Som arbeidstaker er arbeidstiden blant de viktigste tingene man må holde oversikt over. Hvis man jobber for mye, skal man som regel få kompensasjon for det. Om det derimot viser seg at du ikke har jobbet nok, kan dette få konsekvenser. 

Det er arbeidsmiljøloven som regulerer hva som gjelder mellom arbeidstaker og arbeidsgiver i et ansettelsesforhold, og i denne artikkelen kan du lese mer om hva arbeidsmiljøloven sier om arbeidstid. 

Hva er arbeidstid? 

Arbeidstid er et begrep som brukes for å beskrive periodene der du står til disposisjon for arbeidsgiveren din. Som regel er det snakk om tiden du fysisk er på jobb, men noen ganger kan det hende at du står til disposisjon uten å være på arbeidsplassen. Dette kan for eksempel være om du arbeider i ulike vaktordninger der du må være parat i tilfelle det er behov for utrykning.

Som arbeidsgiver er man ansvarlig for at arbeidstiden man setter opp for de ansatte er forsvarlig, og at de ikke blir utsatt for store fysiske eller psykiske belastninger på grunn av ordningen du har valgt.   

Hvor finner du informasjon om arbeidstiden din? 

Som regel finner du utfyllende informasjon om arbeidstiden din i arbeidskontrakten, gjerne oppgitt som en stillingsprosent eller som et spesifikt antall timer. 

Alminnelig arbeidstid i arbeidsmiljøloven

Det er arbeidsmiljøloven som bestemmer hva som gjelder mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Loven har noen grenser for omfanget av den alminnelige arbeidstiden.

Normalarbeidstid

For det første er det en grense på 9 timer arbeidstid i løpet av 24 timer, og dette er ansett som en normalarbeidsdag. I løpet av en normal arbeidsuke legger loven opp til at man kan jobbe opptil 40 timer i løpet av 7 dager. 

Det er ingenting i veien for at man avtaler en kortere alminnelig arbeidstid ved tariffavtaler, eller andre avtaler med arbeidsgiveren. Flere har en vanlig arbeidsuke på 37,5 timer. 

Mer belastende yrker

I noen yrker er det andre grenser som følge av at jobben er mer belastende. Dette kan for eksempel være arbeidstid som gjøres på natten, eller som turnusarbeid. Skifte og søndagsarbeid gir også grunnlag for en kortere arbeidstid i løpet av en uke. 

For disse yrkestypene er det en grense for arbeidstid på 38 timer i løpet av 7 dager når arbeidet drives døgnet rundt på hverdager. Om det er snakk om arbeid gjennom hele uken, er det satt en grense på 36 timer i løpet av 7 dager. 

Muligheter for utvidet alminnelig arbeidstid

I noen jobber er det rom for å utvide den alminnelige arbeidstiden. Dette gjelder blant annet for personer som arbeider gjennom passiv tjeneste (eller hvilende vakt), eller for ansatte som har beredskapsvakt hjemmefra. Her kan man utvide arbeidstiden med 2 timer i løpet av 24 timer, eller 10 timer over en periode på 7 dager. Det er likevel en øvre grense på 48 timer arbeidstid i løpet av 7 dager. 

Hva skjer med arbeidstiden som overstiger den alminnelige? 

Noen ganger kan det hende at man jobber mer enn den alminnelige arbeidstiden som loven legger opp til. I så fall anses dette som overtid, og du har krav på et lønnstillegg på minst 40% av den avtalte timelønnen din. 

Når er overtid lovlig? 

Det er ikke lov til å ha noen fast ordning for overtidsarbeid, og loven krever at det er et særlig og tidsavgrenset behov for det. 

Typiske eksempler der overtid er nødvendig: 

• Overtid kan være nødvendig hvis man har et behov for økt bemanning på grunn av sykdom eller lignende. Noen virksomheter er avhengige av å ha et visst antall ansatte på jobb for at virksomheten skal gå rundt, og ved sykdom kan det være nødvendig at noen blir lengre enn planlagt. 
• Man kan ha behov for overtidsarbeid dersom man får en uventet økning i arbeidsmengden. Her kan vi eksempelvis tenke oss søknader om støtte fra det offentlige under korona-pandemien, eller behovet for ansatte innenfor helsesektoren. 
• Noen ganger kan man også ha behov for økt bemanning ved sesongarbeid. Det er ikke alltid like enkelt å forutsi hvor stor pågang man vi ha ved eksempelvis salg av juletrær eller jordbær. 

