Forsvarsadvokater

Hva er en forsvarsadvokat? En forsvarsadvokat – eller forsvarer – er personen som bistår en mistenkt, tiltalt, eller siktet under straffeforfølgelse. Er du anklaget? Da har du i alle ledd av saken rett til å la deg bistå av en forsvarer. Helt fra politiet har bestemt seg for å innlede etterforskning, til endelig dom er avsagt.

Vi hjelper deg å finne den perfekte advokaten

Få tilbud fra 3 forskjellige advokater. Helt gratis og uforpliktende

Hva gjør en forsvarsadvokat?

Mange har et noe ambivalent forhold til forsvarsadvokater. Det er kanskje ikke så rart. De best kjente forsvarerne er blant annet Geir Lippestad, og Brynjar Meling. Henholdsvis forsvarerne til Anders Behring Breivik og Mulla Krekar.

Heldigvis faller ikke det å bli godt likt innenfor arbeidsoppgavene til en god forsvarsadvokat. Det bør derimot nevnes at forsvarsadvokater har krav på å ikke identifiseres med mistenktes meninger eller påståtte handlinger.

Forsvarsadvokatene er der for å rettssikkerhetsmessig garantere at anklagede ikke får en uriktig dom. De utgjør dermed en meget viktig del av rettssystemet i Norge.

Forsvarernes oppgave er å argumentere for den mistenktes uskyld. Er spørsmålet om skyld ubestridt, skal forsvarer uansett argumentere for eventuelle formildende omstendigheter. Utover dette har forsvareren mange andre, og særdeles viktige plikter og oppgaver.

  • Forsvarer plikter til å sørge for at myndighetene (politiet, påtalemyndigheten, domstolen, og fengselsmyndighetene) ivaretar sin klients menneskerettigheter.
  • Forsvarer skal spesielt se til at sin klient ikke unødvendig blir berøvet sin frihet.
  • Forsvarer skal tilse at sin klient ikke blir umenneskelig eller nedverdigende behandlet.
  • Forsvarer skal påse at sin klients rettigheter under frihetsberøvelse blir ivaretatt.
  • Forsvarer skal alt i alt sørge for at sin klient gis en rettferdig rettergang.

Er en forsvarer gratis?

Trenger du en forsvarsadvokat? Først og fremst; ifølge Påtaleinstruksen Kap. 9A skal en siktet person oppnevnes en forsvarer. Dette gjelder dersom det er klart at personen ikke vil bli løslatt innen 24 timer etter pågripelse. Her er det viktig å understreke at dette blir dekket av det offentlige.

Valg av forsvarer

I noen saker har man ikke krav på forsvarer. For eksempel gjelder dette saker der straffen innebærer bøter fremfor fengselsstraff. Eller i saker som gjelder veitrafikkloven. Det at retten bedømmer at saken ikke er alvorlig nok til å oppnevne advokat, betyr ikke at det ikke er lurt å gå til anskaffelse av en.

Om du er usikker på hvordan du skal finne deg en god forsvarsadvokat, er du ikke alene. Vi har gjort en del av jobben for deg. Ved å bruke boksen til høyere, kan du være sikker på at tilbudene du får er av advokater med et godt omdømme.

Vi oppfordrer allikevel til å gjøre din egen research på bakgrunn av tilbudene. Tjenesten er selvsagt helt gratis og uforpliktende.

Fritt forsvarervalg § 9A-3.

Er du siktet, vil du bli spurt om du ønsker en forsvarer. Om du ønsker dette, kan du også be om å få en bestemt forsvarer. En bestemt forsvarer kan kun velges dersom dette ikke vil medføre en forsinkelse med betydning for saken.

Velger du en forsvarer som befinner seg utenfor distriktet, bør du bite deg merke i dette: Reiseutgifter, krav på fraværsgodtgjørelse, og forsvarerens opphold dekkes av deg. Dette kan i enkelte tilfeller allikevel bli dekket av det offentlige. For eksempel dersom du har brukt forsvareren i tidligere saker.

Distriktet du er i, har en rekke faste forsvarere de benytter seg av. Om du ikke velger en bestemt forsvarsadvokat, blir en av disse oppnevnt. Domstolens faste forsvarere plikter seg til å påta seg siktedes sak. Det gjør derimot ingen andre advokater. Når det er sagt; en advokat som har påtatt seg en sak, må normalt sett også fullføre oppdraget. Det gjelder også dersom det blir aktuelt å anke dommen.

Rett til å skifte advokat

I løpet av sakens forløp, kan det oppstå konflikt mellom deg og forsvareren din. Eller du kan føle at noen andre kunne gjort en bedre jobb enn din nåværende forsvarsadvokat. Da er det greit å vite at du når som helst kan bytte forsvarsadvokat.

Her er det viktig å poengtere at du kan kreve dette av påtalemyndigheten eller domstolen. Du trenger altså ikke betale for egen advokat dersom du ønsker å bytte. Dette gjelder så lenge det ikke medfører forsinkelser i saken.

Når bør du skaffe deg en forsvarsadvokat?

I mange saker er det åpenbart. For eksempel om du er mistenkt eller siktet for en straffbar handling. I de tilfellene vil du få en advokat eller forsvarer oppnevnt på det offentliges regning.

