Hva er kjøpsloven?

Kjøpsloven er den alminnelige loven for kjøp og salg av varer i Norge. Kjøpsloven kan virke komplisert, men loven bygger egentlig bare på noen få viktige prinsipper. Kan du prinsippene, skjønner du loven.

Vi hjelper deg å finne den perfekte advokaten

Få tilbud fra 3 forskjellige advokater. Helt gratis og uforpliktende

I denne artikkelen skal vi forklare kjøpsloven ut fra disse overordnede prinsippene, slik at du enklest mulig kan forholde deg til denne loven.

Kort om kjøpsloven

Kjøpsloven er den overordnede loven innen kjøpsretten. Dette innebærer at man som oftest vil se hen til kjøpsloven dersom man har kjøpt eller solgt en vare. Kjøpsloven kodifiserer i stor grad ulovfestet rett, og mange av prinsippene i kjøpsloven gjelder også på ulovfestet grunnlag.

Typiske tilfeller som faller inn under kjøpsloven er kjøp og salg av biler, båter, campingvogner, malerier, diverse løsøre og lignende.

Kjøpsloven består av 88 paragrafer og 16 kapitler, og er dermed en ganske stor lov. De fleste paragrafene er imidlertid ikke så veldig viktige å kunne, og loven er egentlig ikke så vanskelig å forstå. Vi kommer straks tilbake til dette.

Hvilke tilfeller faller ikke inn under kjøpsloven?

Det er viktig å presisere at kjøpsloven ikke gjelder for absolutt alle avtaler i Norge. Dette er langt fra tilfellet, og i mange tilfeller må du se hen til en annen lov. Grunnen til dette er at man i mange spesielle avtalesituasjoner trenger spesiallover som passer bedre på det tilfellet. Vi skal nå skrive de viktigste tilfellene som ikke kommer inn under kjøpsloven.

Forbrukerkjøp:

I motsetning til kjøpsloven regulerer forbrukerkjøpsloven kjøp og salg mellom forbrukere og næringsdrivende. Der kjøper er en privatperson og selger er en næringsdrivende er det altså forbrukerkjøpsloven, og ikke kjøpsloven, som kommer til anvendelse. En næringsdrivende er typisk en bilforhandler, elektronikkforhandler, nettbutikk eller lignende.

Dette er det viktig å være klar over fordi reglene i forbrukerkjøpsloven som oftest er langt mildere mot kjøper enn de er i kjøpsloven. Grunnen til dette er at hovedformålet til kjøpsloven er å verne om den antatt svakere forbrukeren mot den mer ressurssterke næringsdrivende.

Boligkjøp:

Et annet tilfelle som også er spesialregulert er boligkjøp. Her er det enten avhendingsloven eller bustadoppføringsloven som kommer til anvendelse.

Er det snakk om kjøp og salg av brukte boliger er det avhendingsloven som kommer til anvendelse. Er det derimot snakk om kjøp av en nyoppført bolig er det ofte bustadoppføringsloven som kommer til anvendelse.

Reglene i disse lovene er spesialsydd boligsalg, og det er derfor viktig å være klar over at kjøpsloven på ingen måte regulerer disse tilfellene. En annen ting er imidlertid at mange av de samme prinsippene kommer til anvendelse.

Håndverkertjenester:

Et annet tilfelle som er spesialregulert er håndverkertjenester.  I disse tilfellene er det håndverkertjenesteloven som kommer til anvendelse. Dette er primært en lov som er laget for å verne om forbrukere mot profesjonelle håndverkere.

Det er derfor viktig å være klar over at kjøpsloven langt fra alltid regulerer tilfellet ditt, og at mange andre lover også eksisterer. Vi har også her bare nevnt en brøkdel av de andre lovene.

Overordnede prinsipper i kjøpsloven

De overordnede prinsippene kjøpsloven er bygget opp fra er at avtaler skal holdes og at en alltid skal gjenopprette balansen i avtalen dersom det har skjedd et avvik fra kontrakten. Skjønner man disse to prinsippene skjønner man mye av kjøpsloven.

Prinsippet om at avtaler skal holdes bunner ut i prinsippet om forutberegnelighet. En skal kunne stole på at avtaler holdes, av hensyn til et effektivt omsetningsliv og lignende.

