Tenker du på å sette opp et nytt gjerde eller lurer du på om naboens er lovlig? Da er det faktisk fire lover du må forholde deg til: grannegjerdelova fra 1961, naboloven (spesifikt om gjerder), plan- og bygningsloven og i noen tilfeller dyrevelferdsloven. Vi har samlet alt du trenger å vite for å unngå nabokonflikter.

Hva sier egentlig naboloven om gjerder?

Her kommer en viktig presisering som mange ikke er klar over: Naboloven regulerer faktisk ikke gjerder direkte. Det er grannegjerdelova (lov om grannegjerde) som er den egentlige gjerdeloven i Norge. Vi vet at mange søker på “naboloven om gjerder”. Og det er helt forståelig siden naboloven er bedre kjent.

Naboloven handler om det generelle forholdet mellom naboer og setter rammene for hva som er rimelig. Den har bare to bestemmelser som kan påvirke gjerder og hekker. Den første er den generelle regelen om at du ikke kan påføre naboen urimelig skade eller ulempe. Det kan gjelde hvis gjerdet ditt for eksempel tar hele utsikten. Den andre gjelder hekker over 2 meter som naboen kan kreve kuttet ned.

Det er grannegjerdelova fra 1961 som inneholder de faktiske gjerdereglene:

• Retten til å sette opp gjerde: du kan alltid bygge gjerde mot naboen hvis du betaler selv
• Spleising av kostnader: når naboen må være med å betale halvparten
• Plassering: gjerdet kan gå 0,5 meter inn på hver side av grensen
• Høydekrav: minimum 1,1 meter ved jordbrukseiendommer
• Vedlikeholdsansvar: hvem som må vedlikeholde hvilke deler
• Gjerdeskjønn: hvordan konflikter løses gjennom jordskifteretten

Så hvorfor blander folk disse lovene sammen? Enkelt forklart er det fordi begge handler om naboforhold, og naboloven er den loven folk flest har hørt om. I praksis jobber lovene sammen. Grannegjerdelova gir deg rettighetene, mens naboloven setter grensene for hva som er rimelig. Plan- og bygningsloven kommer så inn med tekniske krav og søknadsregler.

Dette sier naboloven om å bruke hekk som gjerde

Mange velger hekk fremfor tradisjonelle gjerder. Det fine med en hekk er at den gir naturlig skjerming og ser ofte penere ut enn et plankegjerde, men det er også lettere å komme i konflikt om høyde og vedlikehold. Derfor kommer naboloven inn i bildet på en mye mer direkte måte enn ved andre gjerdetyper.

Naboloven § 3 har en krystallklar regel: Hekker som er over 2 meter høye kan naboen kreve kuttet ned. Det gjelder uansett hvor lenge hekken har vært høy, og uansett om den var der da du kjøpte huset. Men hva med hekker under 2 meter? Vel, da gjelder generelle rimelighetstesten i naboloven § 2. En hekk under 2 meter kan likevel være ulovlig hvis den tar naboens utsikt eller skaper andre problemer.

Men hekker er at de følger ulike regler, avhengig av hvor de står:

• Hekk i grenselinjen: følger grannegjerdelova og kan gå 0,5 meter inn på hver side
• Hekk på egen tomt: følger naboloven og grener/røtter skal ikke over grensen
• Hekk mot vei: maks 0,5 meter høy i frisiktsoner (trafikksikkerhet går foran alt)
• Hekk som levegg: hvis den er tett nok, gjelder reglene for levegger (maks 1,8 meter uten søknad)

En vanlig misforståelse er at naboen kan klippe det som henger over på hans side. Det stemmer bare hvis hekken står helt på din eiendom. Står hekken i grenselinjen som et gjerde, så har den lov til å gå 0,5 meter inn på naboens side. Og da kan ikke naboen bare klippe den. Det er fordi hekken da regnes for å være et felles anliggende som dere må bli enige om sammen.

Kan jeg fjerne et gammelt gjerde mot naboene? Sier naboloven noe om det?

Om du nylig har flyttet inn i et hus, eller et gammelt gjerde på området har forfalt over lang tid, er det ikke uvanlig å vurdere å fjerne det. Det er viktig å huske at du ikke kan fjerne et gjerde som ikke står på din eiendom. Du må også sjekke at det ikke er gjerdeplikt. I så fall kan naboen kreve at gjerdet restaureres.

