Lurer du på om naboen har rett til dette? Det kan være utrolig utfordrende å stå midt i en nabokonflikt. Kanskje naboen tok seg til vel mye rette på din tomt ved å la hekken vokse seg for bred? Eller lurer du på hva som egentlig er reglene for støy og lukt? Da bør du lese videre. Vi har laget en guide med alt du må vite om naborett og hvordan du kan klage. Du får flere tips til hva du kan gjøre hvis det oppstår nabotvister. Vi ser også nærmere på hvor tålegrensen går i henhold til naboloven.

Typiske kilder til nabokonflikter og nabotvister

Hvis du vil sjekke om naboen egentlig har rett til dette — enten dette gjelder trær, hekker eller støy — så er det altså naboloven som gjelder. Nabotvister er så vanlige at naboloven har egne bestemmelser for å håndtere de vanligste kildene til konflikt. Det første vi vil trekke frem er nabolovens paragraf § 2. Den sier kort og godt at “Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom.” Ingen skal derfor kunne ta seg til rette på en annen manns eiendom.

Men hva betyr egentlig det i praksis? Jo, det betyr at naboen din ikke kan gjøre noe som er urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe for deg og din eiendom. Høres enkelt ut, ikke sant? Men som med det meste i jussen, er det ikke alltid så svart-hvitt. Naboretten har nemlig noe som kalles for tålegrense. Tålegrense referer til noe som naboer må finne seg i og ikke kan klage på, selv om det kan være irriterende eller sjenerende.

Mer om naboloven og akseptabel tålegrense

Man må rett og slett bare tåle det som naboen gjør, dersom handlingen havner i tålegrensen. Du kan ikke forvente at naboen aldri skal klippe plenen eller ha en fest. Men hvor går egentlig denne grensen når naboen tar seg tilrette på din tomt eller opptrer sjenerende på andre måter? La oss se på noen praktiske eksempler:

• Støy: Naboens høylytte hagefest kan være irriterende, men naboen har rett til dette hvis den avsluttes til en rimelig tid. Men hvis det er snakk om hyppige fester til langt på natt, så kan det være et brudd på naboloven.
• Høyde på hekk: En velstelt hekk som markerer tomtegrensen er som regel innenfor tålegrensen, selv om den kaster litt skygge over hagebordet ditt. Men du kan klage hvis hekken vokser seg for langt inn på din eiendom. Naboloven sier nemlig at hekker ikke skal være til “urimelig ulempe” for naboeiendommen.
• Lukt: Litt grillduft om sommeren må du tåle. Men det kan være et brudd på loven om naboen driver med industriell kompostering, sånn at du ikke orker å være i hagen din.

Det er altså en fin balansegang mellom dine rettigheter og naboens frihet. Naboloven prøver å finne denne balansen, men det er ikke alltid lett. Neste gang du irriterer deg over noe naboen gjør, ta et skritt tilbake og vurder: “Er dette noe jeg bør tåle? Eller tar naboen seg litt vel mye til rette på min tomt nå?” Du kan kanskje unngå unødvendige konflikter ved å tenke gjennom saken nøye i forkant. Men man skal likevel ikke ta seg til rette på en annen manns eiendom.

Er du lei av løv fra naboens trær?

Har du noen gang stått i hagen din og irritert deg over naboens digre eik som kaster skygge over hele tomta di? Eller kanskje du irriterer det over løv fra naboens trær? Tre kan ofte være en kilde til konflikt. Derfor finnes det helt konkrete bestemmelser om dette i naboloven § 3. Her kan du se hva naboen har lov til eller ikke:

“Er det ikkje nemnande om å gjera for eigaren eller for naturmangfaldet på staden, må eigaren ikkje ha tre som er til skade eller serleg ulempe for grannen, nærare hus, hage, tun eller dyrka jord på granneeigedomen enn tredjeparten av trehøgda.”

Hva betyr dette egentlig på godt norsk? Hvis et tre står nærmere naboeiendommen enn en tredjedel av treets høyde og er til skade eller særlig ulempe for naboen, så kan naboen kreve treet fjernet. Men — og dett er et stort men — dette gjelder bare hvis eieren av treet ikke har en god grunn til å beholde det. Det er altså ikke lov til å ha trær som er til skade eller særlig ulempe for naboen i henhold til naboretten.

