Kjøpsloven: Alt du trenger å vite (mangler, heving m.m.)

Kjøpsloven er den alminnelige loven for kjøp og salg av varer i Norge. Kjøpsloven kan virke komplisert, men loven bygger egentlig bare på noen få viktige prinsipper. Når du forstår bakgrunnen for bestemmelsene og hensynene som skal ivaretas, er det enklere å forstå loven.

I denne artikkelen kan du lese mer om kjøpsloven og hvilke hensyn som skal ivaretas. Hovedregel om at avtaler skal holdes slik de ble inngått vil også utdypes.

Kort om kjøpsloven

Som nevnt er kjøpsloven utgangspunktet for kjøpsretten. I praksis betyr dette at man ser til kjøpsloven som første sted når det oppstår en konflikt ved kjøp eller salg av en vare. Kjøpsloven er en kodifisering av ulovfestet rett, og i praksis vil derfor kjøpslovens bestemmelser også kunne brukes på andre områder innen kjøpsretten.

Kjøpsloven gjelder for kjøp og salg mellom privatpersoner eller mellom næringsdrivende. Helhetlig kan man si at den gjelder for “likeverdige” parter i næringslivet. Typiske tilfeller som faller inn under kjøpsloven er kjøp og salg av biler, båter, brukte gjenstander, materialer, og annet. For privatpersoner er særlig bruktkjøp på Finn.no eller på Facebook MarketPlace aktuelt.

Kjøpsloven består av 88 paragrafer og 16 kapitler, og er ganske lang og omfattende. Likevel er det i store trekk de samme hensynene og prinsippene som gjøres gjeldende, noe vi straks kommer tilbake til.

Hvilke tilfeller omfattes ikke inn under kjøpsloven?

Det er viktig å presisere at kjøpsloven ikke gjelder for alle konflikter innen kjøp. Grunnen til dette er at man i spesielle avtalesituasjoner har behov for spesiallover som regulerer området. Videre følger de viktigste områdene med egne lovverk.

Forbrukerkjøp:

I motsetning til kjøpsloven, regulerer forbrukerkjøpsloven handel mellom forbrukere og næringsdrivende. I disse tilfellene er det en privatperson som møter en profesjonell part (den næringsdrivende). Loven gir den private parten et større vern, siden privatpersoner er mindre ressurssterke enn næringsdrivende når det kommer til kunnskap og finansiering. En næringsdrivende du møter i hverdagen er for eksempel ansatte i butikker som Elkjøp eller IKEA.

Boligkjøp:

Kjøp og salg av bolig er regulert av bustadoppføringsloven eller avhendingsloven.

Er det snakk om kjøp og salg av brukte boliger er det avhendingsloven som kommer til anvendelse. Er det derimot snakk om kjøp av en nyoppført bolig er det ofte bustadoppføringsloven som kommer til anvendelse.

Reglene i disse lovene er spesialtilpasset boligsalg, og det er derfor viktig å merke seg at kjøpsloven ikke gjelder i disse tilfellene. Likevel er det flere av de samme hensynene og prinsippene som vurderes.

Håndverkertjenester:

Et annet tilfelle som er spesialregulert er håndverkertjenester.  I disse tilfellene er det håndverkertjenesteloven som kommer til anvendelse. Dette er en lov som er laget for å verne om forbrukere i møte med profesjonelle håndverkere.

Som du kan se, er det viktig å være klar over at det ikke bare er kjøpsloven som regulerer handel i samfunnet. Det er flere spesiallover enn det som er nevnt her.

Overordnede prinsipper i kjøpsretten

Hovedregelen i kjøpsretten er at avtaler skal holdes slik de ble inngått. Ved avtalebrudd, skal balansen i avtalen gjenopprettes.

Prinsippet om at avtaler skal holdes er viktig for å ivareta forutberegneligheten til avtalepartene. Man skal kunne stole på at en avtale holdes. Tilliten er også viktig for å ivareta et fungerende næringsliv og handel i samfunnet. Hvis man ikke kan stole på at avtaler er bindende, er det vanskelig å få til en effektiv økonomi.