Problemet oppstår når gjerdet står på tomtegrensen. Det er vanlig at gjerdet bygges slik at det står på begge naboenes eiendommer siden begge naboene mister like mye av eiendommen til fordel for privatlivet som gjerdet gir. I så fall er det også vanlig å dele kostnadene for gjerdet likt mellom seg. Om nye eiere flytter inn og ikke vil ha det samme gjerdet, eller vil beholde ett som er gammelt fremfor restaurering, kan konflikt oppstå.

Les også

Alt du trenger å vite om gjerdeloven

Flere lover om gjerder, i tillegg til naboloven – hva gjelder når?

Det finnes mange lover og regler om gjerder, men i praksis er det grannegjerdelova og plan- og bygningsloven som er viktigst for de fleste av oss. Grannegjerdelova fra 1961 er hovedloven for gjerder mellom naboer. Loven er over 60 år gammel, men fungerer fortsatt som grunnmuren i norsk gjerderett. Du finner følgende regler om gjerde i lovverket:

• Plassering: gjerdet kan gå 0,5 meter inn på naboens eiendom
• Høydekrav: minimum 1,1 meter høyt ved jordbrukseiendommer
• Kostnadsfordeling: deles likt når begge har nytte av gjerdet
• Rett til gjerde: du kan alltid sette opp gjerde hvis du betaler selv
• Gjerdeskjønn: jordskifteretten avgjør tvister om gjerder

Plan- og bygningsloven kommer inn i bildet når vi snakker om søknadsplikt og byggetekniske krav. Denne loven regulerer:

• Gjerde mot vei: maks 1,5 meter høyt
• Levegger: når de krever byggesøknad (over 5 eller 10 meter)
• Kommunale regler: reguleringsplaner kan ha egne bestemmelser
• Frisiktsoner: sikkerhetskrav ved veikryss og avkjørsler
• Byggetekniske krav: konstruksjon og materialvalg

Naboloven handler om forholdet mellom naboer generelt og ikke bare gjerde. Den setter grenser for hva som er rimelig:

• Rimelighetsvurdering: gjerdet må ikke være til urimelig ulempe
• Hekker over 2 meter: kan kreves kuttet ned
• Utsikt og lysforhold: selv lovlige gjerder kan være urimelige
• Generell tålegrense: hva naboen må akseptere

Dyrevelferdsloven blir sjelden aktuell for vanlige boliggjerder, men den har noen viktige forbud:

• Piggtråd: forbudt i nye gjerder
• Dyresikkerhet: gjerdet må være trygt for husdyr
• Vedlikehold: skadet gjerde som kan skade dyr må repareres

For de fleste av oss betyr dette at grannegjerdelova gir oss rettighetene, plan- og bygningsloven setter de tekniske kravene, mens naboloven sørger for at vi ikke går over streken. Dyrevelferdsloven kommer sjelden inn i bildet med mindre du eller naboen har dyr.

Utgangspunktet tilsier byggerett av gjerder

I utgangspunktet har en rett til å bygge et gjerde mot naboen. Ett unntak er dersom gjerdet er til ulempe for naboen eller om det medfører brudd på bestemmelsen om fri ferdsel i naturen. Det kan være en fordel å ta kontakt med en advokat eller med kommunen. Da kan du sjekke at det planlagte gjerdet ikke er i strid med noen regler.

I tilfeller der gjerdet medfører en større nytte for naboen enn kostnad, kan du kreve at naboen betaler for halvparten av gjerdet. Det gjelder også for etablering av hekk og annen inngjerding av eiendom. Du kan også kreve at gjerdet eller hekken plasseres slik at den tar opp like mye av begges eiendom.

Du kan altså i utgangspunktet kan bygge et gjerde mot din nabo, så lenger du innfrir disse vilkårene. I tillegg til disse standardreglene finnes et utvalg av spesielle regler om gjerder som det også er lurt å se på. Disse gjelder først og fremst i sammenheng med nabolaget som en helhet, og kommunen du bor i.

Les også

Komplett guide med alt du må vite om naboloven

Spesielle regler om hvilke gjerder du kan bygge, i tillegg til naboloven

Når du har fått godkjenning til å bygge et gjerde, må du undersøke om det er noen retningslinjer i reguleringsplanen til kommunen som du må følge. Videre må du gjerdet følge byggeskikken og den stilarten nabolaget ditt har. Om du bor i et nabolag med hvite stakittgjerder, er det mindre sannsynlig at du får godkjent et betong-gjerde med metallnett.

