle arbeidstakere rett på et trygt arbeidsmiljø, bestemt arbeidstid og en lønn man kan leve av, og i tillegg står til utdannelse og erfaring.

Selv om arbeidsmiljøet har blitt mye bedre for folk flest, finnes det fremdeles en del eksempler på at arbeidsretten blir brutt. Dette er veldig alvorlig, og kan også være veldig stressende for den personen det gjelder. For lite lønn, mobbing på arbeidsplassen, manglende kontrakt, usaklig oppsigelse og lange arbeidstimer uten betalt regnes som brudd på arbeidsretten.

Har du opplevd dette, har du rett på hjelp og det finnes flere advokater som kan hjelpe deg.

Arbeidsmiljøloven og arbeidstvistloven – Lovene som regulerer arbeidsretten

Arbeidsmiljøloven av 2005 er en av de mest sentrale lovene når det kommer til arbeidsrett. Denne loven tar for seg stillingsvern, arbeidstid og selvfølgelig arbeidsmiljø. Er du ansatt i staten gjelder i midlertidig en annen lov, nemlig statsansatteloven.

Arbeidstvistloven av 2009 er også en annen lov som er sentral på dette feltet. Som navnet på denne loven tilsier, regulerer den hvordan tvister og uenigheter mellom arbeidsgiver og arbeidstakere skal løses.

For statsansatte gjelder det også her en egen lov, nemlig lov om offentlige tjenestetvister av 1958. Det er viktig å være klar over at statsansatteloven og tjenestetvistloven bare gjelder for statlig sektor, det vil si der staten er arbeidsgiver. Kommunal og fylkeskommunal sektor er underlagt arbeidsmiljøloven og arbeidstvistloven på lik linje med privat sektor.

Andre lover som gjør seg gjeldende på dette feltet er:

• Lov om lønnsnemnd i arbeidstvister (lønnsnemndloven) av 2012
• Lov om boikott av 1947
• Lov om allmenngjøring av tariffavtaler (allmenngjøringsloven) av 1993

Som du ser, er det mange lover som gjør seg gjeldende når det kommer til arbeidsrett, og dette i seg selv er en god grunn til å få hjelp av en advokat innen arbeidsrett.

Les også

Guide til arbeidsmiljøloven

Dette kan en advokat innen arbeidsrett hjelpe deg med

En advokat som er ekspert på arbeidsrett, kan hjelpe deg hvis du havner i uheldige situasjoner i arbeidslivet. Advokaten kan hjelpe deg med å gå gjennom og tolke lovverket samt bruke lovverket for å vise at du har blitt behandlet på en ulovlig måte.

En advokat kan bistå deg på flere forskjellige måter. Han eller hun kan gi deg gode råd, hjelpe deg med å samle inn dokumentasjon, holde kontakten med tidligere eller nåværende arbeidsplass samt føre saken din på møter og eventuelt i rettssaker.

Når skal du be om hjelp fra en advokat?

Har du opplevd noe på arbeidsplassen som du opplever som rart, urettferdig eller vanskelig? Krever arbeidsgiver at du jobber overtid uten å få betalt for det? Eller får du ingen pauser? Kanskje opplever du at lønnen uteblir, eller at du får langt mindre betalt enn hva du har krav på?

Det første skrittet er å be om en samtale med arbeidsgiveren din, men en slik samtale løser ikke alle situasjoner. Så lenge du opplever ting på jobben som du ikke anser som greit, bør du ta kontakt med en advokat. I mange situasjoner kan det være fint å fortelle om sin opplevelse og få råd tilbake. En advokat vil raskt se om det foreligger noen lovbrudd, eller komme med råd for hva du kan gjøre for å få det bedre på arbeidsplassen din.

Det er ikke alltid du trenger å hyre inn en advokat for å føre saken for deg, men det er uansett alltid godt å få råd og veiledning for hva du kan gjøre videre.

Hva koster en advokat i arbeidsrettssaker?

Når du skal hyre inn en advokat for å hjelpe deg med brudd på arbeidsretten, lønner det seg å snakke pris først. Når du får et prisestimat fra advokaten, er det enklere for deg å holde oversikten. Du bør også sjekke forsikringen din, da noen forsikringer dekker utgifter til advokat. Dersom du er fagorganisert, kan det også hende at du får advokathjelp gjennom fagforeningen din.

I Norge finnes det i tillegg ordninger for fri rettshjelp. Dette er noe du kan søke om hvis du har en veldig lav inntekt eller formue, og er arbeidsledig. I saker med høy alvorlighetsgrad vil man også ha krav på fri rettshjelp. I noen tilfeller må du dekke en egenandel, mens det i andre tilfeller vil være helt gratis.

Arbeidsretten er både individuell og kollektiv

Arbeidsrett er egentlig et veldig komplisert begrep som favner over enormt mye. I Norge deles arbeidsretten i to. Den ene delen er den individuelle arbeidsretten, og den andre er den kollektive arbeidsretten. Med den første menes arbeidsavtalen som signeres mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Den individuelle arbeidsretten omfatter rettighetene til begge parter i hele avtaleforholdets varighet. Den individuelle arbeidsretten gjelder altså mellom to parter, nemlig arbeidsgiveren og arbeidstakeren.  Dette gjelder både i stat, kommune, fylkeskommune og privat sektor.

