Arv fra ektefelle: Se dine rettigheter

Kjenner du til dine rettigheter ved arv fra ektefelle eller samboer? Eller ønsker du å skrive testamente for å unngå arvekonflikt blant dine etterlatte, men du vet ikke hvilke lover og regler som gjelder?

Arveoppgjør kan være en komplisert og krevende prosess der det kan oppstå tvister underveis. Mange av disse konfliktene kan unngås ved å sikre en rettferdig fordeling av arven for både partnere og eventuelle barn – men fordelingen må skje i samsvar med den oppdaterte arveloven.

– Arveloven angår oss alle. Den nye loven gir oss moderne og oppdaterte regler i et språk som er enklere å forstå, sier tidligere justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) i en pressemelding fra Regjeringen.

Den nye arveloven trådte i kraft i 2021. Den ga folk mer frihet til å bestemme eget testament, samtidig som barnas krav på arv ble styrket – men hvordan påvirker det ektefelles arverettigheter? 

Her gir vi deg en grundig oversikt over dine rettigheter under den oppdaterte arveloven, slik at du kan sikre dine ønsker og dine etterlattes økonomiske behov. 

Arv fra ektefelle – dine rettigheter

Man har under norsk lov krav på en fjerdedel i arv fra ektefelle eller en minstearv på 4G, dersom arvelater har barn. 4G utgjør ca. 400 000 kr. Eventuelle barn har også krav på en viss del av arven. Denne retten kalles for pliktdelsarven. Pliktdelsarven har en beløpsbegrensing på 15 G per barn, det vil si ca. 1,5 millioner.

Ektefellens krav på minstearv kommer foran barnas pliktdelsarv. Hvis arvelater ikke etterlater seg mer enn 400 000 kr i verdier, så blir ektefellen enearving da det ikke er noe igjen til barna. Barna får altså det som gjenstår etter at ektefellen har fått sin del av arven, opptil 15G per barn. Arvelater kan fordele resterende beløp fritt ved å skrive et testamente.

Man har rett på halvparten av arven fra ektefellen eller minimum 6G, dersom arvelater har foreldre, søsken eller etterkommere etter søsken. Hvis arvelater ikke har barn, foreldre, søsken eller etterkommere etter søsken, så kan ektefellen arve alt.

Arvelater kan begrense arven til ektefellen i testamentet sitt, men bare på betingelsen at ektefellen er informert om beslutningen. Ektefellen har likevel krav på en minstearv. Hvis arvelater ikke har skrevet testamente, så regnes barna som nærmeste arvinger. Hele arven skal da fordeles likt mellom dem etter at ektefellen har fått sin del.

Ektefelles arverett ved separasjon og samlivsbrudd

Ektefelles arverett faller bort hvis dere separerer og skiller dere. Man vil ikke lengre ha krav på arv fra ektefelle i det øyeblikket Statsforvalteren mottar begjæring om separasjon. Hvis dere senere finner tilbake til hverandre og gjenopptar samlivet, så har man igjen krav på arv fra ektefellen. Ektefellens arverett faller også fra i det øyeblikket retten mottar stevning, noe som er aktuelt i de tilfeller der man søker retten om skilsmisse.

Det er viktig å være klar over at ektefellen kan ha krav på arv hvis dere flytter fra hverandre, men ikke formelt separerer eller skiller dere. Hvis man ikke formelt har begjært separasjon, så må det gå to år etter samlivsbruddet før man kan skille seg. I teorien bevarer ektefellen sin arverett mens søknaden om skilsmisse blir behandlet, hvis man ikke har søkt om separasjon eller sendt stevning til retten.

Ektefelles arverett i praksis

La oss se på et par eksempler. Arvelater er gift og har to barn. Arven har en verdi på ca. 4,5 millioner. I så fall vil 400 000 kr gå til ektefellen og hvert barn får 1,5 millioner hver under arveloven. Arvelater står fritt til å fordelene resterende 1,1 millioner etter egne ønsker. Pliktdelsarven kan nå være både eiendom og/eller kontanter, og man får dermed større frihet til å fordele eiendeler i testamentet.

Arvelater kan for eksempel testamentere en hytte til ektefellen istedenfor en minstearv på 400 000 kr, men ektefellen må betale det som er for mye tilbake til boet. Dersom hytten har en verdi på 1 million, så må ektefellen betale tilbake ca. 600 000 kr. Barn kan også få en bestemt eiendel eller eiendom som pliktdelsarv. Hvis eiendommen er verdt mer enn barnets del av pliktdelsarven, så må det overskytende betales tilbake til boet.

Uskiftet bo er en viktig del av ektefellens arverett

Ektefellen kan ha rett til å sitte i uskiftet bo i enkelte tilfeller. Det vil si at ektefellen overtar felleseiet. Andre arvinger som for eksempel felles barn må vente med arven sin til senere. Den gjenlevende ektefellen får da disposisjonsrett over eiendelene til den avdøde. Den etterlatte må sende inn en uskifteattest for å kunne overta boet.

