Advokat innen forsvarsrett: Slik finner du den beste advokaten

Det er mange som har hørt om forsvarsadvokat, men hva er det egentlig? En forsvarsadvokat, eller også kjent som en forsvarer, er en person som bistår under en straffeforfølgelse. Hvis du er anklaget for et lovbrudd, har du rett på en forsvarsadvokat fra politiet har bestemt seg for å starte etterforskningen, til en endelig dom er avsagt i saken. 

Vi hjelper deg å finne den perfekte advokaten

Få tilbud fra 3 forskjellige advokater. Helt gratis og uforpliktende

Hva gjør en forsvarsadvokat?

Det er mange som har et delt forhold til forsvarsadvokater. På den ene siden er det et godt verktøy for å sikre at alle som er anklaget får en rettferdig rettergang. På den andre siden vil er det mange som har et anstrengt forhold til personen som anklages. 

Det å bli godt likt er ikke en del av arbeidsoppgavene til en god forsvarsadvokat. Selv om advokaten har rett til å ikke identifiseres med personen de forsvarer, er det mange som trekker en parallell her. De fleste glemmer at en av grunnpilarene i vårt rettssystem, er at man er uskyldig til det motsatte er bevist. Dette gjelder uavhengig av hva slags lovbrudd man er anklaget for, og alle har rett på advokat i en slik situasjon.

Forsvarsadvokatene er der for å sikre at rettssikkerheten til den som anklages for lovbruddet blir ivaretatt, og at dommen er riktig. De utgjør dermed en sentral del av rettssystemet.  

Forsvarernes oppgave er å argumentere for den mistenktes uskyld. Er spørsmålet om skyld ubestridt, skal forsvarer uansett argumentere for eventuelle formildende omstendigheter. Utover dette har forsvareren mange andre, og særdeles viktige oppgaver i løpet av en rettssak: 

  • Forsvareren plikter til å sørge for at myndighetene (politiet, påtalemyndigheten, domstolen, og fengselsmyndighetene) ivaretar den anklagdes rettigheter.
  • Forsvarer skal spesielt se til at den anklagde ikke unødvendig blir berøvet sin frihet.
  • Forsvarer skal tilse at den anklagde ikke blir umenneskelig, eller nedverdigende behandlet.
  • Forsvarer skal overordnet sørge for at den anklagde får en rettferdig rettergang.

Er en forsvarer gratis?

I følge Påtaleinstruksen Kap. 9A skal en siktet person få oppnevnt en forsvarer. Dette gjelder hvis det er klart at vedkommende ikke løslates innen 24 timer etter pågripelse. Her er det viktig å understreke at utgiftene til den oppnevnte forsvareren vil dekkes av det offentlige. 

Valg av forsvarer

I noen saker har man ikke krav på forsvarer. For eksempel gjelder dette saker der straffen innebærer bøter fremfor fengselsstraff. Det gjelder også i saker som gjelder brudd på veitrafikkloven. Selv om retten bestemmer at saken ikke er alvorlig nok til å oppnevne advokat på det offentliges regning, betyr ikke at du ikke burde velge en selv.

Om du er usikker på hvordan du finner en god forsvarsadvokat, er du ikke alene.. Ved å bruke boksen til høyere, kan du være sikker på at tilbudene du får er av advokater med et godt omdømme.

Vi oppfordrer allikevel til å gjøre dine egne undersøkelser av kandidatene som tilbudene vil gi deg. Tjenesten er helt gratis og uforpliktende.

Fritt forsvarervalg

Er du siktet, vil du bli spurt om du ønsker en forsvarer. Om svaret er ja, kan du også be om å få en bestemt forsvarer. En bestemt forsvarer kan kun velges dersom dette ikke vil medføre en forsinkelse med betydning for saken.

Velger du en forsvarer som befinner seg utenfor distriktet, bør du være oppmerksom på at du må dekke reiseutgifter, krav på fraværsgodtgjørelse, og forsvarerens opphold.  Dette kan i enkelte tilfeller bli dekket av det offentlige, men hovedregelen er at du må betale selv. 

Området du bor i har en rekke faste forsvarere de benytter seg av. Om du ikke velger en bestemt forsvarsadvokat, blir en av disse oppnevnt for deg. Domstolens faste forsvarere plikter å påta seg saken din, noe andre advokater ikke gjør. Når det er sagt; en advokat som har påtatt seg en sak, må normalt sett også fullføre oppdraget. Det gjelder også dersom det blir aktuelt å anke dommen.

Rett til å skifte advokat

I løpet av saken kan det hende at du og forsvareren ikke går like godt over ens som du trodde, eller at vedkommende ikke gjør jobben sin så godt som du skulle ønske. I så fall er det fint å vite at du selv kan velge å bytte forsvarsadvokat underveis i prosessen. 

Hvis du vil bytte advokat, kan du kreve dette av både påtalemyndigheten og domstolen. Du trenger altså ikke å betale for en egen advokat hvis du ikke lenger vil ha personen som ble oppnevnt, så lenge dette ikke medfører forsinkelser i saksgangen. 

Når bør du skaffe advokat?

I mange saker er det åpenbart at en advokat er nødvendig. Dette gjelder for eksempel hvis du er mistenkt eller siktet for en straffbar handling. I de tilfellene vil du få en advokat eller forsvarer oppnevnt på det offentliges regning.

