Kan man nekte veirett? Alt du trenger å vite (privat vei m.m.)

Veirett er kort forklart en rett til å bruke en annen persons vei. Det er flere som har en bolig, eller en hytte som ikke ligger helt inntil offentlig vei, og da er man i mange tilfeller avhengig av å låne veien som går over naboens tomt. Som regel har naboens vei blitt brukt i lang tid, og dere har en felles forståelse av at bruken er nødvendig for deg. I andre tilfeller er ikke naboen like samarbeidsvillig, og en konflikt rundt bruken av veien oppstår. 

I denne artikkelen kan du lese mer om veirett, og om naboen din kan nekte deg å bruke veien. 

Vi hjelper deg å finne den perfekte advokaten

Få tilbud fra 3 forskjellige advokater. Helt gratis og uforpliktende

Hvordan oppstår veirett?

Som nevnt, er det nødvendig med veirett hvis du har et hus, en hytte, eller kanskje et jorde utenfor det offentlige veinettet. Her er du avhengig av å bruke naboens private vei for å komme deg frem, og veiretten kan oppstå på to forskjellige måter. 

  1. Veiretten baserer seg på en avtale mellom deg og grunneieren der veien ligger
  2. Veiretten er basert på hevd

En veirett er i praksis en bruksrett til naboens eiendom, og reguleres derfor av servituttloven. Hvis du har en servitutt, kan det være lurt å sette seg inn i hva loven sier om denne. 

Veirett basert på avtale

En av måtene veiretten kan oppstå, er gjennom en avtale med grunneieren der veien ligger. Avtalen vil være gyldig uavhengig av om den er tinglyst, men mange velger å tinglyse den for å være på den sikre siden. 

Avtalen om veibruken kan enten gjelde for en spesifikk person, eller for eiendommen som er avhengig av bruken for tilkomst. Veirett som gjelder for en spesifikk person vil forsvinne når denne personen selger eiendommen, eller går bort. Dette er ofte personer som enten er gode venner med grunneier på nabotomten, eller som har behov for veien på grunn av nedsatt funksjonsevne. 

Hvis veibruken gjelder for eiendommen, vil den følge med eiendommen når den selges. Dette kan være en viktig faktor for å få solgt tomten, så vi anbefaler at dere tinglyser veiretten så denne også er fastsatt som en del av boligsalgsavtalen. 

Veirett basert på hevd

Den andre måten veiretten kan oppstå, er gjennom hevd. For at du skal kunne hevde en bruksrett på en vei, må noen vilkår være oppfylt. 

For det første må du ha brukt veien i en sammenhengende periode på minst 20 år. Hvis det gjelder bruksrett for eiendommen, trenger du ikke å ha brukt veien selv i hele hevdsperioden. Flere eiere av tomten kan sammenlagt ha brukt veien i minst 20 år. 

For det andre, og det som i mange tilfeller er vanskeligst å bevise, er at du må ha brukt veien i den tro at du faktisk har hatt rett til dette. Med andre ord må du ha vært i god tro om at du har en veirett til veien. Det er ikke nødvendig med en veldig god grunn til bruken, og i mange tilfeller skyldes det at tidligere generasjoner har brukt veien i sin levetid. Hvis det derimot har skjedd noe som gjør at du burde ha undersøkt rettighetene dine nøyere, for eksempel hvis naboen har sagt at du ikke har rett til å bruke veien, kan det hende at du ikke lenger er i god tro. 

Tinglysning av veirett

Ved å tinglyse en avtale om veirett, vil den i praksis registreres offentlig. Det er lurt å tinglyse avtaler for å unngå en eventuell konflikt senere, og mange velger å registrere bruksrettigheter fordi at de er viktige for eiendommen deres. 

Avtalen om veiretten vil være gyldig selv om den ikke tinglyses, men den vil som regel ikke ha noe rettsvern. Hvis andre utenforstående kommer inn i avtaleforholdet, for eksempel hvis eiendommen der veien ligger selges, kan det oppstå uenigheter om hva som faktisk gjelder. 

Kan grunneier nekte noen veirett?

Det korte svaret er ja. Uten avtale om veirett, kan eieren av veien nekte deg å bruke den. 

