Det er mange som vet at man kan bli erstatningsansvarlige hvis man har gjort skade på andres ting, eller forårsaket personskader. Likevel er de færreste klar over hva som ligger bak vurderingen av erstatningsansvar, og hvordan et slikt ansvar fastsettes i Norge. 

Store deler av erstatningsretten er ikke nedfelt i noen lov. Reglene bygger på langvarig rettspraksis, der 3 grunnvilkår har vokst frem som bakgrunnen for erstatningsansvaret. De tre vilkårene er at:  

1. Skaden som har oppstått må ha et erstatningsrettslig vern
2. Det må være et ansvarsgrunnlag for skaden, altså må noen kunne klandres for det som har skjedd
3. Det må være en årsakssammenheng mellom skaden og den klanderverdige oppførselen

I denne artikkelen kan du lese mer om hva som ligger i kravet til årsakssammenheng. For sammenhengens skyld presenteres også vilkåret for erstatningsrettslig vernet skade og årsakssammenheng. 

1. Det må være en skade med erstatningsrettslig vern

For at du skal få erstatning, må skaden som har skjedd være erstatningsrettslig vernet. I praksis betyr dette at det må foreligge et økonomisk tap, slik at skaden kan verdsettes i penger. 

Eksempler på skader med erstatningsrettslig vern: Personskader. Skader på ting som biler, hus, dyr, eller lignende. I noen tilfeller har også interesser et erstatningsrettslig vern. Det er en dom der trær ble hugget uten tillatelse. Eiendommens verdi ble ikke redusert, så det var ikke noe økonomisk tap. Likevel fikk eieren erstattet kostnader til planting av nye trær siden skogsfølelsen var borte. 

2. Det må være et ansvarsgrunnlag for skaden, altså må noen kunne stilles ansvarlig for det som har skjedd

For å bli erstatningsansvarlig, må det være et ansvarsgrunnlag for skaden. Dette betyr at du må kunne klandres for det som har skjedd. Det er flere ansvarsgrunnlag i erstatningsretten, blant annet kan en trekke frem: 

• Det ulovfestede culpaansvaret, der en selv kan bebreides for skaden. 
• Arbeidsgiveransvaret, der arbeidsgiver kan bli ansvarlig for arbeidstakeres handlinger. 
• Det ulovfestede objektive ansvaret, der du kan bli ansvarlig uten å ha utvist skyld. Et eksempel er bedrifter som eier høyspentanlegg. Ofte vil de bli erstatningsansvarlige for skader på barn siden deres innretninger utsetter samfunnet for en risiko for skade. 
• Foreldre kan også bli objektivt ansvarlige for handlinger barna deres utfører. 
• Bilansvar, der du har ansvar for skader bilen din medfører

3. Det må være en årsakssammenheng mellom skaden som har skjedd og ansvarsgrunnlaget

Årsakssammenheng er det siste vilkåret for erstatning. Etter at det har blitt vurdert om skaden har et erstatningsrettslig vern, og om noen kan bebreides for den, må det være en tilstrekkelig årsakssammenheng mellom disse for å ilegge erstatningsansvar. Det vil være urimelig om du skal bli erstatningsansvarlig for en skade som ikke har nær nok tilknytning til handlingen du gjorde. 

For at det skal være en årsakssammenheng, er vurderingstemaet om handlingen er et nødvendig, og ikke uvesentlig betingelse for at skaden skjedde. Dette følger av Høyesterettspraksis i P-Pilledom II, og der stilles det spørsmål om skaden hadde skjedd hvis handlingen (eller unnlatelse av handling) tenkes borte. 

I mange tilfeller er årsakssammenhengen uproblematisk, og det kan klart ses en sammenheng mellom den skadevoldende handlingen og skaden som oppstod. 

• Eksempel: Hvis du sparker en ball som treffer en vindusrute, vil ditt spark være en «nødvendig, og ikke uvesentlig betingelse» for at vinduet knuste. Om du ikke hadde sparket ballen, eller sparket den et annet sted, hadde ikke vinduet knust. 
• Eksempel 2: Hvis du setter en blomsterpotte på et balkongrekkverk som senere faller ned og treffer en forbipasserende i hodet, vil det klart være en sammenheng mellom din handling og skaden. Om du ikke hadde satt blomsterpotten på rekkverket, ville den ikke ha skadet personen på bakken under. 