På grunn av dette er ethvert brudd på avtalen i kjøpsloven sanksjonert med et eller annet krav fra motparten. Hovedformålet med denne sanksjonen vil være å gjenopprette den økonomiske balansen i avtalen, slik at avtalebruddet blir kompensert.

Som et enkelt eksempel kan en tenke seg at en person kjøper en bil av en annen til 100 000 kr. Når selger leverer bilen til kjøper er plutselig bakvinduet knust.

I kontrakten sto det at bilen var så god som ny, så at vinduet er knust utgjør da et brudd på avtalen. Nå er det et misforhold mellom det som ble avtalt og det som ble levert. Hvis vi tenker oss at det knuste vinduet utgjør en verdireduksjon på 10 000 kr, er det ta et misforhold i det som er avtalt og leveransen.

I korte trekk kan en si at kjøper etter avtalen skulle levere 100 000 kr til selger, men bare leverte 10 000 kr. Kravet om balanse krever da at selger nå fortsatt skylder kjøper 10 000 kr. Avtaler skal holdes, slik at selger aldri vil slippe unna før han leverer det som ble lovet. Vi skal komme tilbake på forskjellige måter denne balansen blir krevd oppveid snart.

Alle krav fordrer en mangel

Et overordnet prinsipp i kjøpsloven er at alle krav fordrer en mangel. En mangel betyr at enten kjøper eller selger ikke har levert i henhold til kontrakten. Selger har for eksempel levert en defekt vare, eller kjøper har ikke betalt hele kjøpesummen.

Er det en mangel vil enten kjøper eller selger ha visse krav på sin side. Er det ikke en mangel har avtaleparten levert i henhold til kontrakten, og da har ikke motparten noen krav. Uten en mangel har du altså ingen sak.

Det klart vanligste i kjøpsretten er at det foreligger en mangel på selgers side. Kjøpers oppgave er primært bare å betale kjøpesummen, og denne oppgaven misligholdes ikke så ofte, med mindre varen betales på kreditt, da hender det litt oftere.

Selgeren derimot skal levere en vare, som det ofte er vanskelig å ha 100 % kontroll over, enten det er snakk om varens innhold eller leveringen av varen. Vi skal derfor primært forholde oss til mangler på selgers hånd fremover i denne artikkelen.

Produktet kan være mangelfullt på forskjellige måter, og vi skal gå gjennom litt forskjellige mangelstilfeller her.

Innholdsmangler

Innholdsmangler er den mest vanlige mangelstypen innenfor kjøpsloven. Dette innebærer at varen ikke er levert i samsvar med det som er avtalt.

Hva som er avtalt er ofte vanskelig å si, men det overordnede vurderingstemaet vil være om varen er i samsvar med kjøpers berettigede forventning ut fra avtalesituasjonen i sin helhet. Hva kjøper legitimt kan forvente av varen vil avgjøres på bakgrunn av kontrakten, salgsdokumenter, eventuelle annonser, samtaler mellom kjøper og selger, og lignende.

Generelt kan en slik mangelsvurdering være ganske kompleks, og må vurderes konkret i hver enkelt situasjon.

«Som den er» klausuler:

Mangelsvurderingen kompliseres ofte av såkalte «som den er» klausuler. Dette er klausuler som inntas av selger for å beskytte seg mot skjulte feil og mangler som senere skulle vise seg i produktet.

Typisk vil en bruktbil etter salget på flere forskjellige måter vise seg å ha noen mangler som verken kjøper eller selger visste om da de inngikk avtalen. Ved å innta et «som den er»-forbehold i kontrakten, vil selger skyve ansvaret over til selger for skjulte mangler som skulle vise seg etter overtakelse.

Der det er inntatt et «som det er»-forbehold blir vilkåret at varen må være vesentlig dårligere stand enn kjøper hadde grunn til å forvente, altså en relativt mye høyere terskel.

Opplysningsmangler

Opplysningsmangler går ut på at selger har opplyst om noe eller latt være å opplyse om noe han eller hun burde opplyst om. Slike tilfeller kan etter kjøpsloven også lett bli et opphav til mangler. Det er relativt strenge krav til at man får riktige opplysninger, hvilket bunner ut i det underliggende lojalitetsprinsippet.

