Eksempler på pasientskadeerstatning

Operasjoner, diagnostisering, og oppfølgning av skader skjer hver eneste dag, og er en nødvendig del av behandlingen. Helsevesenets mål er selvsagt at du skal bli bedre etter behandling, og i de aller fleste tilfeller er behandlingen et steg i riktig retning. Det er dessverre ikke alltid slik at behandlingen gjør skaden bedre, og i noen tilfeller skjer det ting som gjør at ytterligere skader oppstår. Denne typen skader kalles pasientskade.  

Mange feil kan skyldes at skaden er komplisert, eller at spesialistene arbeider under vanskelige forhold. Denne typen feil kan de i mange tilfeller ikke bebreides for. Hvis feilen derimot skyldes faktorer som burde ha vært unngått, kan det hende at du kan kreve erstatning. De færreste merskadene skyldes åpenbare grunner, som for eksempel at legen som opererte deg var beruset, eller egentlig ikke var kvalifisert for arbeidsoppgaven sin. Mange tilfeller havner i en gråsone, der bevis og dokumentasjon blir avgjørende for resultatet i saken.   

De færreste har en medisinsk- eller juridisk bakgrunn som gir grunnlag for å vite om man har vært utsatt for en pasientskade, eller ikke. Hvis du tror at du har vært utsatt for en pasientskade, anbefaler vi at du tar kontakt med en lege eller advokat for videre veiledning. I mange tilfeller kan det lønne seg å ta kontakt med begge deler. 

I denne artikkelen kan du lese mer om forskjellige eksempler på pasientskader, og hvilke vilkår som må være oppfylt for at du kan kreve erstatning. 

Vi hjelper deg å finne den perfekte advokaten

Få tilbud fra 3 forskjellige advokater. Helt gratis og uforpliktende

Vilkår for pasientskadeerstatning

Uansett hvilken behandling, diagnostisering, eller oppfølgning en har gått gjennom, er det 3 vilkår som må oppfylles for å kunne motta pasientskadeerstatning

  1. Det må ha skjedd en behandlingssvikt
  2. Det må være en årsakssammenheng mellom behandlingssvikten og merskaden din
  3. Du må ha hatt et økonomisk tap på grunn av behandlingssvikten

Behandlingssvikt

En pasientskade må først og fremst skyldes en behandlingssvikt for at du skal kunne kreve pasientskadeerstatning. Det finnes mange eksempler der pasientskadeerstatning har blitt krevd i situasjoner som ikke skyldes behandlingssvikt, men en forventet forverring av en allerede vanskelig situasjon. Hvis du for eksempel har kreft, og cellegift ikke fungerer, har det ikke skjedd en behandlingssvikt hvis du blir sykere som følge av at kreften sprer seg.  

For at behandlingssvikt skal bli fastsatt, må selve behandlingen føre til en ytterligere skade. Hvis en lege skal operere ut blindtarmen din, og med et uhell skader andre indre organer, vil denne skaden være et resultat av behandlingen.

Årsakssammenheng

For at du skal kunne bevise behandlingssvikt, er det viktig å kunne slå fast en årsakssammenheng mellom behandlingen og merskaden.  Det er nemlig ikke alltid at behandlingssvikten medfører ytterligere skader, eller at skadene faktisk skyldes behandlingssvikten. Selve skaden eller sykdommen kan i seg selv medføre underliggende komplikasjoner, og disse vil i så fall ikke være en pasientskade. En kan likevel kreve pasientskadeerstatning i noen tilfeller der skaden er mye større enn forventet, eller har kommet som en overraskelse. 

Økonomisk tap

Pasientskadeerstatning vil kun gjelde i tilfeller der du kan vise at du har hatt et ytterligere økonomisk tap på grunn av behandlingssvikten. Tapet må også overstige de utgiftene du allerede ville hatt til primærskaden, for eksempel erstatning av utgifter til mer omfattende behandling eller flere typer medisiner. 

Merk at det er NPE, Norsk Pasientskadeerstatning, som står for erstatningen dersom tapene samlet sett er over 10 000 kroner. Hvis det samlede tapet er under 10 000 kroner, skal du kreve erstatningen fra stedet som gjorde behandlingen. Noen ganger kan det være vanskelig å vite hvem som har gjort behandlingsfeilen, særlig i tilfeller der du har mottatt behandling flere steder, og over lengre tid.   

Tort og svie, eller generelt dårlige opplevelser ved behandlingen, regnes ikke som pasientskader. De gir derfor ikke grunnlag for erstatning. Som nevnt dekker pasientskadeerstatning bare kostnader knyttet opp mot nye behandlinger, medisiner, og eventuelle inntektstap. 

Hvis behandlingsfeilen gjør at du regnes som varig medisinsk invalid, kan du ha krav på menerstatning. 

Tidsfrist for pasientskadeerstatning

Det er viktig å huske på at krav på pasientskadeerstatning må søkes innen tidsfristen på 3 år etter at skaden ble oppdaget. Dette kan likevel bli komplisert siden du som pasient selv burde vite om du har opplevd en skade, og eventuelt når- og hvem som pådro deg denne. I Norge har vi også en absolutt frist på 20 år, og etter dette kan du ikke kreve erstatning (selv om det ikke har gått 3 år siden du oppdaget skaden). 

