Bilde

Nabotvist: Hvordan går du frem ved konflikt med naboen? 

Sist oppdatert: 7. mai 2023

God kommunikasjon med naboen er en forutsetning for et godt naboskap, og viktig for at man skal trives der man bor. Ved kjøp av bolig er de aller fleste veldig når det gjelder å undersøke boligens standard, og hvilke fasiliteter som finnes i nærheten. Kort avstand til butikk, skoler og kollektivtrafikk er noe man verdsetter høyt. Naboskapet er sjeldent noe man bruker tid på å sette seg inn i, noe som kan være en stor ulempe. Det er enklere å leve litt lenger fra butikken, enn med en nabo man ikke kommer over ens med. 

I denne artikkelen kan du lese mer om nabotvist, og hvordan du kan gå frem hvis du har en konflikt med naboen din. 

Kort oppsummering

  • Nabotvister kan oppstå i ulike situasjoner, som grensetvister, støy, sjenerende trær, eller skader som følge av byggearbeid.
  • Norsk nabolovgivning, herunder naboloven og plan- og bygningsloven, regulerer naboforhold og rettigheter og plikter for både eiere og leietakere.
  • God kommunikasjon og dialog er ofte første skritt i å løse nabotvister, men ved manglende enighet eller ved komplekse situasjoner kan det være nødvendig med juridisk bistand.
  • En advokat med erfaring innen nabotvister kan hjelpe med å vurdere rettigheter og plikter, forhandle med motparten og eventuelt føre saken for domstolen.

Hva slags konflikter er vanlige å møte på? 

Det finnes mange ulike konflikter som kan oppstå i et naboforhold, og bakgrunnen for uenigheten kan skyldes flere faktorer. Som regel dreier konfliktene seg om at naboen din gjør- eller har noe på sin eiendom som du ikke liker. Kanskje det er snakk om et tiltak som reduserer verdien på eiendommen din, eller som gjør at du ikke finner roen hjemme? 

Typiske konflikter man kan møte på er trær som skygger for solen, eller som sperrer for utsikten. Siden trær vokser, er det ikke sikkert at disse var et problem da du flyttet inn. Andre kilder til konflikt kan være at naboen din bråker om natten, eller har bygget noe som er til sjenanse for deg og eiendommen din. I noen områder er det også vanlig med konflikter som handler om bruksrettigheter til et område, for eksempel veirett eller krangel om hvor tomtegrensen går. 

Vi hjelper deg å finne advokat innen eiendomsrett

Få tilbud fra 3 advokater innen eiendomsrett. Tjenesten er helt gratis og uforpliktende.

Hvilke rettigheter har man når man står overfor en konflikt med naboen? 

Ved uenighet med naboen er det mange som lurer på hvilke rettigheter du har. Det korte svaret er at rettighetene dine vil avhenge av hvor du bor, og hvordan du bor. Hvis du bor i et borettslag med tette leiligheter, må du som regel tåle mer støy og lukt fra naboen enn om du har bosatt deg i et villastrøk. På den andre siden vil det være en større forventning om at man ar hensyn til hverandre jo tettere man bor. I mange sameier, borettslag og lignende har man egne regler som setter grenser for hva som er akseptert, og ikke. For eksempel finnes det regler om stilletider der man ikke skal bråke innenfor et gitt tidsrom. Hvis man skal spikre i veggen, eller høre på høy musikk, må man gjøre dette utenfor det fastsatte tidsrommet. 

Reglene i naboloven

Det er som regel naboloven som regulerer hva man kan, og ikke kan gjøre i et naboforhold. Utfordringen med loven er at den har en rekke vage formuleringer som det kan være vanskelig å få taket på. Videre legger loven opp til at hver enkelt sak må vurderes konkret, og det er flere faktorer som spiller inn i helhetsvurderingen av de ulike sakene. 

Naboloven § 2

En av de mest sentrale reglene i naboloven er § 2 som sier hva man kan, og ikke kan gjøre i et naboforhold på generelt grunnlag. Her står det at: 

  • Ingen må ha, gjøre, eller sette i verk noe som urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe på naboeiendommen. Tiltak som er farlige vil også omfattes av bestemmelsen. 

Siden utgangspunktet er at man kan gjøre som man selv ønsker på egen eiendom, vil det meste være tillatt så lenge det ikke er urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe for naboen. Husk at naboloven bare er en av flere lover som setter grenser for hva man kan gjøre på eiendommen sin, og det er ikke gitt at noe er tillatt bare fordi det ikke forbys etter naboloven. 

