Det er mange som opplever domstolene og rettssaker som forvirrende og komplisert. Usikkerheten gjør at mange kvier seg for å gå til sak, selv om de har gode muligheter for å vinne. På den andre siden kan trusselen om søksmål gjøre at man kanskje går med på noe som man i utgangspunktet ikke hadde lyst til. 

Ved å ha bedre kunnskap om hva en sivil rettssak innebærer og hvordan den gjennomføres, er du bedre rustet dersom et søksmål blir aktuelt. I denne artikkelen vil du få en kortfattet gjennomgang av gangen i en sivil rettssak, og hva som må til for at rettssak skal være aktuelt. 

Hvem kan gå til sak, og hvem kan bli saksøkt? 

Når man skal gå til sak, er det noen krav som må oppfylles for at man kan saksøke eller bli saksøkt. Videre ser vi situasjonen fra den personen som har lyst til å gå til sak mot noen andre. 

Hvem kan være part i saken? 

For at man skal kunne gå til sak, må man ha noe som kalles partsevne. I tvisteloven står det at alle fysiske personer har evne til å være part, altså kan du som privatperson velge å gå til sak. Hvis du derimot representerer en sammenslutning av personer, altså en gruppe, må du  undersøke om gruppen som samlet enhet kan være part i saken. Som regel er ikke dette veldig problematisk, men det er greit å være klar over. Utfyllende regler om dette finner du i tvisteloven. 

Hva kan du kreve? 

For at du skal kunne gå til sak mot noen, må du ha et krav mot den du skal saksøke. Et slikt krav må være et rettskrav, altså kan du ikke kreve hva som helst. Saken du reiser må kunne løses etter gjennom reglene som gjelder. Du vil for eksempel kunne rette et krav om at naboen din må betale erstatning for skader som ble gjort på eiendommen din, eller at vedkommende må hugge et tre som er i ferd med å velte over huset ditt. 

I tillegg til å ha et krav som kan løses etter loven, må du også ha et behov for å få saken din behandlet i rettssystemet. Det må være snakk om en sak som du har en faktisk interesse av å få behandlet, og forhold som dreier seg om fortiden eller fremtiden vil ikke nødvendigvis bli akseptert. Hva slags saker som aksepteres vil variere, og det gjøres en helhetsvurdering av hvert enkelt tilfelle. Hvis du er usikker på om saken du ønsker å få behandlet er aktuell, kan du ta kontakt med en advokat for en videre vurdering. 

Du må varsle motparten 

Hvis du har funnet ut at du har lyst til å gå til sak mot noen andre, er det viktig i norsk rett at man prøver å løse konflikter utenfor domstolene før man eventuelt går videre til retten. Grunnen til dette er blant annet at man ønsker å redusere belastningen på domstolene, og at det anses som en fordel at partene klarer å bli enige om en felles løsning før en avgjørelse i retten blir tvunget frem.  

For at man skal bidra til at partene blir enige utenfor domstolene, er det et krav om at den som saksøker må gi et skriftlig varsel til motparten der kravet og bakgrunnen for kravet blir beskrevet. I denne sammenhengen skal saksøkeren også gi motparten en oppfordring om å ta et standpunkt innen «rimelig tid». Hva som er en rimelig tidsramme vil avhenge av hva slags sak det er snakk om, og viktige faktorer vil blant annet være hvor omfattende saken er, hvor kompleks den er, og om partene har hatt dialog om saken tidligere. 

Bevis som skal brukes i saken, som du kjenner til på varslingstidspunktet, må også opplyses om overfor motparten ved varslingen, uavhengig av hvilken side bevisene støtter. Det er selvsagt ikke noe krav om at du utleverer bevis som du ikke kjenner til. Noen bevis er unntatt, og hvis du lurer på om du kan holde tilbake informasjon anbefaler vi å ta kontakt med en advokat for en vurdering av hva som kan unnlates. 

Sist har dere en plikt til å vurdere om saken kan løses på andre måter enn ved rettssak. Kanskje dere blir enige om en løsning som fungerer for begge parter, eller en løsning dere begge kan leve med. Domstolsbehandling kan fort bli dyrt og omfattende, så ved mindre konflikter lønner det seg ofte å finne en løsning som får saken ut av verden. 

Behandling i forliksrådet

Dersom dere ikke finner en felles løsning, er neste steg å sende inn en forliksklage. Før saken eventuelt går til retten, skal den behandles i forliksrådet så lenge de er egnet for det. Hvilke saker som skal behandles av forliksrådet vil variere ut ifra sakens innhold. 

Ved en behandling i forliksrådet vil begge parter presentere sin side av saken, og møte til forliksrådet for en behandling. I hovedsak er forliksrådet et meklingsorgan der begge parter får muligheten til å ytre seg om konflikten. Forliksrådet kan fatte en avgjørelse i saken hvis partene er enige om at forliksrådet skal bestemme. Dersom konfliktsummen er lav, kan forliksrådet bestemme hvis en av partene ønsker det. Hvis det ikke er et godt nok grunnlag for å ta en avgjørelse, kan ikke forliksrådet avsi noen dom i saken. En eventuell avgjørelse fra forliksrådet er ikke endelig, og kan overprøves av domstolene. 

