Påtalemyndighetene i Norge er uavhengig av de andre statsmaktene, og består av Riksadvokaten, Statsadvokaten og politiets påtalejurister. Jobben deres er å adressere straffbare handlinger.

Påtaleunnlatelse er en mildere strafferettslig reaksjon, der påtalemyndighetene lar være å kreve en straffesak. Påtalemyndighetene mener at det er bevist straffeskyld, men at en helhetsvurdering gjør at det ikke tas ut tiltale. En påtaleunnlatelse kan ses på som en advarsel, men vil som oftest bli registrert i strafferegisteret. 

Påtalemyndighetene har fire hovedoppgaver:

1. Den leder etterforskningen av straffbare handlinger.
2. Den skal avgjøre om det skal reises tiltale i etterkant av etterforskningen.
3. Den opptrer som aktoratet i straffesaker ved domstolene.
4. Den tar stilling til om dommen i en straffesak skal ankes eller godtas. Her skal det også gis ordre om fullbyrdelse av endelige dommer.

I denne artikkelen kan du lese mer om påtaleunnlatelse.

Lovgrunnlaget

Det er Straffeprosessloven kapittel 8 som bestemmer når påtalemyndighetene kan benytte seg av påtaleunnlatelse. Her står også kravene til hvordan prosessen skal foregå.

Påtaleunnlatelsen deles ofte inn i “ordinær påtaleunnlatelse” og “prosessøkonomisk påtaleunnlatelse”.

Ordinær påtaleunnlatelse

Ordinær påtaleunnlatelse er det vanligste. I Straffeprosessloven § 69 står det:  

“Selv om straffeskyld anses bevist, kan påtalemyndigheten når helt særlige grunner tilsier det, unnlate å påtale handlingen.

Påtaleunnlatelse kan gis på vilkår av at siktede i prøvetiden ikke gjør seg skyldig i noen ny straffbar handling.

En påtale kan altså unnlates etter en helhetsvurdering av saken. Relevante faktorer i vurderingen er den siktedes alder, andre personlige og sosiale forhold, alvorsgraden av lovbruddet, graden av skyld, og lignende.

Prosessøkonomisk påtaleunnlatelse

Reglene for prosessøkonomisk påtaleunnlatelse står i § 70, som sier at:

“Påtale kan unnlates når reglene for straffutmålingen ved sammenstøt av flere lovbrudd medfører at ingen eller bare en ubetydelig straff ville komme til anvendelse.” 

Prosessøkonomisk påtaleunnlatelse brukes som oftest i tilfeller der det har blitt begått flere straffbare handlinger, og domfellelse for en handling har en liten eller ubetydelig påvirkning på straffens størrelse.

Tanken bak prosessøkonomiske påtaleunnlatelser er å spare systemet for unødvendig ressursbruk for en straff som uansett ikke er av stor betydning.

Påtalemyndighetene kan også videreføre saken til andre instanser, blant annet barnevernet, konfliktrådet, og lignende.

Selv om påtaleunnlatelse gjør at man slipper straffesak, vil man fremdeles bli ansett som skyldig. En påtaleunnlatelse er fortsatt en strafferettslig reaksjon.

Hvilke type saker kan gi påtaleunnlatelse?

Selv om påtalemyndighetene mener de kan bevise straffskyld, kan påtaleunnlatelse benyttes når overveiende grunner taler for å ikke reise straffesak.

Den vanligste grunnen til at det gis påtaleunnlatelse, er kombinasjonen av lav alder, lite alvorlig lovbrudd, og førstegangsforseelse. 

Av 61 670 straffereaksjoner (unntatt forenklede forelegg) i 2019 var 4 188 en betinget påtaleunnlatelse. Av disse ble igjen 43% gitt til personer i aldersgruppen 15-17 år ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB).

Statistikken viser også at dommene som oftest resulterer i påtaleunnlatelse, uten å ta høyde for innholdet i de konkrete sakene, er:

• Rusmiddellovbrudd (1229)
• Eiendomstyveri (951)
• Vold og mishandling (599)
• Ordens- og integritetskrenkelse (524)
• Trafikkforseelser (468)
• Annen vinningskriminalitet (176)
• Eiendomsskade (116)
• Seksuallovbrudd (57)
• Andre lovbrudd (68).

