Det er mange grunner til at du kan havne i en konflikt med selgeren av en vare i etterkant av handelen. Kanskje varen ikke hadde kvaliteten du forventet? Ble leveringstiden lengre enn du trodde? Eller kanskje varen rett og slett ikke virker som den skal?

Uavhengig av hva konflikten dreier seg om, vil loven som kommer til anvendelse være avgjørende for hvilke rettigheter du har. 

I denne artikkelen vil du få et kjapt innblikk i hovedforskjellene mellom forbrukerkjøpsloven og kjøpsloven, og reglene for hvilken lov som skal gjelde i din sak. 

For at du skal stille krav til selger, er det avgjørende at du vet hvilken lov som regulerer problemet du står ovenfor. 

Forbrukerkjøpsloven eller kjøpsloven?

De fleste kjøp av varer blir regulert av enten forbrukerkjøpsloven eller kjøpsloven. Hvilken lov som kommer til anvendelse, avhenger av rollefordelingen mellom deg og selger da handelen ble inngått. 

Kort fortalt, er kjøpet ditt regulert av forbrukerkjøpsloven hvis du har handlet fra en næringsdrivende. Hvis du derimot har kjøpt en vare fra en privatperson, vil kjøpet reguleres av kjøpsloven. 

Begge tilfellene forutsetter at du har handlet varen som privatperson, og at tingen som kjøpes er til privat bruk. Et unntak her er kjøp av fast eiendom, dette reguleres av avhendingsloven. 

Eksempel på forbrukerkjøp: Vaskemaskinen din blir ødelagt, og du har behov for en ny. Du drar til nærmeste elektronikkforhandler og kjøper en ny vaskemaskin av kundeveilederen du møter i butikken. I et slikt tilfelle handler du vaskemaskinen til privat bruk, og selgeren er en næringsdrivende. Kjøpet vil derfor reguleres av forbrukerkjøpsloven. 

Les også

Forbrukerkjøpsloven: Enkel guide

Eksempel på privatkjøp: Et vanlig tilfelle der konflikt mellom kjøper og selger oppstår, er når en vare kjøpes brukt på nettsider som Finn.no. Vi tar fortsatt utgangspunkt i at vaskemaskinen din er ødelagt, men istedenfor å handle den hos en elektronikkforhandler, finner du en annonse på Finn.no med overskriften «Pent brukt vaskemaskin selges på grunn av flytting». I dette tilfellet handler du fremdeles som privatperson, og vaskemaskinen skal brukes privat. Selgeren vil derimot ikke være en næringsdrivende, men en annen privatperson. Siden selgeren er en annen privatperson, er du ikke forbruker, og forbrukerkjøpsloven vil ikke gjelde. En handel mellom to private parter er et privatkjøp, og reguleres av kjøpsloven. 

Les også

Kjøpsloven: Komplett guide

Hvilken betydning har lovvalget for deg som forbruker?

Som nevnt er hovedforskjellen mellom forbrukerkjøpsloven og kjøpsloven rollefordelingen mellom deg og selgeren av varen. Hva rollefordelingen innebærer skal vi gå nærmere innpå her. 

Forbrukerkjøpsloven § 1 sier at: “Med forbrukerkjøp menes salg av ting til en forbruker når selgeren eller selgerens representant opptrer i næringsvirksomhet“

For at kjøpet ditt skal være et forbrukerkjøp, må selgeren av varen sin rolle være næringsrelatert. 

Loven utdyper selv hva som menes med forbrukerrollen. 

«Med forbruker menes en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.»

Kravet til «fysisk person» betyr at du må opptre som privatperson. Du vil derfor ikke være en forbruker hvis du for eksempel handler på vegne av en bedrift. 

Handelen må heller ikke hovedsakelig være et ledd i næringsvirksomhet. Handel som delvis er næringsrelatert, vil likevel kunne omfattes av loven. Her er det avgjørende om bruken av varen er mer enn 50% privat. Hvis den er det, har du ikke hovedsakelig handlet som ledd i næringsvirksomhet, og har rollen som forbruker. 

Eksempel på forbrukerkjøp som er litt mindre klart enn vaskemaskin-eksempelet tidligere: Du skal kjøpe en bil til familien din, og bilen du har funnet eies av en privatperson. Likevel selges den gjennom en bruktbilforhandler eller en mellommegler som arbeider med bilsalg. I dette tilfellet vil «selgers representant» opptre i næringsvirksomhet, og handelen reguleres av forbrukerkjøpsloven. 

Les også

Slik hever du et bilkjøp

Hvorfor skilles det mellom forbrukerkjøpsloven og kjøpsloven?

Forbrukerkjøpsloven er ufravikelig, altså vil det ikke være lov til å inngå avtaler som er mindre gunstige for forbrukeren enn de som følger av loven. På denne måten gis forbrukeren et minimumsvern i handel med en næringsdrivende.  

Kjøpsloven er derimot fravikelig, og partene kan inngå avtaler som inneholder andre vilkår enn loven legger opp til. Et eksempel på dette er salg av varer «som de er», der kjøper sier fra seg rettigheten til å klage hvis det oppstår problemer med varen i etterkant. Avtalelovens bestemmelser fungerer likevel for et sikkerhetsnett mot «urimelige» avtaler, men terskelen her er svært høy. 

Det anbefales ikke å kjøpe varer som selges «som de er», eller å inngå avtaler som tilsidesetter kjøpsloven. Det blir mye vanskeligere å rette krav mot selger i etterkant av handelen hvis du har sagt fra deg rettighetene i første omgang. 

Hvis handelen er et forbrukerkjøp, vil det ikke være lov til å avtale at kjøper sier fra seg alle klagerettigheter når varen selges «som den er». Etter forbrukerkjøpsloven har du en lovfestet klagerett hvis tingen er i dårligere stand enn forventet (forbrukerkjøpsloven § 17), eller hvis tingen har en mangel etter § 16 bokstav b og c. 

Gjennom forbrukerkjøpsloven har du en rekke lovfestede krav som selgeren er forpliktet til, blant annet krav til tingens egenskaper, reklamasjonsfrist og hva som skjer dersom leveransen er forsinket.  

Eksempler på salg som IKKE omfattes av forbrukerkjøpsloven: 

• Handel der begge partene opptrer som privatpersoner. Her opptrer ikke selger som næringsdrivende, og kjøper er derfor ikke forbruker. 
• Tilfeller der en privatperson selger en vare til en næringsdrivende. Her vil heller ikke selgeren opptre i næringsvirksomhet. Kjøperen av varen er en næringsdrivende, og anses derfor ikke som forbruker siden h*n ikke er en «fysisk person». 
• Handel der begge partene er næringsdrivende, altså der kjøperen og selgerens representanter opptrer i næringsvirksomhet. Her er heller ikke kjøper en «fysisk person» og anses derfor ikke som en forbruker.

Oppsummering

Hovedgrunnen til at det skilles mellom lovene, er at forbrukere har behov for et ekstra vern i møte med en profesjonell part. Behovet for vern faller bort når partenes roller er likestilte.  

Som du kan se, er lovverket omfattende. Det er en rekke unntak, tilleggsvilkår, og andre faktorer som spiller inn. Dette er en forenklet fremstilling, og det anbefales at du tar kontakt med en advokat for å kartlegge hvilke muligheter du har i din egen sak.