I andre saker er det derimot mer vrient. For eksempel om du er i en tvist med naboen. Eller om barnet ditt er utsatt for en straffbar handling.

Søk alltid råd hos en advokat om du er usikker. Det er nesten utelukkende bedre å være føre var. Bruk boksen til høyere for gratis og uforpliktende tilbud.

Forskjellen på mistenkt, siktet, og tiltalt

I Norge har du som nevnt tidligere krav på en forsvarer i de fleste straffesaker. I alle ledd av saken – siktet eller tiltalt – har du krav på en forsvarer på det offentliges regning. Blir du for eksempel avhørt uten at du har fått tilbud om forsvarer, kan avhøret nektes som bevis mot deg.

Mistenkt

Når påtalemyndigheten begynner en etterforskning i en straffesak, begynner den ofte med en mistenkt. Som mistenkt har du ingen flere rettigheter enn en vanlig sivil person. Du kan derimot velge å gå til anskaffelse av en forsvarer på egenhånd.

Siktet

Straffeprosessloven § 82 forklarer: «Den mistenkte får stilling som siktet når påtalemyndigheten har erklært ham for siktet eller når forfølging mot ham er innledet ved retten eller det er besluttet eller foretatt pågripelse, ransaking, beslag eller liknende forholdsregler rettet mot ham.»

Som siktet har du krav på å få oppnevnt en forsvarer.

Tiltalt

Påtalemyndigheten er nå ferdig med etterforskningen. Om de mener den siktede skal dømmes for forholdene personen er siktet for, blir status for siktede tiltalt.

Hvem kan være forsvarer?

Er du i tvil om hvem du kan bruke som forsvarer? Enhver advokat kan brukes som forsvarer. Om du vil bruke en person som ikke er advokat, må du få særskilt tillatelse til dette av retten. Det gjelder for eksempel bruk av en advokatfullmektig.

Unntaket er om saken din havner i høyesterett. Der kreves det at advokaten du bruker har møterett for høyesterett.

Viktig å huske på

Normalt sett har du rett til dokumentinnsyn. Det betyr at du kan kreve å lese papirene som omhandler saken som er opprettet mot deg.

Bevisbyrde

Enda viktigere er å vite hvem som har bevisbyrden. Du har ikke plikt til å «bidra til egen domfellelse». I praksis betyr det at du teoretisk sett ikke trenger å ytre et eneste ord gjennom hele rettsprosessen. Bevisbyrden ligger hos politiet og påtalemyndigheten. Du trenger altså ikke hverken forklare deg, eller på noen annen måte produsere bevis mot deg selv.

Politiet og påtalemyndigheten skal gjøre dette klart både ved avhør og i retten. Velger du å avstå fra å forklare deg, kan dette brukes mot deg av politiet og i retten. Er du i tvil om du bør forklare deg eller ikke, er det alltid lurt å rådføre seg med advokaten din.   

Fri rettshjelp

I Norge har du i mange saker krav på fri rettshjelp. Det er faktisk en egen lov; Rettshjelploven. Fri rettshjelp er i all hovedsak en sosial støtteordning.

Formålet er å «sikre nødvendig juridisk bistand til personer som ikke selv har økonomiske forutsetninger for å kunne ivareta et rettshjelpsbehov av stor personlig og velferdsmessig betydning.»

Er du i tvil om du har krav på fri rettshjelp? Ifølge loven plikter alle både offentlige og privatpraktiserende advokater å orientere deg om hvorvidt det gjelder for deg.

Det er i utgangspunktet 2 måter en person kan kvalifisere til fri rettshjelp. Den ene er personens økonomi.

Tjener du under 246.000 kroner i året, og har en skattbar formue på under 100.000 kroner, kvalifiserer du i mange tilfeller. Det ble vedtatt i 2009. Siden den gang har inntektsgrensen stått stille, mens prisene i samfunnet har økt med 23 prosent. Dette skriver NRK i en sak om kritikk av rettshjelpen.

Den andre måten er at du treffer et av følgende vilkår:

Rettshjelploven § 11.

  1. Du er utenlandsk, og har fri rettshjelp etter utlendingsloven § 92.
  2. Barnevernssaker etter barnevernloven § 4-6, 4-9, 4-25.
  3. Du som siktet reiser krav om erstatning for urettmessig straffeforfølgning (straffeprosessloven § 31)
  4. Du som voldsoffer vil reise erstatningssak mot gjerningsmannen.
  5. Du er vernepliktig i førstegangstjeneste (ikke i samtlige saker).
  6. Du er offer for handling nevnt i straffeprosessloven § 107.
  7. Du er utsatt for tvangsekteskap, eller et forsøk på det.
  8. Du er, eller har vært, pasient og er blitt utsatt for undersøkelse og behandling uten eget samtykke etter psykisk helsevernloven § 4-4.

Det er også mange saker som ikke gir krav på fri rettshjelp. Det heter også at du kun har krav på fri rettshjelp når advokat er nødvendig. For eksempel om motparten stiller uten advokat. Ansees dere som like sterke parter i saken, er ikke advokat nødvendig. Det kan for eksempel gjelder saker om farskap.

Vi hjelper deg å finne den perfekte advokaten

Få tilbud fra 3 forskjellige advokater. Helt gratis og uforpliktende