Ektepakt og særkullsbarn: Slik sikrer du hele familien

Har du barn fra et tidligere forhold og lurer på hvordan du kan sikre både ektefellen din og barna dine? Ektepakt og særkullsbarn er et tema som stadig opptar flere nordmenn. Moderne familier med “mine, dine og våre” barn trenger ofte skreddersydde løsninger som tar hensyn til alle parter. Arveoppgjøret kan nemlig bli en kilde til konflikt og økonomisk usikkerhet uten en gjennomtenkt plan.

Hvorfor ektepakt er viktig når du har særkullsbarn

Ekteskapsloven sier at ektefeller har felleseie med mindre dere har avtalt noe annet. Det betyr at den samlede formuen i utgangspunktet skal deles likt ved skilsmisse eller død. Det fungerer helt fint for mange. Men i familier med særkullsbarn kan felleseie skape uventede problemer. Særkullsbarn har lovfestet rett til å kreve sin arv utbetalt med en gang – de trenger ikke godta at steforelder sitter i uskiftet bo.

La oss si at du og ektefellen din eier en bolig sammen. Ektefellen din har to barn fra et tidligere forhold. Hvis ektefellen din går bort, kan disse barna kreve sin del av arven umiddelbart. Du har kanskje ikke råd til å betale dem ut, og da kan du bli tvunget til å selge hjemmet dere har delt i mange år.

• Særkullsbarn må aktivt samtykke for at du skal kunne beholde boet
• Arven beregnes av den avdødes halvpart av felleseiet, og det kan utgjøre store summer
• Konflikter oppstår ofte når forventninger ikke er avklart på forhånd

En ektepakt gir dere verktøyene til å styre dette selv. Dere kan avtale at visse verdier skal holdes utenfor delingen, overføre eiendeler mellom dere eller lage ordninger som sikrer begge parters interesser. Uten en slik avtale er dere prisgitt lovens standardregler for arvefordeling – og de tar ikke alltid hensyn til deres unike familiesituasjon.

Vanlige utfordringer uten ektepakt

Mange par undervurderer hvor komplisert et arveoppgjør kan bli når særkullsbarn er involvert. Vi ser dessverre ofte at familier havner i vanskelige situasjoner fordi de ikke har planlagt godt nok. Den gjenlevende ektefellen kan plutselig stå uten bolig, bil eller andre eiendeler som var en selvfølgelig del av hverdagen.

• Tvangsalg av bolig: Gjenlevende har ikke likviditet til å løse ut arvingene
• Familiearv forsvinner: Hytta fra besteforeldrene dine kan bli del av ektefellens dødsbo
• Dårlige relasjoner forverres: Økonomisk usikkerhet skaper grobunn for konflikt
• Lang ventetid: Rettstvister kan ta år å løse og koste store summer

Et vanlig scenario er at boligen må selges for å finansiere arveutbetalingen til særkullsbarna. Kanskje har dere også ulik formue fra før ekteskapet ble inngått eller den ene har arvet verdier som egentlig skulle gå videre til egne barn. Uten ektepakt kan disse verdiene gli inn i felleseiet og ende opp et helt annet sted enn tiltenkt.

Slik bruker du ektepakt til å sikre ektefellen

En ektepakt åpner for flere muligheter til å sikre den gjenlevende ektefellen økonomisk. Dere kan for eksempel avtale at visse verdier skal overføres mellom dere eller at den ene ektefellens formue skal være særeie. Det viktige er at overføringen må ha reell virkning mens dere begge lever. Den kan ikke bare være en “papirdisposisjon” som først får betydning etter dødsfallet.

Domstolene er strenge på dette punktet. Hvis en overføring i realiteten er ment å omgå arvereglene, kan den bli kjent ugyldig. Derfor må dere faktisk gjennomføre det dere avtaler. Overfører dere en eiendom, må den tinglyses på den nye eieren. Overfører dere penger, må de faktisk flyttes over.

• Overføring av bolig: Ektefellen kan få hele eller deler av boligen som sitt særeie
• Kontante verdier: Sparepenger og investeringer kan overføres gjennom ektepakt
• Gjeldssanering: Den ene ektefellen kan overta gjeld mot å få tilsvarende verdier
• Gradvis overføring: Dere kan overføre verdier over tid for å unngå for store “hopp”

La oss ta et eksempel med tall. Per og Kari er gift, og Per har to særkullsbarn fra et tidligere forhold. Per eier en hytte han arvet fra foreldrene sine før han møtte Kari. Den er verdt rundt 2,5 millioner kroner. Hvis Per dør uten ektepakt, vil hytta inngå i dødsboet hans og særkullsbarna kan kreve sin del av verdien umiddelbart.

Per kan overføre hytta til Kari som hennes særeie mens de begge lever med en ektepakt. Da vil hytta ikke lenger være del av Pers dødsbo når han går bort. Kari beholder hytta uavhengig av hva særkullsbarna mener. Samtidig vil Pers øvrige verdier fortsatt fordeles mellom Kari og særkullsbarna etter vanlige arveregler. Barna blir ikke snytt for pliktdelsarven, men Kari sikres visse verdier.

