Om man bor i et nabolag, borettslag eller tett på andre folk er det ingen tvil om at man i all hovedsak må tåle en del støy fra sine naboer. Om man for eksempel har valgt å bosette seg i et borettslag eller sameie, må man tåle at naboene lever sine liv, og at det således er noe støy involvert i det.

Allikevel, finnes det en såkalt “tålegrense” som kan bli brutt om støyen er urimelig, unødvendig, eller til en tid på døgnet hvor det i all hovedsak skal være nattero. Nattestøy er kanskje den type støy det er lettest å irritere seg over, og vi ser ofte at det leder til et høyt konfliktnivå.

Det i er i naboloven, borettslagsloven og eierseksjonsloven bestemmelser om at man ikke skal gjøre noe som er urimelig, eller unødvendig til skade for en nabo. I denne artikkelen tar vi for oss hva du bør gjøre om du er plaget av nattestøy fra naboen.

Om du bor i et borettslag eller sameie

Som nevnt tidligere i artikkelen må man ofte finne seg i mer støy når man selv har valgt å bo såpass tett på sine naboer, som kanskje lever helt forskjellige liv fra en selv. Allikevel, gjelder denne støyen sjelden nattestøy, som fort blir sett på som urimelig eller unødvendig støy.

Om du bor i et borettslag eller sameie er det ofte et interntreglement som for eksempel “ordensregler” som regulerer hva beboerne har lov til å gjøre. Dette internreglementet regulerer nesten alltid når det skal være nattero.

I all hovedsak skal det mer til en enkelthendelse for at du har noen sak mot en nabo. Det er altså stor forskjell på om naboen hadde fest til langt på natt én helg, og hver helg. Ved vedvarende støyproblemer bør du definitivt foreta deg noe.

Under, er en typisk stegsmodell du kan benytte ved vedvarende sjenerende nattestøy fra en av naboene dine.

Ta det opp med den/de det gjelder

Det første man bør gjøre om man irriterer seg over naboens oppførsel er å legge frem dette på en ordentlig og høflig måte overfor den det gjelder. Det kan hende at naboen ikke var klar over at han var til sjenanse, og således endrer oppførsel. Da er problemet ute av verden for begge parter.

Om det er slik at naboen det gjelder har brutt ordensbestemmelsene, eller andre vedtekter dere har i borettslaget bør du henvise til disse og vise i detalj hva du fant støtende. Det kan være smart å prøve å sette seg inn i naboens situasjon.

Skriftlig klage til den/de det gjelder

Om den muntlige klagen ikke hjalp, kan den andre henvendelsen være skriftlig og bør være mer formell enn den muntlige henvendelsen. I denne klagen er det essensielt at du er konkret, og at du tydelig får frem hva du klager på.

Det er en del ting det kan være smart å inkludere i denne klagen, det er blant annet;

• Det bør komme klart frem hvem mottaker av klagebrevet er.
• Få klart frem at du klager på nattestøy.
• Få frem tidspunktet på det du klager på. Dette er spesielt viktig om det er et støyproblem som byter borettslagets vedtekter, for eksempel festbråk midt på natten.
• Få klart frem hvem du er, og hvor du bor i forhold til den du klager på.
• Få frem at du har tatt opp problemstillingen med naboen tidligere (muntlig) uten å ha sett noen tegn til bedring.
• Få frem spesielle ting som gjør at overtredelsen er ekstra belastende for deg. Det kan være at du har en sykdom som krever mer ro enn andre, eller at du akkurat har fått barn, osv.

Skriftlig klage til styret i borettslaget

Om heller ikke den skriftlige klagen hjalp er neste steg å ta kontakt med styret i borettslaget.

I et borettslag er det styret som har ansvaret for å melde fra til de beboerne som bryter reglene, og det er styret som til syvende og sist kan følge opp med et salgspålegg i henhold til Burettslagslova § 5-22. 

Ved en skriftlig klage til styret er det viktig å være saklig og korrekt (ikke la følelsene ta overhånd) og få tydelig frem ditt standpunkt. Du kan bruke den samme malen som du brukte når du skrev klage til naboen, men i tillegg til de punktene kan det være lurt å inkludere;

Få frem at du har tatt opp problemstillingen med naboen tidligere både muntlig, men også skriftlig, uten å ha sett noen tegn til bedring. Legg gjerne ved dette brevet som et eget vedlegg.

Det er nå styrets ansvar å ta dette videre med den det gjelder. Om styret ikke tar dette ansvaret på alvor, og du opplever som nabo at det ikke bedrer seg, anbefaler vi å ta kontakt med en advokat med spesialisering på naborettslige problemstillinger som kan bistå deg gjennom prosessen. 

Om du bor i hus

Det er ofte vanskeligere å vite hvor den såkalte “tålegrensen” går når man er bosatt i et boligstrøk. Mye koker dessverre ned til skjønn, og det eksisterer foreløpig ikke en lov som konkretiserer akkurat lovlig desibelnivå i et nabolag.

Man kan forholde seg til nabolovens § 2 hvor det fremkommer at man ikke skal være til urimelig eller unødvendig sjenanse for sine naboer. Om nattestøyen var en enkelhendelse er det ikke sikkert det faller under § 2, men om det er vedvarende, er det definitivt noe som dekkes av hovedparagrafen i naboloven.

Det finnes i noen tilfeller også kommunale vedtekter som regulerer når på døgnet det skal være nattero, og man har loven om helligdagsfred som omhandler støy på helligdager.

Om du bor i et boligstrøk og du plages av nattestøy fra en nabo bør du først ta det opp med den det gjelder. Om det ikke fører frem bør du definitivt ta kontakt med en advokat som kan bistå deg videre i prosessens, og hjelpe deg med hvilke rettigheter du som nabo har. Det er da ikke uvanlig at innboforsikringen dekker 80% av advokatkostnadene knyttet til dette.