Kan man nekte veirett? Alt du trenger å vite (privat vei m.m.)

Veirett er helt enkelt forklart retten til å bruke en annen persons vei. Har du for eksempel en hytte? Mange må bruke en annen persons private vei for å komme seg til hytta. Da har man ofte en avtale med grunneier om rett til å bruke veien. Men kan man egentlig nekte noen veirett?

Hvordan oppstår veirett og kan man nekte det?

Avtalen kan gjelde enten for en person eller for eiendommen man bruker veirett for å nå. Hvis man har veirett for person, forsvinner veiretten dersom personen selger eiendommen sin. Har man tinglyst en avtale om veirett for en eiendom, vil veiretten følge eiendommen og ikke personen.

Bruks – eller rådighetsrett til en annen persons eiendom, kalles servitutter. Veirett faller innenfor denne kategorien. Det gjør for eksempel også parkeringsplass for bil, og fortøyningsfeste til båt. Denne rettigheten avtales når noen har en eiendom utenfor allfarveg. Det vil si at personen eller personene må benytte seg av privat vei for å komme frem.

Veirett kan oppstå på to måter, enten per avtale eller ved hevd. Dermed kan man nekte veirett i noen situasjoner, mens i andre sammenhenger kan det være vanskelig. Vi tar en nærmere titt på de to metodene, slik at du vet hvilke rettigheter og plikter du har.

Veirett basert på avtale

Dette er den vanligste måten. Du som bruker av vei, avtaler veirett med grunneier. Avtalen vil være gyldig uansett om den er tinglyst eller ikke. Det mest normale er allikevel å tinglyse avtalen. Man kan nekte å inngå avtale om veirett.

Veirett basert på hevd

Servitutt basert på hevd deles også inn i to kategorier. Den ene omhandler eiendom, for eksempel båtplass eller brygge. Den andre omhandler bruk, for eksempel veirett. For å få veirett på denne måten, er det flere vilkår som må fylles:

• God tro: Du må ha trodd at du hadde rett til å bruke veien
• Kontinuerlig bruk: Bruken må ha vært sammenhengende over enten 20 eller 50 år
• Som om du eide den: Du må ha brukt veien som om den var din egen
• Uten protester: Grunneier må ikke ha protestert på bruken

Man kan få problemer med å nekte noen veirett, dersom de oppfyller disse vilkårene. Hvis veien er synlig og opparbeidet – det loven kaller “fast tilstelling” – er hevdstiden bare 20 år. Men kravet hopper til hele 50 år hvis det ikke finnes synlige spor.

Hva regnes som opparbeidet vei (20 år):

• Gruslagt eller asfaltert vei som tydelig skiller seg fra terrenget
• Hjulspor eller kjørespor som er permanente og synlige året rundt
• Grøfter eller stikkrenner som viser at veien er anlagt med hensikt
• Planert trasé der man har flyttet masse eller sprengt fjell

Hva regnes IKKE som opparbeidet (50 år):

• Traktorspor over dyrket mark som pløyes bort hver høst
• Sti gjennom skogen som gror igjen om sommeren
• Kjøring over eng eller utmark uten faste spor
• Sporadisk bruk som ikke etterlater varige merker

Hvis man er grunneier og vil nekte noen å hevde veirett, bør man være spesielt oppmerksom når bruken nærmer seg 15-19 år (for opparbeidet vei) eller 45-49 år (for usynlig bruk). Da er det på tide å enten inngå en avtale eller aktivt protestere på bruken.

Les også

Se hvilke regler som gjelder for veirett under servituttloven

Tinglysning av veirett

Å tinglyse en avtale mellom to parter, betyr å offentlig registrere den. Det er vanlig å tinglyse avtaler om forpliktelser og rettigheter som dreier seg om fast eiendom, arv, eller ektepakter. Avtalen er ikke noe mer gyldig om den er tinglyst. Formålet med tinglysningen er å tilføre avtalen rettsvern. Rettsvern er aktuelt når det kommer til tredjeparter eller andre utenforstående.

Et godt eksempel på dette er hvis eiendommen endrer eier ved kjøp eller arv. Når avtalen er tinglyst, må ny eier ta hensyn til rettighetene nevnt i avtalen. Det gjelder også om de ikke ble kjent før ny eier overtok eiendommen. Dermed er det lurt å tinglyse avtalen, særlig om man er redd for at kommende eiere eller slektninger kommer til å nekte veirett i fremtiden.

