Det er mange i Norge som er glad i å ferdes ute i naturen. Friluftslivet kan blant annet by på bading, turgåing, fisking eller telting, men det er ikke alltid like lett å vite hvor man har lov til å gjennomføre disse aktivitetene. 

Allemannsretten er kort fortalt et ord som brukes for de rettighetene du har til å bruke naturen, uavhengig av hvem som eier det aktuelle området. Dette betyr at også private eiendommer vil omfattes av reglene som gjelder for allemannsretten, selv om dette ikke alltid er like populært. 

I denne artikkelen kan du lese mer om hvilke rettigheter som allemannsretten gir deg, og hvilke plikter du har når du benytter deg av disse.

Hva sier loven?

Når du skal finne reglene som gjelder for ferdsel i naturen, er det friluftsloven som gjelder.  Formålet med loven er å verne om friluftslivets naturgrunnlag, i tillegg til å sikre at allmennheten kan ferdes og oppholde seg i naturen. På denne måte har man tilgang til aktivitet som både er helsefremmende, skaper trivsel, og miljøvennlig. Bruken av rettighetene etter friluftsloven koster ikke penger, så allemannsretten er gratisbillett til friluftslivet. 

• Et unntak fra gratis tilgang er avgifter (etter tillatelse fra kommunen) som kreves i forbindelse med adgang til badestrender, teltplasser, eller andre opparbeidede friluftsområder. Avgiften skal være rimelig ut ifra tiltakene som eieren har gjort for å utbedre området sånn at det er egnet for opphold. 

Allemannsretten regulerer blant annet retten til opphold i naturen, og har egne bestemmelser for hvordan telting, bading, rasting, ferdsel og høsting av naturressurser kan gjennomføres (vi kommer tilbake til disse senere i artikkelen). Ved å bruke allemannsretten må du opptre på en hensynsfull og varsom måte. Du må ta hensyn til de andre som også er i naturen, i tillegg til fastboende, hytteeiere og landbruk i området. 

Hvor gjelder allemannsretten? 

Når man er ute på tur, er det ikke alltid like enkelt å vite hvor man har lov til å gå. Grunneiere er heller ikke alltid sikre på når de kan forby opphold, og når det er tillatt etter allemannsretten. 

For å vite hvor du kan- og ikke kan oppholde deg, må du finne ut om området er «innmark» eller «utmark». Allemannsretten gjelder som regel ikke på områder som er innmark, men i utmarken har alle de samme mulighetene til å ferdes.

Innmark

I loven står det at innmark regnes som «gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått og kulturbeite», i tillegg til lignende områder der allmennhetens ferdsel er til «utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker». Det trekkes blant annet også frem mindre områder som ligger i dyrket mark, eller industriområder der ferdsel vil være til fortrengsel. 

Den private sonen rundt hus og hager vil også anses som innmark, men for større tomter vil ikke hele eiendommen nødvendigvis være en del av denne sonen. Hvor denne sonen starter vil avhenge av hva slags område det er snakk om. Hvert enkelt tilfelle vil vurderes konkret, så en god tommelfingerregel er at man holder god avstand til andres hus og hager. Hvis magefølelsen sier at du er litt for nærme hus eller hytter, stemmer nok denne. 

Miljødirektoratet sier at den private sonen for bolighus er ca. 1000 kvadratmeter når huset er av vanlig standard og størrelse. Hvor opparbeidet tomten er vil også være av betydning, det samme gjelder for innsyn. For hus med mye innsyn vil den private sonen være større enn for hus som er mer skjermet. 

Ferdsel i innmarksområder

I områder som er innmark kan du ferdes til fots når bakken er frosset eller dekket av snø. Dette gjelder ikke i perioden 30. april til 14 oktober, og heller ikke over gårdsplasser, hustomter, inngjerdede hager eller parker. Andre områder der ferdsel vil være til fortrengsel for eieren eller brukeren av området vil også være omfattet. 

Utmark

I friluftsloven står det at utmark er udyrket mark som ikke anses som innmark. Sagt på en annen måte, er utmark alt som ikke er innmark. 

De fleste skoger, strender, fjell og vann som ikke overlapper med innmarken vil være utmark. Dette betyr at du som regel kan gå på tur i skogen og fjellet, eller bade i havet eller vann som ikke overlapper med innmarksområder. 

Selv om allemannsretten i utgangspunktet gjelder for utmarksområder, kan det være lover eller forskrifter som begrenser tilgangen.

Ferdsel i utmarksområder

I utmarken kan du ferdes til fots hele året, og det er ingen tidsbegrensninger her. Dette gjelder også ferdsel med hest, kjelke, sykkel, eller lignende. 

Hvis du har lyst til å bruke motorisert kjøretøy i utmarken, må du se reglene i loven om motorferdsel i utmark og vassdrag. 

Veier eller stier i innmark som fører til utmark

Hvis du må gå gjennom en vei eller sti i et innmarksområde for å komme til utmarken, er dette som regel i orden.  

Kan grunneier hindre ferdsel på eiendommen?