Likevel finnes det unntak som lar naboen beholde treet likevel, for eksempel naturmangfold eller at treet har særlig betydning for eieren. Kanskje er det et sjeldent tre eller har stor affeksjonsverdi? Men før du henter motorsagen og tar saken i egne hender, husk dette: Du kan få bot og må betale erstatning til naboen hvis du fjerner eller kutter naboens tre uten å ha lov eller har varslet om det.

Slike nabotvister kan ofte være ganske kompliserte. Hver situasjon er unik og krever en grundig vurdering. Har du rett til å klage eller faller det innunder nabolovens tålegrense? Derfor kan det være lurt å få hjelp av en advokat som spesialiserer seg på naborett før du gjør noe som helst. Du bør også snakke med naboen. Kanskje dere klarer å løse saken på en fredelig måte?

Les også

Nabolovens regler om trær

Dette sier naboloven § 3 om naboens hekk

Okei, så hvor høy kan haboens hekk egentlig være ifølge naboloven før du har rett til å klage? Eller synes du at naboen tar seg litt vel mye tilrette ved å la hekken vokse langt inn på din tomt? Du finner følgende informasjon i nabolovens § 3, andre ledd: “Hekk som er lågare enn 2 meter, er ikkje ulovleg etter denne paragrafen. Hekk som lyt reknast for grannegjerde, går ikkje inn under denne lova.”

Hvis naboens hekk er under 2 meter høy, så er den per definisjon lovlig ifølge naboloven. Det betyr at du må tåle en hekk på opptil 2 meter, selv om den kanskje skygger litt for ettermiddagssolen din. Hekken befinner seg altså i tålegrensen. Men hvis hekken fungerer som et nabogjerde, så gjelder ikke naboloven lenger. Da må du heller sjekke reglene i gjerdeloven (lov om grannegjerde).

Nå tenker du kanskje: “Aha! Naboen min har en hekk på 3 meter, da kan jeg bare kreve at den fjernes!” Også her finnes det visse unntak. La oss si at naboen din har plantet en sjelden og dyk hekk. Hvis kostnadene ved å fjerne eller rette hekken er uforholdsmessig store sammenlignet med dine ulemper, kan hekken faktisk få bli stående. Men du kan i så fall ha krav på kompensasjon. Kompensasjonen skal tilsvare de ulempene du opplever ved å ha hekken der.

Om retting eller fjerning medfører kostnader for naboen som står i mislighold med det å ha hekken stående, kan hekken bli stående, mot en erstatning/kompensasjon som ikke kan være mindre enn din ulempe ved å ha hekken der.

Hva sier naboloven om tak?

Naboloven § 4 sier følgende om tak: “Ingen må byggja såleis at takdrop eller snøras fell ned på granneeigedom til skade eller ulempe for grannen.” Naboen din ikke rett til å bygge slik at vann eller snø fra taket deres faller ned på din eiendom og skaper problemer for deg. Men hva med vinduer og dører da? Jo, loven har tenkt på det også. I samme paragraf, andre ledd, står det:

“Dør og likeins vindauga eller annan gjennomsynleg opning i vegg mot granne må ikkje vera nærare granneeigedomen enn 1,25 meter. Har veggopning som nemnt serleg heimel, må grannen ikkje byggja nærare opninga enn 1,25 meter.”

Det betyr at hvis naboen din plutselig bestemmer seg for å sette inn et stort vindu som vender rett mot stuen din, må dette vinduet være minst 1,25 meter fra eiendomsgrensen. Det samme gjelder for dører og andre åpninger i veggen. Formålet med regelen er å beskytte ditt privatliv.

Har naboen rett til å bygge noe som blokkerer din utsikt?

Naboen tar seg også vel mye tilrette ved å bygge noe som blokkerer utsikten din. Det faller under naboloven § 2. Denne paragrafen er riktignok mer generell og sier at ingen må gjøre noe som er “urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe” for naboen. Så hvis noe blokkerer utsikten din uten å bryte spesifikke regler, kan du likevel ha en gyldig sak under den generelle “urimelighetsvurderingen” i § 2.

