Kjøpsloven § 19 – solgt «som den er»

Kjøpsloven er den sentrale loven for kjøp og salg av løsøre i Norge. Loven gjelder for eksempel dersom du kjøper en bil eller et maleri av en annen person.

§19 er en viktig bestemmelse i kjøpsloven. Denne paragrafen regulerer kjøp der en vare er solgt «som den er».

Denne artikkelen skal forklare hva et «som den er» forbehold innebærer og hvilke betydning et slikt forbehold har for kontrakten. I tillegg hva som ligger i det såkalte vesentlighetskravet og hvordan du går frem dersom du skal klage på varer som er kjøpt «som den er».

Hva er et «som den er»-forbehold?

Formålet med et «som den er»-forbehold er at selger kan fraskrive seg ansvaret for skjulte feil og mangler som skulle vise seg i etterkant av overtakelsen.

Dette er for eksempel svært vanlig ved kjøp og salg av brukte biler, båter og lignende, der det er ekstremt vanskelig å forutse hva som kan skje med bilen etter overtakelse. Ved å innta et «som den er»-forbehold i kontrakten, kan selger i det minste forsikre seg noe om at ikke kjøper kan komme med alskens krav etter han eller hun har overtatt bilen.

Det er ikke noe spesifikt krav til hvordan et slikt forbehold skal være inntatt i kontrakten, men det må fremgå relativt klart i kontrakten. Sitater som at bilen «selges som den er» eller at «selger fraskriver seg ansvaret for skjulte feil og mangler som skulle vise seg etter overtakelse» vil være tilstrekkelig.

Hvilke følger har et «som den er»-forbehold for kontrakten?

I kort trekk kan en si at dersom det er inntatt et «som den er»-forbehold i kontrakten vil det være vanskeligere for kjøper å nå frem med krav mot selger. Dette er naturlig, da formålet med et slikt forbehold nettopp er å beskytte selger mot ytterligere krav fra kjøpers side etter overtakelse.

Det er imidlertid ikke umulig å vinne frem med et krav dersom mangelen er av en tilstrekkelig størrelse. Ordlyden i kjøpsloven § 19 avgjør hvilke rettigheter du har, og vi skal nå gå gjennom denne.

Kort sagt kan en si at det er ved to anledninger du kan nå frem med et krav der det er inntatt et «som den er»-forbehold. For det første er det der innholdsmanglene er av tilstrekkelig art, nærmere sagt dersom tingen er i vesentlig dårligere stand enn antatt. For det andre er det ved opplysningssvikter fra selgers side.

Vi skal først gå gjennom hva som ligger i vesentighetskravet, før vi går gjennom de typiske opplysningssviktene.


Hva ligger i vesentlighetskravet

Av kjøpsloven § 19 bokstav c vil det foreligge en mangel ved tingen dersom tingen er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med etter kjøpesummens størrelse og forholdene ellers.

Dette mangelskravet er dermed et styrket mangelskrav. I det ligger det at terskelen for at det foreligger en mangel er høyere. Normalt er det nok at tingen er i «dårligere stand» enn kjøper hadde grunn til å regne med. Ved «som den er» forbehold er kravet altså at tingen er i «vesentlig dårligere stand».

Hva som ligger i vesentlighetskriteriet er ikke enkelt å si i praksis. Til syvende og siste vil det bli en bred helhetsvurdering der alle sakens forhold blir tatt i betraktning.

Kravet for heving er også at det foreligger en vesentlig mangel. Selv om vurderingene ikke er identiske er det antatt at de i alle fall har en del likhetstrekk.

I denne vurderingen er hovedspørsmålet om kjøper har «rimelig grunn til å si seg løst fra kontrakten», ut fra en helhetsvurdering. Viktige momenter er mangelens betydning for kjøper, mangelens økonomiske størrelse, skyldgrad fra selger og lignende.

Særlig nevnes det i loven at kjøpesummens størrelse vil være av betydning for hva kjøper kunne regne med. Grunnen til dette er naturligvis at kjøpesummens størrelse vil ha betydning for kjøpers forventning.

Kjøper du for eksempel en bruktbil til kr 10 000, er det grunn til å forvente langt dårligere stand enn dersom du kjøpte en bruktbil til kr 300 000. Til syvende og sist er det en rekke ting ved avtaleforholdet som kan være med på å styrke eller svekke forventningen om at det er påregnelig at tingen du kjøper kan forventes å ha noen feil ved seg, og disse blir særlig relevante ved vesentlighetsvurderingen.

Opplysningssvikter

Det andre typiske tilfellet som vil føre til en mangel selv ved «som det er»-forbehold er ved såkalte opplysningssvikter. Dette er enten at selger har gitt uriktige eller har holdt tilbake viktige opplysninger. Vi skal gå gjennom disse hver for seg.

Uriktige opplysninger

Av kjøpsloven § 19 bokstav a føler det at selv om tingen er solgt «som den er», vil det foreligge en mangel dersom tingen ikke svarer til opplysning som selger har gitt om tingen, dens egenskaper eller bruk og som kan antas å ha innvirket på kjøpet.

