Kjøpsloven er den alminnelige loven for kjøp og salg av varer i Norge. Den er en skriftlig samling av eldre praksis ved handel, og bygger på flere viktige prinsipper. Ved å forstå hensynene bak loven, er det enklere å forstå hva som gjelder ved kjøp og salg av ting.

I denne artikkelen kan du lese mer om kjøpsloven og hvilke hensyn som skal ivaretas. Hovedregel om at avtaler skal holdes slik de ble inngått vil også utdypes.

Kort om kjøpsloven

Kjøpsloven gjelder for kjøp og salg mellom privatpersoner eller mellom næringsdrivende. Helhetlig kan man si at den gjelder for “likeverdige” parter i næringslivet. Typiske tilfeller som faller inn under kjøpsloven er kjøp og salg av biler, båter og brukte gjenstander på Finn.no, eller kjøp og salg av materialer og andre forbruksvarer mellom næringsdrivende.

Det er viktig å nevne at kjøpsloven bare er en av flere lover som regulerer kjøp og salg av varer og tjenester. For forbrukerkjøp gjelder forbrukerkjøpsloven, og for bolighandel gjelder avhendingsloven eller bustadoppføringsloven. Håndverkertjenesteloven gjelder for håndverkertjenester, og husleieloven gjelder for leie av husrom.

Hvilke tilfeller omfattes ikke inn under kjøpsloven?

Det er viktig å presisere at kjøpsloven ikke gjelder for alle konflikter innen kjøp. Grunnen til dette er at man i spesielle avtalesituasjoner har behov for egne regler som regulerer området.

Forbrukerkjøp:

I motsetning til kjøpsloven, regulerer forbrukerkjøpsloven handel mellom forbrukere og næringsdrivende. I disse tilfellene er det en privatperson som møter en profesjonell part (den næringsdrivende). Loven gir den private parten et større vern, siden privatpersoner er mindre ressurssterke enn næringsdrivende når det kommer til kunnskap og finansiering. En næringsdrivende du møter i hverdagen er for eksempel ansatte i butikker som Elkjøp eller IKEA.

Boligkjøp:

Kjøp og salg av bolig er regulert av bustadoppføringsloven eller avhendingsloven.

Er det snakk om kjøp og salg av brukte boliger, er det avhendingsloven som kommer til anvendelse. Er det derimot snakk om kjøp av en nyoppført bolig er det ofte bustadoppføringsloven som kommer til anvendelse.

Reglene i disse lovene er spesialtilpasset boligsalg, men flere av de samme hensynene og prinsippene vurderes.

Håndverkertjenester:

Et annet tilfelle som er regulert i egen lov, er håndverkertjenester. Her er det håndverkertjenesteloven som kommer til anvendelse. Dette er en lov som er laget for å verne om forbrukere i møte med profesjonelle håndverkere. Om du ønsker å klage på håndverkeren, er det denne loven som gjelder.

Som du kan se, er det viktig å være klar over at det ikke bare er kjøpsloven som regulerer handel i samfunnet. Det er flere spesiallover enn det som er nevnt her.

Overordnede hensyn i kjøpsretten

Hovedregelen i kjøpsretten er at avtaler skal holdes slik de ble inngått. Ved avtalebrudd, skal balansen i avtalen gjenopprettes.

Prinsippet om at avtaler skal holdes er viktig for å ivareta forutberegneligheten til avtalepartene. Man skal kunne stole på at en avtale holdes. Tilliten er også viktig for å ivareta et fungerende næringsliv og handel i samfunnet. Hvis man ikke kan stole på at avtaler er bindende, er det vanskelig å få til en effektiv økonomi.

På grunn av hensynet til motparten, vil avtalebrudd medføre ulike konsekvenser. Formålet med disse er å gjenopprette det økonomiske forholdet i avtalen, sånn at avtalebruddet blir kompensert.