Når kan man IKKE nekte veirett? (Naboloven § 35)

Vi har en viktig regel i Norge som mange ikke kjenner til. Til tross for at du eier en privat vei, kan du faktisk ikke alltid nekte naboen å bruke den. Naboloven § 35 gir naboen rett til nødvendig adkomst til sin eiendom, selv om du skulle ønske å si nei.

Man må altså veie naboens behov opp mot dine ulemper:

• Normale ulemper du må tåle: daglig biltrafikk til naboens bolig, støy fra normal ferdsel, slitasje på veien som kan kompenseres økonomisk
• Urimelige ulemper du kan nekte: vei tvers gjennom hagen din når det finnes alternativ, tungtransport som ødelegger veien permanent, vei som hindrer din egen utbygging
• Gråsoner som ofte skaper konflikt: økt trafikk ved utleie av naboeiendom, næringsvirksomhet som gir mer trafikk, vei som går nær ditt soveromsvindu

La oss si at naboen din har kjøpt en tomt som ligger inneklemt bak din eiendom. Tomten har ingen annen mulighet for vei enn over din grunn. I slike tilfeller har naboen faktisk en lovfestet rett til å få veirett hos deg, selv om dere aldri har blitt enige om det.

Kan grunneier nekte noen veirett?

Det korte svaret er ja. Uten avtale om veirett, kan eieren av veien nekte deg å bruke den. Om avtale eksisterer fra tidligere, kan det fortsatt være grunnlag for konflikt. For eksempel om det er snakk om utskilt eiendom eller om veien er laget for lenge siden.

Veirettsspørsmål kan i enkelte saker være svært diffuse. En hytteeier kan for eksempel ville ta i bruk eldre traktorveier eller spor til bruk av trillebår eller terrengkjøretøy. Traktorsporet går over grunneiers eiendom, men var lovlig i bruk under konstruksjon av hytta for over 30 år siden. Veiretten er derfor i disputt.

Det er derfor ikke unormalt at saker om veirett havner i ting – eller jordskifteretten. Før saken går hele veien inn i rettsalen, er det vanlig at en dommer prøver å megle frem en løsning mellom partene. Et forlik er billigere og mer tidsbesparende for alle parter. Det sier Sorenskriver Håkon Rastum i Nordhordland tingrett.

I saker som den nevnt over, kan retten felle en dom som vil kunne ansees som et kompromiss. For eksempel kan veiretten innvilges, men begrenses til bruk av terrengkjøretøy. Veien kan da med andre ord ikke utbedres til å tåle bilkjøring.

Kan man nekte veirett i forbindelse med utbyggingsprosjekter?

Større utbyggingsprosjekter kan stride imot servituttloven som sier at bruken ikke skal være urimelig, til skade eller til ulempe for andre. Man må i så fall vurdere hver enkelt situasjon og det lokale området. Dette kan igjen føre til forhandlinger og utfordringer. Det kan hende at eksisterende veirett ikke er tilstrekkelig for det planlagte prosjektet. 

Eiendomsutviklere kan i så fall vurdere ekspropriasjon av veirett. Veiretten kan eksproprieres enten på grunnlag av reguleringsplan (offentlig) eller veiloven (privat). I slike tilfeller blir grunneier tvunget til å gi fra seg areal for at utbyggeren skal kunne bygge vei. Det må imidlertid være et klart og tydelig behov for å bygge vei. 

Grundig planlegging og dokumentasjon av veirettigheter og behov for vei i utbyggingsprosjekter er viktig for å unngå fremtidige konflikter. Man må også ta hensyn til fremtidige behov under planleggingen. Utbyggere må vurdere potensiell videre utbygging og sikre at veirettighetene er fleksible nok til å håndtere økt trafikk eller endret bruk over tid. 

Veiene må også holdes i god stand. I nye boligfelt kan veier enten være offentlige eller private. Offentlige veier eies og vedlikeholdes av kommunen. Private veier vanligvis styres av en grunneier, et sameie eller dem som bruker veien.

Gode vedlikeholdsplaner og avtaler er helt nødvendig for private veier. Ellers kan det fort oppstå misforståelser og konflikter på sikt. Mange velger derfor å opprette såkalte veilag. Veilag får ansvar for drift og vedlikehold av private veier i området, og alle nye huseiere blir vanligvis pliktige medlemmer.

