Uføretrygd: En komplett guide

Uføretrygd

Uføretrygd er navnet på en offentlig ytelse, hvis formål er å dekke tapt inntekt for de som på grunn av enten skade eller sykdom helt eller delvis ikke er i stand til å jobbe. Den skal i teorien sikre en trygg økonomi.

Vi hjelper deg å finne den perfekte advokaten

Få tilbud fra 3 forskjellige advokater. Helt gratis og uforpliktende

Alt som har med uføretrygd å gjøre går gjennom NAV, og trenger du uføretrygd må du selv søke om dette. NAV vil hente ut nødvendige opplysninger om deg. Det er også NAV som er med på å fastsette graden av ufør, og regner ut hvor mye du kan motta. Dette gjøres ved at en saksbehandler sammenligner inntektsmulighetene du har nå med inntektsmulighetene før uføretidspunktet.

Lover som regulerer uføretrygd

Uføretrygd er en trygdeytelse, og som alt annet reguleres dette av et knippe med norske lover. Disse lovene er overraskende nok ikke veldig gamle, og den første kom mot slutten av 1900-tallet. I Norge reguleres trygdeytelser av folketrygdloven fra 1997. Det som er mest sentralt med denne loven er at den skal sikre trygghet hvis inntekten av ulike årsaker faller bort. Dette er også et svært viktig mål i velferdsstaten, hvor dette er et universelt prinsipp som skal gjelde alle, uavhengig av tidligere inntekt og posisjon i samfunnet.

Folketrygden er et sosialistisk og nasjonalt forsikringssystem. Alle mennesker som er bosatt i Norge, eller har en arbeidstilknytning til Norge, blir automatisk medlemmer av dette forsikringssystemet.

Folketrygdloven

Folketrygdloven fra 1997 er en forenkling av de første lovene som ble iverksatt i 1966 og 1981. Dette har blitt en lov som er veldig enkel både å lese og forstå. Folketrygdloven regulerer hvordan folketrygden skal forvaltes. Den regulerer formål, hvem som er medlemmer, når og hvor mye man kan få, hvordan trygden skal administreres og lignende. Folketrygdloven er en rettighetslov. Det vil si at du automatisk får ta del i rettighetene den gir, så sant du oppfyller vilkårene.

Uføretrygd omhandles i kapittel 12. Kapittelet har hele 21 bestemmelser, og disse regulerer de ulike delene av systemet som har med uføretrygd å gjøre. Dette sier loven selv om uføretrygd:

“sikre inntekt for personer som har fått sin inntektsevne varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte”, jf. § 12-1.

Disse kan få uføretrygd

De aller fleste i Norge kan få uføretrygd. Her er en oversikt:

  • Man må være i arbeidsdyktig alder for å være kvalifisert til uføretrygd. Det vil altså si mellom 18-67 år.
  • Man må ha vært medlem av folketrygden de siste tre årene før man ble syk eller skadet. Det betyr at man må ha bodd i Norge. Det er midlertidig noen unntak ved lengre fravær, som kan knyttes til offshorearbeidere i Norge, statsansatte og studenter som har gyldige grunner til å oppholde seg lenger i utlandet.
  • Det må være en sykdom eller en påført skade som er årsaken til den nedsatte eller helt fraværende arbeidsevnen. Det er faktisk ingen krav til en konkret diagnose. Mer enn 63 % av de som mottar uføretrygd gjør det på bakgrunn av en psykisk lidelse, eller en muskel- og skjelettsykdom.
  • Man må ha gjennomgått nødvendige behandlinger og deltatt i arbeidsrettede tiltak, som har blitt ansett som nødvendige.
  • Inntektsevnen må være varig nedsatt med minst 50 %.  Hvis man mottar arbeidsavklaringspenger når man søker, er det tilstrekkelig at inntektsevnen er nedsatt med minst 40 %. Hvis årsaken til at man er uføretrygdet er en godkjent yrkesskade eller yrkessykdom, er det tilstrekkelig at inntektsevnen er nedsatt med minst 30 %.