Du kan kreve at naboen retter opp hvis han eller hun allerede har bygget noe som bryter med disse reglene? Men hvis kostnadene for å rette opp feilen er uforholdsmessig store sammenlignet med dine ulemper, kan bygget få stå som det er. Du får i så fall kompensasjon istedenfor. Nye bygg med slike “feil” får derfor ofte stå i byområder med mye fortetting. Ja, selv om noen bygger slik at de tar seg vel mye til rette på en annen manns eiendom.

Les også

Se hva naboloven sier om utsikt

Dette har naboen rett til når det gjelder graving, bygging og sprengning

Har du noen gang våknet opp til lyden av en gravemaskin rett utenfor vinduet ditt? Eller kanskje har du opplevd at veggene dine begynner å riste når naboen sprenger for å lage plass til en ny kjeller? Da er det helt naturlig å lure på om naboen egentlig har rett til dette. Naboloven § 5 sier følgende om slike situasjoner:

“Ingen må setja i verk graving, bygging, sprenging eller liknande, utan å syta for turvande føregjerder mot utrasing, siging, risting, steinsprut, lufttrykk og anna slikt på granneeigedom.” Naboen din kan altså ikke sette i gang med graving, bygging eller sprengning uten å ta skikkelige forholdsregler. De må passe på at arbeidet deres ikke ødelegger eller skaper problemer for din eiendom.

Du har rett til å kreve at arbeidet stanses eller rettes opp hvis tiltakene ikke er gode nok. Men igjen, kostnadene må ikke være uforholdsmessig store sammenlignet med de ulempene som du opplever. Det finnes også en tilleggsbestemmelse som sier at naboen har rett til å fortsette, selv om det skader eller hemmer eiendommen din — så sant arbeidet er lovlig. Du kan ha krav på økonomisk kompensasjon.

Dette har naboen rett til når det gjelder gjerder

Men hva sier naboloven om gjerder? Vel, naboloven regulerer i all hovedsak ikke gjerder. Gjerdeloven — eller “Lov om grannegjerde” som det heter på fint — tar seg av dette. Men det er likevel vanlig praksis å se på både naboloven og gjerdeloven ved nabotvister. Kort fortalt har man i de aller fleste tilfeller lov til å sette opp gjerde, så lenge det ikke er til skade eller ulempe for naboeiendommen.

Dere har to valg når det gjelder plassering:

• Gjerdet kan settes opp akkurat i nabogrensen.
• Dere kan sette det opp inntil 0,5 meter inn på en av eiendommene

Men hva skjer hvis du og naboen ikke blir enige om gjerdet? Tvister om grensegjerder skal fremmes for jordskifteretten. Dette er en spesialdomstol som har ekspertise på nettopp slike saker. De kan vurdere om naboen tok seg for mye tilrette når han eller hun bygget nabogjerde på din tomt. Her er noen ting du bør tenke på før du begynner å planlegge ditt nye gjerde:

• Vurder på hvordan gjerdet vil påvirke naboens eiendom. Vil det blokkere sol eller utsikt?
• Sjekk lokale regler. Noen kommuner har egne bestemmelser om gjerder.
• Vurder om et gjerde virkelig er nødvendig. Kanskje en hekk eller noen busker kan gjøre samme nytten?

Et godt planlagt gjerde kan gi privatliv og ro, mens et dårlig planlagt ett kan føre til årevis med nabokonflikt. Snakk derfor med naboen først. Kanskje dere kan bli enige om et gjerde som dere begge liker? Og hvem vet — kanskje du og naboen ender opp med å bygge gjerdet sammen over en kopp kaffe og en god prat?

Plagsom støy og lukt fra nabotomten

Har du noen gang ligget våken til langt på natt fordi naboen har en fest som aldri ser ut til å ta slutt? Eller kanskje har du opplevd at hagen din plutselig lukter som en søppelfylling på grunn av naboens komposthaug? Bråkete naboer og lukt kan være en stor kilde til irritasjon og nabokonflikt. Men hva sier egentlig naboloven om dette? Har naboen egentlig rett til å lage så mye støy?