Les også

Komplett guide til hvordan du krever hevd på veirett

Hvem har veirett og hva kan den brukes til?

Veiretten kan være tinglyst, og på så måte et faktum. Allikevel kan konflikter og komplikasjoner forekomme. For eksempel kan eier av veien, og den med veirett være uenige om bruken av veien. Eller om eiendommen veiretten gjelder blir delt opp i flere eiendommer.

Vil veiretten følge med videre til de nye eiendommene? Da må man se på stiftelsesgrunnlaget.Stiftelsesgrunnlaget kan være uklart, mangelfullt, eller inteteksisterende. Man må da se på det med skjønn. Hva har vært gjeldene frem til nå?

Det bør nevnes at hovedregelen er at veiretten følger med til de fradelte eiendommene. I mange tilfeller er allikevel avtalen om veirett tydelig beskrevet. Om grunneier mener brukeren av veiretten misbruker retten utover hva som er avtalt, tas servituttlova i bruk.

Servituttlova § 17:

«Dersom en part til tross for advarsler bruker veiretten i strid med §2 og §3, kan motparten kreve fratatt veirett permanent, eller over en kortere periode mot et forenklet forelegg eller en avgift ut året. For misbruken kan den skyldige bli dømt til å betale en erstatning, selv om skadeomfanget ikke har hatt økonomiske konsekvenser.»

Hvilke handlinger som faller innenfor misbruk, vil nok være tydelig ut ifra avtalen som er gjort rundt veiretten eller servitutten. Skulle avtalen eller stiftelsesgrunnlaget allikevel være vanskelig å tolke, står det generelt beskrevet i paragraf 2.

Servituttlova § 2:

«Hverken rettshaver eller eier kan bruke retten sin på en slik måte at det urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe for den andre.» Denne paragrafen går igjen i mange av lovene i Norge som omhandler naboskap. For eksempel naboloven § 2 i forbindelse med nabostøy.

Mothevd – grunneier kan ta tilbake veiretten

Har naboen brukt veien din i mange år, men du vil ha tilbake kontrollen? Da kan mothevd være løsningen. Dette er grunneiers mulighet til å “hevde tilbake” sin egen eiendom og stoppe en veirett som er under etablering.

Men du må aktivt bruke eiendommen din på en måte som strider mot naboens påståtte veirett. Eksempler på dette kan være å sette opp bom, legge hindringer i veien eller fysisk nekte gjennomkjøring. Men her gjelder det å være smart. Du kan ikke bare blokkere veien i sinne en dag og tro at det holder.

Vilkårene for vellykket mothevd:

• Du må være i god tro, altså ikke vite om at naboen har en gyldig veirett
• Bruken må være synlig og tydelig: naboen må forstå at du bestrider deres rett
• Handlingene må vare over tid: ikke bare sporadiske protester
• Du må opptre som en eier, og vise at du har kontroll over veien

En klassisk situasjon er når ny eier overtar en eiendom og oppdager at naboen har kjørt over tomten i 15-18 år. Den nye eieren er i god tro, da han visste ikke om bruken. Han kan nå aktivt ta tilbake kontrollen før naboen får hevdet veirett (som krever 20 år).

Må man betale for veirett og kan man i så fall nekte å gi penger?

Det er ingen bestemmelser for hvor mye eier av veien kan kreve for veirett. Det kan komme an på området og kommunen. Hvor stor veien er og hvor mye det koster å vedlikeholde veien er også avgjørende faktorer. Grunneier står fritt til å bestemme hvor høy prisen er for rett til veien. Det er vanlig at eier setter opp bom. Da betaler man for hver gang man bruker veien. Tilleggskostnader for snømåking er også vanlig.

I hyttefelt vil man i mange tilfeller gå sammen om å betale for bygging av vei. Da vil det ofte være snakk om en engangssum. Er du usikker på hva som er normal pris i området du befinner deg i? Da kan du kontakte kommunen og forhøre deg om normal praksis.

Er du i en tvist som omhandler veirett?

Det mest ønskelige er selvsagt å løse konflikten med god dialog. Om konflikten allikevel ikke ser ut til å kunne løse seg, kan det være lurt å rådføre seg med en god advokat. Vil du finne riktig advokat, kan du se her. Du får tre gratis og uforpliktende tilbud fra dyktige advokatfirmaer ved å fylle ut skjemaet her på siden vår.