Hvor mye overtid kan arbeidsgiver kreve? 

Når det er snakk om mengden overtid man kan kreve, er det viktig å ha i bakhodet at det gjelder et tidsavgrenset behov. Faste ordninger med økt arbeidsmengde er ikke en løsning som er forsvarlig. 

Man kan kreve at den ansatte jobber overtid på inntil 10 timer i løpet av en periode på 7 dager, 25 timer i løpet av 4 uker sammenhengende, eller 200 timer i løpet av et år (52 uker). Det er satt en øvre grense på 13 timer i løpet av en periode på 25 timer, og 48 timer i løpet av 7 dager hvis man ser på snittet over 8 uker. Det er altså tillatt at man jobber mer enn 48 timer en uke, så lenge man jobber mindre en annen. 

Fritak fra overtid

Det er ikke alle som har muligheten til å jobbe overtid. Man kan for eksempel ha en sykdom eller skade som gjør at overtidsarbeid blir vanskelig å gjennomføre. 

Helsemessige årsaker kan være en fritaksgrunn fra overtidsarbeidet. Om man ikke kan arbeide overtid over en lengre tidsperiode, kan det hende arbeidsgiveren din krever at du viser frem en legeerklæring. 

Noen ansatte har behov for å slippe overtidsarbeid på grunn av sosiale årsaker. Dette kan for eksempel være at de har små barn, eller at det har skjedd noe i familien. Sykdom hos nærstående familiemedlemmer kan være en grunn til at overtidsarbeid ikke kan kreves. 

Det finnes også andre grunner til at man ikke kan arbeide overtid. Hvis arbeidsgiveren krever at du arbeider overtid, og du selv mener dette ikke er forsvarlig, anbefaler vi at du tar kontakt med en advokat for videre veiledning i saken din. Hvis man ikke blir enige om fritaket, kan saken tas inn til Tvisteløsningsnemnda for en endelig avgjørelse. 

Kan man ha fleksible løsninger? 

Det er mange som ønsker seg en fleksibel arbeidshverdag der de kan forskyve arbeidstiden ved behov, eller kan jobbe mer en dag, og mindre en annen. Man har også mulighet til å avtale en fordeling av arbeidstiden som ikke er like låst. Eksempelvis kan man avtale en gjennomsnittlig beregning av arbeidstiden. 

Fleksible ordninger er ofte en god løsning for både arbeidsgiver og arbeidstaker. Man kan for eksempel ha behov for å komme senere på jobb fordi man skal levere barn i barnehagen, eller måtte reise tidligere for å hente barnet i barnehagen. 

I utgangspunktet har en arbeidstaker rett på fleksibel arbeidstid, så lenge dette kan gjennomføres uten noen vesentlige ulemper for arbeidsgiveren din. 

Ulemper for bedriften

For at du skal kunne ha en fleksibel arbeidstid, må ikke fleksibiliteten medføre vesentlige ulemper for bedriften du jobber for. 

Når loven bruker ord som «vesentlig ulempe», legges det opp til at hver enkelt situasjon må vurderes konkret. Noe som er en vesentlig ulempe for en virksomhet, kan være uproblematisk for en annen. 

I virksomheter som har behov for et konkret antall ansatte på jobb til enhver tid, vil det være problematisk om det plutselig ikke dukket opp noen fordi alle hadde fleksibel arbeidstid. Sykehus, og andre steder med pasienter, er gode eksempler på steder der man har behov for faste rammer for å sikre en forsvarlig drift. I andre yrker, for eksempel flere typer kontorjobber, er det viktigste at jobben blir gjort i løpet av dagen. Om det skjer klokken 8 eller klokken 10 på dagen er ikke like viktig. 

Hva kan du gjøre for å skaffe fleksibel arbeidstid

Det er arbeidsgiveren din som må vise at fleksibel arbeidstid medfører store ulemper for bedriften. Han eller henne må også prøve å legge til rette for at ulempene blir minst mulig. 