Forskjellige eksempler på pasientskader

Det finnes mange forskjellige eksempler på pasientskader. Basert på de tidligere nevnte faktorene, vil Norsk Pasientskadeerstatning avgjøre hvorvidt du har krav på penger, eller ikke. Vi har nedenfor gått gjennom en rekke eksempler på pasientskader, der noen fikk medhold, mens andre fikk avslag. Hensikten med en slik innføring er at du både kan se hvilke vurderingen som gjøres, og kanskje også sammenligne saken din med lignende tilfeller.  

Opptrening for skulderskade

Det er ikke uvanlig at opptrening er nødvendig etter en skade. Spesielt eldre kan trenge ekstra oppfølgning her. Det er derimot ikke alltid at alt går etter planen. Hva om øvelsene blir for tung, og du føler at skadene blir verre? En kvinne søkte pasientskadeerstatning etter at hun følte at skaden ble verre etter opptreningen, men fikk avslag.  

På den andre siden hevdet en annen kvinne at hennes fysioterapeut ikke diagnostiserte skaden i skulderen hennes før opptrening. I motsetning til kvinnen som fikk avslag, opplevde personen i dette tilfellet at øvelsen trolig var feil for skaden hun hadde. Skulderen hennes ble verre, og hun fikk medhold i søknaden sin.  

Skadet barn ved fødsel

Fødsler går ikke alltid helt etter planen, og det er eksempler på søknader om pasientskadeerstatning som skyldes skader på barnet. Et barn fikk Cerebral Parese på grunn av forsinket forløsning, og foreldrene fikk innvilget søknad om pasientskadeerstatning.  

I en annen situasjon fikk et barn en lettere hjerneskade ved fødselen, og foreldrene mente at forløsningen burde ha skjedd tidligere, og at hjerneskaden på denne måten hadde vært unngått. NPE avgjorde at dette ikke var tilfellet, og foreldrene fikk avslag på erstatningskravet. 

Diagnostisering av kreft

Det er ikke alle eksempler på pasientskadeerstatning som relaterer til behandling og oppfølgning. I noen tilfeller skyldes skaden at leger og helsepersonell har gitt feil diagnose, og pasienten kan få ytterligere skader som følge av dette. 

En mann krevde erstatning, og mente at diagnosen og behandlingen av føflekk-kreften tok lang tid. Mannen mente at forsinkelsene medførte ytterligere skader, men NPE avslo kravet og mente at dette ikke var noe han kunne kreve erstatning for. 

Feil ved brystimplantat

Kosmetiske inngrep regnes også som grunnlag for pasientskadeerstatning hvis noe skulle gå galt. Dette inkluderer blant annet brystimplantater. En kvinne fikk medhold i pasientskadeerstatningskravet sitt etter at hun ble utsatt for en dårlig kosmetisk behandling som gjorde at en ny operasjon var nødvendig. 

I en annen sak fikk en kvinne avslag, selv om hun hadde samme et lignende utgangspunkt som kvinnen som fikk medhold. Grunnen til at sakene endte forskjellig, var at grensene for hva som var forventede resultater- og hva som var rimelige resultater, er avgjørende. Hvis du har tatt en operasjon for å endre eget utseende, kan det være vanskelig å være objektiv i vurderingen av hva som er et rimelig resultat, og hva som er et resultat du er misfornøyd med. En advokat kan være en god veiledning og støttespiller i en slik sak.   

Diagnose av ADHD

Også innen psykiatrien kan det oppstå pasientskader.

Et gjennomgående eksempel er at en person hevder at de burde ha fått diagnosen ADHD tidligere enn de fikk, og dermed ikke har fått den oppfølgingen i barndommen/ungdomstiden som de trengte. Dette kan for eksempel være tilrettelegging av undervisning. Manglende tilrettelegging kan blant annet ha gjort at man ikke har fått det læringsutbyttet man burde, og ikke har kunnet ta den utdanningen man ønsket. 

En kvinne fikk medhold i klagen sin på forsinket diagnose, mens en annen fikk avslag. I denne typen saker vil mye av resultatet avhenge av en helhetsvurdering i hvert enkelt tilfelle, så advokathjelp er å anbefale. Det er i mange tilfeller vanskeligere å skaffe dokumentasjon for psykiske skader, enn de fysiske. I noen tilfeller medfører også de fysiske skadene de psykiske skadene, eller omvendt. 

Bruk av advokat ved søknad om pasientskadeerstatning

Som du sikkert har skjønt, er det en rekke situasjoner der grensen mellom avslag eller innvilget søknad er vanskelig å avgjøre. God dokumentasjon vil for de fleste være tungen på vektskålen, i tillegg til en god søknad. Ved å bruke en advokat underveis i søknadsprosessen kan du øke sjansene dine til å få erstatningskravet godkjent. Når to personer i en tilnærmet lik situasjon har fått ulikt resultat, er det klart at å fremstille saken sin på en god måte er avgjørende. Nettopp derfor vil advokatbistand være så viktig. 

En god advokat har stålkontroll på tidligere saker, og bakgrunnen for at resultatet enten ble godkjent, eller ikke. Med tidligere erfaring, og gode kunnskaper om loven, kan han eller henne bidra med veiledning som i mange tilfeller gjør at saken løses i din favør. Advokaten vil også ta seg av forhandlinger underveis, ettersending av dokumentasjon, og eventuell håndtering av klage på avgjørelsen hvis søknaden din avslås. 

Vi hjelper deg å finne den perfekte advokaten

Få tilbud fra 3 forskjellige advokater. Helt gratis og uforpliktende