Selv om årsakssammenhengen er klar, vil det noen ganger være nødvendig å avgrense mot noen skadetilfeller. Dette gjelder når skaden er et så upåregnelig, fjern eller avledet fra din handling at det ikke er rimelig at du skal erstatte den fullt ut. Hvilke tilfeller som faller innenfor denne kategorien kan være vanskelig å tenke seg, så her kommer noen eksempler som kan belyse saken: 

I Flymanøverdommen ødela et militærfly en strømledning, slik at mange brukere av strømmen mistet strømtilførselen. Blant disse var et ørretklekkeri som var avhengige av en elektrisk pumpe. Det ble gitt erstatning for den ødelagte strømledningen, men ikke for skaden på ørreten på grunn av manglende nærhet i årsakssammenhengen. Skaden ble for avledet og indirekte, og etter en helhetsvurdering var eieren av klekkeriet nærmest til å bære risikoen. Begrunnelsen var at eieren av ørret klekkeriet var klar over hvor sårbart det var for strømbrudd, og burde ha gardert seg mot skade ved å sette inn et nødaggregat. 

I Flymanøverdommen var også det såkalte «flodbølgeargumentet» viktig. Det er klart at det er nødvendig å ha høyspentledninger i samfunnet, og at skader vil oppstå fra tid til annen. Når en strømledning, vannledning, eller lignende brytes, vil det medføre konsekvenser for et enormt antall tredjepersoner. I disse sakene vil det derfor også være nødvendig å se hvem som er nærmest til å bære risikoen for skaden. Den som har vært uheldig å ødelegge innretningen, eller tredjepersonen som kanskje burde ha forhindret skaden på egenhånd.  

I Hesjetråddommen skulle to menn strekke en hesjetråd (gjerdevaier) mellom seg. Underveis røk den, og traff en høyspentledning som befant seg 7 meter over bakken. Mannen som holdt i enden som traff ledningen fikk forbrenninger, og Høyesterett mente at dette var så enestående og uforutsigelig at det ikke kunne være rimelig å gi bedriften ansvar for ulykken. 

I Kabeldommen er det likevel åpnet for at man kan få erstatningsansvar for avledede følger av skaden etter en helhetsvurdering. I dommen fikk et verksted erstatning etter at en los hadde mistet kontrollen i en elvestrøm og kastet anker slik at strømledningen under vann ble ødelagt. Losen var klar over at ledningen lå der og hvilken risiko det medførte å treffe den. Høyesterett uttalte at det var en nærliggende mulighet at verkstedet fikk strømmen gjennom kabelen og et brudd på denne ville medføre driftsstans til skaden ble utbedret. Merk! Her er det bare en skadelidt (verkstedet) i motsetning til Flymanøverdommen der det var mange.

Merk! Her er det snakk om en rettslig årsakssammenheng. Ofte vil det være en faktisk sammenheng mellom skaden og din handling, men i noen tilfeller må erstatningsansvaret avgrenses rettslig. Dette ser du spesielt i Flymanøverdommen, der det er klart at flyets ødeleggelse av strømledningen klart er grunnen til at ørreten døde. Likevel ble de ikke ansvarlige på grunn av den rettslige avgrensningen. 

Avslutningsvis

Som du har sett, vil du kunne bli erstatningsansvarlig hvis skaden som har oppstått har et erstatningsrettslig vern og du kan bebreides for den. Videre må det også være en tilstrekkelig årsakssammenheng mellom din handling (eller unnlatelse av handling), og skaden som oppstod. 

Store deler av erstatningsretten bygger på ulovfestet rett, der store deler har sitt utspring i Høyesterettsdommer over tid. Under vurderingen av hva som skal gi ansvar og ikke, er det nødvendig å se hvert enkelt tilfelle i lys av tidligere dommer. For «vanlige» mennesker er det vanskelig å få en slik oversikt, siden det er mange dommer som må ses i sammenheng. 

Hvis du velger å ta kontakt med en advokat i erstatningssaken din, kan vedkommende hjelpe deg med å få best mulig resultat. Her kan du også forsikre deg om at dine interesser ivaretas. Det er gratis og uforpliktende å fylle ut skjemaet på våre nettsider. I så fall vil du bli kontaktet av 3 advokater som gjerne hjelper deg videre.