Eksempelvis kan vi tenke oss at du kjøper en bruktbil til 100 000 kroner. Når selgeren leverer bilen ser den fin ut, men på veien hjem ryker motoren. I kontrakten og salgsannonsen stod det at bilen var “så god som ny” og at det ikke var noen kjente feil ved den. Et motorhavari vil utgjøre et misforhold mellom avtalen som ble inngått, og bilen som ble levert. I så fall vil det være en ubalanse i avtaleforholdet.

Motorhavariet i eksempelet vil være en mangel, og videre kan du lese hvilke konsekvenser dette kan medføre.

Les også

Slik hever du et biljøp

Krav ved kontraktsbrudd forutsetter en mangel

Et overordnet prinsipp i kjøpsloven er at alle krav forutsetter en “mangel”. En mangel betyr at enten kjøper eller selger ikke har levert det som motparten kan forvente i lys av avtalen. Selger har for eksempel levert en defekt vare, eller kjøper har ikke betalt hele kjøpesummen.

Er det en mangel vil enten kjøper eller selger ha visse krav på sin side. Hvis det ikke er en mangel, har begge avtaleparten levert i tråd med kontrakten og motparten står uten krav. Du er altså avhengig av at det foreligger en mangel for at du skal ha en sak.

Som oftest oppstår mangler på selgerens side. Kjøperens oppgave for å oppfylle kontrakten, er å betale for varen. Det er ofte problemer med selve varen som utgjør mangelen i avtaleforholdet, enten fordi den ikke er som kjøperen forventet, eller fordi at kjøperen ikke får det han eller henne har betalt for. De fleste selgere forsikrer seg om at varen er betalt før de gir den fra seg.

Produktet kan være mangelfullt på forskjellige måter, og vi skal gå gjennom de vanligste tilfellene her.

Innholdsmangler

Innholdsmangler er blant de vanligste mangelstypene innenfor kjøpsloven. Dette innebærer at varen ikke er levert i samsvar med det som er avtalt.

Hva som er avtalt er ofte vanskelig å si, men det overordnede vurderingstemaet vil være om varen er i samsvar med de forventningene som avtalesituasjonen ga deg rimelig grunn til å ha. Hva du med rimelighet kan forvente av varen vil avgjøres på bakgrunn av kontrakten, salgsdokumenter, eventuelle annonser, samtaler mellom kjøper og selger, og andre forhold rundt kjøpet.

Generelt kan en slik mangelsvurdering være ganske omfattende, og hver situasjon må vurderes konkret.

«Som den er» klausuler

Mangelsvurderingen kompliseres ofte av såkalte «som den er» klausuler. Dette er klausuler som inntas av selger for å beskytte seg mot skjulte feil og mangler som senere skulle vise seg i produktet.

Typisk vil en bruktbil etter salget på flere måter kunne ha noen mangler som verken kjøper eller selger visste om da de inngikk avtalen. Ved å innta et «som den er»-forbehold i kontrakten, vil selger skyve ansvaret for slike feil over til kjøperen dersom disse oppstår etter overtakelsen.

Selv om en ting er solgt “som den er”, kan man ha en mangel. I så fall må tingen være i “vesentlig dårligere stand” enn du hadde grunn til å forvente. Her er terskelen en del høyere. Det kan også være en mangel ved slike forbehold hvis selgeren har gitt uriktige opplysninger, eller holdt tilbake informasjon om tingen som selges.

Opplysningsmangler

Opplysningsmangler skjer når selger har gitt feil opplysninger, eller latt være å opplyse om forhold ved varen som han eller hun burde gitt kjøperen beskjed om. Dette kan for eksempel være at varen er tyvgods, eller at det mangler deler. Tilbakeholdte eller villedende opplysninger er en mangel fra selgerens side. Grunnen til at det stilles strenge krav til ærlighet og åpenhet, har bakgrunn i lojalitetsprinsippet der hver av partene plikter å opptre lojalt overfor den andre. Om man ikke kan stole på motparten i en avtale, er det vanskelig å få til et fungerende samfunn.