På grunn av hensynet til motparten, vil avtalebrudd medføre gitte sanksjoner. Formålet med disse er å gjenopprette det økonomiske forholdet i avtalen, sånn at avtalebruddet kompenseres for.

• Eksempelvis kan du tenke deg at du kjøper en bruktbil til 100 000 kroner. Når selgeren leverer bilen, ser du at bakruten er knust. I kontrakten og salgsannonsen stod det at bilen var “så god som ny” og at det ikke var noen kjente feil ved den. En knust bakrute vil utgjøre et misforhold mellom avtalen som ble inngått, og varen som ble levert. Hvis vi for eksempelets skyld antar at det koster 10 000 kroner å reparere bakruten, vil ubalansen mellom kontrakten og virkeligheten være på 10 000 kroner.

Den knuste bakruten i eksempelet vil utgjøre en mangel. Videre kan du lese hvilke konsekvenser en slik mangel kan medføre.

Krav ved kontraktsbrudd fordrer en mangel

Et overordnet prinsipp i kjøpsloven er at alle krav fordrer en “mangel”. En mangel betyr at enten kjøper eller selger ikke har levert det som motparten kan forvente i lys av avtalen. Selger har for eksempel levert en defekt vare, eller kjøper har ikke betalt hele kjøpesummen.

Er det en mangel vil enten kjøper eller selger ha visse krav på sin side. Hvis det ikke er en mangel, har begge avtaleparten levert i henhold til kontrakten og motparten står uten krav. Du er altså avhengig av at det foreligger en mangel for at du skal ha en sak.

Som oftest oppstår mangler på selgerens side. Kjøperens oppgave for å oppfylle kontrakten, er å betale for varen. Det er ofte problemer med selve varen som utgjør mangelen i avtaleforholdet, enten fordi den ikke er som kjøperen forventet, eller fordi at kjøperen ikke får det han eller henne har betalt for. De fleste selgere forsikrer seg om at varen er betalt før de gir den fra seg.

Produktet kan være mangelfullt på forskjellige måter, og vi skal gå gjennom de vanligste tilfellene her.

Innholdsmangler

Innholdsmangler er blant de vanligste mangelstypene innenfor kjøpsloven. Dette innebærer at varen ikke er levert i samsvar med det som er avtalt.

Hva som er avtalt er ofte vanskelig å si, men det overordnede vurderingstemaet vil være om varen er i samsvar med kjøpers berettigede forventning ut fra avtalesituasjonen i sin helhet. Hva kjøper legitimt kan forvente av varen vil avgjøres på bakgrunn av kontrakten, salgsdokumenter, eventuelle annonser, samtaler mellom kjøper og selger, og lignende.

Generelt kan en slik mangelsvurdering være ganske kompleks, og må vurderes konkret i hver enkelt situasjon.

«Som den er» klausuler:

Mangelsvurderingen kompliseres ofte av såkalte «som den er» klausuler. Dette er klausuler som inntas av selger for å beskytte seg mot skjulte feil og mangler som senere skulle vise seg i produktet.

Typisk vil en bruktbil etter salget på flere forskjellige måter vise seg å ha noen mangler som verken kjøper eller selger visste om da de inngikk avtalen. Ved å innta et «som den er»-forbehold i kontrakten, vil selger skyve ansvaret over til kjøperen for skjulte mangler som skulle vise seg etter overtakelse.

Der det er inntatt et «som det er»-forbehold blir vilkåret at varen må være vesentlig dårligere stand enn kjøper hadde grunn til å forvente, altså en relativt mye høyere terskel.