Naboloven § 2 har mange vilkår som det ikke nødvendigvis er så enkelt å fastlegge innholdet av. Hvem er egentlig «nabo» i lovens sammenheng, og hva må til for at noe er en «skade eller ulempe»? Når kan skaden eller ulempen sies å være unødvendig eller urimelig? 

Hvem er nabo? 

Det første man som regel må slå fast, er hvem som faktisk anses som nabo. Naboloven gjelder nemlig bare for de som er naboer, og andre personer og eiendommer faller derfor utenfor nabolovens regulering. For at andre enn naboer skal kunne rette krav, må de ha bakgrunn for kravet på andre grunnlag. 

De aller fleste tenker at en nabo er en som bor i nærheten av ens egen eiendom. I mange tilfeller stemmer dette, men rekkevidden av begrepet vil variere ut ifra hva slags situasjon det er snakk om. Etter reglene i naboloven vil alle som påvirkes av et tiltak være nabo, og følgelig vil personkretsen avhenge av handlingen som begås. Det vil være færre naboer i saker som gjelder støy i form av tramping i gulvet om natten, enn i saker som gjelder avspilling av høy musikk utendørs. Ved trampingen er det som regel bare naboen under som påvirkes, mens høy musikk kan høres langt unna. 

  • Et eksempel på nabobegrepet er saken som gjelder etableringen av Gardermoen som hovedflyplass. Det er ingen hemmelighet at flytrafikk medfører store ulemper i form av støy, økt trafikk og forurensning. Alle som ble påvirket hadde grunn til å klage i saken, men det var bare de som bodde i området før det ble avgjort at Gardermoen var den nye hovedflyplassen som kunne rette krav. Resten måtte akseptere at ulempene var noe de måtte regne med ved å bosette seg i området etter at denne informasjonen var kjent. 

Hva regnes som skade eller ulempe? 

For at man skal kunne si at naboens handlinger er ulovlige, må tiltaket være til skade eller ulempe. 

Skade handler om materielle ødeleggelser, for eksempel at naboen ødelegger hagen din i forbindelse med bygging på tomten. Personskader er også skader som kan være aktuelle, for eksempel at du får nedfall fra naboens trær i hodet når du sitter ute på terrassen, eller redusert hørsel etter overraskende sprengningsarbeid. 

Ulemper handler mer om negative og uønskede konsekvenser som ikke gir noen konkret skade. Ulemper kan være ubehag i form av vond lukt, eller estetiske forhold som kan være til sjenanse. 

Unødvendige og urimelige skader og ulemper

For at skaden eller ulempen du utsettes for skal være ulovlig, må den være urimelig eller unødvendig. 

En unødvendig skade eller ulempe vil som regel også være urimelig, og dette kan for eksempel være at naboen setter i gang arbeid tidlig om morgenen, eller sent på kvelden. Handlinger som gjøres i sjikanehensikt, for eksempel å parkere deg inne med vilje for å være kjip, er også unødvendig. Det kan også være snakk om unødvendig skade eller ulempe om naboen din bruker veldig bråkete maskiner på en jobb som kan gjøres stillere.

Hvorvidt en skade er urimelig vil bero på en helhetsvurdering, og alle faktorene i saken vil spille inn. Loven har også noen føringer for hva som er relevante momenter i vurderingen av om et tiltak er urimelig: 

  • Det skal legges vekt på om du kunne forvente det konkrete forholdet da du etablerte deg på eiendommen, og om ulempen eller skaden går utover det som er vanlig i området du har bosatt deg. Om du eksempelvis var klar over at naboen hadde fått godkjent utbygging på tomten sin før du kjøpte huset ditt, kan du ikke klage på dette i etterkant. 

I saken om Gardermoen som hovedflyplass fikk særlig forventningen om det plagsomme tiltak stor betydning. Det var bare de som hadde bosatt seg på området før Stortinget avgjorde at Gardermoen skulle bli hovedflyplass som fikk erstatning. De som flyttet til området etter avgjørelsen kunne forvente ulempene som fulgte med flyplassen, og følgelig hadde de en forkunnskap som gjorde at de ikke fikk erstatning. 

Hva som er vanlig i området vil også ha betydning i vurderingen av hva som er urimelig. Om du for eksempel bosetter deg i et industriområde, eller et område som er preget av utbygging, vil du måtte forvente mer støy fra maskiner og byggearbeid enn om du flytter inn i et allerede etablert villastrøk. 

