Opphavsrett: Komplett guide

Sist oppdatert: 21. Sep, 2022

    Opphavsretten er din enerett til noe du har skapt, for eksempel et kunstverk, en tekst, en ny oppfinnelse, eller et musikkstykke. Bakgrunnen for opphavsretten er at du skal være sikret både rettighetene til å bestemme over det du har skapt, og inntektsmulighetene i etterkant.

    I denne artikkelen kan du lese mer om opphavsretten, og hvilke rettigheter den medfører for deg som skaper av et verk. Du vil også kunne lese mer om hvilke muligheter du har til å bruke noe som andre har opphavsrett på. 

    Vi hjelper deg å finne den perfekte advokaten

    Få tilbud fra 3 forskjellige advokater. Helt gratis og uforpliktende

    Hva er opphavsrett? 

    Som nevnt, skal opphavsretten verne om dine rettigheter og inntektsmuligheter i forbindelse med noe du har laget. I tillegg vil opphavsretten bidra til at flere ønsker å utvikle- eller finne opp nye ideer når de vet at de er sikret rettighetene til det de skaper.

    Symbolene som gir et uttrykk for opphavsrett, eller vernet bruk er blant annet:

    • ®: «R» står for registrert varemerke, og betyr at du har enerett til å bruke dette varemerket i forbindelse med varer eller tjenester du tilbyr. Varemerker er viktige fordi at de ofte er en representasjon av selskapets identitet, og i mange tilfeller er noe som er tett knyttet opp til omdømmet ditt. Ved å registrere varemerket ditt, kan du hindre at andre bruker varemerker som kan forveksles med ditt for sine varer eller tjenester.  
    • ©: «C» står for copyright (eller opphavsrett), og trenger ikke å registreres. Du vil få opphavsrett automatisk når du skaper et verk, men for å sikre rettighetene dine er det lurt å søke om et patent, design eller varemerke hos Patentstyret.
    • TM: TM står for «Trade Mark», og du kan bruke symbolet uten å registrere varemerket. Her vil du ikke ha den samme beskyttelsen som registreringen gir deg, men du gir et uttrykk til andre om at varemerket er ditt.

    Hvilke rettigheter gir opphavsretten deg? 

    Det er åndsverkloven som regulerer hvilke rettigheter du har over noe du har skapt. Loven sier at du har en enerett til å råde over åndsverket. Videre spesifiserer loven hva som ligger i denne eneretten: 

    • For det første har du enerett til å fremstille flere eksemplarer av verket ditt, altså kan ikke andre kopiere, eller formere verket ditt uten at du gir samtykke til det. 
    • For det andre har du også rett til å velge å spre verket til allmennheten, for eksempel gjennom konserter, høytlesning av dikt, eller andre former for fremføring av verket offentlig. Du har også enerett til å overføre verket til allmennheten på TV, sosiale medier, eller lignende. Du er også den eneste som har lov til å vise frem verket offentlig, for eksempel på en utstilling. 

    Samlet sett vil du i utgangspunktet være den eneste som har lov til å kopiere verket ditt, og gjøre det tilgjengelig for offentligheten. Dette innebærer også andre relaterte rettigheter, for eksempel rettighetene til plateprodusenter og TV-selskaper. 

    Begrensninger i opphavsretten

    Selv om du i utgangspunktet har enerett over det du har laget, gir loven noen begrensninger for hva opphavsretten ikke kan være til hinder for. 

    Offentlige dokumenter

    Noen åndsverk vil ikke være vernet av opphavsretten fordi de anses som offentlige dokumenter, og som det er viktig at allmennheten kan ha tilgang til. Opphavsretten vil for eksempel ikke være til hinder for lover, dommer fra domstolene, og lignende dokumenter. 

    Lengden på opphavsrettsvernet er begrenset

    Eneretten til det du har skapt varer ikke for alltid. I loven er det en grense for hvor lenge et åndsverk er beskyttet av opphavsretten, og denne gjelder felles innenfor hele EØS-området (EU-medlemsstatene og EFTA-landene). 

    Etter åndsverkloven er du vernet av opphavsretten ut din levetid, og i 70 år etter at du har dødd. For kunstnere og produsenter vil rettigheter til lydopptak gjelde i 70 år etter at opptaket ble gjort, og andre nærstående rettigheter er i utgangspunktet 50 år. 