Opplysningsmangler

Opplysningsmangler skjer når selger har gitt feil opplysninger, eller latt være å opplyse om forhold ved varen som han eller hun burde gitt kjøperen beskjed om. Ved manglende eller villedende opplysninger, vil dette være å anse som en mangel fra selgerens side. Grunnen til at det stilles strenge krav til ærlighet og åpenhet, har bakgrunn i lojalitetsprinsippet der hver av partene plikter å også ivareta den andres interesser. Dette er også viktig for å ha et effektivt næringsliv.

Tilbakeholdte opplysninger er når selger har latt være å gi opplysninger han eller hun ut fra lojalitetsplikten burde sagt fra om. Dette kan for eksempel være at selgeren vet at varen er tyvgods, eller at varen ikke fungerer som den skal.

Mangel gir grunnlag for rettigheter

Hvis det viser seg at varen du har kjøpt har en mangel, vil du ha en rekke rettigheter etter kjøpsloven. Avviket i avtalebalansen skal gjenopprettes.

Blant reaksjonene for en mangel har vi:

• Krav om retting av feilen
• Prisavslag
• Omlevering av varen
• Heving av kjøpet
• Erstatning

Retting

Retting går ut på at selgeren må reparere varen slik at den tilfredsstiller det som følger av kontrakten. Normalt skjer dette ved at tingen sendes til reparasjon hos et verksted, eller at defekte deler blir byttet ut.

• Dersom selgeren i eksempelet tidligere skulle retten mangelen den knuste bakrute utgjorde, ville han eller henne betalt for reparasjon av ruten hos et verksted.

Retting krever ingen andre vilkår enn at det foreligger en mangel. Noe spesielt med retting er også at selger etter kjøpsloven også i mange tilfeller kan kreve å få rette mangelen for å parere andre krav fra kjøpers side. Ønsker for eksempel kjøper et prisavslag, kan selger heller svare med å reparere mangelen selv.

Omlevering

Omlevering vil si at selger leverer en annen tilsvarende ting istedenfor tingen som ble levert. Typisk vil du få en ny mobil istedenfor den defekte du fikk levert.

Omlevering er ikke den mest praktiske beføyelsen da selger ofte vil parere dette kravet med et krav om å heller få rette mangelen. Dette vil som oftest bli langt billigere for selger.

Omlevering kan være særlig aktuelt i tilfeller der retting av mangelen ikke er mulig. Enten fordi at delen som er defekt ikke produseres lenger, eller at det er en kostbar reparasjon slik at omlevering er billigere for selgeren.

Prisavslag

Prisavslag er en av de aller vanligste sanksjonene som benyttes etter kjøpsloven, da den er praktisk og ikke krever store mengder merarbeid fra noen av partene (uten om at selger må betale). Prisavslag skjer ved at selger betaler tilbake den verdireduksjonen mangelen utgjør til kjøperen.

Prisavslaget kan regnes ut på mange forskjellige måter, og det blir litt for komplisert å gå inn på alle reglene her. Verdt å vite er det at et krav om prisavslag også ofte vil bli parert med et krav om å få rette mangelen fra selgers side.

Heving

Heving er kanskje noe av det som tas opp mest i forbindelse med kjøpsloven. Grunnen til dette er nok fordi at mange ønsker å heve kjøpet når det ikke går som planlagt.

Heving tilsier altså at kjøper får levere tilbake tingen og at selger må levere tilbake pengene. Ofte vil det være enklest for kjøper å heve avtalen for å kjøpe varen et annet sted. Dessverre er det mange som undervurderer terskelen for heving av et kjøp. Siden hovedregelen er at avtalen skal holdes, er heving et unntak som krever gode grunner.

Vilkåret for å heve et kjøp i kjøpsloven er at avtalebruddet er vesentlig. Hva som er vesentlig avgjøres ut fra en samlet helhetsvurdering, der en rekke momenter er sentrale.