Om du har lyst til å be om en fleksibel arbeidstid, kan du skrive en søknad til arbeidsgiveren din der du gir uttrykk for dette. I søknaden kan du også skrive hvordan du ser for deg at den fleksible arbeidstiden skal gjennomføres, og hvor lenge du ønsker å ha fleksibel arbeidstid. Om man for eksempel venter barn, eller har små barn, kan det være behov for en fleksibel arbeidshverdag i en begrenset tidsperiode. Det er ofte lettere å få innvilget fleksibel arbeidstid hvis man kan vise til en konkret tidsramme, og eventuelt utvide denne ved behov. 

Hva gjør du om dere ikke blir enige? 

Det er dessverre ikke sånn at arbeidsgiver og arbeidstaker alltid er enige om mulighetene til mer fleksible arbeidstider. Hvis man ikke blir enige om en løsning som fungerer for begge parter, kan man ta saken videre til tvisteløsningsnemnda. Her har man en frist på fire uker fra avslaget på forespørselen om fleksibel arbeidstid, og det er viktig at man overholder denne. Hvis arbeidsgiver og arbeidstaker ikke kommer til enighet, kan det hende at eneste utvei er en oppsigelse.

Pauser i løpet av arbeidsdagen

Det er ingen som gjør jobben sin godt uten pauser, og loven gir deg krav på minimum en pause hvis arbeidsdagen overstiger 5,5 timer. Ved en arbeidsdag på mer enn 8 timer har du krav på pauser som sammenlagt varer minst en halv time. 

På noen arbeidsplasser krever arbeidsgiver at den ansatte må være på arbeidsplassen i pausen. I så fall skal pausen anses som arbeidstid. Det samme gjelder der det ikke finnes et godt nok pauserom. 

Ved arbeid som overstiger den alminnelige arbeidstiden med mer enn to timer, har den ansatte krav på en ny pause som varer minst en halv time. Denne pausen skal anses som en del av arbeidstiden. 

Krav på daglig og ukentlig fri

Det er egne regler i arbeidsmiljøloven om den ansattes krav på hvile og fritid. Her har man krav på minimum 11 timer sammenhengende fri i løpet av en periode på 24 timer, og 35 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av en periode på 7 dager. Noen arbeidsgivere og tillitsvalgte kan ha kortere arbeidsfri gjennom tariffavtaler. 

Unntak fra reglene om arbeidstid

Arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid gjelder i utgangspunktet for alle arbeidstakere, men det er ingen regler uten unntak. 

For eksempel har personer under 18 år egne regler om arbeidstid, og det samme gjelder for sjåfører og andre ansatte som jobber med vegtransport. Andre eksempler er husarbeid eller pleie som skjer privat i arbeidsgivers hjem, arbeid som gjøres i arbeidstakerens hjem, og arbeid i yrkesgrupper som har egne forskrifter som bestemmer hvilke regler som gjelder for arbeidstiden deres.  

Bruk av advokat ved spørsmål om arbeidstid

Arbeidsgivere i Norge skal overholde reglene som står i arbeidsmiljøloven, med mindre de er omfattet av noen av unntakene. Det er dessverre slik at ikke alle ansatte opplever at deres rettigheter blir hørt, eller ivaretatt, og i så fall anbefaler vi at du tar kontakt med en advokat for en videre vurdering av situasjonen din. 

Advokaten har god kjennskap til reglene som gjelder for arbeidstid i Norge, og kan gi deg en konkret vurdering av arbeidsgiveren din gjør noe ulovlig. Kanskje du opplever at du må jobbe mer overtid enn det som er forsvarlig, eller at du ikke får nok pauser i løpet av arbeidsdagen?

En advokat har også god kunnskap om hvilke unntak som kan være aktuelle i saken din. Det kan hende at du er omfattet av en tariffavtale som gir deg enda bedre rettigheter enn arbeidsmiljøloven, men som arbeidsgiveren din ikke er klar over. I motsatt fall kan det hende at du jobber innen et yrke som har egne regler som gjelder på siden av arbeidsmiljøloven, og at arbeidsgiverens krav er lovlige, 

Om det er nødvendig å ta saken videre i rettssystemet, vil advokaten hjelpe deg med å innhente dokumentasjon, og å finne argumenter som underbygger din side av saken. Vedkommende vil sørge for at saken blir best mulig opplyst fra din side, og dine interesser blir ivaretatt i størst mulig grad. Det kan være lurt å undersøke om du har noen forsikringer som dekker utgifter til advokat, eller om du har medlemskap som gjør at advokatutgiftene kan bli billigere.