Kjøpsloven § 19 – «selges som den er»

Sist oppdatert: 05. Feb, 2023

    Kjøpsloven er den sentrale loven for kjøp og salg av løsøre i Norge. Loven gjelder for kjøp og salg mellom privatpersoner, eller mellom næringsdrivende. Et typisk eksempel på kjøp som omfattes er bruktsalg på Finn.no.

    Blant de mange bestemmelsene i loven er §19. Paragrafen regulerer kjøp av varer som selger “som den er”.

    I denne artikkelen kan du lese mer om hva som ligger i “som den er” klausulen, og hvilken betydning denne har for avtalen mellom kjøperen og selgeren. Du kan også lese mer om hvordan du burde gå frem ved handelen, slik at du unngår problemer i etterkant.

    Vi hjelper deg å finne den perfekte advokaten

    Få tilbud fra 3 forskjellige advokater. Helt gratis og uforpliktende

    Hva er et «som den er»-forbehold?

    Formålet med et forbehold som sier at varen selges «som den er», er at selger i stor grad fraskriver seg ansvaret for skjulte feil og mangler dersom disse skulle dukke opp i etterkant av kjøpet.

    Dette er for eksempel svært vanlig ved kjøp og salg av brukte båter, kjøretøy og andre ting der det er vanskelig å vurdere hvilken tilstand gjenstanden faktisk er i. Ved å innta et «som den er»-forbehold i kontrakten, kan selger i stor grad fraskrive seg ansvaret dersom feil oppstår.

    Det er ingen krav til hvordan et “som den er”-forbehold skal formuleres i avtalen, men dette må foregå relativt klart. Hvis bilen “selges som den er” i annonsen, eller det er skrevet at “selger fraskriver seg ansvaret for skjulte feil og mangler hvis dette skulle vise seg etter overtakelse”, er det gjort klart i avtalen.

    Hvilke følger har et «som den er»-forbehold for kontrakten?

    Kort sagt vil et “som den er”-forbehold svekke kjøperens mulighet til å rette krav mot selgeren i etterkant. Når du kjøper en vare, plikter du å undersøke den. Hvis det oppstår feil eller mangler i etterkant som du burde sett før du betalte for tingen, vil du i mange tilfeller måtte stå for tapet selv.

    Selv om varen selges “som den er”, vil selgeren kunne være ansvarlig hvis feilen er såpass stor at varen er i vesentlig dårligere stand enn du hadde grunn til å forvente. Du vil også kunne rette ulike krav mot selgeren hvis han eller henne har holdt tilbake- eller gitt feilaktige opplysninger.

    Hva er “vesentlig dårligere stand”?

    Det følger av kjøpsloven § 19 bokstav c at en vare har en mangel hvis den er i “vesentlig dårligere stand” enn du hadde grunn til å regne med etter kjøpesummens størrelse og forholdene ellers. Når loven bruker ordet “vesentlig”, er det en høy terskel for at en feil skal anses som en mangel ved “som den er”-forbehold.

    Hva som utgjør “vesentlig dårligere stand”, varierer fra sak til sak. Det vil gjøres en helhetsvurdering av avtalesituasjonen, der kjøpesummen, utsagn fra selgeren, salgsannonsen, kontrakten, og andre forhold er relevante.

    Kjøpesummens størrelse

    I loven er kjøpesummens størrelse trukket frem som relevant i vurderingen av hva du kunne forvente om tingen du har kjøpt.

    Om man kjøper en bil til 5000 kroner brukt, er det ikke usannsynlig at denne er sliten. Biler som selges 2000 kroner over vrakpant kan man ikke forvente så mye av.

    Om du derimot har kjøpt en bil til 300 000 kroner, og selgeren har sagt at den er “som ny” og “uten feil og mangler”, vil det være mye lavere terskel for å si at den er i “vesentlig dårligere stand” enn du kunne forvente ut ifra kjøpesummen.

    Forholdene ellers

    Det er mange andre forhold som kan ha betydning for kjøpers forventninger om tingens tilstand.

    Selgerens beskrivelse av tingen, både muntlig og gjennom salgsannonsen, gir rammene for dine forventninger om tilstand tingen er i. Det samme gjelder informasjonen som står i kjøpekontrakten, og eventuelle andre forhold ved avtalesituasjonen.

    Som nevnt må det gjøres en helhetsvurdering, der alle faktorene spiller inn.

    Kan du heve kjøpet?

