KRAV VED KONTRAKTSBRUDD: Om man har inngått en avtale, kan man ofte kreve erstatning hvis motparten er skyldig i avtalebrudd. Om selgeren for eksempel ikke kan levere bilen likevel, kan det hende du har krav på kompensasjon.
Sist oppdatert: 16. mai 2023
Noen ganger inngår man avtaler om salg, der den andre parten ikke holder avtalen. Når det foreligger et kontraktsbrudd, er det kjøpsloven § 67 som er utgangspunktet for hvilke krav på erstatning du har overfor motparten.
Merk! Kjøpsloven gjelder for kjøp av ting mellom næringsdrivende eller mellom privatpersoner. Hvis du har kjøpt en vare i en butikk, gjelder forbrukerkjøpsloven.
Før vi går videre i artikkelen, er det viktig å merke seg at det er forskjell mellom prisavslag og erstatning. Kjøpsloven § 67 sier hvilke krav på erstatning du har fra motparten. Mulighetene for prisavslag reguleres ikke av bestemmelsen.
Prisavslag skal kompensere for en ubalanse i avtalen mellom deg og selgeren som følger av at varen har en mangel.
Erstatning skal kompensere for øvrige kostnader som følger av mangelen.
- Eksempel: Du kjøper en bil som selgeren sier at er i god stand. To dager senere får du motorstopp på et øde område, og må ringe til veihjelp for å frakte bilen til verksted. Hvis motorstoppet skyldes at bilen har en mangel, har du to krav.
Du har krav på prisavslag for mangelen ved bilen. I dette tilfellet er dette prisavslag på grunn av at motoren var i dårligere stand enn selger informerte om. Her kan du også ha andre krav etter kjøpsloven, for eksempel heving. Dette går vi ikke nærmere inn på her.
Du vil ha krav på erstatning for ekstrakostnadene som mangelen medførte. I dette tilfelle vil dette være utgiftene til veihjelp, og eventuell annen transport sånn at du kommer deg dit du skulle.
Merk: Du har en tapsbegrensningsplikt. Hvis stedet du skulle er en 20 minutters gåtur unna, er det liten sjanse for å få erstattet utgifter til taxi.
Forskjellen mellom prisavslag og erstatning er altså at prisavslaget er en kompensasjon for mangelen, mens erstatningen er et tillegg dersom mangelen medfører ekstra kostnader.
Få tilbud fra 3 advokater innen kontraktsrett. Tjenesten er helt gratis og uforpliktende.
Kjøpsloven § 67 sier at du kan kreve «erstatning for kontraktsbrudd», og at erstatningskravet skal svare til tapet du er påført ved kontraktsbruddet. Du har bare erstatningskrav på tap som man «med rimelighet kunne ha forutsett som en mulig følge av kontraktsbruddet».
Det er tre vilkår som må oppfylles:
Med andre ord skal du få dekket tap og utgifter som skyldes et brudd på kontrakten mellom deg og motparten.
For det første må det være et kontraktsbrudd mellom deg og motparten. For å vite hva som er et brudd på kontrakten, må du se på avtalen dere har inngått. Det er avtalen mellom dere som er utgangspunktet for hva som er bryter med kontrakten.
Erstatningen du krever må svare til tapet du er påført på grunn av kontraktsbruddet.
I denne sammenhengen er “tapet” ditt kun det økonomiske tapet. Du vil ikke få erstatning for tort og svie.
Som erstatningsgivende tap trekker loven frem:
Det vil også være andre tenkelige økonomiske tap som kan følge av et kontraktsbrudd.
For at du skal kunne kreve erstatning for et økonomisk tap, må motparten “med rimelighet kunne ha forutsett” at skaden som har oppstått er en mulig konsekvens av kontraktsbruddet.
Eksempel på rimelig sammenheng mellom kontraktsbruddet og erstatningskravet:
Du har kjøpt en bruktbil på Finn.no som du skal bruke på kjøreferie i Europa sammen med familien. I kontrakten mellom deg og selgeren står det at bilen er feilfri, og fremstår «som ny». Da du og familien skal dra, oppdager du at bilen har store problemer med motoren, og rust i flere av de bærende konstruksjonene. Du tar med bilen på verksted, og de sier at du må betale 20 000 kroner for å få bilen i brukbar tilstand. For å ikke miste ferien, leier dere en bil isteden. Leiebilen koster 9 000 kroner.
I dette eksempelet er det en klar sammenheng mellom selgerens brudd på kontrakten (de store feilene med bilen) og det økonomiske tapet ditt. På grunn av at selgeren ikke ga opplysninger om feilene med bilen, måtte du betale 9 000 kroner for en leiebil, i tillegg til 20 000 kroner for å reparere bilen. Det er klart at man «med rimelighet» kunne forutsett at det ble store utgifter til reparasjonen. Det er også klart at det er behov for en leiebil frem til den man egentlig skulle bruke er reparert.
I kjøpsloven skilles det mellom direkte og indirekte tap. Grunnen til dette, er at noen typer tap vil ha et sterkere erstatningsvern enn andre. Det blir ikke definert hva som er direkte tap, men det blir gitt en uttømmende liste over hva som er indirekte tap.
Lovens oversikt over hva som regnes som indirekte tap:
Få tilbud fra 3 advokater innen kontraktsrett. Tjenesten er helt gratis og uforpliktende.
Det er som alltid flere unntak, tilleggsvilkår og nyanser som ikke kan presenteres i en så generell fremstilling. Artikkelen er kun ment for å gi en oversikt over kjøpsloven § 67, og det anbefales at du tar kontakt med en advokat for å få best mulig veiledning i din sak.
Les mer om hvordan våre tjenester fungerer her.
Kjøperen kan heve kjøpet etter Kjøpsloven § 67 hvis selgeren har gitt uriktige opplysninger om varen eller har holdt tilbake opplysninger som er av betydning for avtalen. Hevingen må skje innen rimelig tid etter at kjøperen fikk eller burde ha fått kjennskap til forholdet.
Ja, kjøperen kan kreve erstatning etter heving av kjøp etter Kjøpsloven § 67. Erstatningen kan dekke tap som kjøperen har lidt som følge av avtalen, for eksempel utgifter til transport eller andre kostnader som er pådratt i forbindelse med kjøpet.
Nei, det er ikke krav om reklamasjon før heving av kjøpet etter Kjøpsloven § 67. Kjøperen kan heve kjøpet så snart han eller hun har oppdaget at selgeren har gitt uriktige opplysninger eller holdt tilbake opplysninger av betydning.
Etter heving av kjøp etter Kjøpsloven § 67 skal kjøperen tilbakelevere varen til selgeren og kan kreve tilbakebetaling av kjøpesummen. Selgeren kan kreve erstatning for eventuell skade på varen eller for verdiforringelse som skyldes kjøperens bruk av varen før hevingen.