Dette kan du få i uføretrygd

Hvor mye man kan få i uføretrygd kommer veldig an på situasjonen, og utregningen tar individuelle hensyn. Formålet med uføretrygd er å dekke tapt arbeidsinntekt, og arbeidsinntekt varierer veldig fra yrke til yrke samt med ansiennitet.

Uføretrygden blir derfor beregnet ut ifra hvilken arbeidsinntekt man har hatt de siste fem årene før ulykken, skaden eller sykdommen inntraff. Hva hvis man ikke har hatt noen inntekt? Dersom man hadde lav eller ingen inntekt overhodet, vil man fortsatt motta en minstesats. Omsorgsstønad og eventuell fosterhjemsgodtgjørelse vil også tas med når uføretrygden beregnes. Det er de tre siste årene som danner grunnlaget for trygdene, og grunnlaget for ytelsen er 66 % av arbeidsinntekten du hadde.

Hvis uførheten skyldes en yrkesskade, kan du også ha krav på ytelser gjennom yrkesskadeforsikringen.

Uføregraden er også med på å avgjøre hvor mye uføretrygd man får utbetalt. Er uføregraden din på 50 %, får du 50 % i uføretrygd. Er uføregraden på 60 %, får du 60 % i uføretrygd.

Du kan også ha krav på menerstatning dersom du får varige medisinske plager.

Hva er minsteytelsen?

Mange er bekymret over å kun få minsteytelsen. Formålet med minsteytelsen er å sikre personer med lav eller manglende inntekt før sykdom og skade en trygg inntekt. Studenter faller for eksempel inn under dette.

Det er livssituasjonen som påvirker for høy minsteytelsen er i ren pengeverdi. De som har en samboer eller ektefelle kan få inntil 2,28G, mens de som bor alene kan få inntil 2,48G. Forskjellen skyldes at enslige må stå for alle utgifter alene.

Unge uten arbeid

Noen av kravene for å få uføretrygd er at man må ha hatt arbeidsinntekt de siste fem årene, men hva om man er i 20-årene og ikke har jobbet eller ikke hatt inntekt før man opplever å bli syk eller skadet?

Om du har en uføregrad på 50 % før du har fylt 26 år, anser NAV deg som ung ufør. I slike tilfeller vil satsene for utbetaling av uføretrygd være høyere enn vanlig, men også dette vil bero på livssituasjonen.

Dersom man bor sammen med en ektefelle eller samboer, kan man få utbetalt 2,66G. Dersom man er enslig, kan man få 2,91G.

Slik søker du om uføretrygd

Du kan ikke søke om uføretrygd hos NAV før arbeidssituasjonen din er kartlagt og avklart. Dette gjøres ved at du gjennomfører ulike arbeidsoppgaver i din nåværende jobb, eller at du blir utsendt til en tiltaksbedrift som samarbeider med NAV. Du må også vise til at du har gått til nødvendig behandling, hvor målet var å få deg friskere igjen. Det er veldig viktig at du har dokumentasjon på dette fra en lege.

Når alt dette er kartlagt og avklart, kan du søke om uføretrygd elektronisk gjennom NAVs hovedside. Bor du i utlandet eller har barn som er under 18 år, må søknaden sendes i posten. Søknadsprosessen vil vise alt du trenger å legge ved av dokumentasjon.

Behandlingstid

Saksbehandlingstiden varierer veldig. I Oslo, Viken, Troms og Finnmark, Møre og Romsdal, Innlandet, Rogaland, Vestfold og Telemark samt Trøndelag er saksbehandlingstiden seks måneder. På Vestlandet er den på fem måneder, mens i Agder og Nordland er saksbehandlingstiden på fire måneder. I utlandet er saksbehandlingstiden på 18 måneder og mer. Hvor du bor pluss selve saken din vil ha innvirkning på når du kan motta svar på søknaden.

For mange kan det være svært belastende at saksbehandlingstiden strekker seg over flere måneder. Det er tungt å vente på om man får søknaden innvilget eller ikke. Dessverre er det ikke mye som kan gjøres for å påvirke saksbehandlingstiden.

Å kombinere jobb og uføretrygd

Det er ikke alle som er 100 % uføretrygdet. Som vi har sett, kan uføregraden variere, og de prosentene som ikke er dekket av uføregraden kan du bruke til å jobbe. Det betyr rett og slett at om uføregraden din er på 50 %, kan du jobbe 50 %.

