En av de mest kjente menneskerettighetene er ytringsfriheten, og i utgangspunktet kan du dele tankene dine fritt uten å bli straffet for det. Samtidig er det viktig å vite at ytringsfriheten ikke er absolutt, og det du sier kan få store konsekvenser. 

I denne artikkelen kan du lese mer om hva ytringsfrihet er, og hvor grensen går for hva du kan si. 

Hva er ytringsfrihet? 

Ytringsfriheten er en rettighet som gir deg anledning til å dele tanker og ideer med andre, innenfor lovens grenser. Det mange ikke er klar over, er at ytringsfriheten også gir deg retten til å la være å ytre deg hvis du ikke ønsker det. Sist gir ytringsfriheten deg også en frihet til å motta andres tanker og ideer, noe som kalles informasjonsfrihet. 

Røttene til ytringsfriheten strekker seg langt tilbake i tid, og under opplysningstiden ble det et større fokus på relasjonen mellom enkeltpersoner og statsmakten. For at vi skal ha et velfungerende demokrati, er det viktig at flere sider av en sak kan belyses og diskuteres. Om man ikke kan rette kritikk mot statsmakten og tanker som florerer, blir det vanskelig å finne ut hva som faktisk er sant. Det er klart at mennesker kan ta feil, og om man ikke kan diskutere ideer, står man i fare for å bygge på usannheter. 

Hva er en ytring? 

Det er ikke alltid like enkelt å forstå hva en ytring faktisk er for noe. En ytring omfatter ting du sier eller skriver, men gjelder også for bruk av symboler, eller kroppsspråk.

Hvorfor trenger vi ytringsfriheten? 

Ytringsfriheten er en menneskerettighet, og for mange en avgjørende del av jobben de gjør. Det ville vært vanskelig for mediene å uttale seg i saker hvis det var sterke begrensninger for hva man kunne si, og ikke. 

For at man skal finne frem til hva som er sant, er det viktig at man kan utveksle meninger og tanker uten å være redd for straff. Om man er redd for å si meningen sin, er det lett at de offentlige diskusjonene blir ensidige og lite givende. 

Hvert enkelt menneske er fritt, og man står fritt til å ta egne valg. For å kunne gjøre seg opp en egen mening om ulike temaer, er man avhengig av tilgang på informasjon fra flere kilder. 

Som nevnt, er ytringsfriheten også en grunnstein for et reelt demokrati. Hvis man ikke får gjøre seg opp en egen mening, og si sine meninger fritt, er det umulig å gjennomføre rettferdige valg. 

Hvor går grensen for hva man kan si? 

Selv om man i utgangspunktet ikke skal begrense ytringsfriheten, er det noen ytringer som ikke hører hjemme i et demokratisk samfunn. Staten kan derfor gripe inn hvis det er behov for å ivareta andre samfunnsbehov. 

Har alle ytringer et vern etter ytringsfriheten? 

En stor del av bakgrunnen for ytringsfriheten, og menneskerettighetene generelt, er et ønske om et demokratisk samfunn. Bevisst spredning av usannheter og nedsettende tanker om menneskegrupper er ytringer som ikke bidrar til et velfungerende demokrati. Noen ytringer er rett og slett så skadelige at de ikke er vernet av ytringsfriheten. Her kan man blant annet trekke frem ekstremt krenkende ytringer som er nedsettende for en menneskegruppes menneskeverd basert på hudfarge, etnisitet, kjønn eller lignende. Dette kalles ofte for hatefulle ytringer, og er straffbare etter straffeloven §185. Den kan du lese mer om senere i artikkelen. 

Noen spredninger av ideer eller tanker er heller ikke ønsket i et demokratisk samfunn. Det gjelder for eksempel benektelse eller omskrivelse av klart etablerte historiske fakta som medfører en krenkelse for gruppen som faktainformasjonen gjelder. Her kan vi for eksempel trekke frem Holocaust-fornektelse. Den andre kategorien er oppfordring til vold, for eksempel oppfordring til utryddelse av konkrete menneskegrupper. Denne typen ytringer baserer seg i stor grad på diskriminering, og er ikke noe vi ønsker å verne om. 

Hatefulle ytringer

Ytringsfriheten er altså ingen absolutt frihet, og vi kan finne flere eksempler på begrensninger i loven. Blant annet er det forbud mot ærekrenkelser, trakassering, trusler og hatefulle ytringer. 

I straffeloven §185 står det at man kan straffes med bot eller fengsel inntil 3 år for å fremsette en «diskriminerende eller hatefull ytring». I loven listes det opp hvilke emner som kan utgjøre en diskriminerende eller hatefull ytring. Her er det snakk om å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt på grunn av en persons hudfarge eller opprinnelse, religion eller livssyn, seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller nedsatt funksjonsevne. 

Kvalifisert krenkende ytringer

Det er mange som lurer på hva man kan, og ikke kan si til en annen person. En god tommelfingerregel er å holde seg saklig, og sørger for at man ikke går til personangrep mot noen andre. I høyesterett har man etablert en terskel som sier at det bare er kvalifisert krenkende utsagn som omfattes av diskrimineringsgrunnlagene i straffeloven. 

Hvordan man ytrer seg, hvem man ytrer seg mot, og hva man sier, er blant flere relevante faktorer i vurderingen av om en ytring er kvalifisert krenkende. Det er stor forskjell på å snakke nedsettende til en person via private meldinger, og å publisere meningen sin offentlig slik at alle kan lese den.   

• Ytringen skal tolkes i lys av den konteksten den ble fremsatt i. 

