Forsering: Komplett guide (Kostnad, regler, o.l.)

Forsering betyr som regel økte kostnader for entreprenøren. Hvis du ikke har gode nok rutiner på plass, risikerer du å ikke få forseringskostnadene dekket av byggherren.

Tid er en kritisk faktor ved bygge- og anleggsprosjekter. Noen ganger oppstår behovet for å øke prosjektets fremdrift, for eksempel ved forsinkelser. Der byggherren ønsker å få ferdigstilt bygget til lavest mulig pris og til rett tid, ønsker entreprenøren å få nok tid til å fullføre prosjektet og samtidig tjene penger. Dermed kan det fort oppstå konflikter i forbindelse med tidsfrister og kostnader. 

Selv små forsinkelser hos én entreprenør kan føre til store forsinkelser hos andre entreprenører. Det finnes flere virkemidler som kan benyttes for å sikre at prosjektet blir ferdig til riktig tid og for å unngå flere forsinkelser. Forsering er en av disse virkemidlene. Det vil si at entreprenøren øker ressursene sine for å kunne ferdigstille sin del av prosjektet på kortere tid.

Byggherren har krav på å be en entreprenør om forsering ifølge NS 8405 og NS 8407, selv om forsinkelsene skyldes en annen entreprenør. På den måten kan byggherren vinne tilbake verdifull tid – men det betyr også økte kostnader for entreprenøren som må øke ressursene.

Krav på å få dekket forseringskostnader

Byggherren kan for eksempel be en entreprenør om å øke ressursene på grunn av forsinkelser hos en annen entreprenør. Det betyr økte kostnader for entreprenøren, da det kan være nødvendig med overtid, leie inn ekstra folk eller skaffe flere maskiner. Hvis entreprenøren ikke har gode nok rutiner, risikerer de å ikke få dekket disse utgiftene av byggherren.

Entreprenøren kan få dekket sine forseringskostnader ved disse to tilfellene:

• Byggherren har avslått entreprenørens forespørsel om fristforlengelse, og det viste seg i senere tid at forespørselen var berettiget.
• Byggherrens kontaktperson for kontrakten gir skriftlig pålegg om forsering, noe som i realiteten ikke er så vanlig.

Ofte blir entreprenørene bedt om å sette inn mer ressurser, for eksempel av prosjektlederen. I så fall vil ikke entreprenøren ha krav på å få dekket forseringskostnadene sine, med mindre de har tatt visse steg i forkant. Her er det viktig med gode rutiner – hvis entreprenøren ikke får iverksatt arbeidet i henhold til fremdriftsplanen på grunn av forsinket tilkomst, må det sendes inn avviksmelding for å sikre at eventuelle forseringskostnader blir dekket.

Dette bør entreprenøren gjøre for å sikre seg

La oss si at en entreprenør må øke ressursene sine for å få ferdigstilt arbeidet i tide. Årsaken til forsinkelsen skyldes noen andre. I så fall må entreprenøren varsle om forsinkelsen og sende inn avviksmelding så raskt som mulig. Fristen for å sende inn avviksmelding står oppført i kontrakten. Entreprenøren kan kreve dekning av merkostnader, fristforlengelse eller varsle om “irrasjonell drift” i avviksmeldingen. 

Dersom byggherren avslår forespørselen om forlenget tidsfrist, kan entreprenøren iverksette forsering for å holde fremdriften oppe. Samtidig kan de ha krav på å få dekket kostnadene sine, dersom avslaget på tidsforlengelse viste seg å være urettmessig. Dette kalles også for defensiv forsering. 

Hvis entreprenøren ikke har sendt inn avviksmelding med krav om fristforlengelse og øker ressursene kun fordi prosjektleder ba om det muntlig, mister de imidlertid krav på å få dekket forseringskostnader.

Konsekvensen av å ikke møte fristen for ferdigstillelse av et byggeprosjekt er som regel dagmulkt. Ofte vil defensiv forsering være et bedre økonomisk alternativ for å enten slippe å betale dagmulkt eller for å redusere den. Forseringskostnadene må likevel være forholdsmessige med dagmulkten for at entreprenøren skal ha krav på defensiv forsering.

Alternativt bør entreprenøren be kontaktpersonen for kontrakten om å sende et skriftlig pålegg, slik at de har krav på å få dekket forseringskostnader. Hvis entreprenøren har økt ressursene kun på forespørsel fra prosjektleder, dekkes kostnadene kun på byggherrens “goodwill”. Innleide prosjektledere etter NS 8402 har ikke fullmakt til å dekke disse kostnadene i sluttoppgjøret, uten samtykke fra byggherre.

Forsering ved tillegg og/eller endringer

Entreprenøren kan iverksette forsering også ved endringer i prosjektet eller de blir bedt om å utføre tilleggsarbeid utover det som er avtalt i kontrakten. Andre ganger kan fremdriftsplanen bli justert på grunn av forsinkelser, men uten at frister som kan utløse dagmulkt også blir endret. Entreprenøren risikerer da dagmulkt og/eller må selv dekke kostnader for forsering. 

