Forbrukerkjøpsloven inneholder regler som er laget for å beskytte forbrukerens rettigheter ved kjøp av en profesjonell næringsdrivende. Som regel vil en forbruker ha mindre kunnskap om produktene som kjøpes, og færre ressurser enn den næringsdrivende. For å forhindre at profesjonelle parter utnytter denne ubalansen, gir forbrukerkjøpsloven deg et sterkt vern.

I denne artikkelen kan du lese mer om forbrukerkjøpsloven, og når den kommer til anvendelse. Du får også innblikk i hvilke prinsipper loven bygger på, når du kan klage, og hvilke krav du har.

Når kommer forbrukerkjøpsloven til anvendelse?

Formålet med forbrukerkjøpsloven er som nevnt å beskytte deg som forbruker mot utnyttelse fra en profesjonell næringsdrivende. Ved kjøp mellom to privatpersoner eller to næringsdrivende gjelder kjøpsloven.

For å få status som “forbruker” er det et krav at du “ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet”. Sagt på en annen måte skal formålet med handelen “ikke hovedsakelig” være at varen brukes i næringsvirksomhet. Om du som selvstendig næringsdrivende kunsthåndverker handler utstyr til kunstmalerier, vil dette være til næringsvirksomhet. På den andre siden vil en snekker som handler materialer til kunstmaleri-hobbyen sin ikke handle til næringsvirksomhet.

Selgeren må opptre i næringsvirksomhet, og som oftest vil dette være som ansatt i en butikk eller annen virksomhet. Eksempelvis vil det være i næringsvirksomhet om du handler en vaskemaskin i en elektronikkforretning, eller en bruktbil hos en bilforhandler.

Merk at det finnes andre spesiallover som regulerer gitt områder ved kjøp og salg. Blant annet kan vi trekke frem avhendingsloven for handel av bolig, og håndverkertjenesteloven som kommer til anvendelse ved håndverkertjenester. I noen tilfeller vil også angrerettloven gi deg ytterligere rettigheter.

Gir forbrukerkjøpsloven deg angrerett?

I utgangspunktet gir ikke forbrukerkjøpsloven en ubetinget angrerett. Forbrukerkjøpsloven har regler om avbestilling som til en viss grad kan ha samme funksjon som angreretten, men dette er likevel langt mindre dekkende enn det som følger av angrerettloven.

Etter forbrukerkjøpsloven har du en avbestillingsrett frem til varen er levert eller overtatt. I disse tilfellene kan imidlertid selgeren kreve erstatning for tap som er en følge av avbestillingen. Å benytte seg av en slik generell angrerett er dermed altså ikke alltid like gunstig.

Etter overtakelse er det ingen regler som gir deg avbestilling eller angrerett.

Tips! Mange butikker har gunstige ordninger for bytte og retur av varer som kjøpes. Flere åpner også for at du kan prøve produktet i en avgrenset periode, og returnere det dersom du ikke er fornøyd. Gjerne undersøk hvilke butikker dette gjelder i forkant av et kjøp, sånn at du kan handle hos en butikk som lar deg levere tilbake tingen.

Angrerett etter angrerettloven

Angrerettloven gjelder ved salg av varer utenfor den næringsdrivendes faste forretningslokaler, og/eller i de tilfellene kjøper og selger ikke er tilstede samtidig. Dette er typisk ved salg over internett, telefon, gatesalg, dørsalg og lignende. I disse tilfellene vil du ha 14 dagers angrerett etter at du har fått varen i fysisk besittelse.

Les også

Når har man angrerett? Enkel guide

Kravene til varen.

Forbrukerkjøpsloven inneholder en mengde bestemmelser som lister opp kravene som stilles til varen, primært i §§ 15-18. Om varen ikke oppfyller kravene, vil det foreligge en “mangel”. Begrepet “mangel” går igjen i både forbrukerkjøpsloven og kjøpsloven, og innebærer at varen ikke er slik den skal, sett i lys av avtalen mellom selgeren og kjøperen. Dette kan være at varen er ødelagt, eller at selgeren har unnlatt å gi deg opplysninger som ville hatt innvirkning på handelen.

Blant annet skal tingen være i samsvar med de krav til art, mengde, kvalitet, andre egenskaper og innpakning som følger av avtalen. I tillegg skal tingen passe for de formål som tilsvarende ting vanligvis brukes til, svare til det forbrukeren har grunn til å forvente med kjøp av slike ting, passe for det formål selgeren var eller måtte være kjent med, være i samsvar med offentligrettslige krav, osv.

En rekke bestemmelser regulerer altså kravene til varen, men som utgangspunkt vil alltid spørsmålet være om produktet svarer til de rimelige forventningene du har til varen ut fra avtalesituasjonen. Gjør produktet det, vil det som oftest ikke foreligge en mangel.