Mangel gir grunnlag for rettigheter

Hvis det viser seg at varen du har kjøpt har en mangel, vil du ha flere rettigheter etter kjøpsloven. Avviket i avtalebalansen skal gjenopprettes.

Blant reaksjonene for en mangel har vi:

• Krav om retting av feilen
• Omlevering av varen
• Prisavslag
• Heving av kjøpet
• Erstatning

Retting

Retting går ut på at selgeren må reparere varen slik at den oppfyller det som følger av kontrakten. Normalt skjer dette ved at tingen sendes til reparasjon hos et verksted, eller at defekte deler blir byttet ut.

Retting krever ikke annet enn at det foreligger en mangel. Noe spesielt med retting er også at selger kan kreve å få rette mangelen for å parere krav fra kjøpers side. Ønsker du eksempelvis et prisavslag, kan selger kreve å få reparere mangelen.

Omlevering

Omlevering vil si at selger leverer en annen, tilsvarende ting istedenfor tingen som ble levert.

Hvis du for eksempel har kjøpt en vare som ikke fungerer, kan det være enklere å gi deg en ny. I så fall vil du få levert en tilsvarende ting.

Ved kjøp og salg av brukte ting mellom privatpersoner er det sjeldent aktuelt med omlevering. Det er vanskelig å finne en tilsvarende brukt gjenstand, og de færreste har flere liggende hjemme. Her vil prisavslag eller retting være bedre løsninger på problemet.

For salg mellom næringsdrivende kan det være enklere å omlevere. Dette gjelder særlig for ting som er billige, eller der det ikke lønner seg å reparere tingen.

Prisavslag

Prisavslag er en av de aller vanligste sanksjonene som benyttes etter kjøpsloven. Prisavslag er praktisk siden det er en rask løsning på mangelen og krever lite merarbeid. Her vil selger tilbakebetale verdireduksjonen som mangelen utgjør, eller utgiftene til reparasjon. Det finnes flere måter å regne ut prisavslag på, men differansen mellom verdien i avtalt tilstand, og i mangelfull tilstand, er ofte retningsgivende.

Heving

Heving er kanskje noe av det som tas opp mest i forbindelse med kjøpsloven. Grunnen til dette er nok at mange ønsker å heve kjøpet når det ikke går som planlagt.

Heving innebærer at kjøper får levere tilbake tingen, og selger må levere tilbake pengene. Mange kjøpere har lyst på penge tilbake så de kan kjøpe tingen et annet sted, men dette er ikke alltid like enkelt å få gjennomslag for.

Det er nemlig slik at mange undervurderer terskelen for heving av kjøp. Heving er veldig inngripende overfor selger, og siden hovedregelen er at avtaler skal holdes, skal det mye til for at man kan gå fra avtalen på denne måten.

Vilkåret for å heve et kjøp i kjøpsloven, er at avtalebruddet er vesentlig. Hva som er vesentlig avgjøres ut fra en samlet helhetsvurdering, der en rekke faktorer spiller inn.

• Mangelens betydning for kjøperen og selgeren er viktig. Jo større mangel det er snakk om, jo bedre grunner for å kunne si seg løst fra avtalen.
• Ubalansen mellom tingen som ble levert, og tilstanden som var avtalt må vurderes. Det er stor forskjell på hvor mye slitasje man kan forvente av en vare som selges “som den er” og “gammel og god”, enn en ting som selges “som ny” eller “lite brukt”.
• Mangelens verdi er også viktig å vurdere. Jo større verdi mangelen utgjør i lys av kjøpesummen, jo større grunn er det til å gi hevingsrett. Det vil for eksempel være store forskjeller på riper i en mobilskjerm og motorhavari på en bil.
• Det må også vurderes hvilke andre muligheter man har for å løse konflikten. Hvis problemet enkelt kan løses ved prisavslag, retting av feilen, eller på andre måter, vil ikke heving være like aktuelt.
• Hvor stor skyld selgeren har utvist er også relevant. Hvis mangelen skyldes grove feil fra selgerens side, er det lettere å få kjøpet hevet. Dersom problemet ikke er et resultat av noen av partenes handlinger, men en feil ved produktet ingen kan bebreides for, vil det måtte gjøres en vurdering av mangelen isolert sett.

