I Norge blir du straffet hvis du har gjort noe som går imot loven. Dette kan for eksempel være tyveri eller vold. Formålet med straff er at man skal forsøke å unngå at gjerningspersonen bryter loven på nytt, og at andre skal la være å bryte loven for å unngå straffen.

Det finnes mange ulike straffer man kan få i Norge, og blant dem er fengsel, bøter, ungdomsstraff og samfunnsstraff.

Loven åpner for at en som er siktet eller mistenkt for en straffbar handling, har ulike rettigheter. Disse rettighetene skal sørge for at personen får en rettferdig behandling i domstolene, og får muligheten til å forsvare seg mot anklagene.

I denne artikkelen kan du lese mer om siktelse, og hva det innebærer.

De ulike statusene man kan ha i en straffesak

I straffesaker er det flere ulike «statuser» man kan få, avhengig av hvor man er i etterforskningen. Som regel vil man begynne som «mistenkt», uten at dette gir deg noen flere rettigheter enn du hadde fra tidligere.

Underveis i etterforskningen kan mistanken mot deg gå over i en siktelse. Etter Straffeprosessloven vil det være snakk om en siktelse når påtalemyndighetene erklærer en person som siktet, eller når en forfølgelse mot vedkommende er innledet ved retten. Man vil også få status som siktet når det er tatt en avgjørelse om å pågripe deg, gjennomføre ransakelse, beslag, eller andre lignende forholdsregler mot deg.

Selv om man er siktet, er det ikke sikkert at man må til domstolene. I mange tilfeller ender politiets etterforskning med at siktelsen frafalles. Bakgrunnen for dette kan være at man har funnet en annen gjerningsperson, eller at det har kommet frem beviser som gjør at du kan sjekkes ut av saken.

Hvis påtalemyndighetene mener at du skal dømmes for et lovbrudd, får du status som tiltalt. Tiltalen inneholder et dokument som skal presenteres for retten, og der står det blant annet hvilket tema domstolene skal ta stilling til, og hvilke beviser som skal legges frem. Innholdet i tiltalen er som regel klart i god tid før saken skal behandles i domstolene. På denne måten får man tid til å forberede sitt eget forsvar.

Hva betyr det egentlig å være siktet?

Når du har fått statusen som «siktet», vil politiet som regel anse det som sannsynlig at du har begått den kriminelle handlingen du er mistenkt for. Saken vil derfor etterforskes ytterligere, og gjerne mer rettet mot deg direkte. Dette kan for eksempel innebære ransakelser hjemme hos deg, eller beslag av gjenstander.

Hvis påtalemyndigheten mener at du skal dømmes for handlingen du er siktet for, tas det ut en tiltale når etterforskningen er avsluttet. I så fall blir det opp til domstolene å avgjøre om du er skyldig, eller ikke.

Utgangspunktet er at man er uskyldig frem til det motsatte er bevist

Det er viktig å huske at en person er ansett som uskyldig frem til det blir avgitt en dom som sier noe annet. Dette gjelder helt fra politiet starter sin etterforskning av saken, og frem til domstolene har kommet med avgjørelsen sin.

Gjennom etterforskningen av saken har derfor politiet en plikt til å finne beviser som både kan tale til din fordel, og som kan tale imot deg. Vi ønsker at riktig person skal dømmes i saken, og om politiet bare skulle ha funnet beviser mot deg, hadde det vært vanskelig å få klarhet i saken. Fortløpende skal du få muligheten til å komme med din side av saken, og til å forsvare deg.

Det er en viktig faktor under etterforskningen av saken at du skal kunne forsvare deg. Derfor har du i mange tilfeller rett til å kreve ulike tiltak som kan bidra til at mistankene mot deg blir svakere. Eksempler på slike tiltak kan være avhør av vitner, eller at du får uttale deg om saken.

Du trenger ikke bidra til påtalemyndighetens arbeid

Som siktet kan det være fristende å hjelpe politiet så mye som mulig under etterforskningen, og på denne måten bevise at man er uskyldig. En person som hjelper til med etterforskningen vil jo ofte anses som samarbeidsvillig, noe som kanskje kan bidra til å lette mistankene.

På den andre siden er det lurt å snakke med advokaten sin før man hjelper politiet i arbeidet deres. Det er nemlig sånn at det er påtalemyndigheten som må bevise at du er skyldig i det du anklages for å ha gjort. Det er de som skal samle inn bevis, og bygge en sak mot deg. Uttalelser du kommer med, og andre bidrag du hjelper til med underveis, kan også brukes mot deg på et senere tidspunkt.

Selv om du ikke har noen plikt til å forklare deg i saken, eller på andre måter hjelpe påtalemyndigheten med sine undersøkelser, er det viktig å ha i bakhodet at en som velger å ikke forklare seg kan fremstå som mer mistenkelig. Manglende samarbeid kan også brukes mot deg i retten, og det er viktig at du diskuterer disse spørsmålene med advokaten din. I noen saker er det riktig å hjelpe til med etterforskningen så godt man kan, mens i andre lønner det seg å sitte stille i båten og la påtalemyndigheten gjøre jobben sin.

Når har du krav på gratis advokathjelp?

Det er mange som er kjent med at man har krav på at staten dekker advokatkostnadene når man står i en straffesak. I utgangspunktet har du rett til å la deg bistå av en forsvarer gjennom hele saken, og dette vil politiet gi deg informasjon om tidlig. Likevel er det ikke slik at staten dekker utgiftene til advokat i alle situasjoner.

