KONFLIKT MED NABOEN: Naboloven setter grenser for hva du kan, og ikke kan foreta deg av hensyn til naboen.
Sist oppdatert: 7. august 2024
Det er ikke unormalt at naboer krangler. Enten konflikten gjelder et tre som sperrer for utsikten, en nabo i etasjen over som fester med høy musikk, eller konstant bråk fra en innretning som naboen har plassert i hagen sin, reguleres disse tilfellene som regel av naboloven.
Naboloven regulerer forholdet mellom naboer, og fastsetter hva som er lovlig og ulovlig. Den sier også noe om hvilke konsekvenser som ulovlige handlinger har. Husk at naboloven bare er en av mange lover som regulerer naboforhold, slik at reglene også kan bli utfylt av andre lover. Vi skal imidlertid fokusere på naboloven i denne artikkelen.
Et av de største kjennetegnet ved naboloven, er at den gir uttrykk for betydelige skjønnsmessige vurderinger. Dette betyr at lovens regler ikke gir konkrete holdepunkter, men legger opp til at det gjøres en større helhetsvurdering i hver enkelt sak. Formuleringene er veldig vide og generelle, så det er stort rom for tolkning og tilpasning i de ulike sammenhengende.
Nabotvister inneholder ofte mange faktorer som må vurderes. En mer generell formulering i loven gir domstolene friheten til å ta disse faktorene med i helhetsvurderingen, sånn at utfallet i hver enkelt sak blir best mulig. En generell lovgivning byr også på utfordringer, siden det blir vanskeligere for hver enkelt å forstå grensen mellom hva som er tillat og ikke.
I denne artikkelen kan du lese kort systemet i naboloven, for deretter å se nærmere på de viktigste bestemmelsene.
Naboloven er en relativt kort lov som kun inneholder 24 paragrafer. Dette gjør at loven ikke er så omfattende og vanskelig å sette seg inn i. Den første delen inneholder de alminnelige reglene, og her står hva som er lov og ikke lov i naboforholdet.
Den andre delen inneholder blant annet regler om hvordan naboene dine skal varsles. I den tredje delen finner du regler om konsekvenser ved overtredelse av loven, som for eksempel erstatning og retting.
Få tilbud fra 3 advokater innen eiendomsrett. Tjenesten er gratis og uforpliktende.
Den sentrale bestemmelsen i naboloven er § 2. Denne fastsetter hva som er lovlig og ulovlig i naboforhold. Som nevnt er lovteksten formulert på en lite konkret måte for å kunne passe til et større antall konflikter. For å finne ut hva som ligger i vurderingene, må man se hen til rettspraksis.
Naboloven § 2 fastsetter at «Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. Inn under ulempe går òg at noko må reknast for farleg.»
Loven gir altså en generell norm for hva man kan tillate seg av atferd fra naboen, basert en interesseavveining. Så lenge noe ikke er urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe for naboen, vil det altså være tillatt. Samtidig er det viktig å huske at andre regler kan forby atferden.
Lovteksten inneholder en rekke forskjellige vilkår og vurderinger. Hvem er egentlig “nabo” i lovens forstand, og hva slags situasjoner anses som “skade eller ulempe”? Når er en skade eller ulempe urimelig, eller unødvendig? Disse går vi nærmere inn på videre i artikkelen.
Naboloven gjelder bare for de som anses som naboer, og følgelig er ikke andre personer omfattet av reglene. En vanlig forståelse av nabo, er en som bor i nærheten av deg. Hvor langt nabo-begrepet strekker seg etter loven, vil variere ut ifra hva slags situasjon det er snakk om. Lovens nabobegrep omfatter alle eiendommer som blir berørt av et tiltak, eller en handling som skjer på en eiendom. Du kan altså være nabo, selv om du bor flere kvartaler unna.
Et eksempel på hvem som anses som naboer, er klagesaken mot Gardermoen flyplass. Her klagde en rekke mennesker på at flyplassen ga dem en urimelig ulempe. I et slikt tilfelle er det mange flerr enn de direkte tilgrensende naboeiendommene som har interesser i saken. Alle som bodde i nærheten av den nye flyplassen ville bli påvirket av støy, økt trafikk, og andre ulemper som et såpass stort anlegg medfører.
For mindre saker, for eksempel påbygg på huset, vil det bare være de nærmeste naboen som blir påvirket. I så fall vil ikke en som bor flere kvartaler unna ha grunn til å klage.
For at naboloven § 2 skal tre i kraft, er det en krav at naboen har foretatt seg noe som er til skade eller ulempe for deg. Det står derfor helt sentralt å fastlegge hva som ligger i disse begrepene.
“Skade” i loven sikter til materielle ødeleggelser på din eiendom som skyldes forhold på naboeiendommen. For eksempel kan dette være ødeleggelser på din eiendom som følger av sprengningsarbeid på nabotomta.
Med “skade” er også personskader inkludert. Kanskje du er utsatt for stråling etter kjemisk arbeid på nabotomten, eller hørselskader etter sprengningsarbeid?
