Hva er påtaleunnlatelse?

Påtalemyndighetene i Norge opererer uavhengig av de øvrige statsmaktene. De utgjør fra øverste instans til minste; Riksadvokaten, Statsadvokaten, og deretter politiets påtalejurister. 

Vi hjelper deg å finne den perfekte advokaten

Få tilbud fra 3 forskjellige advokater. Helt gratis og uforpliktende

Påtalemyndighetene har fire hovedoppgaver:

  1. Den leder etterforskningen av straffbare handlinger.
  2. Den avgjør om det på grunnlag av etterforskningen, skal reises tiltale eller ikke.
  3. Den utfører aktoratet i straffesaker som behandles i retten.
  4. Den tar stilling til om straffesaker skal godtas eller ankes inn for en høyere rett, samt gir ordre om at endelige dommer på straff skal fullbyrdes.

I denne artikkelen tar vi for oss påtaleunnlatelse. Vi belyser en del aspekter rundt temaet som det kan være greit å vite om du er mistenkt/tiltalt i en sak, hvor påtaleunnlatelse kan være aktuelt.

Lovgrunnlaget

Det er “Lov om rettergangsmåten i straffesaker” (Straffeprosessloven) kapittel 8, § 69-71 som legger føringene for når påtalemyndighetene kan benytte seg av påtaleunnlatelse. Og hvordan denne prosessen skal foregå.

Selve påtaleunnlatelsen deles ofte inn i det vi kaller en “ordinær påtaleunnlatelse” som blir sett på som hovedregelen om påtaleunnlatelse. Denne fremkommer av § 69, og prosessøkonomisk påtaleunnlatelse etter straffeprosesslovens § 70.

I hovedregelen om påtaleunnlatelse fremkommer det at;

“Selv om straffeskyld anses bevist, kan påtalemyndigheten når helt særlige grunner tilsier det, unnlate å påtale handlingen.

Påtaleunnlatelse kan gis på vilkår av at siktede i prøvetiden ikke gjør seg skyldig i noen ny straffbar handling. Prøvetiden er to år fra den dag det blir besluttet å unnlate påtale.”

Med andre ord kan påtale unnlates etter en bred, skjønnsmessig vurdering av den enkelte saken. Det kan være aspekter som den siktedes alder, øvrige personlige og sosiale forhold, lovbruddets grovhet, grad av skyld, osv.

Det er § 70 som legger føringene for en prosessøkonomisk påtaleunnlatelse, hvor det blant annet fremkommer at;

“Påtale kan unnlates når reglene for straffutmålingen ved sammenstøt av flere lovbrudd medfører at ingen eller bare en ubetydelig straff ville komme til anvendelse.”  –

Dette brukes ofte i tilfeller der siktede har begått flere straffbare handlinger. Og hvor domfellelse for den enkelte handlingen vil ha liten, til ubetydelig betydning for straffens størrelse. Hele tanken bak prosessøkonomisk påtaleunnlatelse er å spare systemet for ressursbruk for en straff som ikke vil være av betydelig størrelse.

Foruten om rettighetene til rettslig prøving (nærmere forklart senere i artikkelen), angir § 71, og henholdsvis § 71 a og b mulighetene påtalemyndigheten har for å ikke ta ut tiltale. Men heller overføre saken til andre offentlige instanser som; ungdomsoppfølging i konfliktrådet, barneverntjenesten, osv.

Hva betyr påtaleunnlatelse?

Om vi ser nøye på ordet påtaleunnlatelse ser vi at det er et ord, sammensatt av to.

“Påtale” og “unnlatelse”.

En påtale, eller en anklagesle om du vil, er å ta ut tiltale mot noen med påstand om en domfellelse.

Unnlatelse, kan man definere som det å la være å gjøre noe, eller å frastå fra å gjøre noe.

En påtaleunnlatelse kan derfor kort oppsummeres som tilfellene der påtalemyndighetene unnlater å fremme straffesak og/eller reise tiltale for en straffbar handling. Dette gjøres selv om de finner at alle vilkår for straffbarhet er oppfylt, og anser den siktede som skyldig.

Det er viktig å merke seg at påtaleunnlatelse innebærer en skyldkonstatering, og er i praksis en strafferettslig reaksjon som blir oppført i strafferegisteret. Dette gjelder selv om saken blir avsluttet med en form for advarsel.

Hvilke type saker kan gi påtaleunnlatelse?

Selv om påtalemyndighetene mener de kan bevise straffskyld, kan påtaleunnlatelse benyttes når overveiende grunner taler for å ikke reise straffesak.

Den aller vanligste grunnen til at det gis påtaleunnlatelse er kombinasjonen mellom lav alder, et lite alvorlig lovbrudd, og førstegangsforseelse. 

Av 61 670 straffereaksjoner (unntatt forenklede forelegg) i 2019 var 4 188 en betinget påtaleunnlatelse. Av disse ble igjen 43% gitt til personer i aldersgruppen 15-17 år ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) sin statistikk på straffereaksjoner.

For å vise et innblikk i hva slags dommer som kan resultere i en påtaleunnlatelse. Uten å ta høyde for den enkelte sakens særegenheter, viser den samme statistikken at lovbruddene stammet fra;

Rusmiddellovbrudd (1229), eiendomstyveri (951), vold og mishandling (599), ordens- og integritetskrenkelse (524), trafikkforseelser (468), annen vinningskriminalitet (176), eiendomsskade (116), seksuallovbrudd (57), og andre lovbrudd (68).