Videre er det også forskjell på om man snakker om en person som er «offentlig», eller om man henvender seg til en annen privatperson. Politikere og andre offentlige personer må tåle krassere kritikk enn en privatperson, men her er det selvsagt også grenser. Ytringer på bakgrunn av de overnevnte kategoriene i straffeloven kan ikke rettferdiggjøres fordi en person har valgt en bestemt karriere, eller på andre måter har «lagt opp til det» selv. 

Det kan være vanskelig å vite hvor grensen går for hva man kan, og ikke kan si. Videre i artikkelen har vi derfor kommet med noen konkrete eksempler fra domstolene for å belyse terskelen for hva anses som kvalifisert krenkende. 

Hatefulle ytringer mot barn eller mindreårige

Hvem man ytrer seg mot kan være viktig i vurderingen av om ytringen er kvalifisert krenkende, eller ikke. 

• I en dom fra høyesterett ble det lagt vekt på at en ytring ble rettet mot en mindreårig, og terskelen for ytringer rettet mot barn er lavere enn om ytringen rettes mot voksne. Her ble det ropt til en 16 år gammel jente med somalisk bakgrunn at hun burde «dra tilbake til Somalia så får du det mye bedre, for der får du ikke noe fra NAV». Dette ble ansett som et kvalifisert krenkende utsagn, men lå helt i grenseland av det som er straffbart å si overfor barn. Høyesterett sier blant annet at «selv om ytringen var klart sårende, smakløs og fornærmende» ville den ikke vært kvalifisert krenkende om den ble rettet mot en voksen. 

Hatefulle ytringer om kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk

Et annet diskrimineringsgrunnlag som kan gi grunnlag for straff etter straffeloven § 185 er ytringer i forbindelse med kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Kort fortalt handler kjønnsidentiteten om hvordan du føler deg på innsiden, mens kjønnsuttrykk retter seg mot hvordan du viser kjønnsidentiteten din utad. I denne forbindelsen er det for eksempel aktuelt å nevne transseksualitet cis-seksualitet. 

• En ciskjønnet person vil ha en kjønnsidentitet som stemmer over ens med kjønnet man hadde ved fødselen. Om man er transseksuell, vil man ha en kjønnsidentitet som ikke samsvarer med kjønnet man hadde ved fødselen. 

Det er mange som forveksler kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk med seksuell legning (altså homofili, heteroseksualitet, biseksualitet, aseksualitet, eller lignende betegnelser). Her er det viktig å ikke blande samme uttrykkene. 

• I en dom fra Høyesterett var det spørsmål om flere ytringer fremsatt i et Facebook-kommentarfelt var kvalifisert krenkende. Her ble det skrevet kommentarer rettet mot en transseksuell person i en lukket Facebookside med nesten 600 personer. Utsagnene var som følger:

«Perverse mannegriser som permalaiver at de er småpiker har vel strengt tatt ingen injurierende kraft», «Tror du virkelig at et eneste menneske tror du er et kvinnemenneske og ikke en gubbe med rare fantasier», «Det sagt er det uforståelig for meg at myndighetene fremdeles tillater at du har omsorgsansvar for barn», og «B2 eksisterer ikke. Det er en syk fantasi i B1s sinn». (B1 og B2 retter seg mot den transseksuelle personens mannsnavn og kvinnenavn)

Høyesterett kom frem til at alle ytringene var kvalifisert krenkende, selv om to av dem nok var i det nedre sjiktet for hva som anses som straffbart. Samtidig ble styrken i utsagnene kvalifisert krenkende når de ble lest i sammenheng med resten. 

Utsagn basert på etnisitet og opprinnelse

Det kan også være straffbart å fremsette ytringer som baserer seg på en persons hudfarge, etnisitet og opprinnelse.

• I en sak fra høyesterett hadde en beruset person fremsatt en rekke ytringer overfor en dørvakt på et utested på bakgrunn av vedkommendes etnisitet og hudfarge. Her ble blant dørvakten kalt «jævla neger», og «jævla svarting», i tillegg til at det ble spurt om «hvorfor tillates negre å jobbe i Norge?» Denne typen utsagn ble ansett som en nedvurdering av en samlet gruppes menneskeverd, og var dermed ikke vernet av ytringsfriheten. Konklusjonen var at utsagnene var straffbare.

Bruk av advokat i saker som gjelder ytringsfrihet

Som du sikkert har skjønt, er det ikke alltid like enkelt å vite hva man kan si uten at det får konsekvenser. Hvis du står overfor en situasjon der du har fremsatt en krenkende ytring overfor noen andre, eller andre har fremsatt en krenkende ytring overfor deg, anbefaler vi at du tar kontakt med en advokat som spesialiserer seg innen strafferett, for videre veiledning i saken din. Advokaten kan vurdere om ytringen som ble fremsatt kan være straffbar, eller om den er vernet av ytringsfriheten. 

Flere opplever at ytringer som man i utgangspunktet har lov til å fremsette i kraft av ytringsfriheten, blir dårlig mottatt av andre. Man må selvsagt tåle at andre er uenige, men noen ganger får det større konsekvenser. Kanskje arbeidsgiveren din har valgt å si opp ansettelseskontrakten, eller kanskje du har fått så mye negativ omtale at du ikke lenger kan drive virksomheten din? Eller kanskje du rett og slett er redd for å si din mening i saker som gjelder deg, i frykt for at du skal bli anmeldt for ærekrenkelse eller hatefull ytring?

En advokat kan gi deg god veiledning om hvordan du burde gå frem videre i saken, og sørge for at dine rettigheter blir ivaretatt på best mulig måte.