Når kan du klage på støy fra naboen?

De aller fleste er vandt med å høre naboen fra tid til annen, men hva er egentlig for mye støy? Det korte svaret er at det vil variere fra sak til sak, og det er ingen lov som sier noe konkret om hvor mye støy du må tåle. Det er heller ikke spesifisert hvor lenge du må tåle støy, eller hvor ofte naboen kan bråke.

Det er naboloven som regulerer hvor mye du må tåle av naboen, og hvor mye han eller henne må tåle av deg. Hvis du bor i et borettslag, sameie, eller leier, vil det i mange tilfeller være hus- og ordensregler som gjelder. I så fall vil det som regel stå noe om når det skal være stille. 

I denne artikkelen kan du lese mer om hvor mye støy du må tåle, og når det går så langt at du kan klage på naboen din. 

Vi hjelper deg å finne den perfekte advokaten

Få tilbud fra 3 forskjellige advokater. Helt gratis og uforpliktende

Hvor går grensen for hva du må finne deg i?

Før vi går videre, er det viktig å huske at den som eier en leilighet, et hus, eller en eiendom, i utgangspunktet kan bruke denne etter eget ønske. Begrensningene for naboen din sin oppførsel er tålegrensen som står skrevet i naboloven. Hvis naboen din sin oppførsel er over hva du må tåle etter denne grensen, kan du som regel klage. 

Husk at du alltid kan snakke med naboen din og forklare situasjonen. Det er ingen som ønsker et dårlig forhold til naboene, og i mange tilfeller løser problemet seg etter en god samtale. 

Naboloven § 2

Nabolovens § 2 sier at: 

  • Ingen må ha, gjøre, eller sette i gang noe som urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe for naboens eiendom. 

Loven er verken tydelig eller særlig spesifikk, men den gir oss en pekepinn for hva som gir grunnlag for å klage. Naboen din kan ikke gjøre noe som er «urimelig» eller «unødvendig» til skade eller ulempe for deg. 

Det kan være vanskelig å fastslå hva som er urimelig, men i utgangspunktet er det en ganske høy terskel. Hvor grensen går, avhenger av hva slags sted du har bosatt deg. Hvis du bor i et borettslag med mange barnefamilier, vil du måtte forvente barnegråt, hyling under lek, og gråt. Hvis du derimot har kjøpt en seniorleilighet forbeholdt eldre mennesker, vil du ha større grunn til å forvente ro og fred. 

Naboen skal heller ikke medføre en unødvendig skade eller ulempe for deg. Dette kan for eksempel være at tørketrommelen kjøres for fullt midt på natten, når den like gjerne kunne ha blitt startet på dagen. Det kan også være at barna har fått leker med ekstremt høye lydeffekter, og får bruke disse tidlig om morgenen eller sent på kvelden. Hvis støyen kan begrenses, vil det som regel være til fordel for alle om man forsøker å finne en løsning som fungerer for begge parter. 

Loven om helligdagsfred

Den mest konkrete loven vi har om støy, er loven om helligdagsfred. Om naboen bråker utover rimelighetens grenser på en helligdag, vil loven kunne gi deg et godt grunnlag for klagen din. 

I loven står det at: 

  •  «På helligdag fra kl 00 til kl 24 samt påske-, pinse- og julaften etter kl 16 skal det være helligdagsfred som ingen noe sted må forstyrre med utilbørlig larm». 

Selv om det også her må brukes skjønn, er det oppgitt veldig konkrete tidspunkter det det skal være ro. Vanlig støy fra husholdningen må tolereres, men omfattende oppussing med høylytte maskiner vil du kunne klage på. 

Kommunale vedtekter

Hver kommune har egne vedtekter som sier noe om støy. Noe variasjon er det mellom kommunene, men det er stort sett enighet om at det skal være nattero mellom klokken 23:00 og 06/07:00. 

Ordensregler i sameie og borettslag

Et sameie skiller seg fra et borettslag ved at to eller flere parter eier en andel av både eiendom og tomt. I et borettslag eier borettslaget tomten, mens du eier en andel i selve borettslaget. 

I et sameie har som regel sameierne en like stor del hver, og like rettigheter. Forskjellen er i mange tilfeller en teknikalitet med liten betydning for hva du skal måtte akseptere av naboen. 