Hvilke forventninger du med rimelighet kan ha, vil avgjøres ut fra salgsannonser, kontrakten, samtaler med selgeren, salgssituasjonen, og ellers forholdene rundt avtalen. Det skal gjøres en helhetsvurdering der alle faktorene vil spille inn.

Det er viktig å presisere at en ikke vurderer forbrukerens subjektive forventning, men hva en normalt aktsom person ville forventet i den situasjonen. Har du skapt deg en helt uforholdsmessig forventning til en vare uten holdepunkter i virkeligheten, vil dette ikke ha noen betydning for utfallet av saken.

Mangelsvurderingen kan være komplisert og er ofte en kime til hodebry. Tar en utgangspunkt i vurderingen om den berettigede forventning, kan det imidlertid bli noe lettere.

«Som den er» – forbehold

Ekstremt mange ting i Norge selges med såkalte «som den er» forbehold. Dette er et forbehold fra selger der vedkommende fraskriver seg ansvaret for skjulte feil eller mangler som eventuelt viser seg etter kjøpet. Når en ting selges med et slikt forbehold, vil det normalt bli vanskeligere for kjøper å klage på feil.

Opplysningsfeil

Forbrukerkjøpsloven inneholder strenge regler om opplysningsfeil fra selgerens side. Dette er både feilinformasjon og mangel på opplysninger om varen. Hvis selgeren har gitt misvisende opplysninger, eller unnlatt å gi informasjon som kan ha innvirkning på salget, vil det som oftest foreligge en mangel.

Det vil foreligge en mangel hvis selgeren har forsømt å gi informasjon om tingen som vedkommende burde kjenne til, og som forbrukeren hadde grunn til å regne med å få, dersom unnlatelsen kan antas å ha virket inn på kjøpet.

Kjøper du for eksempel en bruktbil av en bilforhandler, og forhandleren ikke opplyser om at bilen flere ganger før overtakelse har slitt med å starte motoren, vil dette for eksempel være en tilbakeholdelse av opplysning som vil utgjøre et hevingsgrunnlag.

Det vil også foreligge en mangel der tingen ikke svarer til opplysninger som selgeren har gitt om tingen. Dette er som et vanligere tilfelle, og om vi tar utgangspunkt i eksempelet over kan det tenkes at bilforhandleren sier at “bilen er som god som ny”, selv om den har slitt med motoren flere ganger tidligere.

Les også

Slik hever du et bilkjøp

Forsinkelse

I tillegg til krav om varens tilstand, har forbrukerkjøpsloven regler til når varen må leveres.

Etter loven skal tinges leveres uten unødvendig opphold, og senest 30 dager etter kjøpet om ikke annet er avtalt. En forsinkelse vil i mange tilfeller ha de samme konsekvensene som en mangel.

Krav mot selgeren

Dersom det foreligger en mangel eller en forsinkelse, vil dette føre til at forbrukeren kan rette krav mot selgeren. Hvilket krav som er aktuelt, avhenger av hvor stor mangelen er og situasjonen ellers.

Kravene du kan stille er:

• Retting av mangelen
• Omlevering
• Prisavslag
• Heving
• Erstatning

Retting eller omlevering

Retting eller omlevering er ofte utgangspunktet i mangelssituasjoner. Etter forbrukerkjøpslovens § 29 kan kjøper velge mellom å kreve at selgeren sørger for reparering av mangelen, eller leverer en tilsvarende ting.

Har du for eksempel kjøpt en ny bil som ikke fungerer slik den skal, kan du enten kreve at selgeren reparerer den, eller leverer en tilsvarende bil.

Dersom kravet om omlevering er umulig eller volder selgeren urimelige kostnader, vil du imidlertid ikke kunne velge dette alternativet. Dette blir en helhetsvurdering der mange faktorer kan komme inn i bildet. Som oftest vil det ikke være så viktig for kjøper hvilke av disse to tilfellene som velges.

Et eksempel er om du kjøper en sjelden eller antikvarisk bil. I disse tilfellene vil det være veldig vanskelig for selgeren å omlevere en tilsvarende bil, og retting, prisavslag eller heving vil være de eneste alternative kravene dine.

Det er verdt å merke seg at selgeren kan kreve å få rette eller omlevere, så lenge dette kan skje uten opphold. Selgerens mulighet gjelder selv om du ønsker prisavslag eller heving av kjøpet.

Prisavslag

Prisavslag gir deg en redusert kjøpspris for å kompensere for mangelen ved varen. Utregningen vil variere i forskjellige tilfeller, men som regel vil prisavslaget være differansen mellom varens verdi i virkeligheten og slik den skulle vært etter kontrakten.

I spesielle tilfeller følger det av forbrukerkjøpsloven at prisavslaget kan settes lik mangelens betydning for forbrukeren. Dette krever imidlertid særlige tilfeller, og det skal nok en del til for å havne i denne utregningsregelen.