I forhold til innvirkningskriteriet er dette blitt anvendt mildt i rettspraksis, slik at det skal lite til for å påvise at opplysningen har påvirket avtaleforholdet. For eksempel er det nok å påvise at prisen ville blitt annerledes som følge av den uriktige opplysningen.

Uriktige opplysninger kan være mye forskjellig. Er det for eksempel snakk om et bilkjøp der selger uttaler at bilen går knirkefritt, vil det klart foreligge en opplysningssvikt dersom bilen i realiteten har fått motorstopp flere ganger det siste året.

Merk at det ikke er noe krav om skyld fra selgers side for å påvise mangel ved uriktige opplysninger. Om selger var aldri så lite uvitende om at det han sa ikke stemte, er altså ikke av betydning.

Tilbakeholdte opplysninger

Etter kjøpsloven § 18 bokstav b vil det selv om det foreligger et «som det er»-forbehold foreligge en mangel dersom selgeren ved kjøpet har forsømt å gi opplysning om vesentlige forhold ved tingen eller dens bruk som han måtte kjenne til og som kjøperen hadde grunn til å regne med å få, såframt unnlatelsen kan antas å ha innvirket på kjøpet.

Det må altså dreie seg om viktige forhold, jf «vesentlige». Dette kan for eksempel være at bilen du kjøpte ikke inneholder en viktig del som er nødvendig for bilens sikkerhet – med mindre dette er naturlig ut fra avtalen.

I tillegg må unnlatelsen antas å ha innvirket på kjøpet. Nok en gang er ikke innvirkningskravet særlig strengt. Er det et vesentlig forhold er det også grunn til å anta at dette vilkåret er oppfylt.

For det tredje må kjøperen ha kjent til eller burde kjent til denne opplysningen. Til forskjell fra uriktige opplysninger er det altså et krav om at selger har vært uaktsom.

Krav ved mangler etter kjøpsloven § 19

Dersom en kommer til at det foreligger en mangel etter kjøpsloven § 19 vil du ha en rekke krav mot selger. Noen krav fordrer ikke ytterligere vilkår, mens andre gjør dette. De vanligste beføyelsene ved mangler er retting, omlevering, prisavslag og heving. Vi skal korte skrive litt om hver av disse.

Retting

Retting er den primære beføyelsen i kjøpsloven. Dette går ut på at selger står for å reparere mangelen tilbake til standen tingen skulle være i kontrakten. Selger må naturligvis ikke reparere den selv, normalt vil selger betale et verksted eller lignende for å reparere tingen.

Et viktig poeng er at selger også kan benytte seg av retting for å parere andre krav. Dersom kjøper for eksempel krever å heve kjøpet, kan selger heller kreve å reparere mangelen for å slippe andre krav fra kjøpers side. I dette tilfellet kreves det at selger reparerer mangelen innen rimelig tid, hvilket for så vidt uansett er et krav.

Omlevering

Omlevering går ut på at selger gir kjøper en tilsvarende identisk vare som den han skulle ha. Omlevering er nok ikke den aller mest relevante sanksjonen i forhold til kjøpsloven § 19, da de fleste «som den er»-kjøp foretas med brukte gjenstander.

Da vil det ofte være vanskelig å levere en helt identisk gjenstand – dette vil være mest praktisk der det er snakk om nye varer.

Prisavslag

Foreligger det en mangel etter kjøpsloven § 19 vil prisavslag være veldig relevant. Dette går ut på at selger gir kjøperen en prisreduksjon ut fra mangelens økonomiske betydning.

Normalt vil dette innebære at selger betaler et beløp til kjøper, da kjøper i de fleste tilfeller vil ha betalt kjøpesummen ved overtakelse.

Heving

En av de aller mest praktiske beføyelsene ved mangler ved «som den er»-forbehold er nok heving. Dette går ut på at kjøper leverer tilbake tingen mot å få tilbake pengene. Heving er ofte inngripende overfor selger og dermed er vilkåret for å heve at mangelen er vesentlig.

Normalt vil dette kreve ganske mye, men da en allerede i denne vurderingen har påvist at mangelen var i vesentlig dårligere stand enn kjøper kunne forvente, vil veien til å heve ved «som den er»-forbehold være en del kortere.

Merk at vurderingstemaene for om tingen er i vesentlig dårligere stand enn kjøper kunne forvente og om det foreligger en vesentlig mangel ikke er helt identiske. Derfor kan det hende at det foreligger en mangel men at det fortsatt ikke er grunnlag for å heve.

Om det er grunnlag for å heve beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering der spørsmålet etter rettspraksis er om kjøper har «rimelig grunn til å si seg løst fra kontrakten».

Dette vil avgjøres ut fra en rekke momenter. Særlig viktig vil være mangelens betydning for kjøper, den objektive størrelsen av mangelen, muligheten til å kompensere kjøper med andre beføyelser som prisavslag eller retting, om selger kan bebreides for mangelen og lignende.

