Operasjoner, diagnostisering, og oppfølgning rundt skader foregår hver eneste dag. Her er selvfølgelig målet at helsevesenet skal bidra med at en blir bedre. I de aller fleste tilfeller skjer det, men noen ganger går det også dessverre galt. Når en person får ytterlige skader under behandling, så kalles dette for en pasientskade.

Naturligvis er formålet til leger, sykepleiere, fysioterapeuter og andre som jobber innenfor helsevesenet å sørge for at skadene dine blir utbedret. Noen ganger forekommer grove feil, slik som at legen er beruset eller at en fysioterapeut opererer uten lisens, men som oftest forekommer det simpelthen feil som ligger helt i gråsonen.

Det kan da selvfølgelig være vanskelig å vite om en har opplevd en pasientskade eller ei. De færreste har hverken medisinsk eller juridisk grunnlag for å avgjøre hvorvidt skader i gråsonen kan rettferdiggjøre pasientskadeerstatning eller ei. Derfor anbefales det i det store og det hele å få bistand fra advokat når en igangsetter prosessen.

For å gjøre det noe enklere for deg å identifisere hvorvidt du har opplevd en pasientskade, så skal vi i denne artikkelen gå gjennom eksempler på pasientskadeerstatning. Først og fremst skal vi definere hvilke vilkår som må være til stede for at en kan motta pasientskadeerstatning. Deretter skal vi gå gjennom en rekke eksempler fra saker.

Vilkår for pasientskadeerstatning

Uansett hvilken behandling, diagnostisering, eller oppfølgning en har gått gjennom, så er det 3 vilkår som må oppfylles for å kunne motta pasientskadeerstatning. I samtlige tilfeller vi vil presentere senere i denne artikkelen, så vil nettopp disse 3 vilkårene være oppfylt. Se disse vilkårene forklart i detalj nedenfor.

Behandlingssvikt

En pasientskade må først og fremst bunne i behandlingssvikt for at en skal kunne motta pasientskadeerstatning. Det finnes mange eksempler på pasientskadeerstatning som har blitt krevd i situasjoner der det ikke har vært en behandlingssvikt, men heller bare et forventet dårlig resultat. For kompliserte operasjoner skjer det tross alt mindre feil fra tid til annen.

For at behandlingssvikt skal bli fastsatt, så skal selve behandlingen føre til ytterligere skade. Det vil si at for eksempel en lege som forsøker å justere på en tarm lager hull i denne, og dermed gjør det originale problemet enda større. For at pasienten skal kunne bevise behandlingssvikt, så er det viktig å kunne vise årsakssammenheng.

Det må nemlig være slik at behandlingssvikten fører til ytterligere skader. Selve skaden eller sykdommen kan ikke være grunnlaget for ytterligere skader, og da regnes det ikke som en pasientskade. En kan for øvrig også kreve pasientskadeerstatning i tilfeller hvor det ikke har vært svikt, men da skal skaden var mye større enn forventet eller ha kommet uventet på personen.

Økonomisk tap

Pasientskadeerstatning vil kun gjelde for tilfeller der det kan påvises økonomisk tap. Disse tapene skal være relatert til nye behandlinger eller eventuelle medisiner som pasienten vil trenge for å utbedre de ytterligere skadene som er blitt påført. Det er også slik at en her kan få erstatning knyttet til tap av inntekt.

Merk at det er NPE, Norsk Pasientskadeerstatning, som står for erstatningen dersom tapene regnes til å være på over 10,000 kr. Til gjengjeld, dersom tapene er på under 10,000 kr, så skal du i stedet kreve erstatningen direkte fra helsevesenet eller den private klinikken der du mottok din behandling fra.

Tort og svie, eller generelt dårlige opplevelser med behandlingen, regnes ikke som pasientskader eller grunnlag for erstatning. Som nevnt dekker pasientskadeerstatning altså kun kostnader knyttet opp mot nye behandlinger, medisiner, og eventuelle inntektstap. Allikevel kan menerstatning være aktuelt dersom du blir å regne som over 15 % invalid.

Tidsfrist for pasientskadeerstatning

Det er viktig å huske på at pasientskadeerstatning sist, men ikke minst, har en tidsfrist. Dette er vanlig praksis for de fleste erstatninger. Ved pasientskadeerstatning er denne fristen på 3 år etter en har oppdaget skaden. Altså er det ikke 3 år etter selve behandlingen. Her oppstår det ofte en gråsone, og i mange tilfeller kan det påvises at du burde visst om pasientskaden tidligere.

Du har nemlig som pasient en plikt til å vite hvorvidt du har opplevd en skade, samtidig som du også skal vite når du ble påført skaden og hvem som sto bak denne. Merk at det i Norge uansett er 20 år absolutt frist for foreldelse. Det betyr at du ikke under noen omstendigheter kan kreve pasientskadeerstatning dersom det er 20 år siden behandlingen.

