Som arbeidstaker i Norge har du mange ulike rettigheter. I tillegg til krav du har etter arbeidsmiljøloven, er det en rekke regler som må følges når det gjelder personvern. Noen arbeidsplasser har overvåkning gjennom eksempelvis bruk av kamera, og det er strenge retningslinjer som må følges for at dette skal være lov. Et annet eksempel på overvåkning kan være sporing av arbeidsbiler, eller opptak av samtaler på telefon. 

Overordnet er det er vanskelig å si konkret når man har lov til å overvåke ansatte. Det er mange regler som gjelder, og det finnes en rekke unntak. Artikkelen vil derfor bare være veiledende for en videre vurdering, og vi anbefaler at du tar kontakt med en advokat for å få svar på spørsmål i ditt konkrete tilfelle. I denne artikkelen kan du lese mer om overvåking av ansatte på jobb, og når dette kan være tillatt. 

Kameraovervåking på jobben

Den første typen overvåking vi skal ta for oss, er kameraovervåking.

Bruk av kameraer er en enkel og effektiv måte å holde oversikt over hva som skjer på arbeidsplassen. Det er lett å få tak i overvåkingskameraer, og de er enkle å montere der man ønsker å sette dem opp. Dessverre er det ikke alle som har satt seg inn i hvilke regler som gjelder for monteringen av kameraene.

Det er ikke noe krav om at kameraovervåkingen blir godkjent av Datatilsynet, så den som overvåker har ansvaret for at alle reglene som gjelder blir fulgt før overvåkingen begynner. 

En grunnleggende rettighet alle har, er retten til personvern. For at det skal være lov å overvåke en arbeidsplass med kamera, er det strenge regler som må følges. Arbeidsgiveren din må vurdere behovet for kameraovervåking opp mot de ansattes rett til personvern og privatliv, noe som ikke alltid er like enkelt. Noen virksomheter kan for eksempel ha stor nytte av kameraene hvis de ofte er utsatt for tyveri eller innbrudd. 

Hvis du er arbeidstaker på en arbeidsplass der du mener at overvåkingen skjer på en ulovlig måte, kan du ta kontakt med den tillitsvalgte på jobben. Du kan også snakke med personvernombudet hvis dere har noen i den rolle, eller sende en klage til Datatilsynet. 

Regler som gjelder for overvåking av ansatte

Det er mange regler som må følges for at kameraovervåking av ansatte skal være lov. 

For det første må arbeidsgiveren din følge personvernforordningen, reglene om kontrolltiltak som man finner i arbeidsmiljøloven, og egne spesialregler i forskriften som gjelder for kameraovervåking i virksomheten. 

I forskriften om kameraovervåking i virksomhet er det egne regler om blant annet områdene som kan overvåkes, og hvor lenge opptakene fra overvåkingen kan lagres før de må slettes. 

Hva skal til for at overvåking kan iverksettes? 

Før arbeidsgiveren din begynner overvåkingen, må både kravene i personvernforordningen og kameraforskriften være oppfylt. Reglene som gjelder for kontrolltiltak, må også følges.

Regelverket er så omfattende at vi ikke går nærmere inn på alle kravene som stilles i denne artikkelen. Du kan lese nærmere om innholdet i de ulike reglene på Lovdata sine sider.

Kort fortalt vil likevel arbeidsgiveren din måtte ha en berettiget interesse i å overvåke, og kameraovervåking må være nødvendig for at interessen ivaretas. Sist må behovet for overvåking være viktigere enn ulempene overvåkingen medfører for de som blir overvåket. 

Legitimt formål bak overvåkingen 

For det første, må arbeidsgiveren din ha et lovlig formål bak ønsket om overvåking av arbeidsplassen. Det kan for eksempel være snakk om et behov for å verne seg mot tyveri og innbrudd.

