Naboloven – komplett guide

Et kjent opphav til krangler er tvister mellom naboer. Enten det gjelder et tre som skygger for utsikten, en nabo i etasjen over som fester vilt med høy musikk, eller konstant bråk fra en innretning naboen har plassert i hagen sin, reguleres disse tilfellene som oftest av naboloven.

Naboloven regulerer forholdet mellom naboer, og fastsetter hva som er lovlig og ulovlig og hvilke følger ulovlige handlinger skal ha. Husk at naboloven bare er en av mange lover som regulerer naboforhold, slik at reglene også kan bli utfylt av andre lover. Vi skal imidlertid fokusere på naboloven i denne artikkelen.

Det kanskje mest betydelige kjennetegnet ved naboloven er at den gir uttrykk for betydelige skjønnsmomenter. Dette innebærer at loven inneholder få regler som gir helt konkrete holdepunkter, men gir mer vide skjønnsmomenter som legger opp til større helhetsvurderinger.

Nabotvister inneholder ofte mange momenter en må vurdere, slik at dette gir domstolene et bedre grunnlag til å fatte en beslutning. Dette byr imidlertid på problemer, da grensen mellom hva som er lovlig og ulovlig rett og slett ofte er vanskelig å trekke.

I denne artikkelen skal vi først skrive kort om systemet i naboloven, før vi går inn på de viktigste bestemmelsene. Naboloven inneholder nemlig egentlig kun et fåtall helt sentrale bestemmelser, hvor naboloven § 2 er den desidert viktigste. Vi skal derfor vie mye oppmerksomhet til denne bestemmelsen.

Nabolovens oppbygning

Naboloven er en relativt kort lov som kun inneholder 24 paragrafer. Dette gjør at loven egentlig ikke er så vanskelig å sette seg inn i. Den første delen inneholder de alminnelige reglene. Dette er nok den viktigste delen da den oppstiller hva som er lov og ikke lov i naboforhold.

Den andre delen inneholder regler hvordan en skal varsle naboer og lignende regler. Den tredje delen inneholder regler som fastsetter forskjellige sanksjonsmuligheter ved overtredelse av loven, som for eksempel erstatning, retting og lignende.

Dette er egentlig alt loven inneholder, slik at naboloven er en langt mer lettfattelig lov enn for eksempel lignende lover som avhendingsloven, kjøpsloven og lignende.

Naboloven § 2

Den helt sentrale loven i naboloven er § 2. Denne fastsetter hva som er lovlig og ulovlig i naboforhold. Da lovteksten sikter på å dekke alle konflikter mellom naboer er lovteksten generell, og det nærmere innholdet i bestemmelsen må vi finne i domstolenes praksis.

Naboloven § 2 fastsetter at «Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. Inn under ulempe går òg at noko må reknast for farleg.»

Loven oppstiller altså en generell norm for hva man kan tillate seg av atferd fra naboen, basert en interesseavveining. Så lenge noe ikke er urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe for naboen vil det altså være tillatt, med mindre andre særregler trer i kraft naturligvis.

Lovteksten inneholder en rekke forskjellige vilkår og vurderinger som vi vil gå gjennom trinnvis for å forsøke å gi deg en bedre forståelse av loven.

Hva er en naboeiendom?

For det første er det bare de som anerkjennes som naboer som er beskyttet av bestemmelsen. Her er det imidlertid helt sentralt å peke på at det vilkåret ikke bare omfatter eiendommer som grenser til hverandre fysisk.

Etter forarbeidene så følger det at alle eiendommer som blir berørt av det aktuelle tiltaket vil omfattes av begrepet. Undertiden kan du dermed ansees som en nabo i nabolovens forstand selv om du bor flere kvartaler bortenfor vedkommende du ønsker å klage på.

For eksempel kan nevnes rettsakene der ekstremt mange mennesker som bodde i nærheten av Gardermoen flyplass klagde på at hovedstadens nye flyplass ville gi dem en urimelig ulempe. Her ville ekstremt mange mennesker bli berørt, ikke kun de som hadde fysisk grense til flyplassen.

Hva er en skade eller ulempe?

