Kan man nekte veirett?

Hva er veirett?

Veirett er helt enkelt forklart retten til å bruke en annen persons vei. Eier du veien selv, kalles det ikke en veirett. Har du for eksempel en hytte? Mange må bruke en annen persons private vei for å komme seg til hytta. Da har man ofte en avtale med grunneier om rett til å bruke veien.

Vi hjelper deg å finne den perfekte advokaten

Få tilbud fra 3 forskjellige advokater. Helt gratis og uforpliktende

Avtalen kan gjelde enten for en person, eller for eiendommen man bruker veiretten for å nå. Hvis man har veirett for person, forsvinner veiretten dersom personen selger eiendommen sin. Har man tinglyst en avtale om veirett for en eiendom, vil veiretten følge eiendommen og ikke personen.

Bruks – eller rådighetsrett til en annen persons eiendom, kalles servitutter. Veirett faller innenfor denne kategorien. Det gjør for eksempel også parkeringsplass for bil, og fortøyningsfeste til båt.

Hvordan oppstår veirett?

Veirett avtales når noen har en eiendom utenfor allfarveg. Det vil si at personen eller personene må benytte seg av privat vei for å komme frem. Veirett kan oppstå på to måter:

Veirett basert på avtale

Dette er den vanligste måten. Du som bruker av vei, avtaler veirett med grunneier. Avtalen vil være gyldig uansett om den er tinglyst eller ikke. Det mest normale er allikevel å tinglyse avtalen.

Veirett basert på hevd

Servitutt basert på hevd deles også inn i to kategorier. Den ene omhandler eiendom, for eksempel båtplass eller brygge. Den andre omhandler bruk, for eksempel veirett. For å få veirett på denne måten, er det ett vilkår som må oppfylles:

Du må i god tro om at du hadde veirett, ha brukt veien i en sammenhengende periode på minimum 20 år.

Tinglysning av veirett

Å tinglyse en avtale mellom to parter, betyr å offentlig registrere den. Det er vanlig å tinglyse avtaler om forpliktelser og rettigheter som dreier seg om fast eiendom, arv, eller ektepakter.

Avtalen er ikke noe mer gyldig om den er tinglyst. Formålet med tinglysningen er å tilføre avtalen rettsvern. Det er aktuelt når det kommer til tredjeparter eller andre utenforstående. For eksempel hvis eiendommen endrer eier ved kjøp eller arv.

Når avtalen er tinglyst, må ny eier ta hensyn til rettighetene nevnt i avtalen. Det gjelder også om de ikke ble kjent før ny eier overtok eiendommen.   

Kan grunneier nekte noen veirett?

Det korte svaret er ja. Uten avtale om veirett, kan eieren av veien nekte deg å bruke den. Om avtale eksisterer fra tidligere, kan det fortsatt være grunnlag for konflikt. For eksempel om det er snakk om utskilt eiendom. Eller om veien er laget for lenge siden.

Veirettsspørsmål kan i enkelte saker være svært diffuse. En hytteeier kan for eksempel ville ta i bruk eldre traktorveier eller spor til bruk av trillebår eller terrengkjøretøy. Traktorsporet går over grunneiers eiendom, men var lovlig i bruk under konstruksjon av hytta for over 30 år siden. Veiretten er derfor i disputt.

Det er derfor ikke unormalt at saker om veirett havner i ting – eller jordskifteretten. Før saken går hele veien inn i rettsalen, er det vanlig at en dommer prøver å megle frem en løsning mellom partene. Et forlik er billigere og mer tidsbesparende for alle parter. Det sier Sorenskriver Håkon Rastum i Nordhordland tingrett.

I saker som den nevnt over, kan retten felle en dom som vil kunne ansees som et kompromiss. For eksempel kan veiretten innvilges, men begrenses til bruk av terrengkjøretøy. Veien kan da med andre ord ikke utbedres til å tåle bilkjøring.

Hvem har veirett, og hva kan den brukes til?

Veiretten kan være tinglyst, og på så måte et faktum. Allikevel kan konflikter og komplikasjoner forekomme.

For eksempel kan eier av veien, og den med veirett være uenige om bruken av veien. Eller om eiendommen veiretten gjelder blir delt opp i flere eiendommer. Vil veiretten følge med videre til de nye eiendommene? Da må man se på stiftelsesgrunnlaget.

Stiftelsesgrunnlaget kan være uklart, mangelfullt, eller inteteksisterende. Man må da se på det med skjønn. Hva har vært gjeldene frem til nå? Det bør nevnes at hovedregelen er at veiretten følger med til de fradelte eiendommene.

I mange tilfeller er allikevel avtalen om veirett tydelig beskrevet. Om grunneier mener brukeren av veiretten misbruker retten utover hva som er avtalt, tas servituttlova i bruk.

Servituttlova § 17:

«Dersom en part til tross for advarsler bruker veiretten i strid med §2 og §3, kan motparten kreve fratatt veirett permanent, eller over en kortere periode mot et forenklet forelegg eller en avgift ut året. For misbruken kan den skyldige bli dømt til å betale en erstatning, selv om skadeomfanget ikke har hatt økonomiske konsekvenser.»

Hvilke handlinger som faller innenfor misbruk, vil nok være tydelig ut ifra avtalen som er gjort rundt veiretten eller servitutten. Skulle avtalen eller stiftelsesgrunnlaget allikevel være vanskelig å tolke, står det generelt beskrevet i paragraf 2.

Servituttlova § 2:

«Hverken rettshaver eller eier kan bruke retten sin på en slik måte at det urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe for den andre.» Denne paragrafen går igjen i mange av lovene i Norge som omhandler naboskap. For eksempel naboloven § 2 i forbindelse med nabostøy.

Hvor mye er det vanlig å betale for veirett?

Det er ingen bestemmelser for hvor mye eier av veien kan kreve for veirett. Det kan komme an på området og kommunen. Hvor stor veien er, og hvor mye det koster å vedlikeholde veien er også avgjørende faktorer.

Grunneier står fritt til å bestemme hvor høy prisen er for rett til veien. Det er vanlig at eier setter opp bom. Da betaler man for hver gang man bruker veien. Tilleggskostnader for snømåking er også vanlig.

I hyttefelt vil man i mange tilfeller gå sammen om å betale for bygging av vei. Da vil det ofte være snakk om en engangssum.

Er du usikker på hva som er normal pris i området du befinner deg i? Da kan du kontakte kommunen og forhøre deg om normal praksis.

Er du i en tvist som omhandler veirett?

Det mest ønskelige er selvsagt å løse konflikten med god dialog. Om konflikten allikevel ikke ser ut til å kunne løse seg, kan det være lurt å rådføre seg med en god advokat. I boksen til høyre kan du få tre gratis og uforpliktende tilbud. Vil du vite mer om hva en advokat kan gjøre for deg, finner du mer informasjon her.

Vi hjelper deg å finne den perfekte advokaten

Få tilbud fra 3 forskjellige advokater. Helt gratis og uforpliktende