“Ulempe” i naboloven er negative og uønskede forhold som ikke konkret gir en skade. Eksempelvis kan vi trekke frem ubehag i form av høye lyder, estetiske forhold, vond lukt, eller lignende som er til sjenanse for deg.
Primært er det to vilkår som kan føre til at en skade eller ulempe du opplever er ulovlig. Enten må den være “unødvendig” eller “urimelig”. Vi skal først ta for oss vilkåret unødvendig.
En unødvendig skade eller ulempe vil alltid være urimelig.
Typiske unødvendige skader eller ulemper er at naboen setter i gang arbeid veldig tidlig om morgenen, eller veldig sent på kvelden. Om naboen bevisst parkerer på din tomt med vilje for å stenge deg ute, vil dette også være unødvendig oppførsel. Videre vil det kunne være en unødvendig ulempe om naboen velger veldig bråkete maskiner for å gjøre en jobb som kan utføres i stillhet. Om man bruker gravemaskin for å plante en lite busk, ville dette kunne være unødvendig om man kunne ha kommet like langt med spade.
Hovedvurderingen innenfor naboloven § 2 vil som regel være om skaden eller ulempen er urimelig. Det skal gjøres en helhetsvurdering der alle forhold i saken vil være relevante for resultatet.
Bestemmelsen gir noen føringer for relevante vurderingsmomenter:
“Det skal vektlegges om forholdet kunne forventes da du etablerte deg på eiendommen, og om ulempen eller skaden går utenfor det som er vanlig i det aktuelle området. Hvis du visste at det var godkjent utbygging på nabotomten før du kjøpte huset ditt, vil det være urimelig å klage på dette i etterkant.”
Det er disse momentene Høyesterett i stor grad legger vekt på i sine vurderinger. Det sentrale er ofte hva du kunne forvente da du flyttet inn.
I dommen om Gardermoen var det mange som klagde på støy fra flyplassen. Høyesterett satte en klar grense for hvem som kunne få erstatning, og ikke. Det avgjørende ble tidspunktet Stortinget hadde besluttet at Gardermoen skulle bli hovedflyplassen. Alle som flyttet til området etter denne datoen kunne forvente ulempene flyplassen medførte. De som allerede hadde bosatt seg i området hadde ikke den samme forkunnskapen, og ble derfor tilkjent erstatning.
I tillegg til hva du kunne forvente da du etablerte deg på eiendommen, er det også sentralt hva som er vanlig i det aktuelle området. Hvis du etablerer deg i et industriområde, vil du måtte forvente mer stø fra maskiner enn om du flytter inn i et boligfelt ment for barnefamilier.
Selv om naboloven § 2 er den klart mest sentrale bestemmelsen, er også andre paragrafer relevante. Det er særlig naboloven § 3 om trær som skaper konflikt.
Naboloven § 3 fastsetter at «Er det ikkje nemnande om å gjera for eigaren eller for naturmangfaldet på staden, må eigaren ikkje ha tre som er til skade eller serleg ulempe for grannen, nærare hus, hage, tun eller dyrka jord på granneeigedomen enn tredjeparten av trehøgda.»
I utgangspunktet blir det nødvendig med en konkret vurdering av hver enkelt sak. Spørsmålet er om treet er til skade eller ulempe for naboen.
Det følger av rettspraksis at det skal mer til en rent bagatellmessige forhold før bestemmelsen kommer til anvendelse. Det vil som regel ikke være tilstrekkelig om naboens tre feller blader på din tomt, slik at du får ekstra arbeid med å fjerne det. Det er naboen som vil fjerne treet som må bevise at det er til ulempe for han/henne.
De trærne som er mest aktuelle for bestemmelsen, er trær som står i fare for å skade naboeiendommen. Disse trærne er ofte urimelig høye, eller så skrøpelige at det er fare for at de velter over naboens hus eller gjøre annen skade på eiendommen. Her er det også fare for liv og helse hvis treet faller om natten mens det sover folk i huset.
I tillegg til rimelighetsvurderingen vil det gjøres en intgresseavveining mellom eieren av treet sitt behov for å beholde treet der det står, og naboens behov for å få det fjernet.
I denne bestemmelsen er det klargjort at hekker lavere enn 2 meter ikke er ulovlige etter denne paragrafen.
Hvis det skjer brudd med nabolovens bestemmelser, er det diverse konsekvenser som følger. De to mest aktuelle sanksjonene er at naboen enten må rette opp forholdet, eller betale erstatning til naboen (se naboloven §§ 9 og 10.
Det følger av § 10 at forhold som strider mot §§ 2 til 5 kan kreves rettet av naboen. Om naboens tre kan skade din eiendom, må naboen felle treet eller gjøre tiltak som sikrer at skade ikke skjer. Hvis det er satt opp en bråkende vindmølle på eiendommen som er ulovlig, vil den måtte fjernes.