Overraskende nok har ikke naboloven noen spesifikke paragrafer som handler om støy og lukt. I stedet faller disse problemene inn under lovens hovedparagraf § 2. Den sier som sagt ingen må gjøre noe som er “urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe” for naboen. Rettspraksis har også gitt oss noen retningslinjer.

Du kan ha rett til å klage hvis støy eller lukt er av en “vedvarende karakter”. Det betyr at en enkelt, bråkete fest eller en dag med spesielt sterk lukt ikke er nok til å bryte loven. Men du har en sak hvis problemet blir gjentakende eller langvarig. Du kan for eksempel klage hvis nabohunden bjeffer dag og natt, men noen minutters bjeffing en sjelden gang fører neppe frem. Men vær obs på at egne regler gjelder for borettslag.

Hva naboen har rett til under naboloven er åpen for tolkning

Som du sikkert har lagt merke til, er det få svart-hvitt svar når det gjelder hvordan naboloven blir praktisert. Nabolovens hovedparagraf § 2 og de fleste underliggende særparagrafene er ofte åpen for tolkning. Hvert enkelt tilfelle må derfor ofte vurderes konkret. Som skadelidende nabo er derfor alltid anbefalt å ta kontakt med en advokat som kan geleide deg gjennom prosessen.

Så hva bør du gjøre hvis du synes at naboen tar seg for mye tilrette på din tomt? Her er noen tips:

• Ikke ta forhastede konklusjoner. Det som føles urimelig for deg kan være helt lovlig.
• Dokumenter alt. Ta bilder, skriv ned datoer og hendelser.
• Prøv å snakke med naboen først. Mange konflikter kan løses med en åpen og ærlig samtale.
• En advokat som spesialiserer seg på naborett er din beste allierte hvis du ikke kommer noen vei ved å snakke med naboen.

Ofte er nabokonlfikter og nabotvister ganske komplekse saker med to parter som står langt fra hverandre. Vårt råd er derfor å oppsøke juridisk hjelp så fort du har mistanke om noe ulovlig er skjedd. Selv om naboloven krever at man har en viss tålegrense, så er det heller ikke lov å ta seg for mye tilrette på en annen manns eiendom eller tomt.

Les også

Sjekk om hus- og innboforsikringen din dekker rettshjelp ved nabotvister

Spør en advokat om naboen har rett til dette eller ikke

Lurer du på om loven er på din eller naboens side? Forestill deg at du sitter med en kopp kaffe og stirrer ut vinduet på naboens nye garasje som blokkerer utsikten din. Har naboen egentlig lov til å bygge såpass høyt? Eller kanskje naboen insisterer på at de har rett til å la hekken vokse seg høyere enn du mener er greit. Hvem har egentlig rett?

En advokat kan blant annet hjelpe deg ved å:

• Vurdere din spesifikke situasjon opp mot gjeldende lover og rettspraksis
• Forklare dine rettigheter og plikter på en måte som er lett å forstå
• Gi deg råd om hvordan du kan løse nabokonflikten
• Hjelpe deg med mekling
• Representere deg i forhandlinger eller rettslige prosesser

Husk at hver situasjon er unik. Det som var lov i ett tilfelle, kan være ulovlig i et annet. Profesjonell kan spare deg for både tid og penger. Og visste du at hus- og innboforsikringen din mest sannsynlig dekker kostnadene for advokat ved nabotvister? Det er vanlig at disse forsikringene inkluderer rettshjelpsdekning. Du bør derfor sjekke forsikringsavtalen din nøye. De fleste forsikringsselskaper lar deg likevel velge advokat selv.

Konklusjon: Dette har naboen rett til

Naborett handler om å finne den rette balansen mellom individets frihet og fellesskapets beste. Naboloven gir oss et solid rammeverk, men det er opp til oss å vise skjønn og ta hensyn til hverandre. Den beste naboretten praktiseres ikke i rettssalen, men over hekken. Samtidig er det viktig å ivareta rettighetene dine hvis naboen tar seg til vel mye tilrette på din tomt.

Befinner du deg i midt i en vanskelig nabotvist? Da anbefaler vi at du får hjelp av en dyktig advokat som kan hjelpe deg med å løse nabokonflikten. Lykke til!