Naboloven er loven som regulerer hva som er akseptabelt eller ikke, når det kommer til hva en nabo må finne seg i av en annen nabo, også kalt tålegrensen.

Det er § 2 som er nabolovens hovedbestemmelse. Der fremkommer det at;

“ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom.”

Med andre ord, som nabo må man akseptere en god del, men når man er påført en urimelig eller unødvendig skade eller ulempe (under ulempe regnes også ting som er farlig) er tålegrensen passert.

Utallige saker mellom naboer havner i rettsvesenet årlig. Det klart flest strides over er trær som står til sjenanse, etterfulgt av endring/bygging av fasade.

I denne artikkelen tar vi for oss hva naboloven sier om utsikt. 

Trær til besvær

I Norge er det såpass vanlig at trær er roten til konflikt mellom naboer at de har fått sin egen særbestemmelse i naboloven, nemlig § 3. Der fremkommer det at;

“Er det ikkje nemndande om å gjera for eigaren eller for naturmangfaldet på staden, må eigaren ikkje ha tre som er til skade eller serleg ulempe for grannen, nærare hus, hage, tun eller dyrka jord på granneeigedomen enn tredjeparten av trehøgda. Kongen kan gjeva nærare føresegner om målingsmåten.

Hekk som er lågare enn 2 meter, er ikkje ulovleg etter denne paragrafen. Hekk som lyt reknast for grannegjerde, går ikkje inn under denne lova.“

Med andre ord, man kan som nabo ha rett til å få naboens tre fjernet eller klippet om det er til særlig sjenanse, står for nærme eller på din tomt, eller om det bryter noen av de andre bestemmelsene nevnt i § 2.

Problemet med naboloven, og grunnen til at så mange saker havner i rettsvesenet er at den er relativt åpen for tolkning, og er sånn sett en ganske “subjektiv lov.” Det gjør det vanskelig for vanlige folk å tolke loven klart.

Hva ligger egentlig i ordlyden “skade eller særlig ulempe”? Det er ikke alltid så lett og vite. Bagatellmessige forhold som litt løvnedfall, eller litt mer sollys er som oftest ikke nok til ulempe for at man kan kreve at naboens tre skal fjernes etter gjeldende rettspraksis.

Det at det er en vanskelig lov å tolke gjør at man må være meget bevisst på hvordan man går frem i det man ønsker kreve et tre fjernet. Det aller beste tipset vi kan gi er og i hvert fall ikke ta sagen i egne hender å felle et av naboens trær. Det vil skade saken din, og i verste fall ende opp med å bli meget dyrt (i noen tilfeller mer enn 100 tusen kroner for et tre).

Slik klager du på naboens tre

Huseiernes landsforbund har i samarbeid med advokatforeningen lagd en liste over hvordan du bør gå frem når du ønsker å fremme en naboklage for et tre som er til ulempe og/eller særlig sjenanse og som du derfor krever fjernet eller endret i henhold til naboloven § 3.

1. Snakk med eier av tomta:
Det enkleste er ofte det beste. Snakk med naboen om hvordan du ser saken, og gjerne kom med forslag på hvordan dere kan løse problemet. Vær også åpen for naboens synspunkter. Ofte har begge parter mye å tjene på å bli enige seg imellom.

2. Send et rekommandert brev til naboen:
Send et rekommandert brev til naboen hvor det klart kommer frem at dersom ikke trærne fjernes eller endres, vil naboen bli innkalt til forliksrådet og i neste instans tingretten. En normal tidsfrist for svar vil være to uker.

3. Få advokathjelp
I denne fasen er det lurt å få ekstern hjelp fra en advokat som har nabotvister som sitt fagfelt. Det er som nevnt tidligere i denne artikkelen vanskelig for mannen i gata og vite hvor godt klagen står seg i forhold til gjeldende rettspraksis uten å søke ekstern hjelp. 

En advokat vil også lose deg gjennom resten av prosessen som i førsteinstans ofte er å klage naboen inn til forliksrådet, og deretter eventuelt andre rettsinstanser om dere mener at det er hensiktsmessig.