Det er svært viktig at entreprenøren varsler byggherren ved å sende inn avviksmelding og samtidig be om forlengelse av tidsfristen. Hvis ikke, så må arbeidet være fullført til avtalt tid – uten at entreprenøren kan få dekket kostnadene for eventuell forsering. I verste fall risikerer entreprenøren også å betale dagmulkt.

Byggherren bør vurdere forespørsler om fristforlengelse nøye

Defensiv forsering er sjeldent den beste løsningen for hverken entreprenøren eller byggherren. Ofte fører det til at utgiftene og kostnadene øker for begge parter. Defensiv forsering kan også føre til andre utfordringer som nedsatt kvalitet på arbeidet eller forstyrrelser i prosjektets logistikk.

Derfor er det viktig at byggherren vurderer forespørsler om tidsforlengelse nøye, samt tenker grundig gjennom både fordeler og ulemper ved å godkjenne eller avslå entreprenørens krav. Beslutningen bør være veloverveid og støttet av solide begrunnelser. Man må blant annet ta hensyn til prosjektets overordnede tidsplan og økonomiske rammer, samt potensielle konsekvenser for prosjektets kvalitet og leveranse.

Konsekvensen av dagmulkt

Byggherre kan kun kreve dagmulkt dersom det er avtalt eller gjeldende regelverk sier at byggherren har krav på det. Dagmulkt er en slags bot der entreprenøren må betale en avtalt sum for hver dag over ferdigstillelsesfristen i opptil 100 dager. Forbrukere kan også kreve dagmulkt – det er ikke bare forbeholdt bedrifter. Entreprenøren og byggherren eller forbrukeren bør avtale størrelse på mulkten, samt avtale en frist for ferdigstillelse. 

Dere står fritt til å avtale summen, men boten utgjør vanligvis 0,1 prosent av selve kontraktssummen. Boten kan likevel ikke være mer enn 10 % av kontraktssummen og minstebeløpet er 1500 kroner per dag, ifølge NS 8405. Hvis ikke byggherren har krav på dagmulkt ifølge loven og det ikke foreligger en avtale, er det kun mulig å kreve erstatning for økonomiske tap. 

Byggherren må kunne dokumentere at forsinkelsen forårsaket disse tapene for å kunne kreve erstatning. Det er vanligvis ikke mulig å kreve både bøter og erstatning. Det er imidlertid viktig å være obs på at dagmulkt kun løper fra den endelige tidsfristen og ikke delfrister underveis – så sant ikke noe annet står skrevet i kontrakten. Dermed kan entreprenørene iverksette forsering for å hente inn igjen forsinkelser, slik at de enten unngår eller reduserer disse bøtene.

Hvis entreprenøren har opptrådt grovt uaktsomt under arbeidet eller forsinkelsen er forsettlig, kan byggherren kreve både dagmulkt og erstatning for økonomisk tap. Det er også mulig å kun kreve erstatning og ikke bøter i slike tilfeller. Et eksempel på forsettlig forsinkelse er at entreprenøren har forlatt prosjektet for å heller jobbe på et annet prosjekt, til tross for avtalen.

Byggherren kan også vurdere å heve kontrakten og/eller kreve erstatning for økonomisk tap hvis forsinkelsen blir mer enn 100 dager.

Unngå forsering med god prosjektstyring

God prosjektstyring er avgjørende for å unngå eller minimere behovet for forsering i entrepriseprosjekter. Prosjektstyring inkluderer blant annet planlegging, organisering og kontroll av prosjektressurser for å oppnå spesifikke mål innenfor den gitte tidsrammen. Effektiv prosjektstyring kan dermed bidra til at man identifiserer potensielle forsinkelser tidlig, slik at situasjonen kan løses på en god måte. 

Prosjektstyring blir spesielt viktig ved kompliserte og store prosjekter der flere entreprenører er involvert. Det vil i så fall være nødvendig med regelmessige møter og statusoppdateringer. Mulige grep som både entreprenørene og byggherren kan ta inkluderer å legge alternative planer for ressurser og/eller justere tidsplaner med frister, basert på gjeldende fremdrift. Entreprenøren bør i tillegg ha gode rutiner for varsling ved mulige forsinkelser.

Konklusjon: Få hjelp av en entrepriseadvokat

Gode rutiner og inngående kunnskap om kontrakter er viktig for å unngå konflikter og økonomiske konsekvenser, både for byggherre og entreprenører. Noen ganger kan det være smart å få hjelp av en dyktig advokat til å tolke kontrakter eller løse konflikter som allerede har oppstått. Det er imidlertid viktig å velge noen med oppdatert kunnskap, kompetanse og utdanning innen entrepriserett.

Advokater som spesialiserer seg på eiendom og entreprise kan hjelpe både byggherrer og entreprenører. De kan bistå ved entrepriserettslige problemstillinger som for eksempel forsering og forespørsel om fristforlengelse. Dere kan få hjelp til å tolke lover, utforme kontrakter og mekling ved uenigheter. Vi anbefaler at du innhenter tilbud fra flere advokatkontorer for å sikre at du finner den beste entrepriseadvokaten for oppdraget. 

En dyktig advokat kan spare dere for unødvendige konflikter og kostnader. Det er derfor vel verdt å bruke litt tid for å finne den personen som er best egnet. Lykke til!