Veirett er retten til å bruke en vei selv om du ikke eier den. Dette kan, for eksempel, være veien opp til hytta, ned til båthavnen eller til innkjørselen din. Veier du eventuelt eier selv faller ikke under denne definisjonen. Veiretten og servituttloven henger sammen fordi det er denne loven som blant annet regulerer de begrensningene en grunneier har over egen eiendom når det kommer til veier som går gjennom eiendommen.

Hva er hensikt med servituttloven?

Servituttloven regulerer særrettigheter som begrenser en grunneiers råderett over egen eiendom. I utgangspunktet har man fri råderett over sin egen eiendom, men servituttloven skal forhindre enkelte utfordringer som denne frie råderetten kan medføre for andre.

Vi kan tenke oss et eksempel der veien til hytten din går over naboens private eiendom. Siden noen andre eier tomten der veien går over, har du i utgangspunktet ikke rett til å bruke den. For å få lov til å bruke veien, må du ha en bruksrett (servitutt), og det er flere måter å opparbeide seg en slik rettighet.

Siden det er flere og flere som har bruksrettigheter på andres eiendom, eksempelvis rett til å parkere, er det behov for en lov som regulerer omfanget av bruksretten.

Positive og negative servitutter

Servitutter er en rettighet, og det skilles mellom positive og negative servitutter. Positive servitutter er en rett til å gjøre noe, for eksempel bruke naboens vei. Den kalles positiv fordi den utgjør et gode for den som eier den.

En negativ servitutt handler om forbud eller begrensninger i hvordan en bestemt eiendom kan utnyttes. Det kan for eksempel være forbud mot å dele opp en eiendom, eller et forbud mot å drive næringsvirksomhet på tomten. Negative servitutter er som regel en ulempe for den som eier den.

Hvor lenge varer en servitutt?

Servituttens varighet bestemmes av den enkelte avtalen. Hvis det ikke er oppgitt en spesifikk tid i avtalen, skilles det på om servitutten er personlig eller reell. En personlig servitutt er knyttet til en bestemt person. Som regel varer den til persons død, om ikke annet er avtalt, eller den blir sagt opp.

Reelle servitutter er som regel evigvarende med noen unntak. Slike reelle servitutter følger med eiendommer, og det er sjeldent en grunneier har forkjøpsrett til disse. En veirett kan både være en personlig servitutt og en reell servitutt.

Slik oppstår en veirett

En veirett er altså en rett man har til å bruke en bestemt vei, og veiretten er som regel knyttet opp til faste eiendommer. Eieren av den faste eiendommen må bare tåle at rettighetshaverne bruker veien.

En veirett oppstår gjennom avtaler, men den kan også oppstå ved at den blir hevdbasert. Ved hevd kan retten til å ferdes gjennom en annens eiendom oppstå hvis enkelte vilkår blir oppfylt.

• Man må ha opptrådt som eier i hevdstiden og hevden må ha blitt gjort i god tro.
• Skal du hevde eiendomsrett må du ha eid området i minst 20 år.
• Hvor lenge hevdstiden varer kommer an på avtalen, og i hvilken grad den er nødvendig.
• En veirett er en brukshevd som er nødvendig.

Hvem har rett til å bruke veien?

Når veiretten er gammel eller grunneieren skal selge, kan det oppstå spørsmål rundt veiretten og hva som skjer videre. For å finne de riktige svarene må du ta deg tid til å lese i stiftelsesgrunnlaget.

Et slik stiftelsesgrunnlag vil også avgjøre om veiretten er personlig eller reell. Hvis det står et spesifikt navn i avtalen, vil veiretten kun gjelde denne personen. Da kan ikke veien brukes av noen andre, og den kan heller ikke overføres til noen andre uten at det blir inngått en ny avtale.

Hvis det derimot skulle stå i stiftelsesgrunnlaget at «eier av eiendom X» har veirett over «eiendom y», er veiretten en reell servitutt. Da er den ikke knyttet til en bestemt person, men en eiendom. De som eier eiendom X vil alltid kunne kjøre på veien som går gjennom eiendom Y. Denne veiretten er vanlig når det kommer til hytteveier, veier inn til innkjørsler også videre.

I stiftelsesgrunnlaget vil det også stå hvilket fremkomstmiddel veiretten dekker. Hvis det, for eksempel, står at du bare kan gå til fots, vil du ikke ha lov til å kjøre med motoriserte kjøretøy på den spesifikke veien.

Noen servitutter kan være veldig gamle, og da skal avtalen tolkes i lys av dagens samfunnsutvikling. Hvis en veirett gir deg tillatelse til å kjøre med hest og vogn, kan du i bruke bil i stedet for.

En veirett bør alltid tinglyses

Usikkerhet rundt en veirett kan føre til konflikter, særlig når det skjer eierskifte eller endringer på grunnområdet hvor veien går. For å unngå store konflikter om hvem som har rett til å bruke veien på hvilken måte, bør bruksrettigheter tinglyses.

For at avtalen om veirett skal tinglyses må den være veldig konkret. Det må også opplyses hvilken eiendom veiretten heftes på. Både personlige servitutter og reelle servitutter kan tinglyses.

En viktig huskeregel er at jo mer presis en servitutt utformes, jo lettere er det for alle parter å forholde seg til veiretten også om det skulle skje endringer.

Oppsummering

Servituttloven ble vedtatt i 1968. Det er en lov som spesifiserer særrettigheter, som begrenser en grunneiers råderett over egen eiendom. En servitutt er det samme som en særrettighet.

Hvis du står overfor en konflikt om en bruksrettighet, anbefaler vi at du tar kontakt med en advokat som spesialiserer seg innenfor eiendomsrettigheter. Advokaten kan vurdere om du har en servitutt, og eventuelt hvor omfattende rettigheten er.

Servituttloven omfatter også veiretten. En veirett forteller hvem som har rett til å bruke en vei enten til fots, med kjøretøy eller begge deler. Veier inn til innkjørsler, hytteveier og lignende er ofte omfattet av veiretter. Dette sikrer at de som eier en hytte eller må kjøre inn til boligen sin ikke blir hindret i dette om veien går gjennom en annens eiendom.

En veirett kan både være personlig eller reell, men ofte er de reelle fordi de skal gjelde for flere personer over lengre tid.

En veirett bør alltid tinglyses, og avtalen bør være nøye presisert. Dette vil unngå konflikter, og skape mindre forvirring hvis det skulle oppstå endringer i fremtiden.