    Hvis varen er i “vesentlig dårligere stand” enn du hadde grunn til å forvente ut ifra avtalesituasjonen, kan det være fristende å heve kjøpet. I så fall må man gjøre en ny vurdering, nemlig om mangelen er så stor at du har en “rimelig grunn til å si seg løst fra kontrakten”. Dette er en ganske vag setning, men poenget er at feilen må være så stor at det vil være rettferdig å gå fra avtalen i sin helhet.

    I denne vurderingen er det relevant å se på mangelens betydning for kjøperen, hvor stort verditap mangelen medfører, og om selgeren har opptrådt på en måte som gjør at vedkommende kan bebreides. Dette kan for eksempel være at selgeren har skjult mangelen bevisst, eller har løyet om tingen du har kjøpt.

    Opplysningssvikt fra selgeren

    Det andre tilfellet der varen har en mangel på tross av “som den er”-forbeholdet, er det har skjedd opplysningssvikt fra selgerens side. Dette kan skje i form av uriktige opplysninger, eller tilbakeholdte opplysninger. Vi tar for oss disse hver for seg.

    Uriktige opplysninger

    Av kjøpsloven § 19 bokstav a følger det at selv om tingen er solgt «som den er», har den en mangel hvis den ikke svarer til opplysning som selger har gitt om gjenstanden, dens egenskaper eller bruk. Videre må de uriktige opplysningene kunne antas å ha innvirkning på kjøpet.

    Det vil altså være en mangel hvis selgeren har gitt uriktige opplysninger som man kan anta at har hatt betydning for kjøpet. Loven krever ikke at av kjøpet ikke hadde blitt gjennomført, det er tilstrekkelig at handelen hadde blitt gjort på andre vilkår. Det kan for eksempel hende at kjøpesummen hadde vært lavere om du hadde fått riktige opplysninger.

    Man må skille mellom uriktige opplysninger, og rosende ord om tingen som selges. Det er stor forskjell på å si at en bil har gått færre kilometer enn det den har, enn at man sier at bilen er “flott”, “god”, eller lignende. Det er ikke ulovlig å fremme positive egenskaper, men det går en grense. Om selgeren sier at bilen er “god som ny”, “feilfri” eller lignende, gir dette grunnlag for forventningene til kjøperen. Hvis det viser seg at bilen har mange feil, kan dette være misvisende og uriktige opplysninger.

    • Merk! Det er ikke noe krav om at selgeren må ha gitt uriktige opplysninger bevisst for at de skal være en mangel. Selgeren er også ansvarlig hvis informasjonen som ble gitt ikke stemmer.

    Tilbakeholdte opplysninger

    Etter kjøpsloven § 18 bokstav b vil tingen ha en mangel hvis selgeren har latt være å gi opplysninger om vesentlige forhold ved tingen eller dens bruk som han måtte kjenne til, og som kjøperen hadde grunn til å regne med å få. På samme måte som ved uriktige opplysninger, er det en forutsetning at de manglende opplysningene må kunne antas å ha innvirket på kjøpet.

    Ordet “vesentlige” viser til at det er opplysninger om viktige forhold som må være tilbakeholdt. Dette kan for eksempel være opplysninger om ødelagte deler, eller at tingen ikke kan brukes til det som man forventer ved kjøpet.

    I tillegg må unnlatelsen antas å ha innvirket på kjøpet. Som regel vil alle “vesentlige” forhold kunne antas å ha innvirket på kjøpet, så dette er sjeldent problematisk.

    For det tredje må kjøperen ha kjent til eller burde kjent til denne opplysningen. Til forskjell fra uriktige opplysninger er det altså et krav om at selger kan bebreides for den tilbakeholdte informasjonen.

    Kjøperens krav dersom varen har en mangel

    Dersom en kommer til at det foreligger en mangel etter kjøpsloven § 19, vil du ha en rekke krav mot selger. De vanligste beføyelsene ved mangler er:

    • Retting
    • Omlevering
    • Prisavslag
    • Heving
    • Erstatning

    Retting

    Retting er den vanligste konsekvensen for varer som har en mangel. Ved retting skal selgeren reparere tingen for egen regning, slik at den er i samme stand som man avtalte.

    Selgeren har også mulighet til å tilby retting dersom du stiller andre krav. Hvis du for eksempel ønsker å heve kjøpet, kan selgeren kreve å reparere mangelen for å slippe dette.

