Sist oppdatert: 21. Sep, 2022
Alle har behov for en vei for å komme seg frem til huset eller fritidseiendommen. Ofte er veien man bruker noen andres eiendom, og i flere tilfeller oppstår det uenighet. Hvem har rett til å bruke veien?
I denne artikkelen kan du lese mer om veirett, og hvilke rettigheter du har.
Veirett er retten til å bruke en vei som går over noen andres eiendom. Denne retten er nødvendig for at ferdselen over en vei du ikke eier skal skal være lovlig.
Få tilbud fra 3 forskjellige advokater. Helt gratis og uforpliktende
Du kan få rett til å bruke veien på to måter:
I mange tilfeller får man veirett ved å inngå en avtale med eieren av veien du ønsker å bruke. Som oftest vil denne typen avtale bli tinglyst, og vil også fremgå i grunnboken. Hvis avtalen ikke er tinglyst, vil den fremdeles kunne være gyldig. Problemet her, vil være at man ikke kan bevise at man er enige om at du har veirett.
Hevd er en måte man kan få eiendomsrett eller bruksrett for noe man ikke eier.
Både privatpersoner og det offentlige kan kreve hevd.
For å kunne kreve hevd på veiretten, må to vilkår være oppfylt:
Eiendomshevd er et krav om retten til en gjenstand. Eksempelvis kan dette være et areal.
Brukshevd er et krav om bruksrett for noen andres eiendom, for eksempel noen andres vei eller brygge.
Videre tar vi utgangspunkt i at du og eieren av veien er enige om at det foreligger en avtale om veirett. Hvis du er nektet veirett, kan du lese mer om det her.
Det kan tenkes at det oppstår uenigheter om hvem som skal bruke veien, og hva den skal kunne brukes til.
For å klargjøre hvilke rettigheter man har, må man se på hva som sies i stiftelsesgrunnlaget. Som oftest er stiftelsesgrunnlaget en avtale mellom deg og eieren av veien. I så fall må man se hva som står i avtalen mellom dere.
Hvis veiretten skyldes hevd, må det vurderes hva slags bruk veien har tjent til i hevdstiden.
Noen ganger kan man ha problemer med å finne et klart stiftelsesgrunnlag. I så fall må man gjøre en helhetsvurdering av som omfattes av bruksretten, der du og eieren av veiens oppfatning av enigheten vil være viktig.
Hvis en eiendom deles i flere deler, kan det oppstå konflikt om de nye eiendommene vil ha den samme veiretten hovedeiendommen.
Som regel vil de nye eiendommene ha den samme retten til veien som den opprinnelige eiendommen. I noen tilfeller vil det stå noe annet i stiftelsesgrunnlaget eller en annen avtale, og i så fall er det den avtalen som gjelder.
Merk! Hvis det vil medføre en urimelig ulempe eller unødvendig skade for den opprinnelige eiendommen, vil det ikke alltid kunne gis veirett til de fradelte eiendommene (se servituttloven § 2). I så fall vil du måtte få veirett ved ekspropriasjon.
For å sikre rettsvern for avtalen, er det en fordel å tinglyse veiretten. I så fall vil rettighetene til bruken av veien tilfalle eiendommen, og ikke personen som bruker den. Ved et eventuelt salg eller overdragelse av eiendommen, vil veiretten overføres til den neste eieren.
Hvis avtalen om veirett er privat, og kun gjelder for gitte personer, vil den ikke kunne tinglyses.
Ingen tilfeller er like, og ofte er det vanskelig å vite om man har veirett, eller ikke. Det er alltid tilleggsvilkår, nyanser og unntak vi ikke kan presentere i en så generell fremstilling.
For å få best mulig veiledning i din sak, er det anbefalt at du tar kontakt med en advokat. Du kan lese mer om hvordan våre tjenester fungerer her.
Advokatmatch er en tjeneste levert av Lead Service AS
Org. nr. 922 997 454