Et annet punkt det er verdt å merke seg, er at gjerder mot vei helst ikke skal overstige 1,5 meter. Det finnes unntak til regelen for nabolag med spesiell bebyggelse, men hovedregelen er en grense på 1,5 meter. Gjerdet skal ikke redusere sikt ved gatehjørner eller utkjørsler, slik at det er til fare for trafikken.

Om du har tenkt å sette opp et tett gjerde mot naboen, må du søke hvis det overstiger 5 meter langt. Om gjerdet settes 1 meter eller lengre inn på din eiendom, kan du bygge 10 meter før du må søke. Levegg kan være opptil 1,8 meter.

Når må du søke om byggetillatelse for gjerde og levegg?

De fleste gjerder kan du sette opp uten å søke, men reglene er faktisk ganske detaljerte når det kommer til høyde og lengde. Det er ikke uvanlig å havne i nabokonflikt om både gjerde og levegg, nettopp fordi man ikke har søkt byggetillatelse.

Et vanlig gjerde er en åpen konstruksjon som stakitt eller nettinggjerde, mens en levegg er en tett vegg som blokkerer for innsyn og vind. Levegger har strengere regler nettopp fordi de påvirker naboene mer enn åpne gjerder.

Dette kan du bygge uten å søke:

• Åpne gjerder mot nabo: ingen høydebegrensning så lenge det ikke er til ulempe
• Gjerde mot vei: ofte maks 1,5 meter høyt (og må ikke hindre sikten i kryss)
• Levegg på maks 5 meter: kan være 1,8 meter høy og stå helt i nabogrensen
• Levegg på maks 10 meter: kan være 1,8 meter høy hvis den står minst 1 meter fra nabogrensen
• Enkle konstruksjoner: stakitt, netting, smijernsrekkverk og lignende, så lenge de ikke er til ulempe for nabo eller trafikksikkerhet

Her må du søke byggetillatelse:

• Flere levegger i kombinasjon: selv om hver levegg er under grensene
• Tette gjerder over 5 meter: hvis de står i nabogrensen
• Tette gjerder over 10 meter lang og 1,8 meter høy: uansett plassering
• Spesielle materialer: betongmurer, støyskjermer eller tyngre konstruksjoner

Husk at kommunen din kan ha strengere regler enn de nasjonale. Det kan være forbud mot visse typer gjerder eller krav om spesielle farger og materialer i regulerte områder. Sjekk alltid reguleringsplanen for ditt område før du starter byggingen. Du finner den på kommunens nettsider eller ved å kontakte plan- og bygningsetaten direkte.

Hva gjør jeg om et gjerde fører til konflikt?

Et uønsket gjerde kan medføre konflikt mellom naboer som ellers har en god tone. Enten gjerdet er gammelt, er plassert feil eller virker sjenerende, er det viktig at du prøver å ha en dialog med naboen. Presenterer din side av saken først.

I mange tilfeller er naboen enig og har de samme ønskene som deg. Et krav om riving av naboens gjerde bør ikke være første steg i prosessen. Om naboen ikke er enig eller ikke vil samarbeide, er det lurt å ta kontakt med en eiendomsadvokat.

Advokaten vil også kunne hjelpe deg med å utforme en skriftlig klage til naboen. Både problemet og eventuelle løsninger presenteres i brevet. Hvis naboen avviser klagen, er kan advokaten bidra til videre veiledning og eventuelt bistå i en rettssak.

I forkant av gjerdebyggingen kan du kreve gjerdeskjønn. Da fyller du og naboen ut et skjema som sendes til jordskifteretten. En avgjørelse der er ikke endelig, men kan være retningsgivende for hvordan et resultat i en rettssak kan utspille seg.

Naboloven er til for å ivareta alles interesser, enten det handler om gjerder, støy eller andre problemer

Lovverket er innviklet og frustrerende å sette seg inn i. Men det er viktig å huske at loven er til for å ivareta alle partene i saken. En dialog med naboen kan i de fleste tilfeller medføre de beste resultatene. I en konflikt, der du ønsker å bygge et nytt gjerde mens naboen ønsker å beholde det gamle, kan en dialog avdekke grunnen til begge parters ønsker.

Kanskje du syntes det er enklere å bygge et nytt gjerde, mens naboens økonomi ikke tillater en slik investering? Eller kanskje naboen har en sentimental tilknytning til gjerdet som gjør at det er vanskelig å gi slipp? Og hvis dere ikke kommer noen vei, så ta gjerne kontakt med en advokat. Du kan få gratis og uforpliktende tilbud her på siden vår.