Påtaleunnlatelse: Alt du trenger å vite (lovgrunnlaget m.m.)

Har du fått beskjed om at saken din kan ende med påtaleunnlatelse? Dette er en av de mildeste reaksjonene du kan få i en straffesak, men det betyr ikke at den er uten konsekvenser. Mange tror feilaktig at påtaleunnlatelse er det samme som frifinnelse, men slik er det ikke. Du blir faktisk ansett som skyldig – bare uten at saken går til domstolen.

Hva er påtaleunnlatelse?

Påtaleunnlatelse er en mildere strafferettslig reaksjon, der påtalemyndighetene lar være å kreve en straffesak. Påtalemyndighetene mener at det er bevist straffeskyld, men at en helhetsvurdering gjør at det ikke tas ut tiltale. En påtaleunnlatelse kan ses på som en advarsel, men vil som oftest bli registrert i strafferegisteret. 

Påtalemyndighetene har fire hovedoppgaver:

1. Den leder etterforskningen av straffbare handlinger.
2. Den skal avgjøre om det skal reises tiltale i etterkant av etterforskningen.
3. Den opptrer som aktoratet i straffesaker ved domstolene.
4. Den tar stilling til om dommen i en straffesak skal ankes eller godtas. Her skal det også gis ordre om fullbyrdelse av endelige dommer.

Påtalemyndighetene i Norge er uavhengig av de andre statsmaktene. De består av Riksadvokaten, Statsadvokaten og politiets påtalejurister. Jobben deres er å adressere straffbare handlinger.

Mange lurer på hva en påtaleunnlatelse egentlig innebærer for fremtiden. Vil det stå på rullebladet? Kan du fortsatt søke jobb som vanlig? Svaret avhenger av hvilken type politiattest arbeidsgiveren krever. De fleste stillinger krever bare ordinær attest, og der vil ikke påtaleunnlatelsen vises. Noen yrker krever derimot uttømmende attest, og da kan lovbruddet dukke opp.

Du trenger ikke å godta en påtaleunnlatelse hvis du mener du er uskyldig. Risikoen er at saken går til domstolen, og du kan ende opp med en strengere straff. Vi går gjennom alt du trenger å vite om lovgrunnlaget, hvilke saker som typisk gir påtaleunnlatelse, og hvilke konsekvenser det kan få for deg.

Lovgrunnlaget

Det er Straffeprosessloven kapittel 8 som bestemmer når påtalemyndighetene kan benytte seg av påtaleunnlatelse. Her står også kravene til hvordan prosessen skal foregå. Påtaleunnlatelsen deles ofte inn i “ordinær påtaleunnlatelse” og “prosessøkonomisk påtaleunnlatelse”.

Ordinær påtaleunnlatelse

Ordinær påtaleunnlatelse er det vanligste. I Straffeprosessloven § 69 står det:  

“Selv om straffeskyld anses bevist, kan påtalemyndigheten når helt særlige grunner tilsier det, unnlate å påtale handlingen.

Påtaleunnlatelse kan gis på vilkår av at siktede i prøvetiden ikke gjør seg skyldig i noen ny straffbar handling.

En påtale kan altså unnlates etter en helhetsvurdering av saken. Relevante faktorer i vurderingen er den siktedes alder, andre personlige og sosiale forhold, alvorsgraden av lovbruddet, graden av skyld, og lignende.

Prosessøkonomisk påtaleunnlatelse

Reglene for prosessøkonomisk påtaleunnlatelse står i § 70. De sier at:

“Påtale kan unnlates når reglene for straffutmålingen ved sammenstøt av flere lovbrudd medfører at ingen eller bare en ubetydelig straff ville komme til anvendelse.” 

Prosessøkonomisk påtaleunnlatelse brukes som oftest i tilfeller der det har blitt begått flere straffbare handlinger. Domfellelse for en handling har en liten eller ubetydelig påvirkning på straffens størrelse. Tanken bak prosessøkonomiske påtaleunnlatelser er å spare systemet for unødvendig ressursbruk for en straff som uansett ikke er av stor betydning. Påtalemyndighetene kan også videreføre saken til andre instanser.

Les også

Komplett guide med alt du må vite om siktelse

Aktuelle sakstyper

Selv om påtalemyndighetene mener de kan bevise straffskyld, kan påtaleunnlatelse benyttes når overveiende grunner taler for å ikke reise straffesak. Den vanligste grunnen til at det gis påtaleunnlatelse er kombinasjonen av lav alder, lite alvorlig lovbrudd og førstegangsforseelse.

I 2024 ble det registrert 273 426 straffereaksjoner i Norge. Av disse var 3142 betingede påtaleunnlatelser og 4737 påtaleunnlatelser uten vilkår, ifølge Statistisk sentralbyrå. Ungdom i alderen 15–17 år står for en betydelig andel av påtaleunnlatelsene.

De vanligste lovbruddene som resulterer i påtaleunnlatelse er:

• Rusmiddellovbrudd: spesielt bruk og besittelse av narkotika
• Eiendomstyveri: inkludert butikktyveri og mindre tyverier
• Vold og mishandling: ofte mindre alvorlige tilfeller
• Ordens- og integritetskrenkelser: for eksempel ordensforstyrrelse og dokumentfalsk
• Trafikkforseelser: der forholdene tilsier mildere reaksjon

Påtalemyndighetene kan velge å unnlate påtale i alle typer straffesaker. I noen tilfeller tilbys påtaleunnlatelse i bytte mot informasjon som politiet og påtalemyndighetene har behov for i forbindelse med større straffesaker.

Hva menes med betinget påtaleunnlatelse?

