De aller fleste naboskap er hyggelige og hever bomiljøet der du bor. Allikevel er det mange som opplever at naboen tar seg til rette, eller oppfører seg på en lite hensynsfull måte.

I denne artikkelen tar vi for oss hva naboen har rett til ifølge naboloven, og hvordan gjeldende rettspraksis omfatter disse rettighetene.

Typiske kilder til konflikt

I naboloven er det en del særbestemmelser som har til hensikt å lettere vise gjeldende rettspraksis på saker som ofte er årsak til konflikt.

Noen av disse tingene er klare overtramp av nabolovens hovedparagraf, § 2 hvor det fremkommer at;

“Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom.”

Mens, en del ting faller innenfor den såkalte tålegrensen som regulerer hva du som nabo må finne deg i, selv om det kan virke sjenerende på deg som nabo.

Trær og hekker

Trær er ofte en kilde til konflikt mellom naboer, og reguleres av  § 3 i naboloven, hvor det blant annet fremkommer at;

“Er det ikkje nemnande om å gjera for eigaren eller for naturmangfaldet på staden, må eigaren ikkje ha tre som er til skade eller serleg ulempe for grannen, nærare hus, hage, tun eller dyrka jord på granneeigedomen enn tredjeparten av trehøgda.”

Med andre ord, dersom et tre står nærmere enn ⅓ av treets høyde, og eieren av treet ikke har en spesiell grunn til å beholde treet, kan man kreve det fjernet.

I all hovedsak er det altså  ikke lov til å ha trær som er til skade eller særlig ulempe for naboen. Allikevel finnes det unntak der dette kan tillates på grunn av for eksempel naturmangfoldet, eller om det har særlig betydning for eieren.

Det er viktig å merke seg at om du enten fjerner eller kutter naboens tre uten å ha lov, eller å ha varslet kan dette medføre bot og erstatning til naboen.

I praksis krever disse sakene ofte en konkret vurdering av hvert enkelt tilfelle, hvor steg-prosessen er viktig og jussen er kompleks for mannen i gata.

Det er derfor anbefalt å få bistand fra en advokat som har naborett som fagfelt. Du kan også lese mer om hvordan naboloven regulerer problemstillingen rundt trær her.

Les også

Nabolovens regler om trær

I nabolovens særbestemmelser om hekk  § 3, andre ledd, fremkommer det at;

“Hekk som er lågare enn 2 meter, er ikkje ulovleg etter denne paragrafen. Hekk som lyt reknast for grannegjerde, går ikkje inn under denne lova.” –

Med andre ord, hekk som er lavere enn 2 meter er lovlig, og at hekk som regnes som et nabogjerde, ikke reguleres av naboloven, men av gjerdeloven (Lov om grannegjerde).

Du har som nabo rett til å få lovstridige hekker enten fjernet eller rettet, men også her finnes  det unntak. 

Om retting eller fjerning medfører kostnader for naboen som står i mislighold med det å ha hekken stående, kan hekken bli stående, mot en erstatning/kompensasjon som ikke kan være mindre enn din ulempe ved å ha hekken der.

Tak og utsikt

Når det gjelder utsikt er det ofte trær som er grunnen til konflikt, og som nevnt tidligere blir trær regulert av § 3 i naboloven. 

Utover trær, fremkommer det i § 4 av naboloven at; 

“Ingen må byggja såleis at takdrop eller snøras fell ned på granneeigedom til skade eller ulempe for grannen.”

Det er altså ulovlig å bygge på en måte som medfører takdropp, eller at snøras faller ned på naboeiendommen og medfører skade eller ulempe for naboen.

I tillegg til tak blir også vinduer og dører regulert av naboloven § 4, andre ledd hvor det fremkommer at;

“Dør og likeins vindauga eller annan gjennomsynleg opning i vegg mot granne må ikkje vera nærare granneeigedomen enn 1,25 meter. Har veggopning som nemnt serleg heimel, må grannen ikkje byggja nærare opninga enn 1,25 meter.”