Etter at et legitimt formål med overvåkingen er etablert, må man også finne et rettslig grunnlag for at overvåkingen er lovlig.  Et såkalt «behandlingsgrunnlag» kan være at det er nødvendig for å beskytte virksomhetens interesser, og der behovet for å forsvare virksomheten er større enn hensynet til hver enkelt persons rett til personvern. 

Her må det gjøres en interesseavveining mellom virksomhetens behov for overvåkingen, og arbeidstakernes rettigheter og personvern. I denne vurderingen vil det blant annet ha være relevant å se hvilke fordeler som virksomheten har ved overvåkingen, og hvor viktig en eventuell overvåking er. På den andre siden kan man legge vekt på hva slags personopplysninger det er snakk om, og hvilke virkninger overvåking har for de som blir overvåket. 

Det er altså mange faktorer som må tas høyde for før man bestemmer seg for å overvåke en arbeidsplass, og det er derfor vanskelig å si noe generelt om hvilke tilfeller som er lovlige og ikke. Hvis du har spørsmål om overvåkingen på arbeidsplassen din, anbefaler vi at du tar kontakt med en advokat.

Overvåkingen

Det er et eget prinsipp som kalles «åpenhetsprinsippet», og her krever personvernforordningen at all behandlingen av personopplysninger skjer på en åpen måte. Man har ikke lov til å overvåke med kameraer uten at både de ansatte på arbeidsplassen, og eventuelle gjester eller kunder, blir informert om dette. 

All overvåking med kameraer skal også blir skiltet om, eller tydeliggjøres på en annen måte for dem som overvåkes. For at åpenhetsprinsippet skal fungere i praksis, er det viktig at informasjonen om overvåkingen blir gitt på en måte som gjør at man får det med seg. Det hjelper lite å informere om kameraovervåking hvis skiltet er så lite og usynlig at man ikke ser det før man er inne på det overvåkede området.

Hvor kan man overvåke? 

Utgangspunktet for hvor og når man kan overvåke, er formålet med overvåkingen.

Kameraovervåkingen skal bare skje der det er nødvendig for å ivareta det formålet man fastslo tidligere, og hovedregelen er at man ikke kan overvåke områder som toaletter, garderober, eller andre mer private områder på arbeidsplassen. For hoteller innebærer dette hotellrommene, og for butikker vil ikke kameraovervåking i prøverom være tillatt. 

Steder som er preget av et behov for privatliv, for eksempel legekontorer, spa-anlegg, og badebassenger vil som regel heller ikke være lov å bruke kameraovervåking i de utsatte områdene. Likevel finnes det unntak der det er særlige behov for overvåkingen. 

Når man skal vurdere hvilken overvåking som er lovlig, må man også se på hvor kameraene er plassert, og hvilken vinkel de er satt til å filme. Hvis man for eksempel har satt opp kameraer for å unngå tyverier i kassen, er det i utgangspunktet bare kasseapparatet som kan filmes. En overvåking av resten av kasseområdet er ikke nødvendigvis tillatt.

Et overvåkingskamera må vinkles sånn at man bare får med det som er nødvendig for å ivareta formålet. Om man får med mer i bildet, må dette sladdes eller kameraet flyttes.

Det er viktig å huske at man ikke kan overvåke andres eiendom. Om man for eksempel setter opp et overvåkingskamera i inngangen i butikken, kan det ikke plasseres sånn at man også overvåker området til nabobutikken, eller butikken over gaten.

Når kan man overvåke? 

Tidspunktet for overvåkingen er avhengig av hvilket formål overvåkingen er ment å ivareta. Om formålet er å se hva som skjer i butikken etter at den er stengt, kan man ikke overvåke på dagtid.

Overvåking gjennom digitale verktøy

I tillegg til overvåking med kameraer, kan man gjennomføre overvåking gjennom flere av de digitale verktøyene som de ansatte bruker i løpet av arbeidsdagen. Dette kan for eksempel være datamaskinen man bruker på jobb, eller jobbtelefoner.

