Det er mange som har hørt at man burde ha en advokat i saker som gjelder strafferett. I noen deler av straffeprosessen vil du få dekket utgiftene til advokat av staten, mens i andre må du betale for advokaten selv. Kort fortalt kan vi si at strafferett er det rettsområdet som gjelder når du har brutt lovverket. Hvilke regler som gjelder, vil stort sett stå i straffeloven eller straffeprosessloven. 

Når politiet tror at du har gjort noe ulovlig, kan det være lurt å ha en advokat. En straffesak forutsetter at det har skjedd et brudd på loven, og det er mange ulike lovbrudd som kan være aktuelle. Dette kan for eksempel være brudd på reglene som gjelder i trafikken, eller kriminalitet der man er ute etter en form for gevinst (vinningskriminalitet). Det kan også være snakk om voldshendelser, eller andre ulovlige handlinger. I en straffesak vil en advokat i mange tilfeller være avgjørende for at dine interesser ivaretas gjennom hele straffeprosessen, og at resultatet i saken blir best mulig for deg. 

I denne artikkelen kan du lese mer om strafferett, og hva en advokat som spesialiserer seg innen straff kan bistå med. Du vil også få noen tips til hvordan du kan velge den beste advokaten for saken din. 

Hva er strafferett? 

For at du skal forstå hva en advokat som spesialiserer seg innenfor strafferett kan hjelpe deg med, er det nødvendig å forstå hva strafferetten egentlig innebærer. 

Strafferetten gjelder altså de reglene som brukes når du har brutt loven. Det er mange lover som kan være grunnlaget for en straffesak, og en advokat som arbeider med strafferettslige problemstillinger har god kjennskap til de ulike regelsettene. I tillegg til å ha god kunnskap om straffeloven og straffeprosessloven, er det nødvendig med oversikt andre lover som kan ha betydning for saken din. Veitrafikkloven vil for eksempel være aktuell hvis du blitt fratatt førerkortet etter å ha kjørt for fort.

I en straffesak vil påtalemyndigheten anklage deg for å ha brutt loven, og finne bevis og dokumentasjon som underbygger deres side av saken. Deres jobb er å finne ut hvem som har begått lovbruddet, og sørge for at personen blir dømt for handlingene sine. Det er viktig å huske at påtalemyndigheten skal være objektiv, og at det viktigste for dem er å finne den riktige gjerningspersonen. Selv om du blir mistenkt, er det altså ikke meningen at de aktivt skal jobbe med å få deg dømt i mangel på en bedre alternativ gjerningsperson. 

På din side av saken vil en forsvarsadvokat jobbe for at saken skal få det beste mulige utfallet for deg. Forsvarsadvokaten vil arbeide for å bevise at du er uskyldig, og finne argumenter og beviser på dette. Vedkommende vil arbeide for at dine interesser og rettigheter blir ivaretatt gjennom straffeprosessen, og se til at saken går som den skal. Om det er klart at du er skyldig i lovbruddet du blir anklaget for å ha begått, vil advokaten jobbe for at du får lavest mulig straff. 

Mulige utfall i en straffesak

Når du står overfor en straffesak, er det to forskjellige utfall i saken. 

For det første, kan det hende at domstolene finner ut at du er uskyldig i lovbruddet du har blitt anklaget for. I så fall vil du bli satt fri, og kan i noen tilfeller ha krav på erstatning. 

Det andre utfallet er at domstolen anser deg som skyldig i lovbruddet du er anklaget for å ha begått. I så fall vil du bli dømt, og en passende straff vil bli utmålt. Hvilken straff du får vil variere ut ifra det du har gjort. Vanlige straffer kan for eksempel være at du må i fengsel, eller at du får et forelegg.

Hvis du blir dømt i en straffesak, kan du og advokaten din vurdere om dere vil anke saken videre til lagmannsretten slik at den blir behandlet og vurdert på nytt. Hvis lagmannsretten kommer til en annen konklusjon enn tingretten, vil deres avgjørelse bli stående med mindre man ønsker å gå videre til Høyesterett. Det er imidlertid ikke alle saker som slipper inn for behandling i Høyesterett, og hvis saken blir avslått vil lagmannsrettens avgjørelse bli stående. 

