Hva er gjerdeloven?

Gjerdeloven ble vedtatt i 1961, og omhandler gjerdehold mellom naboer. Siden 1961 er det kommet en rekke nye lover og regler man må ta hensyn til. For eksempel er det i § 28-4 i plan- og bygningsloven reglement for gjerdeplikt mot offentlig vei. Og skal du sette opp et gjerde for å regulere dyrs ferdsel, kan du ifølge dyrevernsloven § 15 ikke bruke piggtråd. Med andre ord lønner det seg derfor å lese seg godt opp før man iverksetter oppsett av et nytt gjerde.

Gjerde mot nabo

Paragrafene som gjelder nabogjerder er kanskje de mest liberale i lovverkene, med tanke på rett til oppsetting. I § 1 av gjerdeloven står det at naboer kan avtale gjerde utover det som står i gjerdeloven, med enkelte unntak*. Det med forbehold om at gjerdet ikke bryter med gjerderegler nevnt i andre lover.

*Unntak: Med grunnlag i § 3 skal et nabogjerde være laget og vedlikeholdt på en måte som gjør det ufarlig for mennesker og husdyr. Når det kommer til grensemerker kan ikke gjerdet bygges slik at grensemerker skades eller skjules.

Gjerdeloven § 6

Det er ikke dermed sagt at det ikke kan bli nabokonflikter av den grunn. Ifølge gjerdeloven § 6 er det nemlig slik at hvis naboen vil sette opp et gjerde mot din eiendom, er vedkomne i sin fulle rett til å gjøre det. Med eller uten ditt samtykke.

Gjerdeloven § 7

Gjerdeloven § 7 omhandler gjerdeplikt. Det kan kreves at du som nabo betaler halvparten av kostnadene, så lenge det kan argumenteres for at din nytte av gjerdet er like stor som naboens. I tillegg må nytten av gjerdet for begge parter være større enn kostnadene for gjerdet. Om den ene parten har større nytte av gjerdet enn den andre, fordeler man kostnadene på skjønn.

På samme måte bruker man skjønn for å avgjøre om det i det hele tatt skal være gjerdeplikt. Dersom en part vil ha et dyrere gjerde enn nytten den andre parten har av et slikt gjerde, må vedkomne betale kostnadene for dette på egenhånd.

I loven står det også at en avtale om gjerde kan sies opp med ett års frist etter minst ti år har gått.

Levegg mot nabo

Levegg er et fint alternativ til gjerde. For eksempel kan et gjerde bli for dyrt. Eller så kan et gjerde langs hele tomtgrensen til naboen virke unyttig for begge parter. Da er greit kjekt å kunne reglene for levegger mot naboens tomt.

En levegg krever nemlig heller ikke en byggesøknad, så lenge du holder deg innenfor målene. Da må den være minst 100 cm unna tomtgrensen, maksimalt 180 cm høy, og ikke lenger enn 10 meter lang. Om leveggen skal stå nærmere enn en meter unna grensen, må lengden kortes ned til 5 meter. 

Gjerdekrav

Med mindre en individuell gjerdeavtale mellom naboer er gjort, har gjerdeloven enkelte krav til oppreisning av gjerde. Det skal settes i grenselinjen mellom eiendommene. Gjerdet skal heller ikke være lenger inn på naboens grunn enn din egen, og maks en halv meter inn på eiendom.

Man kan alternativt bruke en hekk til fordel for gjerde. Det kan se minst like bra ut, og er enklere å sette opp, men krever til gjengjeld mer vedlikehold. Om man velger hekk, gjelder de samme kravene som ved gjerde.

Er gjerdet planlagt høyere enn 150 cm må man sende inn søknad før bygging kan startes. Normale gjerder er enkle konstruksjoner av enten treverk, smijern, eller netting. Skal man bygge noe utover det er man ifølge juristene hos Huseierne søknadspliktig.

Om gjerdet settes opp mellom eiendommer der den ene er en skog- eller jordbrukseiendom, er høydekravet 110 cm. Gjerdet skal også være så tett og sterkt at storfe, hest og sau ikke skal kunne vandre inn på naboens eiendom.

Lover og regler utover gjerdeloven

Som tidligere nevnt er det også andre lover og forskrifter man må ta hensyn til når man bygger et gjerde. For eksempel sier § 28-4 i plan- og bygningsloven at tomter i tettbebygde strøk skal ha gjerde mot vei. Dette gjelder selvsagt ikke om bygget er plassert helt inntil veien.

Veglova § 44

Paragrafen legger til at kommunen kan frita eier for denne plikten, med mindre vegmyndigheten finner at det bør stå et gjerde der. I så fall, ifølge veglova § 44, er det vegmyndigheten som både setter opp og vedlikeholder gjerdet. Plan og bygningsloven sier også at du kan være søknadspliktig dersom gjerdet er meget høyt, stort, eller langt.

Friluftsloven § 13

Om eiendommen din grenser til mark der allemannsretten gjelder, kan du ikke sette opp gjerder hvor som helst. § 13 i friluftsloven omhandler dette. Om gjerdet er til hinder, eller vanskeliggjør ferdsel, bading, høsting eller opphold, er det ikke lovlig. Unntaket er om du har hva som kalles en berettiget interesse, og gjerdet ikke er til utilbørlig fortrengsel for utøvelsen av allemannsretten.

Om du driver reindrift sier § 24 i reindriftsloven at du har rett til å oppføre gjerde så lenge det er nødvendig for reindriften.

Til slutt må det nevnes at det i kommunale vedtekter stadfestet av kongen kan finnes regler og bestemmelser for gjerder. For eksempel påbud eller forbud omhandlende størrelse og kvalitet.

Hva gjør du hvis du og naboen ikke klarer å bli enige?

Om du er i en tvist med naboen angående et gjerde, kan du kreve et gjerdeskjønn. Dette kan begge parter gjøre. Om for eksempel naboen vil bygge et gjerde du mener er til ulempe for deg, vil det lønne seg å kreve akkurat det. Eller du kan kreve det om du vil bygge et gjerde og naboen nekter.

Gjerdeskjønnet blir bestyrt av lensmannen hvis du er i et lensmannsdistrikt. Er du i en by blir det tatt til tingretten. Et gjerdeskjønn er lurt å kreve før tiltaket blir gjennomført. I en gjerdekrig på Nesøya i Asker endte en mann opp i fengsel etter å ha delt naboens uthus i to med en motorsag. Han tapte både gjerdeskjønnet og påfølgende straffesak i tingretten.

Er du i en gjerdetvist med naboen uten noen løsning i sikte? Er du i tvil om du trenger en advokat? Fyll ut skjemaet til høyere, og motta tre gratis og uforpliktende tilbud.

Takk for at du sendte inn en henvendelse. Du vil bli kontaktet av 3 forskjellige advokater innen kort tid