Hva er egentlig for mye støy, og hvor mye må man regne med å måtte tåle av naboen? Mye må dessverre kokes ned til skjønn. Det eksisterer foreløpig ikke en lov som konkretiserer lovlig desibelnivå i et nabolag. Heller ikke nøyaktig varighet av støy er spesifisert i noe lovverk.

Enkelte lover og regler kan vi allikevel forholde oss til. Noen av de er gjeldende på landsbasis, andre er kommunale. Mange av oss bor i borettslag og sameier, der det igjen er egne lover. Ofte har disse også interne ordensregler.

Hvor går grensen for hva du må finne deg i fra naboen?

Generelt sett må vi huske på at ifølge norsk rett har grunneier rett til å benytte seg av eiendommen etter eget ønske. Det betyr i praksis at vi må finne oss i en del støy vi gjerne skulle vært foruten. Det er prisen vi må betale for å bo i nærheten av andre mennesker. Allikevel har vi en tålegrense. Dykker vi ned i hva lovverket sier, kan vi synse oss frem til omtrent hvor den grensen bør ligge.

Naboloven § 2

Nabolovens § 2 sier at ingen må ha, gjøre, eller sette i gang noe som urimelig eller unødvendig er til skade eller til ulempe for naboens eiendom. Loven er verken tydelig eller særlig spesifikk, men gir oss en pekepinn for hva som gir grunnlag for å klage.

For eksempel må vi forvente noe skrik og skrål fra barnefamilien ved siden av. Smell fra bildører, og kjøring til og fra aktiviteter. Velger derimot naboen å gjøre dette med en høylytt Harley Davidson som blir brukt til alle døgnets tider, kan du ha rett til å klage. Er klagen uvanlig, har du ofte en bedre sak.

Loven om helligdagsfred

Den mest konkrete nasjonale loven omhandlende støy er loven om helligdagsfred. Om naboen bråker utover rimelighetens grenser på en helligdag har du en veldig god sak. Loven sier at det «På helligdag fra kl 00 til kl 24 samt påske-, pinse- og julaften etter kl 16 skal det være helligdagsfred som ingen noe sted må forstyrre med utilbørlig larm».

Selv om det også her må brukes skjønn, er den lettere å tolke. Vanlig støy fra husholdningen må fortsatt tolereres. Om naboen til formodning drar frem stereoen fra 80-tallet og spiller hardrock i lunsj-tid, kan du trygt klage.

Kommunale vedtekter

Hver kommune har vedtekter, og disse sier noe om støy. Noe variasjon er det mellom kommunene, men det er stort sett konsensus ang nattero. Det skal være nattero mellom kl. 23 og 06 (07 enkelte steder).

Sameie og borettslag

Et sameie skiller seg fra et borettslag ved at to eller flere parter eier en ideell andel av både eiendom og tomt. I et borettslag eier borettslaget tomten, mens du som kjøper eier en andel i selve borettslaget.

I et sameie har som regel sameierne en like stor del hver, og like rettigheter. Forskjellen er egentlig for det meste teknisk, og du som eier vil sannsynligvis ikke legge spesielt godt merke til forskjellene.

Hva sier sameieloven og borettslagsloven om støy

I saker som gjelder hele sameiet kan et flertall av eierne fastsette et vedtak. Flertallet kan for eksempel velge et styre til å ta seg av disse sakene, i likhet med et borettslagstyre. Ifølge Line Bjerkek, advokatfullmektig i NBBL, kan både borettslag og sameier kan fastsette ordensregler, og det er vanlig å ha regler om støy i disse. Disse reglene forplikter beboerne og brudd på reglene vil være et mislighold.

Det står ikke noe konkret om støy i hverken borettslagsloven eller sameieloven. Det er derimot to paragrafer i sameieloven som vil være relevante i en eventuell klage på støy. Den første er § 3 som omhandler bruk og utnyttelse av sameie. Her står det at ingen skal utnytte sameiet i større grad enn det som tilsvarer personens del i sameiet.

Det skal heller ikke være unødvendig eller urimelig til bry for en eller flere medeiere. Her må det tolkes med skjønn. Om naboen spiller høy musikk til langt på natt gjentatte ganger er det urimelig. En fest eller to i året kan ansees som rimelig og må derfor tolereres med mindre ordensreglene i sameiet sier noe annet.

Om en nabo har fått gjentatte advarsler uten å føye seg etter styret eller flertallet av naboene, blir § 13 relevant. Den gjelder utkastelse fra sameie, og kan tre i kraft om saken er ille nok. Parten kan også bli idømt en skadebot selv om det ikke er en materiell skade.

Byggearbeid

Også i byggesaker har du som nabo rett til å uttale deg. Når naboen skal bygge noe, må vedkomne først sende inn en søknad til kommunen. Deretter må det sendes ut et nabovarsel. Det er så du som nabo eller gjenboer skal få mulighet til å komme med merknader på søknaden, eller klage på vedtak fattet av kommunen. Du har rett på tilstrekkelig kunnskap og innblikk i det som planlegges.

Hvordan bør du håndtere nabostøy?

Det er ikke alltid like greit å vite hva man bør gjøre når naboen bråker. De fleste vil gjerne ha et godt forhold til naboene sine. Noen er kanskje konfliktskye, og synes det er vanskelig å finne rett tilnærming til problemet. Dette sier advokatene om saken:

Det første du må gjøre er å skjønnsmessig vurdere om du har grunnlag til å klage. Har du ikke det, er det fort gjort å surne til naboforholdet.

Neste steg er å ta kontakt med naboen. Vær gjerne høflig, og gjør de oppmerksomme på hva det er som plager deg. Hvis det er noe de enkelt kan gjøre noe med, kan du si ifra om det.

Virker ikke dette, er det på tide å ta klagen videre til sameie – eller borettslagstyret. Her kan du henvise til ordensreglene.

Om bråket er meget sjenerende og strekker seg ut over lang tid kan du kontakte politiet på telefon nummer 02800. De har etter politiloven § 7 lov til å gripe inn ved forstyrrelser av den offentlige ro og orden.

Har du en pågående konflikt med naboen? Om det ikke ser ut til å løse seg av seg selv, kan det være en idé å gå til anskaffelse av advokat.