Arbeidsgiver har lov til å gjennomføre kontrolltiltak som er begrunnet i driften av virksomheten.

• Typiske eksempler kan være der det overvåkes for å registrere arbeidstid, eller at telefonsamtaler tas opp for å sikre kvaliteten i forbindelse med telefonsalg og kundeservice.

Selv om kontrolltiltak kan være lov, er det mange grenser arbeidsgiveren din må holde seg innenfor. På samme måte som for kameraovervåking, må det være et rettslig grunnlag for innhentingen av slike opplysninger. Videre må man ha et legitimt formål, og ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å oppnå formålet.

• Vi kan tenke oss et eksempel der arbeidsgiver ønsker å overvåke for å registrere arbeidstid. En app som kun fungerer innenfor et angitt område kan være en god mulighet til å sikre seg at de ansatte stempler inn og ut mens de er på arbeidsplassen. Om appen kan tilfredsstille behovet for registrering av arbeidstid, vil det ikke være nødvendig med kameraer eller andre mer inngripende løsninger.

Det er flere arbeidsgivere som mener at de ansatte har samtykket til overvåkingen, og at den derfor er tillatt. Hovedregelen er at et samtykke ikke kan være grunnlag for overvåkingen siden man anser et ansettelsesforhold som et maktforhold med ujevn balanse. Styrkeforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er så ujevnt at de ansatte kan føle seg presset til å gi et samtykke, selv om de egentlig ikke vil det. Man må derfor være sikker på at man følger reglene som loven legger opp til, og foretar en intgresseavveining selv om de ansatte har samtykket til overvåkingen.

Oppbevaring av den innhentede informasjonen

Den røde tråden som gjelder ved overvåking, er at lovligheten og grensene avhenger av hvilket formål som skal ivaretas.

Som hovedregel kan man si at man bare kan bruke den innhentede informasjonen fra overvåkingen til det formålet man har bestemt seg for på forhånd. I utgangspunktet er derfor ikke bruk av informasjonen på andre måter tillatt.

• Vi kan tenke oss et eksempel der et overvåkingskamera som er ment for å holde øye med butikktyveri og innbrudd. Om arbeidsgiveren velger å bruke opptakene til å vurdere de ansattes arbeidsinnsats, eller sørge for at de er på jobben slik de sier, er ikke dette lov med mindre man har et eget behandlingsgrunnlag for slik bruk av opplysningene.

Hvor lenge kan man ha informasjonen lagret?

I utgangspunktet skal ikke opptakene fra overvåkningen lagres i mer enn en uke etter at de ble tatt. Hvis man tror at opptaket kan bli utlevert til politiet i forbindelse med etterforskning av straffbare handlinger eller ulykker, kan man ha dem i inntil 30 dager. 

Hvis opptaket har blitt tatt på et sted som bruker betalingssystemer eller identitetsbeviser, eller steder der det blir levert post- eller tjenester som gjelder banken, skal opptakene slettes senest tre måneder etter at de ble innhentet. 

Det finnes egne unntak som Datatilsynet kan gi ved behov for oppbevaring over lengre perioder. 

Bruk av advokat i saker som gjelder overvåking

Siden det ikke er noe krav om forhåndsgodkjenning for overvåking, må man være ekstra oppmerksom på om innhentingen av informasjon er lovlig. For å være sikker på at overvåkingen er tillatt, kan det være lurt å ta kontakt med en advokat som kan vurdere om arbeidsgiverens tiltak er i tråd med regelverket.

Det er mange eksempler på personopplysninger som misbrukes, eller kommer på avveie. Om man ikke oppbevarer dem på en trygg måte, kan dette få store konsekvenser. Ved å fylle ut skjemaet på nettsiden vil du kunne sammenligne tilbud fra ulike advokater som gjerne hjelper deg med spørsmål du måtte ha i forbindelse med overvåking på arbeidsplassen. Sammenligningstjenesten er gratis og uforpliktende.