De aller fleste er avhengige av å jobbe for å betale regninger og faste utgifter de har hver måned. En stor utfordring man kan møte på som arbeidstaker er at arbeidsgiveren din ikke utbetaler lønnen eller feriepengene til det avtalte tidspunktet.

Det kan være flere grunner til at du ikke har fått pengene dine, og vi skiller mellom situasjoner der arbeidsgiveren din ikke har mulighet til å betale, og situasjoner der arbeidsgiveren din ikke vil betale. 

I denne artikkelen kan du lese mer om hvordan du går frem hvis du opplever at arbeidsgiveren din ikke har betalt lønnen til avtalt tid. 

Ta kontakt med arbeidsgiveren din

Det første du må gjøre hvis du ikke har fått utbetalt lønn, er å kontakte arbeidsgiveren din for å finne ut hva årsaken bak den manglende betalingen er. I mange tilfeller er det tekniske utfordringer eller misforståelser som gjør at betalingen din ikke har skjedd, og i så fall vil problemet som regel løse seg ganske raskt. 

I andre situasjoner kan det hende at den manglende betalingen har andre grunner, og da er det viktig at du går videre med saken.

Fremgangsmåte hvis arbeidsgiver ikke vil betale lønn

Noen opplever at den manglende betalingen skyldes at arbeidsgiveren ikke har lyst til å betale lønn. Grunnen til manglende vilje til å betale er vanskelig å si noe generelt om, men det kan for eksempel hende at vedkommende er misfornøyd med jobben du har gjort. 

1 – Send et krav om utbetaling til arbeidsgiveren din

Hvis du finner ut at grunnen til manglende utbetaling er at arbeidsgiveren din ille vil betale lønn, er det lurt å sende et krav om at betalingen skjer innen en gitt tidsfrist. Tidsfristen kan være kort, og en uke kan være et godt utgangspunkt. I kravet kan du også skrive at saken vil tas videre dersom betalingsoppgjøret ikke har skjedd når tidsfristen du har satt utløper. 

2 – Ta saken videre til Forliksrådet

Dersom arbeidsgiveren din ikke betaler innen fristen i kravet kan du ta saken din videre til Forliksrådet. Det er som regel forliksrådet i kommunen som arbeidsgiveren din holder til som vil behandle saken, og her vil du få hjelp til å utarbeide en forliksklage. Etter at klagen er skrevet vil det holdes et forliksmøte der man ofte finner en løsning ved at saken avgjøres ved et forlik, en dom fra Forliksrådet, eller henvises videre til domstolene. 

3 – Domstolene

Hvis dere ikke får løst problemet hos Forliksrådet kan det være nødvendig å ta saken videre til domstolene. I så fall anbefaler vi at du tar kontakt med en advokat for å få en videre veiledning tilpasset din konkrete situasjon. Alle konflikter er forskjellige, og en advokat kan vurdere mulighetene dine for å vinne frem med kravet ditt. Domstolsbehandling kan medføre store kostnader, og advokaten din kan hjelpe deg med å finne ut hvordan dere skal gå frem. 

4 – Hva gjør du hvis arbeidsgiver fremdeles ikke betaler?

Selv om man har fått medholdet i kravet sitt om utbetaling, er det ikke alltid at arbeidsgiveren betaler. I så fall må du ta kontakt med namsmyndighetene for å få inndrevet pengene gjennom tvangsmidler. Hvis du har ytterligere spørsmål tilknyttet tvangsinndrivelsesprosessen anbefaler vi at du tar kontakt med de lokale namsmyndighetene eller en advokat for videre veiledning om hvordan dette foregår. 

Fremgangsmåte hvis arbeidsgiveren din ikke har mulighet til å betale lønn

Det er ikke alltid at den manglende utbetalingen skyldes vond vilje hos arbeidsgiveren din. Noen ganger kan det hende at virksomheten ikke har mulighet til å betale lønn, selv om de gjerne vil det. 

Hvis arbeidsgiveren din ikke har mulighet til å betale de ansatte, kan det hende at virksomheten blir slått konkurs. I så fall kan du søke om dekning av den manglende lønnen din fra lønnsgarantiordningen til NAV. For at du skal kunne få penger fra denne ordningen må du være i et arbeidsforhold der arbeidsgiveren skulle ha betalt en arbeidsgiveravgift til folketrygden, virksomheten du arbeider for blir tvangsavviklet, eller du jobber i et forsikringsselskap eller en bank som settes under offentlig administrasjon. Det kan også hende at virksomheten du arbeider i er et dødsbo som er underlagt et offentlig skifte, og det ikke er nok penger i dødsboet til å betale lønn. 

Lønnsgarantien vil ikke dekke personer som er selvstendig næringsdrivende eller oppdragsmottagere. Dersom du eier aksjer på mer enn 20% i virksomheten kan det hende at du ikke dekkes av ordningen. For at du skal kunne få penger gjennom lønnsgarantien må du kunne sannsynliggjøre at du ikke har hatt noen stor innflytelse over hvordan virksomheten har blitt driftet. 

1 – Overhold tidsfristene

Det er viktig å være klar over at det er tidsfrister som gjelder når det kommer til gamle krav om lønn og feriepenger. Hvis du oversitter fristen kan du risikere at du ikke får kravene dine dekket av NAV sin lønnsgarantiordning, og det er derfor viktig å ikke være passiv. Noen ganger kan det være nødvendig at du selv tar grep for å sette i gang konkursprosessen. 