Forskjellige eksempler på pasientskadeerstatning

Det finnes mange forskjellige eksempler på pasientskadeerstatning. Basert på de tidligere nevnte parameterne, så vil NPE avgjøre hvorvidt en har krav på pasientskadeerstatning. Vi har nedenfor gått gjennom en rekke eksempler på pasientskader, der noen fikk medhold, mens andre fikk avslag.

Opptrening for skulderskade

Hvert eneste år gjennomgår en rekke nordmenn opptrening etter skader. Når et bein brekker, så trenger en for eksempel god opptrening for at ting skal gro tilbake til det normale. Spesielt eldre kan trenge ekstra oppfølgning her. Det er derimot ikke alltid at alt går etter planen. Hva om øvelsene blir for tøffe og du føler skadene blir verre? En kvinne fikk avslag i en slik sak, der hun hevdet skader.

På den andre siden hevdet en annen kvinne at hennes fysioterapeut ikke diagnostiserte skaden i skulderen hennes før opptrening. Til motsetning av kvinnen i det andre eksempelet, så opplevde denne kvinnen altså ikke bare tøffe øvelser, men øvelser som mest sannsynlig var helt feil. Skulderen ble verre, og kvinnen fikk medhold i sin sak.

Skadet barn ved fødsel

Fødsler er et fantastisk mirakel, men det er ikke alltid de går etter planen. Her finnes det flere eksempler på pasientskadeerstatning, der foreldrene søker grunnet skader på barnet. For eksempel fikk et barn cerebral parese grunnet en forsinket forløsning. Saken ble sjekket av NPE, og foreldrene fikk medhold i sin erstatning.

Samtidig var det i en annen situasjon et barn som fikk en lettere hjerneskade ved fødsel. Foreldrene mente her at kvinnen burde vært forløst tidligere, og at hjerneskaden slik kunne vært unngått. NPE avgjorde derimot at dette ikke var tilfellet, slik at saken endte uten erstatning for foreldrene overhodet.

Diagnostisering av kreft

Det er ikke alle eksempler på pasientskadeerstatning som relaterer til behandling og oppfølgning. Tross alt finnes det også tilfeller der leger og helsepersonell diagnostiserer feil, og hvor pasienten kan oppleve skader som følge av dette. Kreft er et eksempel her. En kvinne fikk for eksempel fjernet en føflekk som ble regnet som godartet. Ett år senere ble samme føflekk påvist som kreftbærende.

Samtidig krevde en mann i et annet tilfelle erstatning, da han mente at diagnostisering og behandling tok for lang tid ved hans føflekkreft. Mannen hevdet at forsinkelsene førte til ytterligere skader, og han søkte derfor om pasientskadeerstatning. NPE landet på at mannen ikke kunne kreve pasientskadeerstatning i hans tilfelle.

Feil ved brystimplantat

Kosmetiske inngrep regnes også som grunnlag for pasientskadeerstatning, dersom noe skulle gå galt. Dette inkluderer blant annet brystimplantat. Her er det et stort problem naturligvis om resultatet ikke blir som forventet, da en tross alt ikke bare kan tømme eller fylle på mer uten ekstra kostnader. Da må en ny operasjon til, og nettopp derfor fikk en kvinne medhold når hun klaget på resultatet.

I en annen sak som NPE behandlet fikk derimot ikke kvinnen medhold, selv om hun hadde samme synspunkt som kvinnen ovenfor. Det er nemlig en fin linje mellom forventede resultater og rimelige resultater innen kosmetiske behandlinger. Disse er ofte vanskelige å avgjøre, slik at bruk av advokat nok er lurt i de fleste saker her.

Diagnose av ADHD

Også innen psykiatrien, for mentale lidelser, og ved generelle diagnoser, forekommer det til tider såkalte pasientskader. Her har for eksempel flere hevdet at de burde ha blitt diagnostisert med ADHD mye tidligere enn hva de ble. Mange blir ikke diagnostisert med ADHD før de er i voksen alder, og dermed har de blitt fratatt mange viktige ressurser i skolegang blant annet.

Mens en kvinne fikk medhold i sin klage på forsinket diagnose av ADHD, så fikk en annen kvinne avslag for en lignende sak. NPE må til syvende og sist bruke mye skjønn i slike saker. Pasientskadeerstatning kan være spesielt vanskelig å fastsette når det er snakk om mentale lidelser og diagnoser av sorten som ADHD.

Advokat til pasientskadeerstatning

Som en kan se av oversikten ovenfor, så finnes det en rekke eksempler på situasjoner der pasientskadeerstatning varierer fra tilfelle til tilfelle. To personer kan ha opplevd det som føles som to helt like situasjoner, da med bare små detaljer som skiller. Å fremstille sin sak på rett måte er viktig her, og det er nettopp derfor en advokat i pasientskadeerstatning kan være så viktig.

En advokat i pasientskadeerstatning har mest sannsynlig god kontroll på eksempler over tidligere saker og hvordan disse ble løst. Dessuten vil de ta seg av hele prosessen med kommunikasjon og håndtering av tilbakemeldinger. Dersom du har opplevd en pasientskade, så er dette spesielt gunstig da du ikke trenger å forholde deg til motparten i større grad enn gjennom din advokat.