Selv om dere har en avtale om at din eiendom kan bruke veien, kan det oppstå konflikt hvis eiendommen deles, eller om veitraseen endres. Det er ikke uvanlig at spørsmål om bruksrett av naboens vei havner hos advokater, og løsningen kan i mange tilfeller være komplisert å komme frem til. 

Før saken havner i retten, er det vanlig at man forsøker å finne en felles løsning mellom partene. Hvis man klarer å komme til enighet, vil dette være billigere- og mer tidsbesparende for både partene i saken, og domstolene selv. 

Hvem har veirett, og hva kan den brukes til?

Som nevnt kan det oppstå konflikter selv om veiretten tinglyses. Det kan for eksempel være at du og grunneieren er uenige i omfanget av bruken, eller hvis din eiendom deles i flere bruksnummer. Følger veien med for de utskilte eiendommene, eller gjelder den bare for hovedeiendommen?  

For å finne svar på dette spørsmålet, må man se på stiftelsesgrunnlaget for veiretten mellom partene. I mange tilfeller er stiftelsesgrunnlaget en muntlig avtale, eller en gammel avtale som ikke sier noe spesifikt om spørsmålet man lurer på. Hvis stiftelsesgrunnlaget ikke gir noen veiledning, må man gjøre en helhetsvurdering av saken. I dag er det vanligste at veiretten også tilhører de fraskilte eiendommene, men dette vil variere fra sak til sak. 

Hvis avtalen om veiretten er tydelig og klar, gir servituttloven videre føringer for hvordan den kan brukes. 

Misbruk av veiretten

For det første vil misbruk av veiretten kan du bli dømt til å betale erstatning, selv om misbruken ikke har hatt økonomiske konsekvenser. Du kan også bli fratatt veiretten permanent, eller i en kortere periode mot en avgift. 

Hva som anses som misbruk vil variere fra sak til sak, og må vurderes ut ifra hva avtalen sier. I tilfeller der det ikke gis noen veiledning i avtalen, vil servituttloven ha en egen bestemmelse som sier noe om partenes rettigheter. Reglene sier at hverken du eller grunneieren kan bruke veien på en måte som er urimelig, eller unødvendig til skade eller ulempe for den andre. Denne formuleringen går igjen i mange andre lover, for eksempel naboloven § 2 i forbindelse med nabostøy.

Hvor mye er det vanlig å betale for veirett?

Det er ingen bestemmelser for hvor mye eieren av veien kan kreve betalt for veiretten. I mange situasjoner vil det komme an på området, kommunen man bor i, hvor stor veien er, utgiftene til vedlikehold, osv. Hvor sjenerende veibruken er for grunneieren kan også spille inn. Det vil ofte være dyrere å bruke en vei som går rett forbi stuevinduet til grunneier, enn en vei som ligger ytterst på tomten. 

Grunneieren kan selv sette prisen for bruken av veien, og mange velger å sette opp en bom for å sikre seg betalingen. I så fall vil du enten betale per gang, eller et engangsbeløp i året. Steder der veien ikke måkes jevnlig, kan det hende at det kommer tilleggskostnader for dette på vinterstid. 

På hyttefelt med flere eiendommer er det vanlig at utgifter til veirett er en felleskostnad. Noen hyttefelt velger også å utbedre egne veier. Hvis du er usikker på hva som er en rimelig pris for veien der du befinner deg, kan du ta kontakt med en lokal advokat eller kommunen for videre rådgivning. 

Står du i en konflikt som gjelder veirett?

Hvis du står i en konflikt om veirett, kan det føles håpløst og vanskelig å komme til enighet med grunneieren på egenhånd. Den beste løsningen er om dere kommer frem til en felles ordning, men dette er ikke alltid like enkelt. Hvis grunneieren har satt seg på bakbena, anbefaler vi at du tar kontakt med en advokat som spesialiserer seg på bruksrettigheter. Advokaten kan undersøke situasjonen, og se hvilke alternativer du har. 

Vi hjelper deg å finne den perfekte advokaten

Få tilbud fra 3 forskjellige advokater. Helt gratis og uforpliktende