Påtalemyndighetene kan velge å unnlate påtale i alle typer straffesaker. I noen tilfeller tilbys påtaleunnlatelse i bytte mot informasjon som politiet og påtalemyndighetene har behov for i forbindelse med større straffesaker.

Hva menes med betinget påtaleunnlatelse?

De fleste påtaleunnlatelser gis med vilkår, eller betingelser. Dette kalles en betinget påtaleunnlatelse.

En betinget påtaleunnlatelse har som regelen en prøvetid på 2 år, der betingelsen er at personen ikke begår en ny straffbar handling.

Eksempler på andre betingelser kan være meldeplikt, oppholdssted under prøveperioden, betaling av erstatning eller oppreisning, avhold fra alkohol og rus, gjennomføre behandlinger, eller lignende.

I løpet av prøvetiden kan Påtalemyndighetene oppheve, endre, eller sette nye vilkår. Du vil få muligheten til å uttale deg om vilkårene før de fastsettes.

Hvis du ikke overholder prøvetiden, eller de andre vilkårene, kan en ny straffesak reises innen tre måneder.

Hvis du var under 18 år da du gjorde lovbruddet, kan prøvetiden settes til 6, 12, 18 eller 24 måneder. For alle over 18 år er prøvetiden på 2 år.

En betinget påtaleunnlatelse er ment som en form for advarsel til den siktede. Det er derfor viktig å merke seg at om man blir tatt for nye straffbare handlinger (uavhengig om det var en annen form for lovbrudd), i løpet av de to årene med prøvetid, vil man bli tiltalt for det nye og det gamle lovbruddet.

Hvilke følger kan en påtaleunnlatelse få for meg?

En påtaleunnlatelse er en straffereaksjon, der du er kjent skyldig i saken. Hendelsen vil derfor være registrert i strafferegisteret.

Selv om saken registreres, vil det som oftest ikke ha store konsekvenser siden forholdet ikke kommer på en ordinær politiat I de fleste stillinger er det kun den ordinære politiattesten som må fremlegges, for eksempel sykepleier, lege, drosjesjåfør, finans, advokat, osv.

Hvis du må fremlegge en uttømmende politiattest, vil lovbruddet stå der. Denne attesten må fremlegges hvis du vil adoptere barn, jobbe som politi, jobbe i fengselsvesenet eller forsvaret, eller om du vil søke innreise til USA uten særskilt visum.

Hvis du var under 18 år da du begikk lovbruddet, vil ikke påtaleunnlatelsen stå på den uttømmende politiattesten.

Jeg mener jeg er uskyldig, må jeg godta en påtaleunnlatelse?

Hvis du mener du er uskyldig i lovbruddet påtalen er unnlatt for, kan du kreve en rettslig prøving av saken.

Dette kravet følger av § 71 der det står at;

“Dersom siktede hevder at han ikke er skyldig i en straffbar handling som påtale er unnlatt for etter §§ 69 eller 70, kan han kreve at påtalemyndigheten bringer saken inn for retten, om den ikke frafaller siktelsen.

Hvis du mener at du er uskyldig, kan du altså kreve at saken din vurderes av domstolene hvis siktelsen ikke frafaller.

Risikoen ved å ta saken sin til domstolen, er at den potensielle straffen er hardere enn påtaleunnlatelsen hvis du dømmes.

Hvis du krever at saken din skal vurderes i retten, har du heller ikke krav på å få utnevnt en forsvarer på det offentliges regning. Du kan likevel få dekket saksomkostningene dersom du frifinnes.

Advokaten kan gi deg verdifulle råd

Å ta saken til domstolene kan innebære en stor risiko for at du får en strengere straff enn påtaleunnlatelsen. Det anbefales derfor at du diskuterer saken din nøye med en advokat for å vite hvilket alternativ som er det beste for deg.