Forberedelse til hovedforhandlingen i tingretten

Hvis forliksrådet ikke fører til noen løsning, eller hvis avgjørelsen som tas ikke aksepteres, kan saken gå videre til tingretten. I forberedelsene til hovedforhandlingen skal partene og domstolen finne ut hvordan hovedforhandlingen skal gjennomføres. 

I stevningen til tingretten skal den du saksøker kunne ta stilling til kravet du retter mot vedkommende, og forberede sin side av saken. En advokat vil som regel ta seg av stevningen slik at alle formkrav og nødvendig informasjon er opplyst om. 

Etter saksforberedelsene er avsluttet, er hovedregelen at du ikke kan komme med ytterligere krav eller bevis i saken. Det finnes unntak til denne hovedregelen, og advokaten din har god kjennskap til disse. 

Hovedforhandlingen 

Når man er ferdig med saksforberedelsene, er hovedforhandlingen neste steg. Dette er som hovedregel en muntlig prosess, og bevisene skal presenteres direkte for domstolene. Noen ganger kan saken behandles skriftlig hvis det er ønsket mellom partene og akseptert av retten. 

Dommeren

Det er i utgangspunktet en fagdommer som skal avgjøre, men det kan også være to meddommere. Forhandlingen vil starte med at dommeren går gjennom planen som ble lagt under forberedelsen av forhandlingen, og hvilke krav, grunnlag for krav, og bevis som vil bli presentert. 

Innledende foredrag

Etter dette vil den som saksøker holde et innledende foredrag der vedkommendes side av saken presenteres. Motparten vil også kunne gi sin side av saken etter det innledende foredraget, og målet med dette er å få et inntrykk av hva konflikten dreier seg om. 

Vitner og sakens faktiske bakgrunn

Når partene er ferdige med å presentere sine synspunkter, vil vitner bli hentet inn for å belyse de faktiske forholdene i saken. Det er sjeldent den rene jussen som er vanskelig i saker, ofte er problemet hvilke faktiske forhold man skal behandle saken ut ifra. Hvilken oppfattelse av hva som har skjedd som skal danne utgangspunktet for videre behandling vil være den som det er mest sannsynlig at stemmer. Det kreves altså bare sannsynlighetsovervekt, ikke noen 100% sikkerhet. Derfor er det viktig å finne gode beviser for at din oppfatning av hva som har skjedd, er den riktige.

Prosedyren

Rettsreglene og argumentasjonen i saken blir aktuelle ved prosedyren. Det er her partene får argumentere (oftest representert av en advokat) hvorfor deres side av saken er den riktige i lys av de aktuelle rettskildene som finnes på området konflikten dreier seg om. Etter at begge parter har presentert sin argumentasjon, vil det være mulighet for begge parter til å komme med kommentarer eller spørsmål til motpartens framlegg. 

Etter forhandlingen

Når man er ferdige med å forhandle skal dommeren vurdere saken og komme med en avgjørelse. Dommen vil som regel gis innen seks måneder, men tiden kan variere fra sak til sak. 

Anke dommen

Etter at dommen har kommet, har du mulighet til å anke saken videre til Lagmannsretten.

Du kan anke saken på grunnlag av feilbedømmelse av sakens faktiske forhold, feil ved rettsanvendelsen, eller feil ved saksbehandlingen. Det er vanlig at parten som anker føler at tingretten ikke har bygget sin vurdering på riktig grunnlag, for eksempel ved feil vurdering av bevisene som ble presentert. 

Lagmannsretten vurderer selv om anken din skal behandles, eller ikke. Vurderingen vil avhenge av behovet for overprøving av saken, og hva slags sak det er snakk om. Hvis de anser tingrettens dom som riktig, kan anken også avslås. 

Saksgangen i Lagmannsretten er i stor grad den samme som hos tingretten, og dommen avgis på tilsvarende vis. 

Om Lagmannsrettens avgjørelse også oppfattes som feil, kan man forsøke å anke til Høyesterett. Igjen vil Høyesterett vurdere om anken skal behandles, eller ikke. Det skal mer til for å få behandlet en sak i Høyesterett enn i Lagmannsretten, og det er særlig saker som er av prinsipiell viktighet som blir akseptert. 

Bruk av advokat i rettssaker

Det er mange som lurer på om de skal føre saken sin selv, eller om de skal la seg bistå av en advokat. Hvis man tar en sak til domstolen, er det som regel store verdier eller viktige interesser som står på spill om man taper saken. For å være sikker på at man har gjort sitt ytterste for å vinne, anbefaler vi at en advokat er inkludert i prosessen. Flere har utgifter til advokaten dekket gjennom ulike forsikringsordninger, og i noen tilfeller kan du få fri rettshjelp.