Essensielle emner innen den individuelle arbeidsretten er hvordan arbeidsforholdet ble inngått, arbeidsgiverens styringsrett, arbeidspliktens omfang, reglene om arbeidstid, lønn, ferie og andre former for rettmessig fravær og permisjon samt regler og ordninger rundt permittering, oppsigelse, suspensjon og avskjed. Det skal også komme tydelig frem hvilke fortrinn du har til nye ansettelser i bedriften du jobber for, og hvilke velferdsgoder du har.

Her kan en advokat innen arbeidsrett blant annet hjelpe deg med følgende:

• om du har blitt sagt opp
• om arbeidsstedet skal omorganiseres eller nedbemannes
• om arbeidsstedet skal overdras av et annet selskap
• rettighetene du har som ansatt
• personvern
• midlertidig ansettelse
• om du opplever diskriminering på arbeidsplassen

Den kollektive arbeidsretten

Den kollektive arbeidsretten bygger på et helt annet kontraktsforhold. Her snakker vi om tariffavtaler, og derfor brukes også ordet tariffrett i stedet for kollektiv arbeidsrett, men det handler altså om det samme. Når det kommer til kollektiv arbeidsrett, representeres arbeidstakerne av en fagforening. En slik forening kan representere flere tusen arbeidstakere. Hvordan den kollektive arbeidsretten fungerer ser man i praksis når fagforeninger forhandler med arbeidsgiverorganisasjoner om tarifflønn for en eller flere yrkesgrupper.

Foreningsrettslige spørsmål er en sentral del av den kollektive arbeidsretten. De ulike organisasjonene diskuterer og skal komme til enighet om en del grunnleggende rettigheter som favner alle arbeidsgivere og arbeidstakere i Norge. Streik, lockout og annen arbeidskamp, som blokade og boikott, er eksempler på virkemidler arbeidstakere og arbeidsgivere kan bruke når man ikke blir enige. Andre eksempler er mekling hos riksmekleren samt frivillig og tvungen lønnsnemd.

Viktigheten av arbeidsmiljø og generelle arbeidsrettigheter

At arbeidsmiljøet er forsvarlig har faktisk det offentlige tatt en stor interesse av, men hvorfor er det slik? Det enkle svaret er rett og slett fordi et godt arbeidsmiljø er viktig for å sikre at folk har en god helse og at de kan, orker og vil jobbe. Hvis et dårlig arbeidsmiljø hadde ført til at mange ikke kunne jobbe, ville det vært en tung byrde for velferdsstaten og for landets økonomiske vekst og utvikling.

Et godt arbeidsmiljø er et viktig tiltak for å sikre at det ikke blusser opp en hel haug med arbeidsledige mennesker. Det er nemlig en nær forbindelse mellom arbeidsretten og trygdegodtgjørelsene som velferdsstaten står bak. Eksempler på slike goder er blant annet dagpenger når du er arbeidsledig, rettigheter som inntreffer ved sykdom, ulykker og skader, dødsfall og graviditet og fødsel samt retten til ytelser når du går av med pensjon. Slike velferdsgoder og rettigheter er avhengig av at flest mulig mennesker kan jobbe, og stå lenge i jobb.

Et godt arbeidsmiljø og arbeidsrettigheter henger også sammen med tanken om at alle mennesker har rett til å ha det trygt, og at man ikke skal utsettes for umenneskelige forhold på arbeidsplassen eller noen andre steder. Arbeidsgiver har derfor mulighet til å gi avskjed ved utilbørlig opptreden fra arbeidstakere. Menneskerettighetene som Norge har undertegnet, favner også om rettighetene man har som arbeidstaker.

Folkerettslige spørsmål går hånd i hånd med arbeidsretten

Folkerettslige spørsmål utgår av konvensjoner og spesielle dokumenter, og arbeidsrettslige spørsmål er også en sentral del av slike folkerettslige spørsmål. Slike folkerettslige regler tar blant annet for seg arbeidsretten knyttet til vikarbyråer og EØS-arbeidere.

Viktige spørsmål om arbeidsretten oppstår også i såkalte prosessuell henseende. Det gjelder særlige regler for behandling av søksmål som handler om usaklige oppsigelser samt søksmål angående gyldigheten til en tariffavtale. Arbeidsretten og spørsmål knyttet til arbeidsretten dukker opp i mange sider i samfunnet.

Strafferetten handler også om arbeidsrett. Blant annet kan det utløse strafferettslig ansvar om en av partene i et arbeidsforhold misligholder sine forpliktelser overfor den andre parten, og om arbeidsgiver eller arbeidstaker bryter de bestemmelsene som følger av arbeidsmiljøloven. Det er straffbart å bryte regler og lover som omhandler arbeidsrett.

Advokat innen arbeidsrett – også for arbeidsgiver

Det er ikke bare arbeidstakere som kan ha behov for en advokat innen arbeidsrett. Dette gjelder også både arbeidsgivere og fagforeninger. Som arbeidsgiver kan du oppleve å få ansatte som ikke gjør jobben sin i henhold til kontrakten, eller det kan være bedriften skal gjennom en større omstilling. Da kan det være helt nødvendig med hjelp fra en advokat innen arbeidsrett, slik at saken blir behandlet riktig.