Noen ganger kan påtalemyndighetene ha nok bevis i saken, men la være å åpne straffesak. Dette kan for eksempel være aktuelt hvis det er snakk om flere lovbrudd, eller at det er snakk om en veldig ung person som har gjort noe som er mindre alvorlig.

Hvem kan straffes for lovbrudd? 

Du har sikkert hørt om at det finnes ulike grunner til at man ikke kan bli straffet for et lovbrudd man har begått. Det er nemlig fire ulike betingelser som må oppfylles for at straff skal være aktuelt, og under skal vi gå litt nærmere inn på de ulike. 

1. Du må ha begått en straffbar handling. 

Hvis du skal kunne straffes, må du ha begått en straffbar handling. Det kan også være straffbart å unngå å handle, for eksempel hvis du ser at noen trenger hjelp. 

Du kan ikke straffes for noe som loven ikke sier at er straffbart. 

2. Handlingen må ikke omfattes av straffrihetsgrunnene

Selv om et lovbrudd har skjedd, kan det hende at det kan unnskyldes gjennom straffrihetsgrunnene. 

Hvis du for eksempel har gjort en straffbar handling mens du står overfor en nødsituasjon, kan dette gjøre at du ikke kan straffes for lovbruddet ditt. Eksempelvis kan vi tenke oss en situasjon der du er på fjelltur og møter på ekstremvær. For å unngå å dø av kulden, bryter du deg inn i en hytte. Selv om innbruddet i utgangspunktet er straffbart, kan det unnskyldes ved at du stod overfor en nødsituasjon. 

En annen straffrihetsgrunn er hvis du gjør en straffbar handling for å forsvare deg selv eller andre mot et annet lovbrudd. Dette kan for eksempel være å slå en innbruddstyv, eller å fyre av et varselskudd hvis et farlig dyr nærmer seg teltplassen din. Husk at nødverge bare gjelder så langt det er nødvendig for å avverge den farlige situasjonen. Om det er nok å skremme tyven ved å vise at man er til stede, vil det ikke nødvendigvis være behov for vold. Dette må vurderes konkret fra sak til sak. 

Det vil heller ikke være straffbart å gjøre en straffbar handling hvis den du gjør det mot samtykker. Dette gjelder selvsagt innenfor visse grenser, så vi anbefaler at du undersøker nærmere før du gjennomfører en straffbar handling med samtykke fra noen andre. Et eksempel på samtykke kan være at får lov til å ødelegge bilen til naboen fordi den skal sendes til vraking, eller at du skyter et dyr (som i utgangspunktet er ulovlig) med tillatelse til å jakte. 

3. Du må kunne straffes for lovbruddet du gjorde

I tillegg til å ha begått en straffbar handling som ikke omfattes av straffrihetsgrunner, må du også kunne straffes for lovbruddet som ble begått. Dette omtales ofte som at du må ha utvist skyld, enten ved uaktsomhet eller forsett (med vilje). I loven er det ulike grenser for hvilken skyldgrad du må ha utvist for å straffes, og hvert enkelt tilfelle vil vurderes konkret. 

4. Du kan ikke være utilregnelig

Du har sikkert hørt at en person som er «utilregnelig» på gjerningstidspunktet ikke straffes for et lovbrudd. Når man er tilregnelig, innebærer dette at du har evne til å vise skyld. Sagt på en enklere måte vil du ikke kunne straffes for noe du ikke kan holdes ansvarlig for at du gjorde. 

Typiske utilregnelighetssituasjoner har vi når en person er psykotisk, eller så kraftig psykisk utviklingshemmet at vedkommende ikke forstår handlingen de har begått. 