Overføring av verdier gjennom ektepakt

Gaver mellom ektefeller som er større enn “vanlige gaver” må gjøres i ektepakt for å være gyldige. Det gjelder uansett om dere har særkullsbarn eller ikke, men det blir ekstra viktig når det er flere arvinger med ulike interesser. En gave som ikke er gitt i ektepakt, kan kreves tilbakeført – enten av kreditorer eller av arvinger som mener seg forbigått.

Hva som regnes som en “vanlig gave” avhenger av deres økonomiske situasjon. For et par med høy inntekt og stor formue vil terskelen være høyere enn for et par med mer beskjeden økonomi. Dyre smykker, biler eller større pengebeløp vil normalt kreve ektepakt.

• Fast eiendom: må alltid overføres gjennom ektepakt og tinglyses i grunnboken
• Større pengebeløp: summer som utgjør en betydelig del av giverens formue
• Verdifulle gjenstander: kunst, smykker, kjøretøy og lignende
• Aksjer og verdipapirer: overføringer av investeringer krever også ektepakt

Ektefeller er fritatt fra dokumentavgift ved overføring av eiendom mellom seg. Dere betaler altså bare tinglysingsgebyret som per i dag er noen tusen kroner. Dermed er det relativt rimelig å gjennomføre eiendomsoverføringer i ektepakt.

Ektepakt og særeie – ulike alternativer å velge mellom

Særeie betyr at en verdi holdes utenfor delingen ved ekteskapets opphør. Dere kan velge mellom flere varianter, og valget bør tilpasses deres konkrete situasjon. Fullstendig særeie betyr at ingenting deles. Delvis særeie lar dere plukke ut enkelteiendeler eller verdier som skal være unntatt.

Mange tenker at særeie bare er aktuelt for veldig rike mennesker, men det stemmer ikke. Særeie kan være like relevant for en arvet hytte som har gått i arv i generasjoner som for en stor aksjeportefølje. Det handler om å beskytte verdier som har spesiell betydning, enten økonomisk eller følelsesmessig.

• Fullstendig særeie: alt dere eier og erverver er deres eget, ingenting deles
• Delvis særeie: bare bestemte eiendeler eller verdier holdes utenfor
• Betinget særeie: særeie kan gjøres avhengig av visse betingelser
• Tidsbegrenset særeie: særeie som opphører etter en viss tid eller hendelse

Valget mellom disse alternativene avhenger av hva dere ønsker å oppnå. Har dere begge særkullsbarn, kan fullstendig særeie fremfor ektepakt være ryddig. Da vet alle at det dere hver for dere etterlater, går til deres egne barn. Har bare den ene særkullsbarn, kan delvis særeie være en bedre løsning som balanserer hensynene.

Les også

Se hva som skjer med arven din etter at far er gift på nytt

Særeie som bare gjelder ved skilsmisse

En populær løsning i familier med særkullsbarn er å avtale at dere har særeie mens dere lever, men felleseie hvis en av dere dør. Denne ordningen gir dere beskyttelse ved en eventuell skilsmisse, samtidig som den gjenlevende ektefellen får muligheten til å sitte i uskiftet bo med felleseiet.

• Beskyttelse ved skilsmisse: dere beholder det dere har selv
• Fleksibilitet ved død: gjenlevende kan velge å sitte i uskiftet bo (med samtykke fra særkullsbarn)
• Forutsigbarhet: begge vet hva som gjelder i ulike scenarioer
• Kan tilpasses: ordningen kan begrenses til bestemte eiendeler

Tenk på det som et sikkerhetsnett som går begge veier. Løsningen passer godt for par som ønsker økonomisk uavhengighet i ekteskapet, men som samtidig vil ta vare på hverandre hvis det verste skulle skje.

Kombiner ektepakt og testament hvis du har særkullsbarn

Ektepakt og testament er to forskjellige verktøy som ofte brukes sammen, særlig i familier med særkullsbarn. Ektepakten regulerer formuesforholdet mellom dere som ektefeller. Testamentet bestemmer hvordan arven skal fordeles etter at en av dere er borte. For familier med særkullsbarn er kombinasjonen av disse to dokumentene ofte helt nødvendig for å oppnå ønsket resultat.

Ektepakten flytter verdier “før” arveoppgjøret gjennomføres. Den bestemmer hva som i det hele tatt skal være del av dødsboet. Testamentet fordeler det som er igjen “etter” at formuesforholdet er avklart. Du kan bruke begge verktøyene strategisk for å oppnå løsninger som ikke ville vært mulige med bare ett av dem.

• Ektepakten avgjør formuesforholdet: hva er felleseie, hva er særeie, hva er overført
• Testamentet fordeler arven: hvem skal ha hva av det som er igjen i dødsboet
• Pliktdelsarven setter grenser: barn har krav på 2/3 av arven, maks 15G per barn
• Rekkefølgen er viktig: ektepakten “kommer før” testamentet i oppgjøret

Husk at dere ikke kan testamentere bort barnas pliktdelsarv. Hvis dere har store verdier, kan dere begrense pliktdelen til 15G per barn (ca. 1,95 millioner kroner per i dag) og disponere resten fritt. For de fleste familier utgjør imidlertid pliktdelsarven hele eller mesteparten av det som er å fordele. Men ektefellen har krav på minstearven sin aller først.