Det må gjøres en helhetsvurdering av hver enkelt situasjon, og alle de overnevnte faktorene spiller inn. Andre forhold ved avtaleinngåelsen kan også ha stor betydning for resultatet.

Erstatning

Erstatning skiller seg fra de andre konsekvensene ved at den skal kompensere for øvrig økonomisk tap. Retting, prisavslag, omlevering og heving er ment for å gjenopprette balansen i avtalen etter mangelen. På denne måten kan erstatning gis i tillegg til de andre kravene.

Erstatningen er ment for å dekke annet økonomisk tap enn det som direkte følger av mangelen. Om du har kjøpt en bil som havarerer på vei hjem fra selgeren, vil prisavslag/retting/omlevering/heving dekke motorfeilen. Utgifter til tauebil, annen veihjelp, transport i tiden frem til saken er løst, osv. vil kunne kreves erstattet.

Les også

Slik fremmer du et erstatningskrav

Kjøpslovens reklamasjonsregler

En viktig del av kjøpsloven er reklamasjonsreglene. Det er konkrete frister for når du kan rette krav mot selgeren etter at mangelen er oppdaget. Har disse fristene gått ut, vil du ikke lenger ha noe krav mot selgeren. Det er flere grunner til dette, blant annet hensynet til at partene på et tidspunkt må kunne se seg ferdig med kjøpet og innrettet seg etter det.

Primært deler man reklamasjonsreglene inn i to forskjellige frister, den relative reklamasjonsfristen og den absolutte reklamasjonsfristen.

Den relative reklamasjonsfristen

Den relative reklamasjonsfristen sier at du må gi beskjed om mangelen “innen rimelig tid” etter at du oppdaget, eller burde ha oppdaget den.

Merk at fristen begynner å løpe da du burde ha oppdaget mangelen. Ren sløvhet eller lite ettersyn fra en parts side vil altså straffe seg her. Det er derfor viktig at du undersøker varen du har kjøpt nøye etter kjøpet (og helst i forkant også).

Hva som ligger i “innen rimelig tid” vil avgjøres ut fra en helhetsvurdering fra sak til sak. Størrelsen på mangelen, og hvor tydelig den er, vil ha stor betydning. Det vil være større forventning til rask reaksjon ved et motorhavari, enn ved en ulyd det er vanskelig å lokalisere. Vi anbefaler at du tar kontakt med motparten med en gang du mistenker at tingen du har kjøpt ikke er som den skal. Gjerne gi beskjed skriftlig sånn at du kan bevise at du reklamerte innen fristen hvis konflikter om tidspunktet oppstår.

Den absolutte reklamasjonsfristen

Den absolutte reklamasjonsfristen er det siste tidspunktet du kan rette krav mot selgeren. Etter den har utløpt, har du ikke lenger noen mulighet for å få problemet løst på deres regning. Den absolutte reklamasjonsfristen etter kjøpsloven er to år etter at man overtok tingen, men om selgeren har opptrådt på en sterkt kritikkverdig måte, kan man ha mulighet til å rette krav etter at fristen har utløpt.

Kontakt advokat for spørsmål om kjøpsloven

Ved å fylle ut skjemaet på siden, vil du få et gratis og uforpliktende tilbud av tre advokater som kan veilede i din sak. Hvis du har spørsmål i forbindelse med en konkret sak, kan dette være en god måte å sammenligne forskjellige advokater på.