De færreste har kunnskap om hvordan man går frem for å åpne konkurs hos virksomheten de jobber for, og flere av de nødvendige utgiftene du har i forbindelse med denne prosessen kan dekkes av garantiordningen. Eksempler på utgifter kan være kostnader i forbindelse med rådgivning fra en advokat. 

2 – Fremgangsmåte for å åpne konkurs 

Det enkleste for alle parter er hvis du og arbeidsgiveren din går sammen og tar kontakt med tingretten. Her vil arbeidsgiveren din måtte informere om at virksomheten ikke har mulighet til å betale lønnen. 

Hvis arbeidsgiveren din ikke har lyst til å medvirke til åpningen av konkurs hos virksomheten må du ta saken i egne hender. 

2.1 – Send et krav til arbeidsgiveren din

I likhet med situasjonen der arbeidsgiveren din ikke vil betale, vil det første steget være å sende et krav til arbeidsgiver der du skriver hva saken gjelder. I brevet er det også viktig å få frem hvilket beløp du mener at arbeidsgiveren din skylder seg, og hvilken opptjeningsperiode det er snakk om. Det er viktig at du husker å sette en frist, eksempelvis på en uke. Dette burde være mer enn nok tid til at arbeidsgiveren din kan vurdere saken. 

2.2 – Manglende betaling etter sendt krav

Det er ikke alltid at arbeidsgiveren din kan betale, og fire uker etter at du sendte brevet kan det være nødvendig å sende inn en betalingsoppfordring. Dette kalles også for et konkursvarsel, og skal både presenteres for arbeidsgiveren din og en offentlig tjenestemann. Hvem den offentlige tjenestemannen er, vil variere. Vi anbefaler at du tar kontakt med en advokat eller kommuneadministrasjonen for videre informasjon om hvem som er riktig mottaker av betalingsoppfordringen. Dette medfører som regel et gebyr.  

I betalingsoppfordringen er det en rekke ting du må ha med. For det første er det lurt å vise til kravet du har sendt for fire uker siden. Her kan det være en fordel å kort gjenta hva saken gjelder, hvilket beløp et er snakk om, og hvilken opptjeningsperiode som kravet gjelder for. I oppfordringen din kan du også skrive at arbeidsgiveren din har 2 uker på å betale kravet, hvis ikke blir det tatt ut en konkursbegjæring. Det er også viktig at du skriver at manglende betalingsevne ved behandlingen av konkursbegjæringen antas å foreligge, og at konkurs kan åpnes hvis betaling enda ikke skjer etter at konkursvarselet (altså betalingsoppfordringen) er forkynt slik det følger av konkursloven § 63. 

Det er viktig at du har med all denne informasjonen. Gjerne ta kontakt med en advokat eller fagforeningen for en gjennomgang av betalingsoppfordringen. På denne måten kan du være sikker på at den dekker det den skal. 

2.3 – Arbeidsgiver betaler ikke innen fristen

Hvis arbeidsgiveren din ikke betaler innen fristen i betalingsoppfordringen (2 uker), er neste steg å sende en begjæring om konkurs til tingretten. 

Konkursbegjæringen må sendes i fem eksemplarer, og det er viktig å overholde fristene slik at begjæringen er gyldig. Tingretten må motta konkursbegjæringen innen to uker fra betalingsfristen til arbeidsgiveren din utløp. Om du ikke overholder fristen må du sende et nytt varsel til arbeidsgiveren din (steg 2.2), og prosessen vil ta lenger tid enn om fristen overholdes. 

Innholdet i konkursbegjæringen: 

For at konkursbegjæringen skal gjøres riktig, er det viktig at du har med all informasjonen som er nødvendig.  

For det første, må konkursbegjæringen være skriftlig, og ha med informasjon om ditt navn og adresse, og hvilken arbeidsgiver det er snakk om. Det vil også være nødvendig å ha med arbeidsgiveren din sitt foretaksnummer, og hvilket beløp du krever. Mer inngående informasjon om kravet, for eksempel om det er snakk om lønn eller feriepenger, og hvilken periode det er snakk om, er også noe du må ha med. 

For det andre må du skrive at du vil at det skal åpnes en konkurs hos arbeidsgiveren din. Her må du også kunne dokumentere at du er ansatt hos arbeidsgiveren du krever konkurs hos. 

I konkursbegjæringen må du også legge ved en kopi av firmaattesten, kravbrevet og konkursvarselet i forbindelse med betalingsoppfordringen. 

Husk å ta med alle vedleggene i alle de 5 eksemplarene som du sender til tingretten. Hvilken tingrett som er riktig mottaker av begjæringen, finner du ved å kontakte Brønnøysundregistrene om du er usikker. Her kan du også få tilsendt arbeidsgiveren din sin firmaattest som skal legges ved begjæringen hvis du ikke allerede har skaffet den. 

Avslutningsvis

Som du kan se, er det mange formelle krav og strenge frister som må overholdes for at du skal få utbetalt pengene du har krav på. Det er viktig å ikke forholde seg passiv, og mange velger å rådføre seg med en advokat innen arbeidsrett tidlig i prosessen slik at alle krav, begjæringer og varsler sendes til riktig sted, og innen riktig tid. Advokaten vil også sørge for at innholdet i de ulike brevene er utfyllende, og at alle vedlegg er på plass.