– Skifte betyr å dele. Uskifte betyr at det ikke er delt – altså at eiendelene til den avdøde ikke er fordelt til arvingene. Hvis man tenker på skifte som et annet ord for å dele, blir det kanskje litt lettere å forstå begrepene, sier advokat og arveekspert Karianne Listerud Lund i en artikkel på huseierne.no.

Før kunne man ikke gi bort fast eiendom, dersom man sitter i uskiftet bo. Den oppdaterte arveloven gir nå tillatelse til at ektefellen kan gi bort verdier i gave, selv om man sitter i uskiftet bo. Gaven må likevel samsvare med størrelsen på formuen. I praksis vil det si at den gjenlevende ektefellen kan gi bort opptil ca. 10-20 % av totalformuen, selv om arvelater har andre arvinger.

Ektefellen kan for eksempel gi bort en hytte med en verdi på 1,5 millioner, dersom den totale verdien av uskifteboet er på 15 millioner. Dette ville ikke ha vært mulig om verdien var på 4 millioner eller mindre. Det er viktig å nevne at man ikke har krav på å sitte i uskiftet bo, dersom arven til felles barn blir vesentlig forringet grunnet gjelden til den gjenlevende ektefellen.

Arv fra ektefelle hvis avdøde har barn med andre

Særkullsbarn er en betegnelse for barn som arvelater har med andre enn ektefellen. Ifølge den oppdaterte arveloven, så har disse barna også krav på pliktdelsarv på lik linje med felles barn og adoptivbarn. Ektefellen har likevel rett på minstearv før særkullsbarn får pliktdelsarven sin.

Særkullsbarn må godkjenne at den gjenlevende ektefellen får sitte i uskiftet bo. Særkullsbarn kan gi samtykke med forbehold, for eksempel at den gjenlevende ektefellen ikke har lov til å selge fast eiendom. Hvis særkullsbarn ikke samtykker til uskifte, så har de krav på sin del av arven umiddelbart. Man må derimot ikke ha samtykke fra felles barn for å kunne sitte i uskiftet bo.

Arv fra samboer – dine rettigheter

Det er ingen endringer for samboers arverettigheter i den oppdaterte loven. Dersom man er samboer, er det viktig at dere oppretter et testamente. Dersom man ikke har felles barn, så har samboere ingen automatisk arverett etter loven.

Hvis arvelater venter barn, har hatt eller har barn med samboer, så kan samboeren ha rett på 4G på lik linje med ektefeller. Arvelater kan også skrive i testamentet sitt at samboer skal ha 4G i arv, så lenge man har bodd sammen i minst fem år. Samboere som har, har hatt eller venter felles barn har også rett til å sitte i uskiftet bo.

Mange samboere velger å skrive et såkalt gjensidig testament for å sikre hverandres ønsker og behov. I så fall må du være klar over at testamentet gjelder helt til det blir tilbakekalt – selv om dere går fra hverandre. Det kan imidlertid være mulig å skrive forbehold i testamentet, for eksempel at testasjonen skal falle bort om samlivet tar slutt. Man kan kun testamentere hele arven til samboeren, dersom arvelater ikke har andre arvinger.

Få hjelp av en advokat til å unngå arvekonflikter

Det kan oppstå mange konflikter innad i familien når arven skal fordeles, selv om arveloven er tydelig. Det gjelder spesielt i tilfeller der man har etablert seg med en ny familie eller hvis man ønsker skjevfordeling av arv. En dyktig advokat med erfaring innen arverett kan hjelpe med å opprette et rettferdig testamente, komme med forslag til løsninger og gi deg gode råd. 

Du kan dermed unngå misforståelser og konflikter under arveoppgjøret, samtidig som du sikrer at dine ønsker blir respektert. Det er likevel viktig å snakke med dem det angår. Hvis du ønsker at ektefellen skal arve mer eller at det ene barnet skal få mer enn det andre, så bør man ha en tydelig dialog i forkant for å unngå konflikter. 

Du er ikke pliktig til å oppgi en grunn til skjevfordeling i testamentet ditt, men i mange tilfeller kan det være lurt å gjøre det likevel. Hvis det allerede har oppstått arvestrid i familien, kan en spesialist på arverett hjelpe dere med å finne en rettferdig løsning som samsvarer med arveloven. Advokaten vil kunne håndtere forhandlingene mellom familiemedlemmene, tolke arveloven og hjelpe med å finne frem til et kompromiss som alle parter kan akseptere.

Vi håper at denne artikkelen har gitt deg god innsikt i ektefellens arverett og hvordan du kan unngå arvekonflikt. Husk at det alltid er lurt å be en advokat om rådgivning tilpasset din spesifikke situasjon, slik at du kan sette opp et rettferdig testamente som sikrer både partneren din og barna dine.