Noen ganger er det ikke mulig å rette forholdet. Eksempelvis er Gardermoen-dommen illustrerende, der det ikke er gjennomførbart å flytte hovedflyplassens plassering fordi noen naboer mener det lager bråk. Her er erstatning aktuelt, og det økonomiske tapet skaden medfører er det som skal dekkes. Det økonomiske tapet fastsettes som oftest gjennom en utregning gjort av eksperter på det aktuelle området. Ved bolig vil prisreduksjon som følger av ulemper i området være retningsgivende for erstatningens størrelse. Hvorvidt man får erstatning for ulempens konsekvenser for egen ro og hygge, er usikkert.
Det er ikke alltid nødvendig å gå rettens vei for å finne en løsning når nabokonflikter oppstår. Mekling kan være et effektivt og mindre kostbart alternativ som ofte fører til bedre resultater for alle involverte parter. Det er en prosess der en nøytral tredjepart, altså mekleren, hjelper dere med å kommunisere og forhandle dere frem til en gjensidig akseptabel løsning. Mekleren kan for eksempel være en advokat eller dere kan møte i konfliktrådet.
Megling kan være spesielt nyttig i nettopp nabokonflikter. Dere må tross alt fortsette å leve side om side etter at konflikten er løst. Men fordelene med mekling er mange. For det første er det ofte raskere og billigere enn å gå rettens vei. Det gir også partene mer kontroll over utfallet, siden de selv er med på å utforme løsningen. Mekling kan også bidra til å bevare og forbedre naboforholdet, noe som er viktig for langsiktig fred og ro i nabolaget.
Prosessen begynner vanligvis med at begge parter møter mekleren. Mekleren forklarer hva som skal skje og setter noen grunnregler for kommunikasjonen. Deretter får hver part mulighet til å forklare sin side av saken. Mekleren hjelper partene med å identifisere de underliggende interessene og behovene. Deretter jobber dere sammen for å finne kreative løsninger som kan tilfredsstille dere begge.
Mekling er spesielt hensiktsmessig i saker der det er rom for kompromiss. For eksempel kan det være effektivt i konflikter om støy, parkering eller mindre uenigheter om grenser. Det er også nyttig i saker der partene ønsker å opprettholde et godt naboforhold eller har felles interesser som de ønsker å ivareta.
Få tilbud fra 3 advokater innen eiendomsrett. Tjenesten er gratis og uforpliktende.
I denne artikkelen har du fått et kort overblikk over naboloven. Om du har ytterligere spørsmål, eller spørsmål tilpasset en konflikt du står overfor, anbefaler vi at du tar kontakt med en advokat. Advokaten kan hjelpe deg med å finne ut hva som gjelder der du bor, og hva du og naboen din har rett til å gjøre. Om en av dere har gått over grensen, kan advokaten gi god veiledning for hvordan du går frem videre i saken.
Ved å fylle ut skjemaet på siden, vil du bli kontaktet av tre eiendomsadvokater som kan hjelpe deg med spørsmål om naboloven. Tjenesten er gratis og uforpliktende, og en innledende samtale er helt normalt.
Fordelen med tjenesten er at du enkelt kan sammenligne forskjellige advokater, og lettere ta et valg om hvem som passer best for deg. Vi gjør vårt beste for å gi deg aktuelle advokater fra ditt nærområde, med ekspertise på det aktuelle fagfeltet du har spørsmål om.
Det lønner seg ofte å forsøke å snakke ordentlig med naboen før du tar saken til domstolene. Som oftest vil en rettsprosess være tidkrevende, kostbar og medføre et uhyggelig naboforhold i fremtiden.
Naboloven § 37 angir at det ikke er tillatt å forårsake unødig støy eller annen ulempe for naboene. Dette gjelder blant annet støy fra musikk, maskiner, byggearbeid og husdyr. Støyen må vurderes ut fra om den er unødig og urimelig, og om den medfører vesentlig ulempe for naboene.
Naboloven § 16 regulerer reglene for gjerder og grenser mellom naboer. Generelt sett skal gjerder ikke være til vesentlig skade eller ulempe for naboen, og de må oppfylle visse krav til høyde og plassering. I noen tilfeller kan det være pålagt å sette opp gjerde, mens i andre tilfeller kan det være forbudt.
Naboloven § 12 regulerer reglene for trær og beplantning nær nabogrensen. Trær som står nærmere nabogrensen enn avstanden som tilsvarer tre ganger trærnes høyde, kan naboen kreve fjernet hvis de medfører vesentlig ulempe. Hvis trærne ikke fjernes, kan naboen kreve erstatning for skade som trærne forårsaker.
I de fleste tilfeller bør naboer forsøke å løse konflikter seg imellom gjennom dialog og forhandlinger. Hvis dette ikke fører frem, kan man søke råd og veiledning hos en advokat med erfaring innen nabolov. I noen tilfeller kan det også være nødvendig å bringe saken inn for domstolene for å få en endelig avgjørelse.