Konflikter om trær

En annen kilde til konflikt, er trær som skygger for solen eller som sperrer for utsikten. Trær reguleres av en egen paragraf som sier at: 

  • Om det ikke er nevneverdig om å gjøre for eieren eller naturmangfoldet på stedet, må ikke eieren ha trær som er til skade eller særlig ulempe for naboen nærmere hus, hage, tun eller dyrket jord på naboeiendommen enn 1/3 av treets høyde. 

Etter tidligere rettspraksis vil ikke rent bagatellmessige forhold omfattes av regelen. Det er naboen som ønsker å fjerne treet som må bevise ulempen det medfører. 

Regelen brukes mer i situasjoner der treet står i fare for å gjøre skade på naboeiendommen, eller personer. Trær som er råtne, skadde eller falleferdige kan velte over hus og eiendom burde felles på en trygg måte slik at man reduserer faren for andres liv og helse. 

Noen trær har en spesiell sentimental verdi, eller verdi for naturmangfoldet i området. Kanskje treet er hjemmet til en sjelden type dyr eller insekter? Eller kanskje eieren av treet har en så sterk tilknytning til det at det vil fremstå som urimelig å kreve det fjernet? 

Hvordan burde du gå frem i en nabokonflikt? 

Fremgangsmåte i en nabokonflikt vil variere ut ifra hvordan du bor. Felles for alle bosituasjoner er at mange konflikter løser seg etter en saklig og hyggelig samtale med naboen der du presenterer problemet, og gir naboen en mulighet til å ordne opp i situasjonen. Det kan være lurt å tenke gjennom noen løsningsalternativer på forhånd slik at det blir enklere for naboen. 

  • Det er mange som ikke er klar over at oppførselen deres har negative konsekvenser for deg. Ved å si ifra på en hyggelig og saklig måte, gir du naboen en mulighet til å ordne opp uten at naboforholdet trenger å surne. 

Om naboen din ikke er enig i at det er snakk om et problem, eller ikke ønsker å gjøre noe med det, vil neste steg som regel være å ta saken videre til styret i borettslaget eller sameiet. De fleste borettslag og sameier har egne regler for hva som er lov, og ikke. Brudd på disse kan i ytterste konsekvens medføre tvangssalg, men her skal det mye til. Likevel vil mange ha større oppfordring til å rette opp i problemet når det er styret som gir beskjed. 

Hvis du ikke bor i et område der det er et styre som kan ta tak i saken, anbefaler vi at du tar kontakt med en advokat som kan gi deg videre veiledning om den beste fremgangsmåten. Advokaten har god kjennskap til hvilke regler som gjelder, og hva du kan kreve av naboen din. 

Har du krav på gratis advokat ved konflikt med naboen? 

Det er ikke alle som har råd til å dekke advokatutgifter i forbindelse med nabokonflikter, og flere kvier seg for å søke hjelp på grunn av kostnadene som påløper. Samtidig er det mange som glemmer at kostnadene til advokat kan dekkes gjennom forsikringene deres. Det er nemlig slik at flere forsikringer dekker utgifter til juridisk bistand i nabosaker, og på denne måten kan du få hjelp av en advokat uten å være redd for at bistanden blir for dyr. 

  • Husk at de aller fleste forsikringer har en egenandel som du må dekke. Størrelsen på egenandelen varierer fra forsikring til forsikring, og om du er usikker på egenandelen på forsikringen kan du ta kontakt med forsikringsselskapet. 

Vi hjelper deg å finne advokat innen eiendomsrett

Få tilbud fra 3 advokater innen eiendomsrett. Tjenesten er helt gratis og uforpliktende.

Bruk av advokat i nabokonflikter

Et godt naboskap er viktig for at man skal trives der man bor. Konflikter med naboen kan gjøre at man ikke lenger finner roen hjemme, og kanskje man til og med ønsker å flytte? Det er viktig å finne en løsning på konflikten som gjør at relasjonen til naboen ikke skades ytterligere. Samtidig er det viktig at du får gjennomslag for det du har krav på. Det er mange som velger å se gjennom fingrene med ting som naboen gjør, i frykt for at naboskapet skal surne. 

For å unngå at konflikten eskalerer, kan det være lurt å ta kontakt med en advokat som er godt kjent med lovene og reglene som gjelder i naboforholdet. På denne måten kan man finne ut hva reglene sier, og hvordan man eventuelt skal forholde seg til dem. Flere nabokonflikter skyldes manglende kunnskap om hva som faktisk gjelder i den konkrete situasjonen, og synsing fra begge sider resulterer sjeldent i enighet. 

Advokatmatch er en tjeneste levert av Lead Service AS

Org. nr. 922 997 454