Når kan du kreve hevd på veirett?

Bruker du en vei over naboens eiendom for å komme deg til hytta eller huset ditt? Da lurer du kanskje på om du faktisk har lov til det – og når kan du kreve hevd på veirett hvis det aldri har blitt inngått noen formell avtale? Veirett er et tema som skaper mye hodebry og nabokonflikter rundt om i Norge. Mange har brukt den samme grusveien i årevis uten å tenke over det juridiske, helt til noen plutselig setter opp et gjerde eller krever betaling.

Det fine er at langvarig bruk faktisk kan gi deg rettigheter, selv uten en skriftlig avtale. Hevd er et gammelt prinsipp i norsk rett som beskytter folk som i god tro har brukt en vei over lang tid. Du trenger ikke nødvendigvis papirer for å ha lovlig tilgang til eiendommen din. Her får du oversikt over hva som skal til for å hevde veirett, hvilke tidsfrister som gjelder og hva du bør gjøre hvis naboen nekter deg å bruke veien.

Hvordan og når kan du kreve hevd på veirett?

De fleste som lurer på når de kan kreve hevd på veirett har nok allerede brukt veien i mange år, uten at noen har sagt noe. En formell avtale er den enkleste måten å få veirett på, men den er ikke alltid nødvendig. Norsk lov anerkjenner at langvarig bruk kan gi deg rettigheter, selv uten papirer.

Her er de to måtene veirett kan oppstå på:

• Avtale: en skriftlig eller muntlig avtale med grunneieren, helst tinglyst for å sikre rettsvern ved eierskifter
• Hevd: langvarig bruk i god tro over 20 eller 50 år, der du ikke visste at du manglet formell rett til veien

En avtale om veirett inngås vanligvis skriftlig med grunneieren og tinglyses i grunnboken. Da står det svart på hvitt at du har lov til å bruke veien, og rettigheten følger eiendommen din ved salg. Problemet er at mange veirettigheter aldri ble formalisert. Folk har rett og slett kjørt over naboens tomt i generasjoner uten å tenke på det juridiske. I slike tilfeller blir hevd aktuelt.

Hevd fungerer som et sikkerhetsnett for de som har innrettet seg etter en bruk over lang tid. Tanken bak reglene er at det ville vært urimelig å plutselig nekte noen en vei de har brukt i flere tiår. Samtidig stilles det strenge krav. Du kan ikke bare bruke veien i det skjulte og håpe på det beste. Bruken må ha vært åpen og synlig, slik at grunneieren kunne ha reagert om de ville.

Avtale om veirett

I mange tilfeller får man veirett ved å inngå en avtale med eieren av veien du ønsker å bruke. Som oftest vil denne typen avtale bli tinglyst og vil også fremgå i grunnboken. Hvis avtalen ikke er tinglyst, vil den fremdeles kunne være gyldig. Problemet her, vil være at man ikke kan bevise at man er enige om at du har veirett. 

Hevd

Hevd er en måte man kan få eiendomsrett eller bruksrett for noe man ikke eier i henhold til servituttloven. Både privatpersoner og det offentlige kan kreve hevd på veirett. Men to vilkår være oppfylt: 

1. Du må ha vært i god tro om at du har veirett. God tro betyr at du ikke var kjent med at du ikke har veirett. Hvis du har fått aksept for bruken av veien, kan du ikke kreve hevd. Da har du veirett i kraft av avtalen mellom deg og eieren av veien. 
2. Hvis veien til eiendommen er nødvendig, må du ha brukt den som om du var eier i 20 år sammenhengende. Hvis veien ikke er nødvendig for å komme seg til eiendommen, er tiden 50 år. 

Hva betyr “god tro” når du vil kreve hevd på veirett?

God tro er kanskje det viktigste vilkåret for hevd – og ofte det vanskeligste å bevise. Du må ha trodd at du hadde rett til å bruke veien, uten å vite at det egentlig manglet et juridisk grunnlag. Det holder ikke at du håpet eller antok at det var greit. Du må genuint ha vært overbevist om at bruken var lovlig, enten fordi du trodde det fantes en gammel avtale eller fordi veien alltid hadde blitt brukt slik.

Retten ser på hva en alminnelig fornuftig person ville trodd i samme situasjon. Hvis du kjøpte en eiendom og selgeren sa at veiretten fulgte med, er du normalt i god tro – selv om det viser seg at selgeren tok feil. Derimot er du ikke i god tro hvis naboen har sagt fra om at du ikke har lov til å bruke veien. Da vet du jo at bruken er omstridt.

Her er noen vanlige situasjoner som påvirker vurderingen av god tro:

• Du arvet eiendommen og familien har alltid brukt veien – taler for god tro
• Selger opplyste om veirett ved kjøp, men det fantes ingen tinglyst avtale – taler for god tro
• Naboen har tidligere protestert muntlig eller skriftlig – taler mot god tro
• Du har selv vært usikker og undersøkt uten å finne svar – kan tale mot god tro

God tro må ha vært til stede gjennom hele hevdstiden. Hvis naboen protesterer etter 15 år og du fortsetter å bruke veien i fem år til, oppfyller du ikke vilkåret. Da vet du at bruken er ulovlig, og klokken nullstilles.