Uriktige opplysninger er kanskje det tilfellet som oftest skjer. Dette går ut på at selger gir en opplysning til kjøper som ikke stemmer, og som har vært motiverende for avtalen. Typisk kan selger opplyse om at bilen går helt perfekt, mens sannheten er at han flere ganger har vært vitne til at motoren har havarert. Slike uriktige opplysninger i de aller fleste tilfeller utgjøre en mangel.

Tilbakeholdte opplysninger går ut på at selger har tilbake opplysninger han eller hun ut fra lojalitetsplikten burde opplyst om. Dette kan for eksempel være at selgeren selger et maleri som han eller hun vet muligens kan ha vært stjålet av en annen for ti år siden. Tilbakeholdte opplysninger vil også ofte utgjøre et selvstendig grunnlag for en mangel.

Mangel gir grunnlag for rettigheter

Etter kjøpsloven er det et prinsipp om at en mangel gir grunnlag for en rekke rettigheter. Som nevnt ovenfor er det nå et avvik i balansen i avtalen, og denne må gjenopprettes. Hvordan dette skjer er avhengig av hvilken mangel det er snakk om og også partene selv.

Det er en rekke forskjellige beføyelser som kan være aktuelle. De mest aktuelle beføyelsene i kjøpsloven er retting, prisavslag, omlevering, heving og erstatning. Vi skal skrive mer om hver av disse i det følgende.

Retting

Retting går ut på at selger må reparere tingen til den standen som skulle vært levert etter kontrakten. Det er altså ikke selger selv som må gjøre dette, normalt vil det være et verksted eller lignende.

Har for eksempel selger levert en bil med knust rute som etter kontrakten skulle vært levert med en normal rute, vil retting si at selger normalt betaler et bilverksted for å reparere mangelen.

Retting krever ingen andre vilkår enn at det foreligger en mangel. Noe spesielt med retting er også at selger etter kjøpsloven også i mange tilfeller kan kreve å få rette mangelen for å parere andre krav fra kjøpers side. Ønsker for eksempel kjøper et prisavslag, kan selger heller svare med å reparere mangelen selv.

Omlevering

Omlevering vil si at selger leverer en annen tilsvarende ting istedenfor tingen som ble levert. Typisk vil du få en ny mobil istedenfor den defekte du fikk levert.

Omlevering er ikke den mest praktiske beføyelsen da selger ofte vil parere dette kravet med et krav om å heller få rette mangelen. Dette vil som oftest bli langt billigere for selger.

Prisavslag

Prisavslag er en av de aller vanligste sanksjonene som benyttes etter kjøpsloven, da den er veldig praktisk og ikke krever så mye merarbeid fra noen av partene (uten om at selger må betale selvfølgelig). Prisavslag går da ut på at selger må betale kjøper den verdireduksjonen mangelen utgjør.

Prisavslaget kan regnes ut på mange forskjellige måter, og det blir litt for komplisert å gå inn på alle reglene her. Verdt å vite er det at et krav om prisavslag også ofte vil bli parert med et krav om å få rette mangelen fra selgers side.

Heving

Heving er kanskje noe av det som tas opp mest i forbindelse med kjøpsloven. Grunnen til dette er kanskje fordi nesten alle ønsker å heve. Heving tilsier altså at kjøper får levere tilbake tingen og at selger må levere tilbake pengene. Ofte vil det være enklest for kjøper å heve hele avtalen, slik at mange ønsker å gjøre dette.

Imidlertid er det mange som undervurderer hvor høy terskelen er for å heve. Utgangspunktet er jo at avtalen skal holdes, slik at heving blir en særlig unntaksregel fra dette holdepunktet. Derfor skal det relativt mye til for at en får heve.

Vilkåret for å heve et kjøp i kjøpsloven er at avtalebruddet er vesentlig. Hva som er vesentlig avgjøres ut fra en samlet helhetsvurdering, der en rekke momenter er sentrale.

Ut fra rettspraksis er det overordnede vurderingsmomentet om kjøper etter avtaleforholdet i sin helhet har en rimelig grunn til å si seg løst fra kontrakten.

Flere vurderingsmomenter er særlig sentrale i denne vurderingen. For det første vil alltid det viktigste vurderingsmomentet være mangelens betydning for selger. Jo større betydning mangelen har for selger, jo verre vil tilfellet være for han, og dermed er det større grunn til å gi han en hevingsrett.