For at naboloven § 2 skal komme til anvendelse er det ut fra lovteksten altså et minstekrav om at naboen må ha foretatt seg noe som er til skade eller ulempe for deg. Det blir derfor helt sentralt å fastsette hva som ligger i disse begrepene.

Skade betyr i lovens forstand materielle ødeleggelser på din eiendom som skyldes forhold på naboeiendommen. For eksempel kan en tenke seg at naboen utfører diverse sprengningsarbeider på naboeiendommen som fører til sprekker i grunnmuren på din eiendom.

Med skader omfattes også personskader, som for eksempel strålingsskader dersom naboen din foretar seg diverse farlig kjemisk arbeid på naboeiendommen.

Ulempe betyr i lovens forstand mer negative og uønskede forhold og ikke en konkret skade. Dette kan for eksempel være høy lyd, estetiske forhold, vonde lukter og lignende.

Hva er en unødvendig skade eller ulempe?

Primært er det to vilkår som kan føre til at en skade eller ulempe du opplever er ulovlig. Enten må denne være unødvendig eller urimelig. Vi skal først ta for oss vilkåret unødvendig.

En unødvendig skade eller ulempe vil alltid være urimelig, slik at en kan argumentere for at man tar alt inn under urimelighetsvurderingen. En typisk unødvendig skade eller ulempe vil være dersom naboen setter i gang noe kun i hensikt om å plage naboen, foretar seg noe hvor skadene eller ulempene på naboeiendommen enkelt kunne vært unngått med andre virkemidler, og lignende.

Hva er en urimelig skade eller ulempe?

Hovedvurderingen innenfor naboloven § 2 vil som oftest gå ut på om skaden eller ulempen er urimelig. Dette vilkåret gir uttrykk for en skjønnsmessig helhetsvurdering der alle forhold i saken vil være relevante. Slikt sett blir dette som oftest det vilkåret domstolene vurderer og setter standpunkt etter.

Naboloven § 2 gir uttrykk for en rekke vurderingsmomenter i forhold til hva som er urimelig. For det første skal det legges vekt på om forholdet kunne forventes da du etablerte deg på eiendommen. I tillegg til dette skal det legges stor vekt på om skaden eller ulempen går utenfor det som er vanlig i det aktuelle området.

Høyesterett har flere ganger lagt stor vekt på disse to momentene i sine vurderinger, slik at det er grunn til å se hen til disse. Som oftest blir det helt sentralt hva du kunne forvente da du flyttet inn på eiendommen.

I Gardermoen-dommen, som sannsynligvis er en av de aller mest kjente dommene, var det en rekke naboer som klagde på støy fra Gardermoen flyplass. I denne dommen satte Høyesterett en klar grense over hvem som kunne få erstatning eller ikke. Skjæringspunktet ble det tidspunktet Stortinget hadde besluttet at Gardermoen skulle bli landets hovedflyplass.

Naboene som hadde etablert seg i området før Stortinget kunne dermed tilkjennes erstatning, da de ikke kunne forvente den enorme utviklingen flyplassen på Gardermoen skulle få. De som etablerte seg i området etter Stortinget vedtok beslutningen burde midlertidig ha skjønt at det nå var sannsynlig at denne flyplassen ville påføre den ulemper. På grunn av dette ble ikke disse menneskene tilkjent erstatning.

I tillegg til hva du kunne forvente når du etablerte deg blir også hva som er vanlig i det aktuelle området helt sentralt. Etablerer du deg i det som er et industriområde, vil du naturligvis måtte forvente helt andre forhold enn dersom du etablerer deg i et villaområde. I sistnevnte tilfelle vil det for eksempel som oftest anses klart ulovlig om naboen oppretter en konstant støyende produksjonsenhet i hagen sin.

Naboloven § 3 om trær

Selv om naboloven § 2 er den klart mest sentrale bestemmelsen i naboloven er også andre bestemmelser relevante. Dette gjelder særlig naboloven § 3 som omhandler trær.