Det betyr at dører, vinduer og annen gjennomsynlig åpning i vegg mot naboeiendom ikke kan være nærmere naboeiendommen enn 1,25 meter. Man kan som nabo kreve retting i de tilfeller der dette overskrider nabolovens bestemmelser. 

Det er også her unntak knyttet til kostnaden med retting, opp i mot ulempen dette medfører deg som nabo.

Det er også verdt å merke seg at i områder med fortetting, som i sentrale byområder kan disse sakene ofte ende med at bygget blir stående, mot en erstatning/kompensasjon til deg seg som nabo for den ulempen dette måtte medføre.

Når det gjelder andre problemstillinger rundt utsikt er det hovedsakelig nabolovens hovedpargraf § 2 som regulerer overtredelsen. Les mer om nabolovens regler om utsikt her.

Graving, bygging og sprengning

Det er naboloven § 5 som regulerer disse tilfellene, i loven fremkommer det at;

“Ingen må setja i verk graving, bygging, sprenging eller liknande, utan å syta for turvande føregjerder mot utrasing, siging, risting, steinsprut, lufttrykk og anna slikt på granneeigedom.”

Det betyr at det er ulovlig å grave, bygge eller sprenge uten å sørge for tilstrekkelig tiltak mot ras, risting, signing, steinsprut, lufttrykk og liknende på naboeiendommen. Det kan kreves stans, eller retting om tiltakene ikke er tilstrekkelige, og ikke overraskende kan det gis unntak om det oppstår misforhold mellom kostnadene knyttet til stans/retting og ulempen det medfører deg som nabo.

Det er viktig å merke seg at det foreligger en tilleggsbestemmelse som gir naboen rett til å fortsette med jobben, til tross for skade eller hemming på din eiendom, ved lovlig graving, bygging, eller sprengning.

Gjeldende rettspraksis er da å tilkjenne deg et vederlag for den ulempen dette måtte medføre deg som nabo.

Nabogjerder

Naboloven regulerer i all hovedsak ikke gjerder, allikevel er det gjeldende rettspraksis i nabotvister å henvise til gjerdeloven (Lov om grannegjerde).

Kort fortalt har man i de aller fleste tilfeller lov til å sette opp gjerde så lenge det ikke er til skade, eller ulempe for naboeiendommen. Gjerdet skal settes opp i nabogrensen, eller mas 0,5 meter inn på en av eiendommene.

Det er viktig å merke seg at tvister om grensegjerde skal fremmes til jordskifteretten.

Støy og lukt

Støy og lukt har ingen særbestemmelse i naboloven, og det er således hovedparagrafen § 2 som regulerer dette.

Når det gjelder støy og luktproblemer er det viktig å merke seg at gjeldende rettspraksis sier at ulempen må være av vedvarende karakter for å rammes av naboloven. I praksis betyr det at om naboen bråker en kveld, er det mest sannsynlig ikke i strid med naboloven.

Det ofte også særregler knyttet til det å bo i borettslag, og sameier som regulerer disse bestemmelsene i detalj, og således går foran naboloven. Les mer om naboregler om støy her.

En lov åpen for tolkning

Som du sikkert har lagt merke til, er det få svart-hvitt svar når det gjelder hvordan naboloven blir praktisert.

Nabolovens hovedparagraf § 2, og de fleste underliggende særparagrafene er ofte åpen for tolkning, og hvert enkelt tilfelle må derfor ofte vurderes konkret.

Som skadelidende nabo er derfor alltid anbefalt å ta kontakt med en advokat som kan geleide deg gjennom prosessen. Ofte er dette komplekse saker med to parter som står langt fra hverandre. Vårt råd er derfor å oppsøke juridisk hjelp så fort du har mistanke om noe ulovlig er skjedd.