Et annet svært viktig moment er mangelens objektive verdi. Jo større verdi mangelen utgjør i forhold til den totale kjøpesummen, jo mer vil dette tale for at det gis en hevingsrett.

I tillegg til dette vil muligheten til å heller sanksjonere avtalebruddet med andre beføyelser være sentral. Kan mangelens for eksempel heller rettes, vil heving sjelden komme på tale. Om en heller skal velge prisavslag vil også ofte avhenge av hvor alvorlig avtalebruddet er. Men virker prisavslag som et greit substitutt, skal det også mye til for å heve.

Det siste mest sentrale momentet er graden av skyld på selgers side. Å avskjære heving vil primært være for å beskytte selger. Dersom selger har utvist skyld ved for eksempel å tilbakeholde opplysninger, vil dette tale sterkt mot å gi kjøper en hevingsrett.

Ingen av disse momentene kan avgjøre vurderingen på egen hånd, og en må foreta en konkret vurdering der alle momenter i den konkrete situasjonen veies opp mot hverandre. Som oftest vil noen få momenter være de sentrale i hver enkel sak.

Les mer om heving spesielt med tanke på bilkjøp og boligkjøp ved å trykke på lenkene.

Erstatning

Erstatning er litt annerledes enn de andre beføyelsene da erstatning er mer som en tilleggsbeføyelse. Mens de andre sanksjonene er ment å gjenopprette den økonomiske balansen i avtalen, er erstatning en tilleggsbeføyelse som er ment å erstatte øvrig økonomisk tap. Erstatning kan dermed tildeles i tillegg til for eksempel heving eller prisavslag, og skiller seg slik fra de andre sanksjonene.

Kjøpslovens reklamasjonsregler

En viktig del av kjøpsloven er reklamasjonsreglene. Dette er regler som går ut på at det er frister for når du kan reklamere på mangelen. Har disse fristene gått ut, vil du ikke lenger ha noe krav mot selgeren. Det er flere grunner til dette, blant annet innrettelseshensyn og at selger før eller siden skal kunne si seg ferdig med salget.

Primært deler man reklamasjonsreglene inn i to forskjellige frister, den relative reklamasjonsfristen og den absolutte reklamasjonsfristen. Vi skal forklare disse hver for seg i det følgende.

Den relative reklamasjonsfristen

Den relative reklamasjonsfristen går ut på at kjøper må si fra om en mangel han oppdager innen rimelig tid etter at han oppdaget eller burde oppdaget den. Merk at fristen begynner å løpe allerede da kjøper burde oppdaget mangelen, slik at ren sløvhet også faktisk kan straffes. Konsekvensen av å oversitte denne fristen er faktisk at du mister kravet ditt i din helhet. Derfor er det ekstremt viktig å følge disse reglene.

Hva som ligger i rimelig tid vil avgjøres ut fra en helhetsvurdering fra sak til sak. Generelt er det imidlertid snakk om relativt kort tid. Omtrent to uker vil normalt være det normale. Det gjelder dermed å være på ballen med en gang du merker at noe er galt.

Den absolutte reklamasjonsfristen

Den absolutte reklamasjonsfristen går ut på at garantitiden ikke varer evig. Grunnen til denne regelen er at selger før eller siden må kunne si seg ferdig med kjøpet. Ifølge kjøpsloven kan ikke kjøper gjøre mangelen gjeldende dersom han ikke reklamerer innen to år etter at han overtok tingen. Det er altså ikke slik at et krav varer evig.

Kontakt advokat for spørsmål om kjøpsloven

Dersom du fyller inn skjemaet på vår side vil du helt gratis og uforpliktende bli kontaktet av 3 advokater som kan hjelpe deg med dine spørsmål om kjøpsloven. Dersom du har spørsmål i forbindelse med en tvist og ønsker en advokat kan dette også være en god måte å sammenligne forskjellige advokater på.

Det er bare å fylle inn skjemaet så vil du bli kontaktet av 3 advokater som er erfarne med arbeid innenfor kjøpsloven. Det er selvfølgelig helt uforpliktende.

Vi hjelper deg å finne den perfekte advokaten

Få tilbud fra 3 forskjellige advokater. Helt gratis og uforpliktende