Når kan du kreve hevd på parkeringsplass?

Parkeringsplass Parkering

Krangel om parkeringsplasser og bruk av vei, er en av de mest vanlige konfliktene mellom naboer eller hytteeiere og grunneiere. Hevd er et sett med rettsregler, som sørger for at du gjennom langvarig bruk i god tro får bruksrett til en parkeringsplass. For å kreve hevd må du ha handlet i god tro. Det vil si at du er av den oppfatning at bruken du gjør er rett. Videre må det ha vært bruk over lang tid. Hevd reguleres gjennom hevdsloven.

Vi hjelper deg å finne den perfekte advokaten

Få tilbud fra 3 forskjellige advokater. Helt gratis og uforpliktende

To former for hevd – Eiendomshevd og brukshevd

Eiendomshevd reguleres gjennom hevdslovens § 2-6. Eiendomshevd betyr at den som hevder blir den faktiske og reelle eieren av fast eiendom. Dette kan være hele eiendommen, deler av den eller eiendomsgrenser. Det siste gjelder der du har brukt eiendommen din utover de faktiske grensene.

Brukshevd reguleres gjennom § 7 og 8. Dette kan, for eksempel, gjelde rett til vei eller parkeringsplass. Dersom du hevder en bruksrett, vil denne retten kun handle om å utøve en bruk uten at dette gir deg rett til selve eiendommen som brukes. Det vil si at dersom du har ervervet en parkeringsplass ved hevd, har du rett til å benytte deg av parkeringsplassen uten at grunneieren mister eiendomsretten til selve grunnen.

Hva skal til for å hevde en bruksrett på en parkeringsplass?

Hevdsloven inneholder bestemte vilkår, som alle må være oppfylt for at man skal kunne legge til grunn at en bruksrett eller eiendomsrett er ervervet ved hevd. Vurderingen av om vilkårene er oppfylt fordrer en konkret tolkning av hver enkelt sak og forholdene forbundet med denne saken.

En av forutsetningene for at du skal kunne kreve hevd på parkeringsplass er at bruken går utover det som er berettiget og at den er urettmessig.

I henhold til loven er det altså tre absolutte vilkår, som alle må være til stede for at du skal kunne kreve hevd på en parkeringsplass. Disse tre vilkårene er rådighetsutøvelse jf. hevdsloven § 2 og § 7, hevdstid jf. hevdsloven § 2 og § 7 og god tro jf. hevdsloven § 4

Rådighetsutøvelse

Velger du å hevde en bruksrett, må du ha brukt rettigheten som din egen. Videre må bruken være naturlig med tanke på brukens art. Det vil, for eksempel, si at du benytter et bestemt område som parkeringsplass for bilen din.

I tillegg er det viktig at bruken av parkeringsplassen har vært kontinuerlig og sammenhengende. Dersom du i en periode ikke benyttet deg av parkeringsplassen, kan dette medføre at hevdstiden avbrytes. Dette vil vurderes fra tilfelle til tilfelle.

Hevdstid

Bruksrett har en hevdstid på 20 år. Det er hovedregelen, men hevdstiden vil også avhenge av hvilken bruksrett du hevder rett til. En usynlig bruksrett, som retten til å fiske i et bestemt vann, har en hevdstid på 50 år. Det er heller ikke slik at retten bortfaller ved et eierskifte. Bruksretten kan fortsette så lenge alle vilkårene fremdeles er oppfylt.

God tro

For å hevde en bruksrett på en parkeringsplass må du være i god tro gjennom hele hevdsperioden. Du må altså ha brukt parkeringsplassen i hele hevdsperioden på 20 år uten å være klar over at denne bruken ikke har vært berettiget. Dersom du blir gjort oppmerksom på de reelle eierforholdene før det har gått 20 år, vil ikke dette vilkåret være oppfylt.

Resultatet kan være tinglyst rett

Bestemmelsene om hevd, slik de er nedfelt i hevdsloven, har som formål å både sikre og verne om allerede etablerte forhold. Spørsmål om hevd er ofte noe som fører til konflikt, og det er kanskje ikke så merkelig. Begge parter føler gjerne at de kan miste en rettmessig bruk. Hevd kan resultere i at hevderen får tinglyst retten til parkeringsplassen, og dermed får vedkommende også et rettsvern.

Uformell tillatelse eller inngått avtale

Retten til bruk av en parkeringsplass kan også bygge på en avtale eller det som kalles uformell tillatelse.

Uformell tillatelse

Dersom det har blitt gitt en uformell tillatelse til bruk av en parkeringsplass, kan denne når som helst trekkes tilbake. Dette er ofte avtaler som ikke er ment å vare evig, men kun i en kort stund.

Skriftlig eller muntlig avtale

Retten til bruk av en parkeringsplass kan også komme av at hjemmelshaver (eier) og rettighetshaver (den som bruker en annens eiendom) har inngått en skriftlig eller muntlig avtale om dette. Noen ganger kan det være vanskelig å vite hva som faktisk er avtalt, da avtalen kan være inngått med en tidligere eier. Da er det viktig å finne dokumentasjon eller eventuelle vitner, som kan fortelle hva som har vært praktisert.

Hevd

Det finnes tre former for hevd. Det er eiendomshevd, brukshevd og håndpanterett, men håndpanterettet regnes likt med bruksretten. Det er hevdsloven som regulerer dette med hevd, og den kom i 1966. Loven bygger blant annet på tidligere bestemmelser i Norges Lover samt på snikhevdsloven fra 1874.

Hevd er ikke et nytt fenomen, men bygger på et gammelt system. Tanken bak er at når noe har bestått upåtalt over lengre tid, altså over flere har, vil den antagelig ha for seg at den er rettmessig. Av hensyn til samfunnet er det heller ikke ønskelig at det rippes opp i forhold som har festet seg over tid med mindre det er absolutt nødvendig.

I denne artikkelen kan du lese mer om hevd på veirett.

Oppsummering

For å kunne kreve hevd på parkeringsplass må du ha brukt plassen i god tro i lengre tid, nærmere bestemt i 20 år. Det er hevdsloven som ivaretar både brukshevd og eiendomshevd, og den stiller flere krav. At du krever hevd på en parkeringsplass medfører ikke at grunneieren mister sin eiendomsrett. Du kan også ha rett til bruk av en parkeringsplass dersom det eksisterer en uformell tillatelse, som er ment å gjelde i en kortere periode. Det samme gjelder om det er inngått en skriftlig eller muntlig avtale.

Vi hjelper deg å finne den perfekte advokaten

Få tilbud fra 3 forskjellige advokater. Helt gratis og uforpliktende