Du har kanskje irritert deg over en høylytt gressklipper en søndag morgen? Eller at nabo-sønnen har fest til langt på natt hver helg? Det er du ikke alene om. Ifølge Eurostat opplever ca. 10,8 prosent av nordmenn støy fra naboen eller trafikk.

Politiet har flere ganger måttet ty til sosiale medier for å minne folk på helligdagsfred. Men hva sier egentlig lovverket om støy fra naboen?

Naboloven (granneloven), paragraf 2

Nabolovens § 2 sier: ”Ingen må ha, gjera, eller setja iverk noko som urimeleg eller uturvande (unødvendig) er til skade eller ulempe på granneeigedom”.

Dette er en relativt vag og omfattende paragraf, og kan dekke alt fra leirdueskyting til høyde på trær eller hekker. Loven spesifiserer altså ikke nøyaktig hva som er ulovlig og ikke, og må tolkes med skjønn fra tilfelle til tilfelle.

Det som er viktig å bite seg merke i her, er at det naboen gjør må være urimelig eller unødvendig. At naboen pusser opp kan være veldig irriterende og en ulempe for deg, men det er ikke urimelig. Det er det derimot om han drar frem motorsag og vinkelsliper kl. 07.30 på en søndag. Da kan han faktisk, etter paragraf 3 i loven om helligdagsfred, få en bot. Men den loven kommer vi tilbake til.

§ 2 sier også noe om unødvendighet. Det er rimelig at naboen øver seg på å spille trumpet. Gjør han derimot dette i hagen i stedet for innendørs er det unødvendig. Unødvendig støy er med andre ord støy naboen med enkelhet kan skjerme deg for.

Om du har en naboklage er det også verdt å merke seg at klagen når lengre jo mer uvanlig problemet er. Litt allsang i familieselskap er for eksempel vanlig, men at naboen synger opera av full hals havner i den andre kategorien.

Strøket og området du bor i kan være avgjørende

Flere faktorer må tas i betraktning når det kommer til nabostøy. Bor du i et villastrøk vil det for eksempel være andre typer støy enn i et leilighetskompleks. I et villastrøk vil lyden av kant – og gressklippere være noe man må leve med. I et leilighetskompleks vil du sannsynligvis høre normalt husholdningsstøy fra leilighetene ved siden av.

Mange av reglene er de samme uansett hvor du bor, men det er noen forskjeller fra kommune til kommune i de kommunale vedtektene. Det kan for eksempel være tidspunktet for nattero. Som oftest er dette fra kl. 23 – 06 eller 07.

Kommunene har også egne forskrifter for støy. For eksempel sier Oslos støyforskrift at støy skal unngås i boligstrøk mellom 23 og 07 på natten og at høyttalere ikke skal brukes utendørs mellom 20 og 07.

Det er også mer spesifiserte regler enkelte steder, som i borettslag og sameier. Der gjelder henholdsvis borettslagsloven, sameieloven, eller eierseksjonsloven. Borettslag har ofte egne ordensregler som er mer konkrete enn loven er, og kan dermed tydeliggjøre hvorvidt du har klagerett på naboen din.

Loven om helligdagsfred

Lov om helligdager og helligdagsfred § 3: «På helligdag fra kl. 00 til kl. 24 samt påske-, pinse- og julaften etter kl. 16 skal det være helligdagsfred som ingen noe sted må forstyrre med utilbørlig larm.»

Denne loven er langt mer spesifikk og streng enn den mer flytende naboloven. Om naboen lager støy på en helligdag og ikke føyer seg etter varsel, vil politiet rykke ut om de har kapasitet. Dette gjelder ikke bare naboer, men også bygg – og anleggsarbeid.

Selv om loven ikke definerer nøyaktig hva «utilbørlig larm» er for noe, bekrefter operasjonsleder i Oslo-politiet overfor NRK at «Motorsag, gressklippere, vinkelslipere og sånt er helt klart innenfor disse bestemmelsene».

Alternativer ved svært forstyrrende og akutt støy

Ved støy bør man selvsagt alltid først ta kontakt med naboen. Om man ikke skulle komme noen vei med dette, er borettslagstyret neste steg om det er aktuelt. Ved ekstrem støy kan man velge å kontakte politiet på 02800.

I straffeloven § 181 om ordensforstyrrelse står det: «Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som ved slagsmål, støy eller annen utilbørlig atferd forstyrrer a) den alminnelige fred og orden, eller c) omgivelsenes nattero.»

Politiets mulighet til å gripe inn ligger i politiloven § 7 Håndhevelse av den offentlige ro og orden m.v. Der står det følgende: «Politiet kan gripe inn for å stanse forstyrrelser av den offentlige ro og orden eller når omstendighetene gir grunn til frykt for slike forstyrrelser.»

Dette bør selvsagt være siste alternativ.

Ønsker du å levere en naboklage?

Når kan du egentlig klage på støy fra naboen? Det er alltid viktig å huske på at i norsk rett kan en grunneier fritt utnytte sin eiendom. Det betyr i praksis at det er en del ting vi må finne oss i at naboen gjør. Det er ikke før naboen gjør noe som er urimelig eller unødvendig som er til ulempe for deg at det har noe for seg å klage. Men om dette er tilfelle er det allikevel mulig å beholde et godt naboskap selv om du kommer med en klage.

• Vær høflig. Folk flest er mer tilbøyelige til å samarbeide om tonen er god.
• Om dette ikke nytter, er det på tide å kontakte styret i borettslaget eller sameie. Om du ikke har det der du bor, kan det være lurt å sende klagen skriftlig til naboen din i stedet.
• I den skriftlige klagen er det lurt å være så presis som mulig i forklaringen på problemet. Få med hvem du er og hvor du bor. Ta gjerne med når på døgnet problemet oppstår, og hvorfor det er et problem for deg. Om det er noen spesielle omstendigheter rundt din bosituasjon, som for eksempel småbarn eller sykdom, kan det være forklarende.

Om ingen av alternativene over fungerer, kan det være lurt å ta kontakt med en god advokat.