Naboloven § 3 fastsetter at «Er det ikkje nemnande om å gjera for eigaren eller for naturmangfaldet på staden, må eigaren ikkje ha tre som er til skade eller serleg ulempe for grannen, nærare hus, hage, tun eller dyrka jord på granneeigedomen enn tredjeparten av trehøgda.»

I utgangspunktet blir det igjen altså en konkret helhetsvurdering, der spørsmålet blir om treet er til skade eller ulempe for naboen. Etter rettspraksis skal det mer enn rene bagatellmessige forhold inn før bestemmelsen komme er til anvendelse. For eksempel vil løv fra et tre etter rettspraksis ikke være tilstrekkelig for å være en ulempe. Bevisbyrden ligger på naboen som ønsker å få treet fjernet.

Særlig vil bestemmelsen være relevant dersom du har et tre på din eiendom som står i risiko for å påføre skade på naboens eiendom. Dette vil jo også være en ulempe for vedkommende. Typisk vil det være et høyt og gammelt tre som for eksempel kan velte over naboens hus eller hage. Dette vil jo også være en personlig risiko.

I tillegg til dette blir det også en interesseavveining mellom eierens behov for å ha treet stående og naboens behov for å få det fjernet.

Avslutningsvis følger det av bestemmelsen at en hekk som er lavere enn 2 meter ikke vil være ulovlig etter den paragrafen.

Følger av ulovlige foretak

Det finnes også et par andre materielle bestemmelser i naboloven, men vi begrenser oss til naboloven §§ 2 og 3 i denne artikkelen, da disse er de klart viktigste. Dersom man foretar seg noe ulovlig i forhold til disse bestemmelsene er det selvfølgelig også et spørsmål om hva som da skal skje.

De to sanksjonene vil som oftest innebære at naboen som har foretatt seg noe ulovlig enten må rette forholdet eller betale erstatning til naboen. Dette følger av paragraf 9 og 10.

Av paragraf 10 følger det at forhold som strider mot §§ 2-5 har naboen krav på at blir rettet. Har naboen dermed satt opp en bråkende vindmølle på eiendommen som retten kommer til at er ulovlig, vil han bli nødt til å fjerne denne. Det samme gjelder dersom naboen har bygget en innretning som konstant skygger for eiendommen din.

I mange tilfeller vil det ikke være mulig å rette forholdet, som for eksempel i Gardermoen-dommen. En kan selvfølgelig ikke la være å bygge flyplassen, flytte den eller lignende. I disse tilfellene blir det erstatning som er det aktuelle. I utgangspunktet må naboen dekke det økonomiske tapet skaden eller ulempen har ført til. Det økonomiske tapet vil normalt fastsettes ut fra forskjellige metoder retten benytter seg av.

Fyll ut skjemaet for spørsmål om naboloven

I denne artikkelen har vi forsøkt å gi en så konkret og fyldig veiledning om naboloven uten at det tar for lang tid å lese den. Vi håper denne artikkelen har gitt deg en bedre forståelse av naboloven og dens viktigste bestemmelser.

Dersom du fyller ut skjemaet på vår side vil du bli kontaktet av 3 advokater som vil kunne hjelpe deg med spørsmål angående naboloven. Det er selvfølgelig helt gratis og uforpliktende å ta kontakt med advokatene, og det er helt normalt å ønske en innledende samtale.

Fordelen med å benytte seg av vår tjeneste er at du enkelt vil kunne sammenligne forskjellige advokater ut fra pris og ekspertise. Vi vil også gjøre vårt beste for å matche deg med advokater som er i ditt nærområde og samtidig har erfaring innenfor spørsmålet du lurer på. På den måten vil du slippe å lete rundt på nettet eller lignende etter de advokatene som passer deg best.

Et lite råd vi vil gi er at det ofte vil lønne seg å inngå minnelige tiltak med naboen før en setter i gang voldsomme rettslige prosesser. For det første er det ikke noe hyggelig å ha et dårlig naboforhold, og for det andre kan en slik konflikt koste begge partene store summer, og det er ofte uklart hvem som vil vinne saken.

Takk for at du sendte inn en henvendelse. Du vil bli kontaktet av 3 forskjellige advokater innen kort tid