Bestemmelsen har likevel en generell anvendelse. Som betyr at påtalemyndighetene i teorien kan beslutte påtaleunnlatelse for alle type straffesaker. Det er for eksempel, utallige tilfeller på at påtalemyndighetene gir tilbudet om påtaleunnlatelse i bytte mot informasjon. Detter er da som oftest informasjon som politi og påtalemyndighet kan ha nytte av i arbeidet med å oppklare en større straffesak.

Hva menes med betinget påtaleunnlatelse?

En påtaleunnlatelse kan også gis uten vilkår. En såkalt vilkårsløs påtaleunnlatelse, men det hører til sjeldenhetene. I praksis gis nesten alle påtaleunnlatelser med visse vilkår, og det kalles da en betinget påtaleunnlatelse. 

En betinget påtaleunnlatelse utøves vanligvis med en prøvetid på 2 år, og gjøres betinget ved at den domfelte ikke utfører en ny straffbar handling. Og overholder eventuelle andre særskilte vilkår.

Særskilte vilkår kan for eksempel være; meldeplikt, bestemmelser om oppholdssted, krav om å betale erstatning eller oppreisning, totalavhold fra alkohol og rus, tvungne gjennomførte behandlinger, eller lignende. Påtalemyndighetene kan i prøvetiden oppheve, endre, eller sette nye vilkår. Man vil da få muligheten til å uttale seg om vilkårene før de fastsettes.

Utfyllende vilkår påtalemyndighetene kan gi fremgår av Straffeloven §§ 35 til 37.

Overholdes ikke prøvetiden, eller de særskilte vilkårene. Kan ny straffesak reises innen tre måneder.

Om den domfelte var under 18 år på handlingstidspunktet kan prøvetiden på bakgrunn av straffeprosesslovens § 69, settes til 6, 12, 18 eller 24 måneder. For alle over 18 år gjelder prøvetiden på 2 år.

En betinget påtaleunnlatelse er ment som en form for advarsel til den siktede. Det er derfor viktig å merke seg at om man blir tatt for nye straffbare handlinger (uavhengig om det var en annen form for lovbrudd), i løpet av de to årene med prøvetid. Vil man bli tiltalt både for det nye og det gamle lovbruddet.

Hvilke følger kan en påtaleunnlatelse få for meg?

Som vi allerede har påpekt, er en påtaleunnlatelse en skyldskonstatering fra påtalemyndighetene. Det vil derfor bli stående som en forbrytelse i strafferegisteret.

Selv om saken vil bli registrert i strafferegisteret, vil det for de aller fleste ikke ha en stor påvirkning. Da det ikke vil fremgå av en ordinær politiattest, som kreves i det fleste stillinger (sykepleier, lege, drosjeløyve, advokat, finans, osv).

Allikevel, vil lovbruddet fremgå av en uttømmende politiattest. En slik attest kreves blant annet hvis man skal adoptere, bli politi, jobbe i fengselsvesenet eller forsvaret, eller få innreise i USA uten særskilt visum.

Det finnes et unntak for når en påtaleunnlatelse ikke er inkludert i en uttømmende politiattest, og det er om du var under 18 år da du begikk lovbruddet.

Jeg mener jeg er uskyldig, må jeg godta en påtaleunnlatelse?

Dersom du mener du er uskyldig i det lovbruddet  påtalen er unnlatt for etter enten straffeloven § 69 eller 70, kan du ifølge loven kreve en rettslig prøving av saken din.

Det fremkommer av § 71 at;

“Dersom siktede hevder at han ikke er skyldig i en straffbar handling som påtale er unnlatt for etter §§ 69 eller 70, kan han kreve at påtalemyndigheten bringer saken inn for retten, om den ikke frafaller siktelsen. Begjæring om dette må være fremsatt innen en måned etter at siktede fikk melding om påtaleunnlatelsen og adgangen til å kreve sak reist”.

Med andre ord kan du kreve at påtalemyndigheten sender saken din videre til tingretten for en avgjørelse. Dersom ikke siktelsen blir frafalt. Siktede kan ha interesse i å få prøvd saken sin for retten, dersom han mener han er uskyldig. Da han således vil unngå å bli stående i strafferegisteret. 

Risikoen med å ta saken for retten, er at du i de fleste tilfeller blir straffet betydelig hardere, om du blir domfelt. En annen risikofaktor som du bør ta høyde for, er at om du ber om at saken blir sendt til retten har du ingen rett til å få oppnevnt forsvarer på det offentliges bekostning. Men du kan få dekket saksomkostningene dersom du blir frifunnet.

Advokaten kan gi deg verdifulle råd

Risikoen ved å ta saken til retten bør vurderes nøye av en advokat, når alternativet er påtaleunnlatelse. Påtaleunnlatelse vil i de fleste tilfeller være en mye mildere straff enn alternativet om du skulle bli dømt i retten.

Konkrete råd vedrørende veien videre er verdifulle. Det kan i tilfeller være hensiktsmessig å godta en påtaleunnlatelse, om risikoen for å bli dømt er høy, selv om du mener du er uskyldig.

Dette er en vanskelig avveiing, og krever at en advokat med innsikt i lovverket ser på din enkelte sak.

Vi hjelper deg å finne den perfekte advokaten

Få tilbud fra 3 forskjellige advokater. Helt gratis og uforpliktende