Hva sier naboloven om utsikt? Alt du trenger å vite

De aller fleste har et godt forhold til naboen sin, men konflikter kan fort oppstå hvis naboens tre eller påbygg skygger for utsikten din. Det er naboloven som regulerer hva som er akseptabelt eller ikke i et naboforhold, og i denne artikkelen kan du lese mer om hvor denne tålegrensen går når det kommer til utsikt. 

Vi hjelper deg å finne den perfekte advokaten

Få tilbud fra 3 forskjellige advokater. Helt gratis og uforpliktende

Utgangspunktet er at alle kan råde over eiendommen sin som de selv ønsker, med de begrensningene som følger av lovverket. I praksis betyr dette at naboen din kan gjøre som han eller henne ønsker, så lenge det ikke strider med loven. 

Det er nabolovens § 2 som er hovedbestemmelsen for hvilke begrensninger man har i friheten sin som nabo. 

Denne bestemmelsen sier at: 

  • Ingen må ha, gjøre, eller sette i gang noe som er urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe for naboeiendommen.

Som nabo trenger du altså ikke å godta tiltak som er urimelig, eller unødvendig til skade eller ulempe for deg. Regelen er veldig generell, og det kan være vanskelig å vite hva som egentlig  er urimelig, og hva som bare er irriterende. Farlige tiltak omfattes av vilkåret «unødvendig». 

Det vanligste irritasjonsmomentet når det kommer til utsikt er trær, eller påbygg/endring av fasade. Disse kan du lese mer om videre i artikkelen. 

Trær til besvær

I Norge er det så vanlig at trær utløser konflikt mellom naboer, at de har fått sin egen særbestemmelse i naboloven. I denne regelen står det at: 

  • Om det ikke er nevneverdig om å gjøre for eieren eller naturmangfoldet på stedet, må ikke eieren ha trær som er til skade eller særlig ulempe for naboen, nærmere hus, hage, tun eller dyrket jord på naboeiendommen enn en tredjedel av treets høyde. 
  • Hekker som er lavere enn 2 meter er ikke ulovlig etter denne paragrafen, og hekk som anses som gjerne er ikke omfattet av denne loven. 

Du kan altså be naboen om å fjerne trær som er til ulempe eller skade for eiendommen din hvis det er nærmere tomtegrensen enn 1/3 av treets høyde. Trær kan være til ulempe eller skade hvis de eksempelvis skygger for solen, forhindrer utsikten, feller løv på eiendommen din slik at du må rake mer, eller på andre måter plager deg. 

Det er imidlertid et unntak dersom det er nevneverdig om å gjøre for eieren av treet, eller naturmangfoldet i området. Hvis treet for eksempel er hjemmet til en utrydningstruet fugleart, type sopp, eller dyreliv, kan det hende at du må akseptere at det blir stående. Det samme gjelder hvis treet har stor betydning for eieren av naboeiendommen.  

  • Merk! Du kan ikke fjerne treet på egenhånd. Hvis du feller naboens tre uten godkjennelse, kan du bli erstatningsansvarlig. 

Utfordringen med naboloven er at den har mange vage ord. Hvert enkelt tilfelle må vurderes konkret, og det er vanskelig å si hva som er «nevneverdig om å gjøre» for tomteeieren, og hva som er «urimelig eller unødvendig til skade for deg». Det kan være lurt å ta kontakt med en advokat for å få en videre veiledning tilpasset ditt konkrete tilfelle. 

Hekk og gjerde

Mange irriterer seg over naboens høye tuja-hekk, og skulle gjerne hatt den fjernet. Her er naboloven ganske klar. Hvis hekken er under to meter høy, er den lovlig. Hvis hekken anses som et nabogjerde, vil problemet reguleres av gjerdeloven og ikke naboloven.  

I likhet med bestemmelsen om trær, har naboen krav på å få en lovstridig hekk rettet slik at den er innenfor lovens rammer. 

Endring eller påbygg av fasade

Naboloven har en egen bestemmelse for tak, og denne sier at: 

  • Ingen må bygge sånn at takdrop eller snøras faller ned på naboeiendommen til skade eller ulempe for naboen». 