Les også

Kan du kreve hevd på både vei og parkeringsplass? Se dine rettigheter

Vi skiller mellom eiendomshevd og brukshevd

Veirett faller alltid inn under brukshevd fordi du ikke krever å eie selve veien. Du krever bare retten til å ferdes på den. Naboen beholder eiendomsretten til grunnen, men må akseptere at du har lovlig rett til å kjøre eller gå over eiendommen.

Her er de viktigste forskjellene mellom de to hevdstypene:

• Eiendomshevd: Du blir faktisk eier av arealet eller gjenstanden og kan selge, pantsette eller disponere fritt over det
• Brukshevd: Du får kun rett til å bruke eiendommen på en bestemt måte, for eksempel kjøre over naboens tomt
• Hevdstiden: Begge krever normalt 20 års sammenhengende bruk i god tro, men det kreves 50 år for veirett som ikke er nødvendig for eiendommen

Brukshevd er langt vanligere enn eiendomshevd i veirettssaker. De fleste som bruker en vei over naboens eiendom ønsker jo bare å komme seg frem, ikke å overta selve veigrunnen. Naboen vil også normalt sett motsette seg eiendomshevd mye sterkere enn brukshevd, siden det betyr å miste eiendomsretten permanent.

Les også

Sjekk hva servituttloven sier om veirett: Stor guide

Hvem har rett til å bruke veien og hva kan den brukes til?

Vi tar utgangspunkt i at du og eieren av veien er enige om at det foreligger en avtale om veirett. Hvis du er nektet veirett, kan du lese mer om det her. Det kan tenkes at det oppstår uenigheter om hvem som skal bruke veien, og hva den skal kunne brukes til. 

For å klargjøre hvilke rettigheter man har, må man se på hva som sies i stiftelsesgrunnlaget. Som oftest er stiftelsesgrunnlaget en avtale mellom deg og eieren av veien. I så fall må man se hva som står i avtalen mellom dere. Hvis veiretten skyldes hevd, må det vurderes hva slags bruk veien har tjent til i hevdstiden. 

Noen ganger kan man ha problemer med å finne et klart stiftelsesgrunnlag. I så fall må man gjøre en helhetsvurdering av som omfattes av bruksretten, der du og eieren av veiens oppfatning av enigheten vil være viktig.

Veirett når en eiendom deles opp

Hvis en eiendom deles i flere deler, kan det oppstå konflikt om de nye eiendommene vil ha den samme veiretten hovedeiendommen. Som regel vil de nye eiendommene ha den samme retten til veien som den opprinnelige eiendommen. I noen tilfeller vil det stå noe annet i stiftelsesgrunnlaget eller en annen avtale, og i så fall er det den avtalen som gjelder. 

Merk! Hvis det vil medføre en urimelig ulempe eller unødvendig skade for den opprinnelige eiendommen, vil det ikke alltid kunne gis veirett til de fradelte eiendommene (se servituttloven § 2). I så fall vil du måtte få veirett ved ekspropriasjon.

Tinglysning av veiretten

For å sikre rettsvern for avtalen, er det en fordel å tinglyse veiretten. I så fall vil rettighetene til bruken av veien tilfalle eiendommen og ikke personen som bruker den. Ved et eventuelt salg eller overdragelse av eiendommen, vil veiretten overføres til den neste eieren. Hvis avtalen om veirett er privat og kun gjelder for gitte personer, vil den ikke kunne tinglyses.

Når bør du bruke advokat for å kreve hevd på veirett?

Hevdssaker er ofte mer kompliserte enn de ser ut til på papiret. Du må dokumentere at du har brukt veien sammenhengende i enten 20 eller 50 år, samt at du hele tiden har vært i god tro. Det høres kanskje enkelt ut, men motparten vil gjerne bestride både tidsperioden og om du faktisk var i god tro. En advokat kan hjelpe deg med å samle bevis, vurdere styrken i saken din og forhandle med motparten før det eventuelt går til retten.

Eksempler på når du bør bruke advokat for å kreve hevd på veirett:

• Naboen aktivt nekter deg å bruke veien eller truer med å sperre den
• Det er uklart om du oppfyller vilkårene for hevd
• Du trenger hjelp til å dokumentere bruken over tid
• Saken ser ut til å ende i jordskifteretten eller tingretten

Mange veirettssaker løses gjennom forhandlinger, uten at det blir rettssak. En erfaren eiendomsadvokat vet hvilke argumenter som fungerer og kan ofte finne en løsning begge parter kan leve med. Det sparer deg for både tid, penger og nabokrangler som kan vare i årevis.

Lurer du på om du har grunnlag for å kreve hevd på veirett? Vi hjelper deg med å finne en advokat som har erfaring med akkurat denne typen saker. Fyll ut skjemaet vårt og motta inntil tre uforpliktende tilbud fra kvalifiserte eiendomsadvokater – helt gratis.