• Mangelens betydning for kjøperen og selgeren er sentralt. Jo større mangel det er snakk om, jo bedre grunner for å kunne si seg løst fra avtalen.
• Ubalansen mellom varen som ble levert, og varen som var avtalt må vurderes. Det er stor forskjell på hvor mye slitasje man kan forvente av en vare som selges “som den er” og “gammel og god”, enn noe som selges “som ny” eller “lite brukt”.
• Mangelens verdi er også viktig å vurdere. Jo større verdi mangelen utgjør i lys av kjøpesummen, jo større grunn er det til å gi hevingsrett. Det vil for eksempel være store forskjeller på riper i en mobilskjerm og knust bakrute på en bil.
• Det må også vurderes hvilke andre muligheter man har for å løse konflikten. Hvis problemet enkelt kan løses ved prisavslag, retting av feilen, eller på andre måter, vil ikke heving være like aktuelt.
• Hvor stor skyld selgeren har utvist er også viktig. Hvis mangelen skyldes grove feil fra selgerens side, er det lettere å få kjøpet hevet. Dersom problemet ikke er et resultat av noen av partenes handlinger, men en feil ved produktet ingen kan bebreides for, vil det måtte gjøres en vurdering av mangelen isolert sett.

Det er som sagt en helhetsvurdering som må gjøres, der alle de overnevnte momentene er aktuelle. Andre forhold ved avtaleinngåelsen er også sentrale.

Les mer om heving spesielt med tanke på bilkjøp og boligkjøp ved å trykke på lenkene.

Erstatning

Erstatning skiller seg fra de andre konsekvensene, fordi erstatningen fungerer som et tillegg til de andre reaksjonene.

De øvrige reaksjonene (retting, prisavslag, omlevering, heving) er ment for å gjenopprette balansen i avtalen. Erstatning er ment for å dekke det øvrige økonomiske tapet avtaleparten har hatt som følge av mangelen. Erstatningen kan altså gis i tillegg til f.eks. heving eller prisavslag.

Kjøpslovens reklamasjonsregler

En viktig del av kjøpsloven er reklamasjonsreglene. Det er konkrete frister for når du kan rette krav mot selgeren etter at mangelen er oppdaget. Har disse fristene gått ut, vil du ikke lenger ha noe krav mot selgeren. Det er flere grunner til dette, blant annet hensynet til at partene på et tidspunkt må kunne se seg ferdig med kjøpet og innrettet seg etter det.

Primært deler man reklamasjonsreglene inn i to forskjellige frister, den relative reklamasjonsfristen og den absolutte reklamasjonsfristen.

Den relative reklamasjonsfristen

Den relative reklamasjonsfristen sier at du må gi beskjed om mangelen “innen rimelig tid” etter at du oppdaget, eller burde ha oppdaget den.

Merk! Fristen begynner å løpe da du burde ha oppdaget mangelen. Ren sløvhet eller lite ettersyn fra en parts side vil altså straffe seg her. Det er derfor viktig at du undersøker varen du har kjøpt nøye etter kjøpet (og helst i forkant også).

Hva som ligger i “innen rimelig tid” vil avgjøres ut fra en helhetsvurdering fra sak til sak. Generelt er det snakk om relativt kort tid, der ca. to uker vil være normalt. Vi anbefaler derfor at du tar kontakt med motparten med en gang en mangel viser seg. Gjerne gjør mangelen og kravet skriftlig, sånn at du kan bevise at du reklamerte innen fristen.

Den absolutte reklamasjonsfristen

Den absolutte reklamasjonsfristen er det siste tidspunktet du kan rette krav mot selgeren. Etter den har utløpt, har du ikke lenger noen mulighet for å få problemet løst på deres regning. Den absolutte reklamasjonsfristen etter kjøpsloven er to år etter at han overtok tingen.

Kontakt advokat for spørsmål om kjøpsloven

Ved å fylle ut skjemaet på siden, vil du få et gratis og uforpliktende tilbud av 3 advokater som kan veilede i din konkrete sak. Hvis du har spørsmål i forbindelse med en aktuell sak, kan dette være en god måte å sammenligne forskjellige advokater på.