Det er i midlertidig viktig at du er klar over at det er en grense for hvor høy lønn du kan ha før uføretrygden justeres ned. Blir inntekten din lavere på et senere tidspunkt, vil uføretrygden justeres opp. Det er ulike regler og grenser for dette, noe som kan være litt forvirrende. Du finner reglene på nettsiden til NAV, men saksbehandleren din skal også kunne hjelpe deg.

 Man kan tjene inntil 0,4G uten at det har konsekvenser for uføretrygden. Har du en gradert uføretrygd, er grensen for hvor høy arbeidsinntekt du kan ha individuelt fastsatt. Derfor kreves det at du selv sørger for at du ikke tjener for mye.

Det er også viktig å være klar over at omsorgsstønad eller fosterhjemsgodtgjørelse regnes som en inntekt.

Ordninger som du også kan ha krav på som uføretrygdet

  •  Barnetillegg – Denne kan utgjøre inntil 0,4 G i året, og skal fungere som en ekstra støtte for deg som forsørger barn under 18 år.
  • Bostøtte – Har du høye utgifter knyttet til bolig, kan du få bostøtte. Dette er en statlig støtteordning som er behovsbasert, og hva du får beror på månedlige, individuelle vurderinger.
  • Har du studielån kan du få hele eller deler av dette slettet når du blir uføretrygdet. I dette tilfellet må du ringe og prate med Lånekassen for utdanning.
  • Gjenlevendetillegg – Dette er en ekstra støtte du kan få om samboer eller ektefelle er død. Man må ha vært sammen i minst fem år, og man må ha hatt ansvar og omsorg for barn de siste fem årene. Barna trenger ikke å være felles barn.
  • Har du en uføregrad på 50 % eller mer, har du rett på honnørkort. Dette kortet gir deg rett på reduserte billettpriser på mange offentlige steder.

Annen nyttig informasjon angående uføretrygd

Uføretrygden din regnes som inntekt, og du skal derfor betale skatt. Du må påse at skattekortet ditt er oppdatert hvert år. Det trekkes ikke skatt i juni, og i desember er det selvfølgelig halv skatt.

Det regnes også pensjon av uføretrygden din. Dersom man er født i 1963 eller senere, øker pensjonspoengene til og med kalenderåret man fyller 61 år. Dersom man jobber i tillegg, fortsetter pensjonspoengene eller pensjonsbeholdningen å øke også etter dette på grunnlag av arbeidsinntekten.

Har du en uføregrad på 100 %, vil du automatisk få alderspensjon når du fyller 67 år. Dette er ikke noe man trenger å søke om. Det kommer automatisk et vedtak i postkassen.

Gode råd til deg vurderer å søke om uføretrygd

  • Oppsøk en lege eller spesialist med en gang du opplever skade eller sykdom. Få samlet dokumentasjon så tidlig som mulig. Da blir det også lettere for deg å finne en løsning som passer din situasjon.
  • Snakk med arbeidsgiver. Det er faktisk slik at arbeidsgiver er pliktig til å tilrettelegge arbeidet om du har nedsatt arbeidsevne.
  • Ta kontakt med NAV, og få en saksbehandler som kan hjelpe deg og gi råd.
  • I visse tilfeller kan det lønne seg å engasjere en advokat, som spesialiserer seg på trygdesaker.

Oppsummering

Uføretrygd er en erstatning for arbeidsinntekt. Man får uføretrygd når man ikke lenger kan jobbe på grunn av sykdom eller skade, eller om man av samme årsak kun kan jobbe redusert. Uføretrygd skal dermed fungere som en form for økonomisk sikkerhet for alle som er omfattet av folketrygden.

Hvor mye du får i uføretrygd avhenger av hvilken uføregrad du har, og hvilken inntekt du har hatt de siste fem årene. Personer som har hatt lav eller ingen inntekt har også rett på uføretrygd.

Her kan du lese mer om hvordan du finner den beste advokaten i en sak om trygderett.

Vi hjelper deg å finne den perfekte advokaten

Få tilbud fra 3 forskjellige advokater. Helt gratis og uforpliktende