    Begrensninger i eneretten til opphavsrettshaver

    Selv om det i utgangspunktet bare er du som har rett til å bruke det du har skapt, er det også en rekke begrensninger i eneretten din. 

    Fri bruk

    Reglene om fri bruk åpner for at man kan bruke noe som i utgangspunktet er beskyttet av opphavsretten, uten at du har samtykket, og uten betaling. Dette gjelder blant annet i situasjoner der du: 

    • Kopierer noe til privat bruk
    • Hvis TV-programmer tas opptak av for å vise til beboere på helseinstitusjoner
    • Kopiering i forbindelse med arkivering, biblioteker, og lignende. 
    • Kopiering av verk til bruk for funksjonshemmede
    • Bruk av åndsverk i undervisningssammenheng
    • Bruk av sitater

    Tvangslisenser

    I loven er det også åpnet for at man kan bruke noe som i utgangspunktet er beskyttet av opphavsretten dersom man betaler et vederlag for det. Ved tvangslisenser er det ingen krav om at ditt samtykke må innhentes, og dette gjelder blant annet for: 

    • Opptak som gjøres for at funksjonshemmede kan låne uten å betale
    • Når det skal lages lesebøker til bruk i undervisningssammenheng
    • Kopiering av innhold som skal brukes i eksamenssammenheng
    • Offentlig fremføringer av lydopptak

    Avtalelisenser

    Åndsverkloven har også noen regler som forenkler klareringen av rettighetene til et verk som i utgangspunktet er beskyttet av opphavsretten. 

    Hvis det har blitt inngått en avtale med en organisasjon som Kulturdepartementet har godkjent, kan du gjøre en avtale med denne organisasjonen, og trenger dermed ikke å få tillatelse fra skaperen av verket direkte. 

    Denne typen avtalelisenser er også begrenset, men gjelder blant annet for: 

    • Kopiering av et verk til bruk i undervisningssammenheng.
    • Bruk av åndsverk i forbindelse med TV-sendinger, arkiver, eller lignende. 
    • Kopiering i en offentlig eller privat virksomhet. 

    Burde jeg søke patent, designregistrering, eller registrere varemerket?  

    Når du har utviklet- eller funnet opp noe helt nytt, er det ofte mye tid og innsats som er lagt ned i arbeidet. Selv om du automatisk er beskyttet av åndsverksloven, er det ikke alltid det er like lett å bevise at det er du som har opphavsrett, og ikke noen andre. 

    For å sikre at eneretten din til åndsverket er fastslått, kan du søke om patent, registrering av designet, eller registrering av varemerket hos Patentstyret. Det er nemlig slik at opphavsretten i seg selv ikke kan registreres, og det er domstolene som avgjør om du har opphavsrett- eller ikke.

    Hvis det skulle oppstå en konflikt der andre bruker noe du mener er beskyttet av opphavsretten, vil du ha mye større muligheter i en eventuell rettssak hvis du har registrert rettigheten. På denne måten kan du, i mange tilfeller, unngå at saken må avgjøres i domstolene. For å ha best mulig grunnlag for saken din, er det viktig å finne en god advokat. Her kan du lese mer om hvordan du velger den beste advokaten.

    Bruk av advokat i saker om opphavsrett  

    Det er mange som opplever at grensene mellom inspirasjon og kopiering er vanskelige å fastslå. Flere konflikter oppstår i denne gråsonen, og det som for en person fremstår som ren kopiering, kan for en annen fremstå som sterkt inspirert av det samme. En advokat som spesialiserer seg innen opphavsrett, og gjerne også konkurranserett, vil ha god kjennskap til hvor disse skillene går i virkeligheten. 

    Det er også lurt å ta kontakt med en advokat hvis du har skapt noe som ligger tett opptil noe annet, slik at du kan få en avgjørelse på om du burde endre det du har laget før det publiseres eller offentliggjøres. På denne måten kan du forhindre at du får et søksmål imot deg på grunn av brudd på opphavsretten til inspirasjonskilden din. Advokaten kan også gi veiledning og råd rundt registrering av det du har skapt, og hjelpe deg med utforming av søknaden. 

    En advokat trenger ikke å være dyrt, og det er lurt å undersøke om du har krav på å få dekket utgiftene til advokaten gjennom forsikringen din.