De fleste påtaleunnlatelser gis med vilkår eller betingelser. Det kalles en betinget påtaleunnlatelse. En betinget påtaleunnlatelse har som regel en prøvetid på 2 år, der betingelsen er at personen ikke begår en ny straffbar handling.

Påtalemyndigheten kan også sette andre vilkår i tillegg til prøvetiden. Vilkårene skal tilpasses den enkeltes situasjon og lovbruddets art. Du vil alltid få muligheten til å uttale seg om vilkårene før de fastsettes.

Eksempler på vilkår som kan settes er:

• Meldeplikt: Meld deg hos politiet med jevne mellomrom
• Oppholdssted: Du må bo på et bestemt sted i prøveperioden
• Erstatning eller oppreisning: Du må betale erstatning til fornærmede
• Rusforbud: Du må avstå fra alkohol og narkotika, eventuelt avgi rusprøver
• Behandling: Du må gjennomføre behandling for rus eller psykiske problemer
• Møteplikt hos rådgivende enhet: Dette er aktuelt ved narkotikasaker

Ungdomsoppfølging kan ikke lenger settes som vilkår ved betinget påtaleunnlatelse. Denne endringen trådte i kraft 1. september 2024. Ungdom som tidligere ville fått ungdomsoppfølging som vilkår vil nå i stedet kunne få saken overført til konfliktrådet etter straffeprosessloven § 71a.

I løpet av prøvetiden kan påtalemyndigheten oppheve, endre eller sette nye vilkår dersom forholdene tilsier det. Dersom du ikke overholder prøvetiden eller de andre vilkårene, kan en ny straffesak reises innen tre måneder etter prøvetidens utløp.

Hvis du var under 18 år da du begikk lovbruddet, kan prøvetiden settes til 6, 12, 18 eller 24 måneder. For alle over 18 år er prøvetiden på 2 år. En betinget påtaleunnlatelse er ment som en advarsel. Blir du tatt for nye straffbare handlinger i prøvetiden, vil du bli tiltalt for både det nye og det gamle forholdet.

Les også

Forelegg vs. forenklet forelegg: Dette er forskjellen

Hvilke følger kan det få for meg?

En påtaleunnlatelse er en straffereaksjon, der du er kjent skyldig i saken. Hendelsen vil derfor være registrert i strafferegisteret. Men selv om saken registreres, vil det som oftest ikke ha store konsekvenser siden forholdet ikke kommer på en ordinær politiattest.

I de fleste stillinger er det kun den ordinære politiattesten som må fremlegges, for eksempel sykepleier, lege, drosjesjåfør, finans, advokat, osv. Hvis du må fremlegge en uttømmende politiattest, vil lovbruddet stå der.

Denne attesten må fremlegges hvis du vil adoptere barn, jobbe som politi, jobbe i fengselsvesenet eller forsvaret eller om du vil søke innreise til USA uten særskilt visum. Hvis du var under 18 år da du begikk lovbruddet, vil ikke påtaleunnlatelsen stå på den uttømmende politiattesten.

Jeg mener jeg er uskyldig, må jeg godta en påtaleunnlatelse?

Hvis du mener du er uskyldig i lovbruddet påtalen er unnlatt for, kan du kreve en rettslig prøving av saken. Dette kravet følger av § 71 der det står at:

“Dersom siktede hevder at han ikke er skyldig i en straffbar handling som påtale er unnlatt for etter §§ 69 eller 70, kan han kreve at påtalemyndigheten bringer saken inn for retten, om den ikke frafaller siktelsen.

Hvis du mener at du er uskyldig, kan du altså kreve at saken din vurderes av domstolene hvis siktelsen ikke frafaller. Risikoen ved å ta saken sin til domstolen er at den potensielle straffen er hardere enn påtaleunnlatelsen hvis du dømmes. Hvis du krever at saken din skal vurderes i retten, har du heller ikke krav på å få utnevnt en forsvarer på det offentliges regning. Du kan likevel få dekket saksomkostningene dersom du frifinnes.

Få hjelp av advokat ved påtaleunnlatelse

Du står overfor et viktig valg når påtalemyndigheten tilbyr deg påtaleunnlatelse. Selv om reaksjonen virker mild, kan konsekvensene følge deg i mange år – særlig hvis du trenger uttømmende politiattest senere i livet. En advokat med erfaring innen strafferett kan hjelpe deg å vurdere om du bør akseptere tilbudet eller kreve saken prøvd i retten.

Mange undervurderer kompleksiteten i denne avgjørelsen. Advokaten din kan vurdere bevisene i saken og gi deg en realistisk forventning om utfallet dersom saken går til domstolen. Du får også hjelp til å forstå hvilke vilkår som eventuelt følger med påtaleunnlatelsen, og hva som skjer hvis du bryter dem.

En strafferettsadvokat kan blant annet hjelpe deg med:

• Vurdering av bevisene: Advokaten gjennomgår saksdokumentene og vurderer styrken i påtalemyndighetens sak
• Risikoanalyse: Du får en ærlig vurdering av sjansene for frifinnelse versus risikoen for strengere straff
• Forhandling med påtalemyndigheten: I noen tilfeller kan advokaten forhandle om vilkårene for påtaleunnlatelsen
• Fremtidige konsekvenser: Advokaten forklarer hvordan påtaleunnlatelsen kan påvirke jobb, reiser og andre livsvalg

Vi hjelper deg med å finne riktig advokat innen strafferett. Tjenesten vår gjør det enkelt å sammenligne tilbud fra flere kvalifiserte advokater – helt gratis og uforpliktende. Du beskriver saken din, så mottar du inntil 3 tilbud fra advokater som har erfaring med akkurat din type sak. På den måten kan du ta en informert beslutning om veien videre, uten å forplikte deg til noe.