I andre saker er det derimot mer vrient. Hvis du er anklaget for et mindre alvorlig lovbrudd, for eksempel mindre trafikkforseelser, kan det hende at en advokat kan være et godt verktøy hvis du mener at du ikke skal straffes. Om du er usikker på om advokatbistand er nødvendig, kan du ta kontakt med en advokat som kan vurdere saken din.  

Forskjellen på mistenkt, siktet, og tiltalt

I Norge har du som nevnt krav på en forsvarer i de fleste straffesaker. I alle ledd av saken har du krav på en forsvarer på det offentliges regning. Blir du for eksempel avhørt uten at du har fått tilbud om forsvarer, kan avhøret nektes som bevis mot deg.

Mistenkt

Når påtalemyndigheten begynner en etterforskning i en straffesak, begynner den ofte med en mistenkt. Som mistenkt har du ingen flere rettigheter enn en vanlig sivil person. Du kan likevel velge å gå til anskaffelse av en forsvarer på egenhånd.

Siktet

Straffeprosessloven § 82:  sier at du anses som siktet når påtalemyndigheten har erklært deg for siktet, eller når en forfølging av deg har blitt innledet ved retten. Du er også siktet hvis du har blitt pågrepet. Ransaking har skjedd, beslag eller lignende tiltak har blitt gjort mot deg. I så fall har du også krav på å få oppnevnt en forsvarer. 

Tiltalt

Du får status som «tiltalt» når påtalemyndigheten er ferdig med etterforskningen og mener at du kan dømmes for et straffbart forhold. 

Hvem kan være forsvarer?

Det korte svaret er at alle advokater kan brukes som forsvarer, og man trenger altså ikke å ha spesialisert seg på området for å kunne være forsvarsadvokat. Hvis du vil bruke en person som ikke er advokat, må retten gi en godkjennelse av vedkommende. Dette gjelder for eksempel hvis du ønsker å bruke en advokatfullmektig eller annen jurist.

Unntaket er om saken din havner i høyesterett. Der kreves det at advokaten du bruker har møterett for høyesterett.

Viktige ting å huske på

Som part i saken, har du i utgangspunktet rett til innsyn i alle sakens dokumenter. Dette betyr at du kan kreve å få lese papirene som omhandler saken din. 

Bevisbyrde

Enda viktigere er å vite hvem som har bevisbyrden. Du har ikke plikt til å «bidra til egen domfellelse». I praksis betyr det at du teoretisk sett ikke trenger å si noe som helst gjennom hele rettsprosessen. Bevisbyrden ligger hos politiet og påtalemyndigheten. Du trenger altså ikke å forklare deg, eller på noen som helst annen måte bidra til domfellelsen av deg selv. Politiet og påtalemyndigheten skal gjøre dette klart både ved avhør og i retten. Velger du å avstå fra å forklare deg, kan dette brukes som et argument mot deg. Er du i tvil om du bør forklare deg eller ikke, er det alltid lurt å rådføre seg med advokaten.

Fri rettshjelp

I Norge har du i mange saker krav på fri rettshjelp. Det er faktisk en egen lov; Rettshjelploven. Fri rettshjelp er i all hovedsak en sosial støtteordning.

Formålet er å «sikre nødvendig juridisk bistand til personer som ikke selv har økonomiske forutsetninger for å kunne ivareta et rettshjelpsbehov av stor personlig og velferdsmessig betydning.»

Er du i tvil om du har krav på fri rettshjelp? Ifølge loven plikter alle både offentlige og privatpraktiserende advokater å orientere deg om hvorvidt dette er aktuelt for saken din.  

Det er i utgangspunktet 2 måter en person kan kvalifisere til fri rettshjelp. Den ene er personens økonomi.

Tjener du under 320 000 kroner i året, og har en skattbar formue på under 100.000 kroner, kvalifiserer du i mange tilfeller. Det ble vedtatt i 2009. Siden den gang har inntektsgrensen stått stille, mens prisene i samfunnet har økt med 23 prosent. Dette skriver NRK i en sak om kritikk av rettshjelpen.

Den andre måten er at du treffer et av følgende vilkår:

Rettshjelploven § 11.

  1. Du er utenlandsk, og har fri rettshjelp etter utlendingsloven § 92.
  2. Barnevernssaker etter barnevernloven § 4-6, 4-9, 4-25.
  3. Du som siktet reiser krav om erstatning for urettmessig straffeforfølgning (straffeprosessloven § 31)
  4. Du som voldsoffer vil reise erstatningssak mot gjerningsmannen.
  5. Du er vernepliktig i førstegangstjeneste (ikke i samtlige saker).
  6. Du er offer for handling nevnt i straffeprosessloven § 107.
  7. Du er utsatt for tvangsekteskap, eller et forsøk på det.
  8. Du er, eller har vært, pasient og er blitt utsatt for undersøkelse og behandling uten eget samtykke etter psykisk helsevernloven § 4-4.

Det er også mange saker som ikke gir krav på fri rettshjelp. Det heter også at du kun har krav på fri rettshjelp når advokat er nødvendig. For eksempel om motparten stiller uten advokat. Ansees dere som like sterke parter i saken, er ikke advokat nødvendig. Det kan for eksempel gjelder saker om farskap.

Vi hjelper deg å finne den perfekte advokaten

Få tilbud fra 3 forskjellige advokater. Helt gratis og uforpliktende