    Omlevering

    Omlevering går ut på at selgeren gir deg en tilsvarende vare.

    Det er ikke alltid like enkelt å omlevere en vare som selges “som den er”. Disse er ofte brukte, og det vil være vanskelig å finne en brukt ting i samme tilstand som man har avtalt. Ved brukte ting er det ofte mer relevant å rette mangelen, eller gi et prisavslag.

    Prisavslag

    Hvis varen du har kjøpt er i dårligere stand enn forventet, er prisavslag en av de enkleste løsningene for begge partene. Dette gjelder særlig der selger ikke ønsker å rette mangelen, og der omlevering ikke er mulig. Prisavslag er også en mye raskere løsning enn de andre kravene.

    Det er mange ulike måter å regne ut et prisavslag på, men som regel tar man utgangspunkt i verdireduksjonen på tingen. Man kan også bli enige om et prisavslag tilsvarende reparasjonskostnadene. Som regel vil kjøper og selger finne en god løsning her.

    Heving

    En av de vanligste ønskene fra kjøperens side, er at kjøpet heves. I så fall får selgeren tilbake tingen, og kjøperen får tilbake pengene han eller henne har betalt. Heving er den mest inngripende konsekvensen overfor selgeren, og det er derfor en høyere terskel for å nå gjennom med heving enn med de andre kravene.

    Heving forutsetter at mangelen er “vesentlig”. Her må man gjøre en ny vurdering, i tillegg til vurderingen av om tingen er i “vesentlig dårligere stand” enn du hadde grunn til å forvente. Dette er altså to separate vurderinger som må gjøre, og noen ganger er tingen i dårligere stand enn du kunne forvente, uten at mangelen er så stor at heving er aktuelt.

    Hvorvidt du kan heve kjøpet må bestemmes ut ifra en helhetsvurdering i saken. Her er det relevant å se på mangelens størrelse, muligheten til å løse problemet gjennom en av de andre kravene (retting, omlevering, prisavslag), og om selgeren kan klandres for feilen. Hvis selgeren har opptrådt på en klanderverdig måte, for eksempel ved å lyve eller på andre måter lure deg, er det lettere at heving blir aktuelt.

    Erstatning

    I tillegg til de andre kravene (retting, omlevering, prisavslag, heving), kan det hende at du har krav på erstatning,

    Erstatningen er ment for å dekke annet økonomisk tap enn det som løses gjennom eksempelvis prisavslag.

    • Vi kan tenke oss et eksempel der du har kjøpt en bil. Bilens motor er ødelagt, og det koster 30 000 kroner å reparere den. I tillegg til et prisavslag på 30 000 kroner, kan du få erstatning for utgifter til leiebil, tauebil, og andre tilsvarende utgifter som kommer på siden av den opprinnelige feilen. Husk at du har en tapsbegrensningsplikt, altså må du forsøke å finne rimelige løsninger. Du kan ikke forvente å leie en limousin til og fra jobb på selgers regning.

    Slik klager du ved et «som den er»-forbehold

    Hvis du har kjøpt en vare som ble solgt “som den er”, gjelder de samme reglene som ellers i kjøpsloven.

    Det er to reklamasjonsfristen du må forholde deg til:

    1. Relativ reklamasjonsfrist
    2. Absolutt reklamasjonsfrist

    Den relative reklamasjonsfristen innebærer at du må gi beskjed til selgeren “innen rimelig tid” etter at du oppdaget, eller burde ha oppdaget mangelen. Fristen begynner altså å løpe da du burde ha oppdaget feilen. Det er viktig at du sier ifra med en gang du vet at noe er galt.

    • Det er ikke klart hvor lenge “rimelig tid” er, og det vil variere fra sak til sak. Om bilen du har kjøpt kneler på veien hjem fra selgeren, forventes det at du reagerer relativt raskt. Det går fort å sende en melding der man sier ifra hva som har skjedd.

    Det er ikke alle mangler som er like synlige som motorhavari. Om det er en ulyd, eller andre mer diffuse signaler på at noe er feil, får man litt lengre tid til å finne ut hva som skjer. Likevel er det lurt å sende melding til selgeren om at man har oppdaget at noe er galt, men trenger tid til å finne ut hva feilen er. På denne måten er du sikker på at du har gitt selgeren beskjed innen tidsfristen.