I Norge har vi også en kriminell lavalder på 15 år som gjør at du ikke kan straffes for lovbrudd som gjøres frem til du fyller 15 år. Selv om du ikke kan straffes på vanlig måte før du har fylt 15 år, betyr ikke dette at du kan gjøre hva som helst. Lovbrudd som gjøres av personer under den kriminelle lavalderen vil fremdeles få konsekvenser. Dette kan for eksempel være tiltak etter barnevernloven. 

Hva gjør advokaten? 

Som du sikkert har skjønt, er strafferettsadvokatens viktigste rolle å forsvare deg når du står overfor en straffesak. Advokatens oppgaver vil innebære at interessene dine blir ivaretatt etter loven, og at du også får de rettighetene du har krav på. 

Under selve saksbehandlingen i domstolen vil advokaten arbeide for å bevise at du er uskyldig i lovbruddet du anklages for, og eventuelt argumentere for lavest mulig straff dersom domstolen kommer frem til at du er skyldig. 

Advokater som arbeider med strafferett har god oversikt over tidligere rettspraksis i saken, og kan bruke tidligere dommer for å argumentere for hvorfor resultatet i din sak burde være det samme, eller behandles forskjellig fra den tidligere dommen som brukes som illustrasjon. Dette er en viktig del av verktøykassen som advokaten bruker for å argumentere for saken din, og krever god kjennskap til tidligere avgjørelser som domstolene har avsagt. 

En advokat som arbeider med strafferett har også god kjennskap til de ulike vilkårene som må være oppfylt for at straff skal være aktuelt, og en viktig del av forsvaret vil være å argumentere for at ikke alle vilkårene har blitt oppfylt. Det kan for eksempel hende at du har en psykisk diagnose som gjør at du ikke kan holdes ansvarlig for handlingen, eller at saken omfattes av de ulike straffrihetsgrunnene. De beste advokatene vil finne gode argumenter for at du skal frifinnes, og være flink til å underbygge argumentene med ulike bevis for synspunktene. 

I tillegg til å arbeide for dine interesser, vil advokaten også sørge for at andre i saken (politi, fengsel, domstoler og påtalemyndigheten) ikke går lenger enn det som er tillatt etter loven. Her vil det for eksempel være viktig å se til at du blir behandlet slik du skal, og at rettssaken gjennomføres på en rettferdig og sikker måte. Om saken din skal tas videre i rettssystemet vil advokaten din bidra til at prosessen videre går slik den skal. 

I hvilke situasjoner har du krav på at staten dekker advokatutgiftene? 

De aller fleste har hørt at man får oppnevnt en advokat fra staten dersom man er anklaget for å ha begått et lovbrudd. 

Utgangspunktet er at du har krav på en advokat hvis du har blitt tiltalt i straffesaken, men det finnes unntak. Du vil ikke ha krav på en advokat i saker som eksempelvis gjelder promillekjøring, eller der du har valgt å ikke akseptere et forelegg. Det finnes flere unntak, men som regel vil du ha krav på en advokat hvis du har blitt tiltalt i saken. 

Kan du velge advokaten selv?

Hvis du har krav på en forsvarsadvokat oppnevnt av det offentlige, vil du som hovedregel få lov til å velge advokaten selv. Det kan i mange tilfeller være lurt å velge forsvarsadvokat på egenhånd hvis du vet om en advokat som har god kjennskap til lignende saker, eller hvis du har en advokat som du stoler på. En advokat som du ikke har tillit til, eller kjemi med, vil være vanskelig å stole på senere i saken. 

Du kan som regel ikke velge advokaten selv hvis valget ditt gjør at saken blir forsinket. Dette kan for eksempel skje hvis advokaten ikke er tilgjengelig på det tidspunktet som saken er planlagt å bli behandlet i domstolene. 

Om du ikke velger advokaten din selv, vil en advokat bli funnet for deg.

Den beste advokaten for saken din, er en advokat du er komfortabel med. Det er en stor fordel om advokaten spesialiserer seg innen strafferett, og har erfaring med lignende saker som den du står overfor. Tillit mellom deg og advokaten er også viktig i saker som har stor betydning for fremtiden din. I saker som tilsier det, kan det også være aktuelt at staten oppnevner en bistandsadvokat.