Heving – det mest inngripende kravet

Heving er den mest inngripende reaksjonen mot selgeren, der du får tilbake pengene dine mot at varen tilbakeleveres.

Utgangspunktet i kjøpsretten – og også innenfor forbrukerkjøpsloven – er at avtaler skal holdes. Derfor er heving en unntaksregel som krever særlige holdepunkter.

Kravene for heving er imidlertid lavere i forbrukerkjøpsloven enn i de fleste andre lover. I kjøpsloven er regelen at mangelen må være vesentlig før en kan heve, men i forbrukerkjøpsloven er kravet at mangelen ikke må være uvesentlig.

Ut fra rettspraksis er hovedmomentet i vurderingen om kjøper etter avtalesituasjonen i sin helhet har rimelig grunn til å si seg løst fra kontrakten. Her vil en rekke faktorer være av betydning.

Et viktig moment er størrelsen på mangelen i forhold til tingens verdi. Jo større verdi mangelen utgjør, jo større grunn vil det være til å heve.

Det vil også være sentralt om andre krav (retting, omlevering eller prisavslag) vil løse konflikten.

Selgers skyldgrad vil også være av betydning. Har du for eksempel kjøpt en bil hvor selger bevisst har ført deg bak lyset med uriktige opplysninger, vil det være lavere terskel for å kunne heve kjøpet.

Til syvende og sist vil det måtte gjøres en konkret helhetsvurdering der alle sakens forhold til være av betydning.

Erstatning – tilleggsbeføyelsen

Erstatning skiller seg fra de andre beføyelsene ved at den er et tillegg. Enklere forklart kan du få erstatning, i tillegg til f.eks. omlevering av varen.

Erstatning vil kunne være aktuelt der du har fått ytterligere økonomisk tap som følge av mangelen. I forbrukerkjøpsloven er det også et objektivt erstatningsansvar, som ikke krever skyld fra selgers side.

Dersom du har kjøpt en bil med defekte bremseklosser og det oppstår en ulykke der du ødelegger deler av naboens garasje og oppkjørsel, vil du kunne kreve erstatning for kostnadene til reparasjon av naboens eiendom.

Les også

Erstatningskrav: Slik går du frem

Forbrukerkjøpslovens reklamasjonsregler

Forbrukerkjøpsloven har regler om når og hvordan du må reklamere. En reklamasjon er en beskjed til selgeren om at varen ikke er slik kontrakten beskriver, og du ønsker retting, omlevering, heving eller prisavslag på grunn av dette problemet.

Om du ikke reklamerer innen reklamasjonsfristene, vil du miste kravet ditt mot selgeren. Det er derfor viktig at du gir beskjed så snart et problem viser seg.

Det er to forskjellige reklamasjonfrister i forbrukerkjøpsloven.

1. Den absolutte reklamasjonsfristen
2. Den relative reklamasjonsfristen

Den absolutte reklamasjonsfristen

De absolutte reklamasjonsreglene sier at reklamasjon senest må skje to år etter at forbrukeren overtok tingen. Grunnen til denne regelen er at selger før eller siden må kunne si seg ferdig med kjøpet. Er tingen ved vanlig bruk ment å vare vesentlig lengre enn 2 år, er fristen for å reklamere 5 år. Dette vil for eksempel være tilfelle ved kjøp av mobiltelefon, bil, båt eller campingvogn.

Om du ikke reklamerer innen 2- eller 5 års fristen vil du ikke kunne gjøre krav gjeldende etter at tiden har gått ut.

2. Den relative reklamasjonsfristen

Den relative reklamasjonsfristen innebærer at du må reklamere “innen rimelig tid” etter du oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen.

Merk at den relative reklamasjonsfristen begynner å løpe fra du “burde ha oppdaget” mangelen. Det er derfor viktig at du undersøker varen nøye, og sier fra til selgeren om du oppdager feil.

Den relative reklamasjonsfristen er minimum to måneder fra da du burde ha oppdaget mangelen, så du har ikke dårlig tid. Likevel anbefaler vi at du tar kontakt med selger så fort som mulig.

Hvordan reklamere?

Når du har oppdaget en mangel må du ta kontakt med selgeren og forklare hva som er galt, og at du ønsker å gjøre gjeldende et krav (retting, omlevering, prisavslag, heving, evt. erstatning). Dette kan gjøres både skriftlig og muntlig, men ut fra bevishensyn lønner det seg å gjøre dette skriftlig på en måte som også får frem datoen kravet er sendt.

Fyll inn skjema for spørsmål om forbrukerkjøpsloven

Ingen tilfeller er like, og noen saker er mer avanserte enn andre. Denne fremstillingen er kun ment for å gi deg et innblikk i loven, og vil derfor ikke kunne presentere alle tilleggsvilkår, unntak og nyanser. Dersom du fyller inn skjemaet på vår side vil du bli kontaktet av riktig advokat for deg. Tilbudet er helt gratis og uforpliktende.