    Den absolutte reklamasjonsfristen er på to år etter at du mottok varen. Ved kjøp mellom private eller mellom næringsdrivende må du altså stå for utgiftene til feil og mangler som oppstår etter at to år har gått. Det finnes likevel unntak.

    Tips! Når du gir beskjed til selgeren, er det en fordel at dette gjøres skriftlig. På denne måten kan du bevise at du har reklamert tidsnok hvis det oppstår uenigheter i etterkant.

    Ytterligere rettigheter ved forbrukerkjøp

    Det er viktig å påpeke at kjøpslovens regler bare kommer til anvendelse for kjøp og salg mellom privatpersoner eller handel der begge parter er næringsdrivende.

    Er du en privatperson og har kjøpt en vare av en næringsdrivende er det forbrukerkjøpsloven som kommer til anvendelse. Forbrukerkjøpsloven har andre regler for “som den er”-forbehold. Her vil du som kjøper ha et mye større vern i loven, og varen har en mangel hvis den er i dårligere stand enn du kunne regne med. Det er altså ikke et krav til “vesentlig dårligere stand”, slik som i kjøpsloven.

    Det er viktig å merke seg om kjøpet er gjort av en privatperson, eller av en næringsdrivende. Dette kan ha mye å si for resultatet av saken.

    Kontakt advokat for spørsmål om “som den er”-forbehold

    Som du kan se, er det mange vurderinger som må gjøres for å finne ut av hva du har krav på i saken. Hvis du har spørsmål om kjøpsloven § 19 kan du fylle ut skjemaet på siden. Du vil du bli kontaktet av 3 advokater som svare på spørsmål, og eventuelt gjøre en vurdering av din aktuelle sak. En utfylling av skjemaet er gratis og uforpliktende.

    Ved å snakke med en advokat, kan du få veiledning tilpasset din konkrete sak. På denne måten vet du at dine interesser ivaretas på best mulig måte. Her kan du også sammenligne erfaring, priser, og andre forhold som er viktige for deg.

    Ofte stilte spørsmål

    Hva er kjøpsloven §19?

    Kjøpsloven §19 er en viktig bestemmelse for kjøp og salg i Norge. Kjøpsloven gjelder når begge parter er privatpersoner eller når begge parter er næringsdrivende. Paragrafen regulerer kjøp der en vare er solgt «som den er». Dette er for eksempel tilfelle ved salg av bruktbil, båt og på auksjoner.

    Når gjelder kjøpsloven?

    Kjøpsloven gjelder for kjøp og salg av varer når begge parter er privatpersoner, eller når begge parter er næringsdrivende. Dersom du som privatperson har kjøpt noe fra forhandler er det forbrukerkjøpsloven som gjelder. Denne gir et sterkere vern for kjøper (forbruker) enn hva kjøpsloven gir.

    Hvorfor avtaler man at noe er solgt «som den er»?

    Grunnen til at man ofte avtaler at en vare er solgt «som den er», er at selger vil fraskrive seg ansvaret for skjulte feil og mangler. Å eie en vare innebærer naturlig nok en risiko for at varen har skjulte feil og mangler. Når feil og mangler oppdages kan det påføre kostnader til reparasjon eller senke verdien på varen. De fleste vil være enig i at når en gjenstand blir solgt og får ny eier, så er det rettferdig at den nye eieren tar risikoen for at det dukker opp skjulte feil og mangler. Derfor avtaler man ofte at en gjenstand er solgt «som den er».

    Hva skal til for å heve kjøp av bruktbil?

    Kjøp av bruktbil mellom to privatpersoner reguleres av kjøpsloven. For å kunne heve kjøp av en bil fra en annen privatperson må bilen ha en vesentlig mangel. At bilen har en mangel innebærer at den ikke er i samsvar med hva som er avtalt. Videre må denne mangelen være vesentlig, hvilket betyr at det er en viss terskelhøyde for hvor betydelig denne mangelen må være. 

    Advokatmatch.no er en tjeneste som matcher mennesker som trenger advokat med de rette advokatene. Målet med tjenesten er å gjøre det enklere for både den som søker en advokat og advokatene selv.

    Ved at du som privatperson eller næringsdrivende får tilbud fra forskjellige advokater vil dette forenkle prosessen med å lete etter den rette advokaten betraktelig. Det vil også skape gjennomsiktighet, i det du vil kunne sammenligne ulike advokater i forhold til pris og ekspertise.

    Advokatmatch er en tjeneste levert av Lead Service AS

    Org. nr. 922 997 454