Med andre ord er det et forbud mot å bygge tak som gjør at nedfallet ender på din eiendom, og på denne måten kan medføre en ulempe eller skade på tomten din. Dette kan for eksempel være ulempe i form av større behov for snømåking på grunn av snø fra naboens tak, eller at annet nedfall fra taket medfører økt vedlikeholdsarbeid for deg.  

Vinduer

Naboloven har også en egen regel for vinduer, og denne sier at: 

  • Dører og vinduer eller andre gjennomsiktige åpninger i vegg mot naboeiendom må ikke være nærmere naboeiendommen enn 1,25 meter. Har man ikke egen hjemmel for veggåpningen, må den ikke bygge nærmere åpningen enn denne avstanden. 

Det er altså en grense for hvor nærme naboeiendommen du kan bygge åpning i eget hus. Dette er for å hindre innsyn og sjenanse. 

Andre tilbygg eller påbygg

Andre tilbygg eller påbygg følger hovedregelen i naboloven, og vil dermed være forbudt hvis de er urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe for deg. Siden vurderingen er så generell, er det en fordel å rådføre seg med en advokat før man retter noe krav mot naboen. Det kan lett surne naboforholdet dersom du klager på tilbygg som egentlig er lovlige. 

Slik klager du til naboen

Huseiernes landsforbund har i samarbeid med advokatforeningen laget en liste over hvordan du bør gå frem når du ønsker å fremme en naboklage. 

1. Snakk med naboen din:
I mange tilfeller er det enkleste ofte det beste, og en god dialog med naboen kan løse mange konflikter. Snakk med han eller henne om hvordan du ser på saken, og hvilke konsekvenser treet eller påbygget har for deg. Gjerne ha klar noen forslag for hvordan problemet kan løses, og si at du gjerne hjelper til med eventuelt arbeid som må gjøres. Være også åpen for naboens synspunkter, og ha en god og saklig tone underveis. Ofte vil det være til begges fordel om dere blir enige uten noen videre konflikt. 

2. Send et brev til naboen:
Hvis dialogen ikke løser problemet, kan du sende et rekommandert brev til naboen hvor du forklarer saken skriftlig, og sier at dersom treet eller tilbygget ikke endres slik at det er i tråd med loven, vil han eller henne innkalles til forliksrådet for konfliktløsning. Hvis problemet ikke løses der, er domstolene neste steg. En vanlig svarfrist er 14 dager.  

3. Ta kontakt med en advokat
Hvis du velger å sende et krav om eventuelt forliksråd eller rettssak, er det lurt å få hjelp av en advokat. Advokaten kan gi veiledning, og bidra til å utarbeide saken slik at du har best mulige sjanser for at saken ender i din favør. Som nevnt tidligere er det vanskelig å forstå hva som ligger i begrepene «urimelig», «unødvendig», «nevneverdig om å gjøre», og lignende. Advokaten kan bidra til klarhet i saken, og utarbeide argumenter og finne nødvendig dokumentasjon.  

Det er mange som vegrer seg for å kontakte advokater siden de frykter utgiftene det medfører. Likevel er det mange advokater som tilbyr gratis kartlegging av saken, og så kan du gjøre en vurdering av om du vil gå videre med problemet, eller la det ligge. Advokatbistand kan også gjøre at problemet løses raskere, og den totale belastningen saken medfører vil bli lavere.   

4. Forliksrådet og domstolene
Hvis du eller advokaten din har klaget inn naboen til forliksrådet, vil begge partene kalles inn til mekling. Her har dere møteplikt, og avgjørelsen som tas der vil ha rettsvirkning dersom den ikke overprøves gjennom dom i tingretten. 

Mange saker løses i forliksrådet, hovedsakelig fordi at begge partene innser at saksomkostningene ofte er større enn problemet er verdt. 

Vi hjelper deg å finne den perfekte advokaten

Få tilbud fra 3 forskjellige advokater. Helt gratis og uforpliktende