Krav på gratis advokat

Staten dekker som regel utgiftene til advokaten din hvis du er varetektsfengslet, når rettssaken behandles i domstolene (hovedforhandlingen), og i saker der dommen følger av en tilståelsessak og straffen kan være ubetinget fengsel på mer enn 6 måneder.

Når har man ikke krav på at staten dekker advokatutgiftene?

Mange er kanskje overrasket over at man i utgangspunktet ikke har krav på gratis advokat når saken etterforskes, med mindre du er varetektsfengslet. Dette betyr at staten ikke dekker advokatkostnadene ved politiavhør.

I saker som gjelder promille vil man som regel ikke ha krav på at staten dekker utgiftene til advokat, uavhengig av om det er snakk om en mulig straff på ubetinget fengsel i mer enn 6 måneder. Man har heller ikke krav på dekning av advokatutgiftene i saker om promillekjøring, eller om man har kjørt uten førerkort.

Når saken behandles i retten fordi at du ikke har vedtatt et forelegg (en bot), vil ikke staten dekke utgiftene til advokat. Det samme gjelder hvis saken som behandles i domstolene gjelder inndragning.

Kan man velge den advokaten man vil?

I Norge har vi i utgangspunktet et fritt valg av forsvarer, og du kan velge den advokaten du vil så lenge det ikke er til ulempe for fremdriften i saken. Hvis du for eksempel har lyst til å bruke en advokat som ikke har mulighet til å hjelpe deg før om lang tid, kan det hende at du må velge en annen slik at rettssaken ikke blir forsinket.

Valget av forsvarer kan ha økonomiske konsekvenser 

Det er mange som tror at staten dekker alle utgiftene til advokaten, og at de dermed kan ansette den de vil, uavhengig av hvor vedkommende holder til.

Når du velger advokat, er det viktig å være oppmerksom på at du i mange tilfeller må betale deler av advokatens utgifter hvis vedkommende holder til utenfor distriktet. Dette kan for eksempel være kostnader i forbindelse med reisen til og fra der advokaten holder til, utgifter til opphold på eksempelvis hotell, og andre godtgjørelser advokaten har krav på som følge av lang distanse.

Hva skjer om du ikke velger forsvarer?

Det er ikke alle som har en bestemt advokat i tankene, og om du ikke velger advokaten selv, vil domstolene velge for deg. Her vil en av de faste advokatene som tilhører distriktet bli valgt.

Kan man bytte advokat underveis i saken?

Noen ganger kan det være aktuelt å bytte advokat underveis i saken. Kanskje dere ikke kommer over ens, eller kanskje du ikke lenger stoler på at advokaten din kan ivareta interessene dine på best mulig måte?

Det er i utgangspunktet ingenting i veien for å bytte advokat underveis i saken, så lenge dette ikke medfører forsinkelser. Hvis du ønsker det, kan du også skaffe egen advokat om du betaler regningen selv.

Hva gjør advokaten?

I en straffesak skal advokaten gi deg veiledning, og representere deg i saken. Dette innebærer at advokaten skal jobbe for at dine interesser ivaretas på best mulig måte, og at de argumentene som taler i din favør blir funnet, og presentert for domstolene.

En person som er siktet ved varetektsfengsling vil fremdeles kunne ha kontakt med advokaten sin, også på tross av brev eller besøksforbud.

Advokaten er en av dine viktigste støttespillere under straffesaken, og har taushetsplikt om det dere forteller hverandre. Politiet kan altså ikke kreve at advokaten sier noe om det dere har snakke om. På grunn av advokatens plikt til å fremme dine interesser i saken, kan ikke vedkommende være advokat for flere klienter med interesser som strider mot hverandre.

Hva kan du gjøre hvis du er misfornøyd med advokaten?

Det er ikke alltid man er fornøyd med advokaten man har brukt, eller er enig i måten advokaten gjør ting på.

Hvis du tenker at advokaten din har opptrådt i strid med reglene om hvordan advokater skal gjøre jobben sin, kan du sende inn en klage til en disiplinærnemnd som vil vurdere saken din. Om man ikke er fornøyd med advokaten din kan du også få en ny advokat etter kontakt med påtalemyndigheten eller domstolene.

Bruk av advokat ved siktelse

Når man er siktet i en straffesak, har man rett til å la seg bistå av en advokat. Det er også sånn at man har krav på at staten dekker advokatutgiftene i mange situasjoner, og vi anbefaler at man benytter seg av denne muligheten.

Under straffesaken er advokatens hovedoppgave å ivareta dine interesser og rettigheter. Dette gjelder både mens politiet etterforsker saken, og eventuelt hvis saken går videre til behandling i domstolene. Advokaten vil passe på at politiets etterforskning går riktig for seg, og sørge for at du får god informasjon om hvordan saken utvikler seg. Du vil også få veiledning tilpasset situasjonen din, og hva du burde foreta deg videre i saken.

Som oftest i straffesaker, er det bevisene som bestemmer om man er skyldig eller ikke. Det er sjeldent man er uenige om hvilke regler som gjelder for det juridiske. Gode beviser som understøtter dine påstander, er derfor avgjørende for at saken skal ende i din favør. Advokaten vil hjelpe deg med å skaffe den dokumentasjonen, og å finne de bevisene du trenger for å presentere en sterkest mulig sak. Gode motargumenter og beviser som svekker påtalemyndighetens påstander er også viktige å ha klare på forhånd, og advokaten er ekspert på å finne frem til argumenter i begge retninger. Ved å vite hva påtalemyndigheten vil presentere, kan man forberede forsvaret på en overbevisende og strukturert måte.