Les også

Se hvordan du sikrer morsarven din ved uskiftet bo

Slik balanserer du hensynet til ektefelle og særkullsbarn

Det finnes ingen fasit som passer for alle, men noen strategier går igjen. Det viktigste du kan gjøre er å kommunisere åpent om dine ønsker og tanker. Familier som snakker sammen om arv og økonomi opplever langt færre konflikter enn de som holder kortene tett til brystet.

• Involver barna tidlig og  la dem komme med innspill før avgjørelser tas
• Bruk nøytral grunn, for eksempel et møte hos advokat kan gjøre samtalen mindre ladet
• Vær konkret om bekymringer, spør hva barna er redde for og ta det på alvor
• Skriv ned det dere blir enige om, ettersom muntlige løfter skaper ofte misforståelser senere

En mulig løsning er å kombinere eierskap og bruksrett. La oss si at Per har særkullsbarn og ønsker å sikre at kona Kari kan bli boende i felles bolig. Per kan for eksempel bestemme at barna skal arve boligen, men at Kari får livsvarig bo- og bruksrett. På den måten får barna verdien de har krav på, mens Kari slipper å flytte fra hjemmet sitt. 

Denne løsningen krever imidlertid at bruksrettens verdi ikke overstiger det Per kan disponere fritt, altså den frie tredjedelen av arven. Hvis boligen er mye verdt, må særkullsbarna samtykke til ordningen for at den skal stå seg juridisk.

Noen familier har tette bånd der alle stoler på hverandre, mens andre har mer kompliserte relasjoner som krever tydeligere avtaler. En advokat innen arverett kan hjelpe dere med å finne den balansen som passer for akkurat deres situasjon, samt sørge for at løsningen blir juridisk holdbar.

Formkrav til ektepakt

En ektepakt er bare gyldig hvis den oppfyller lovens formkrav. Det finnes også formkrav for gyldige testamenter. Selv små feil kan gjøre hele avtalen ugyldig. Da faller dere tilbake på lovens normalordning om felleseie. Formkravene er strenge nettopp fordi konsekvensene av en ektepakt kan være så store. Lovgiver vil sikre at begge parter virkelig har forstått hva de avtaler.

Ektepakten må være skriftlig. Dere kan i prinsippet skrive den på en serviett, men vi anbefaler å bruke standard skjema hvis dere skal tinglyse den. Begge ektefeller må være til stede samtidig, og dere må ha med dere to vitner som også er til stede sammen.

• Skriftlighet: Avtalen må være nedskrevet, muntlige avtaler gjelder ikke
• To vitner: Begge må være myndige og ved full sans og samling
• Samtidig nærvær: Ektefellene og vitnene må være til stede samtidig ved signering
• Vitnenes signatur: Vitnene må signere mens begge ektefeller er til stede

Tinglysing i Ektepaktregisteret koster ca. 1500 kr og gir rettsvern mot kreditorer. Overfører dere fast eiendom, må også dette tinglyses i grunnboken. Tinglysing er ikke et krav for gyldighet mellom dere, men det er sterkt å anbefale.

Få hjelp av advokat med ektepakt og særkullsbarn

Selv om det er fullt mulig å lage en ektepakt selv for å beskytte både partner og særkullsbarn, anbefaler vi at dere får bistand fra en arverettsadvokat. Reglene om formuesordninger, arv og særkullsbarn henger tett sammen, og det er lett å overse noe viktig. En erfaren advokat innen arveoppgjør kan også hjelpe dere med å finne løsninger dere ikke hadde tenkt på selv.

Advokaten vil kartlegge deres økonomiske situasjon, familieforhold og ønsker for fremtiden. Basert på dette kan vedkommende foreslå konkrete løsninger og utforme dokumentene slik at de oppnår det dere ønsker.

Fordeler med å få hjelp av et advokatfirma:

• Kartlegging av behov: Advokaten finner ut hva dere faktisk trenger
• Skreddersydd løsning: Ektepakten tilpasses deres unike situasjon
• Korrekt utforming: Formkravene oppfylles og formuleringene er presise
• Samkjøring med testament: Du er sikker på at dokumentene fungerer sammen

Ektepakt og særkullsbarn er ikke et tema de fleste synes er morsomt å diskutere. Men alternativet – å la være å planlegge – kan få alvorlige konsekvenser for de du er glad i. Tar du grep nå, gir du både ektefellen din og barna dine trygghet og forutsigbarhet for fremtiden. Det handler ikke om mistillit eller pessimisme, men om ansvarlig planlegging.

Fyll ut skjemaet på siden vår, så matcher vi deg med advokater som kan hjelpe. Tjenesten er helt gratis og uforpliktende.