Slik klager du ved et «som den er»-forbehold

Dersom du ønsker å klage på en feil der det er inntatt et «som den er»-forbehold gjelder de samme reglene som i kjøpsloven ellers. I kjøpsloven er det relativt strenge reklamasjonsregler, slik at det er viktig å reklamere innen kort tid etter at du fant ut av problemet.

Etter kjøpsloven er vilkåret at du må si fra til selger innen rimelig tid etter at du fant ut av eller burde funnet ut av mangelen. Hva som ligger i rimelig tid er ikke lett å si konkret, men det er grunn til å tro at terskelen vil ligge på rundt to uker.

Dersom du ikke følger reklamasjonsfristene er konsekvensen faktisk at du vil miste kravet ditt i sin helhet. Det er dermed veldig viktig at du er på ballen og gir beskjed til selger med en gang du mener det foreligger en mangel. Slike beskjeder er det også best å gi skriftlig, slik at du slipper å måtte motbevise en påstand fra selger om at du aldri reklamerte.

Ytterligere rettigheter ved forbrukerkjøp

Det er viktig å påpeke at kjøpslovens regler bare kommer til anvendelse for kjøp og salg mellom privatpersoner eller dersom begge er næringsdrivende.

Er du en privatperson og har kjøpt en vare av en næringsdrivende er det ikke kjøpsloven, men forbrukerkjøpsloven, som kommer til anvendelse. Dette er svært viktig å være klar over da forbrukerkjøpsloven har helt andre regler for «som den er»-forbehold.

Dersom du for eksempel har kjøpt en ny eller brukt bil fra en bilforhandler, eller har kjøpt en båt fra en båtforhandler, er det forbrukerkjøpsloven som kommer til anvendelse.

I forbrukerkjøpsloven følger det at mangelskravet der det er inntatt et «som den er»-forbehold kun er at tingen er i dårligere stand enn kjøper kunne regne med. Kravet er altså ikke så veldig mye strengere enn en normal mangelsvurdering. Grunnen til dette er at næringsdrivende ikke skal kunne føre den antatt svakere parten forbrukeren bak lyset.

Det er altså svært viktig å først tenke på partskonstellasjonene i konflikten slik at du vet hvilken lov som kommer til anvendelse på forholdet.

Kontakt advokat for spørsmål om kjøpsloven § 19

Dersom du har spørsmål om kjøpsloven § 19 er det bare å fylle ut skjemaet på vår side. Da vil du bli kontaktet av 3 advokater som kan hjelpe deg med saken din. Det er naturligvis helt gratis og uforpliktende å fylle ut skjemaet og bli kontaktet av advokatene.

Ved å snakke med advokatene kan du få hjelp og bistand, og også sammenligne erfaring og priser i det tilfelle der du kunne tenke deg å benytte deg av en advokat til å hjelpe deg med din sak. Advokatene synes bare det er hyggelig å kontakte deg.

Ofte stilte spørsmål

Hva er kjøpsloven §19?

Kjøpsloven §19 er en viktig bestemmelse for kjøp og salg i Norge. Kjøpsloven gjelder når begge parter er privatpersoner eller når begge parter er næringsdrivende. Paragrafen regulerer kjøp der en vare er solgt «som den er». Dette er for eksempel tilfelle ved salg av bruktbil, båt og på auksjoner.

Når gjelder kjøpsloven?

Kjøpsloven gjelder for kjøp og salg av varer når begge parter er privatpersoner, eller når begge parter er næringsdrivende. Dersom du som privatperson har kjøpt noe fra forhandler er det forbrukerkjøpsloven som gjelder. Denne gir et sterkere vern for kjøper (forbruker) enn hva kjøpsloven gir.

Hvorfor avtaler man at noe er solgt «som den er»?

Grunnen til at man ofte avtaler at en vare er solgt «som den er», er at selger vil fraskrive seg ansvaret for skjulte feil og mangler. Å eie en vare innebærer naturlig nok en risiko for at varen har skjulte feil og mangler. Når feil og mangler oppdages kan det påføre kostnader til reparasjon eller senke verdien på varen. De fleste vil være enig i at når en gjenstand blir solgt og får ny eier, så er det rettferdig at den nye eieren tar risikoen for at det dukker opp skjulte feil og mangler. Derfor avtaler man ofte at en gjenstand er solgt «som den er».

Hva skal til for å heve kjøp av bruktbil?

Kjøp av bruktbil mellom to privatpersoner reguleres av kjøpsloven. For å kunne heve kjøp av en bil fra en annen privatperson må bilen ha en vesentlig mangel. At bilen har en mangel innebærer at den ikke er i samsvar med hva som er avtalt. Videre må denne mangelen være vesentlig, hvilket betyr at det er en viss terskelhøyde for hvor betydelig denne mangelen må være. 

Takk for at du sendte inn en henvendelse. Du vil bli kontaktet av 3 forskjellige advokater innen kort tid