Mange vegrer seg for å ta kontakt med advokat, da de ofte tenker at rettshjelp er dyrt. Det er en del advokater som tilbyr kostnadsfri vurdering av din sak, og mange opplever at nettopp det å bruke advokat gjør at tvisten løser seg mye raskere, og at totalkostnaden derfor ble lavere.

4. Forliksrådet og i neste fase tingretten.
Om du (og eventuelt din advokat) har klaget inn naboen til kommunens forliksråd, og de har mottatt klagen, kalles partene inn til mekling. Begge partene har møteplikt. Dommen som avsies har samme rettsvirkning som andre dommer, men kan overprøves ved søksmål til tingretten.

Det er ofte slik at mange saker løses i forliksrådet da begge parter ofte har mye å tjene på å komme til enighet her da saksomkostningene ofte løper i det man bestemmer seg for å ta saken videre i rettsapparatet.

Les også

Slik inngår du et forlik

Andre alternativer til mekling

Du kan også få hjelp av en advokat eller av konfliktrådet til mekling, fremfor å gå rettens vei. Forskjellen mellom forliksrådet og konfliktrådet er at førstnevnte har domsmyndighet. Mekling med advokat eller konfliktrådet kan være effektive måter å løse konflikter på utenfor rettssystemet. Disse alternativene er ofte både raskere og rimeligere enn en rettssak.

Mekleren har ikke myndighet til å bestemme utfallet, men tilrettelegger for god dialog og kommunikasjon. En av de største fordelene med mekling er at partene selv har kontroll over resultatet. Det kan føre til mer varige og tilfredsstillende resultater.

Prosessen starter vanligvis med at mekleren møter begge parter og forklarer hvordan meklingen vil foregå. Deretter får hver nabo mulighet til å legge frem sin side av saken. Mekleren hjelper deretter partene med å identifisere kjernen i konflikten og utforske mulige løsninger. Denne løsningen er spesielt nyttig i situasjoner hvor naboene må fortsette å bo i nærheten av hverandre. 

Mekling gjør det mulig å bevare eller til og med forbedre naboforholdet. Akkurat det er vanskelig å oppnå i en opphetet rettssak. Men mekling passer ikke for alle situasjoner. Det er mer hensiktsmessig å involvere politiet eller rettsvesenet i saker som involverer alvorlige lovbrudd eller hvor en part føler seg truet. Mekling forutsetter også at begge parter er villige til å delta i god tro og er åpne for kompromisser.

Du kan kontakte ditt lokale konfliktråd eller private advokater for å begynne med meklingsprosessen. Du kan også sjekke om kommunen din tilbyr gratis eller rimelige meklingstjenester. Det kan være smart å undersøke om det finnes slike muligheter før du vurderer rettslige skritt.

Hekk og gjerde

Mange irriterer seg over naboens sjenerende Thuja-hekk, og skulle gjerne hatt den fjernet. Her er naboloven faktisk ganske klar. Om hekken er under to meter høy er den lovlig, i tillegg er hekker som regnes som nabogjerde ikke dekket av naboloven.

I likhet med bestemmelsen om trær, har naboen krav på å få lovstridige hekker rettet. Det er da smart å følge den samme fremgangsmåten som ved klage på trær som er til ulempe og/eller særlig sjenanse.

Endring / Påbygg av fasade

Tak:

Tak reguleres av nabolovens  § 4. Der fremkommer det at;

“Ingen må byggja såleis at takdrop eller snøras fell ned på granneeigedom til skade eller ulempe for grannen.“

Med andre ord, naboloven forbyr å bygging av tak som medfører at takdropp eller snøras faller ned på naboeiendommen og medfører skade eller ulempe for naboen.

Vindu:

Vinduer reguleres også av nabolovens  § 4. Der fremkommer det at;

Dør og likeins vindauga eller annan gjennomsynleg opning i vegg mot granne må ikkje vera nærare granneeigedomen enn 1,25 meter. Har veggopning som nemnt serleg heimel, må grannen ikkje byggja nærare opninga enn 1,25 meter.

Med andre ord, dører, vinduer og annen gjennomsynlig åpning i vegg mot naboeiendommen må ikke være nærmere naboeiendommen enn 1,25 meter.

Om du mener du har krav på å få ting endret/fjernet er det smart å følge den samme fremgangsmåten som ved klage på trær og hekk.

Les også

Alt du trenger å vite om naboloven