Hva sier sameieloven og borettslagsloven om støy

I saker som gjelder hele sameiet, kan et flertall av eierne fastsette vedtak. Flertallet kan for eksempel velge et styre til å ta seg av disse sakene, i likhet med et borettslagstyre. Ifølge Line Bjerkek, advokatfullmektig i NBBL, kan både borettslag og sameier fastsette ordensregler, og det er vanlig å ha regler om støy i disse. Disse reglene er forpliktende for alle beboerne, og brudd på reglene vil være et mislighold av avtalen.

Det står ikke noe konkret om støy i hverken borettslagsloven eller sameieloven. Det er derimot to paragrafer i sameieloven som vil være relevante i en eventuell klage på støy. Den første er § 3 som omhandler bruk og utnyttelse av sameie. Her står det at ingen skal utnytte sameiet i større grad enn det som tilsvarer personens del i sameiet. 

Det skal heller ikke være unødvendig eller urimelig til bry for en eller flere medeiere. Her må det tolkes med skjønn. Om naboen spiller høy musikk til langt på natt gjentatte ganger, er det som regel en urimelig oppførsel der han eller henne tar seg litt vel til rette. En fest i ny og ne må derimot som regel aksepteres. 

Om en nabo har fått gjentatte advarsler uten å endre oppførsel, kan man kastes ut av et sameie. Det kan også bli snakk om erstatningskrav. 

Byggearbeid

Også i byggesaker har du som nabo rett til å uttale deg. Når naboen skal bygge noe, må vedkommende sende inn en søknad til kommunen, og et nabovarsel der du skal kunne komme med innspill. Som nabo har du også rett på tilstrekkelig kunnskap og innsyn i saken til at du skal kunne uttale deg om den. 

Hvordan bør du håndtere nabostøy?

Det er ikke alltid like greit å vite hva man skal gjøre når naboen bråker. De fleste vil gjerne ha et godt forhold til naboene sine, og er i mange tilfeller konfliktsky. Det er vanskelig å finne en løsning der ikke føler seg pågående. 

Advokatene anbefaler en slik tilnærming: 

Finn ut om du har grunnlag til å klage

For det første er det viktig å vurdere om du har grunnlag til å klage. Hvis det bare er enkelthendelser du irriterer deg over, eller at problemet i virkeligheten ikke er så stort som du har tenkt i forkant, kan en klage gjøre at forholdet til naboen blir dårligere. Her må man veie naboforholdet opp mot ulempene naboens bråk medfører.  

Ta kontakt med naboen og forklar situasjonen

Hvis du finner ut at bråket gir grunnlag for å klage, er det lurt å ta kontakt med naboen på en høflig måte. Gjør naboen oppmerksom på at bråket plager deg, og legg vekt på hvordan du selv opplever støyen. Unngå en anklagende tone, og utsagn som kan oppleves som ubehagelige. Det kan også være lurt å ha forberedt noen løsningsalternativer sånn at det virker som at du vil finne ut av problemet, ikke bare klage på det.

Send inn klage til styret

Hvis naboen ikke endrer oppførsel etter at du har snakket med personen, kan du sende inn en klage til styret i sameiet eller borettslaget. Gjerne si noe om hvor lenge problemet har pågått, hvor ofte, og til hvilke tider på døgnet. Hvis naboen bryter med ordensreglene, kan du også nevne dette. 

Kontakt politiet i alvorlige tilfeller

I noen tilfeller vil naboens bråk være så sjenerende at du må finne en umiddelbar løsning. Politiet kan gripe inn ved forstyrrelser av offentlig ro og orden, og de kan kontaktes på 02800. 

Bruk av advokat ved nabokonflikter

Som du kan se, er det ingen regel som gir direkte uttrykk for hva som er for mye støy. Hvis problemet ikke løser seg etter at du har sendt inn klage til styret i sameiet eller borettslaget, anbefaler vi at du tar kontakt med en advokat for videre veiledning Du kan lese mer om hva en advokat gjør her.

Vi hjelper deg å finne den perfekte advokaten

Få tilbud fra 3 forskjellige advokater. Helt gratis og uforpliktende