Som nevnt tidligere, må du ferdes på en hensynsfull og varsom måte når du benytter deg av allemannsretten. Det er derfor viktig at du tar med deg søppel, tar hensyn til andre turgåere, og ikke plager eller skader plante- og dyreliv. Hvis du ikke oppfører deg hensynsfullt eller varsomt, kan grunneieren be deg forlate området. 

Kan jeg plukke blomster, sopp og bær?

Når du benytter deg av allemannsretten har du lov til å plukke med deg blomster, sopp og bær. Av hensyn til naturen er det viktig at du ikke plukker med deg ting som er fredet. Noen planter er fredet for å sikre naturmangfoldet, så det kan være lurt å undersøke dette i forkant av turen hvis du har tenkt å plukke. 

Siden man skal opptre på en hensynsfull måte, er det viktig at du er varsom når du plukker vekster. Ta hensyn til at andre også gjerne vil plukke, og ikke ta med deg mer enn du trenger. 

– Viktig: Du kan ikke hugge friske trær eller gjøre lignende store inngrep uten samtykke fra grunneieren. Å hugge juletre i skogen vil for eksempel ikke være tillatt uten samtykke fra den som eier grunnen treet står på. 

Hvis du skal tenne bål, har du lov til å sanke ved til bålet du skal bruke på turen. Det er bare lov til å bruke dødt materiale, så hogst av levende trær til bålet er ikke lov. 

Den uskyldige nyttesretten

Du kan høste mindre mengder av en naturressurs så lenge den har ingen- eller veldig liten verdi. Dette er en del av den ulovfestede allemannsretten, og du kan for eksempel ta med deg stein, mose, eller kongler til juledekorasjon. Du har også lov til å plukke mark til fiskeagn, eller spise maur. 

I fredede områder gjelder egne regler for hva du kan ta med deg. 

Bading

Mange er glade i å ta seg et bad, både på sommerhalvåret og på vinterhalvåret. Hvis stedet du bader fra er i utmark, er det ingenting i veien for å bade. Om du har tenkt å bade fra en båt, må du ha en rimelig avstand fra hus og hytter. Du må passe på at du ikke er til fortrengsel eller ulempe for andre. 

Telting

I innmarksområder kan du ikke raste, telte eller overnatte uten en godkjenning fra eieren. Om du derimot er i utmark, kan du raste, telte og overnatte så lenge du ikke er til fortrengsel eller ulempe for andre. Det er viktig å ikke skade området du oppholder deg i, og teltet skal som hovedregel ikke settes opp nærmere enn 150 meter fra hus eller hytte. 

Du kan ikke telte, eller oppholde deg i området i mer enn 2 døgn om gangen uten en godkjenning fra grunneieren. Tillatelse er ikke nødvendig på høyfjell, eller lignende områder som er fjernt fra bebyggelse så lenge oppholdet ikke medfører noen skader eller ulemper. 

Når du telter eller oppholder deg i naturen, gjøres dette på eget ansvar. Det er viktig å huske at ville dyr kan skade personer eller ting som du har med deg, så vær forberedt på hvordan denne typen situasjoner skal håndteres. 

Erstatning for skade ved bruk av allemannsretten

Når du benytter deg av allemannsretten, er du ansvarlig for å erstatte skader eller ulemper som ferdselen din medfører. Her er det de vanlige erstatningsreglene som gjelder, og det blant annet kreves at du har opptrådt på en klanderverdig måte, og at oppførselen din er årsaken til skaden som har skjedd. 

Ulovlige gjerder og skilt

Grunneieren har som hovedregel ikke lov til å stenge- eller vanskeliggjøre bruk av allemannsretten. Unntak kan tenkes der det er viktige interesser som må ivaretas, og der stengsel ikke vil være urimelig av hensyn til allemannsretten.

Du har ikke lov til å sette opp et skilt, eller på andre måter forby ferdsel, opphold, bading eller høsting som er tillatt etter friluftsloven. Gjerder, forbudsskilt, eller andre hindringer i utmark vil derfor ikke være tillatt, med mindre du har hjemmel for det (for eksempel tillatelse fra kommunen). 

Allemannspliktene

Når du benytter deg av allemannsretten, er det noen plikter du må følge.

En god tommelfingerregel er at du forlater et område sånn som du selv ønsker å finne det, eksempelvis ved å ta med deg søppelet ditt. 

Hva som forventes av deg vil variere ut ifra hva slags aktivitet det er snakk om, men utgangspunktet er at du skal vise hensyn og varsomhet overfor andre og naturen som helhet. Dette kan for eksempel innebære at du ikke tråkker ned skisporet når du går tur om vinteren, eller at du ikke padler i en elv der laksefiske pågår.

Hvem kontakter jeg ved spørsmål om allemannsretten?

Hvis du har spørsmål som gjelder allemannsretten, kan du kontakt en advokat eller kommunen du bor i. Om du for eksempel har en eiendom der allemannsretten gjør store skader, kan det hende at du har behov for å sette opp et gjerde. Stengsler for allemannsretten krever tillatelse fra kommunen, og en advokat kan gi deg god veiledning om hva som skal til for at en slik tillatelse blir gitt. Om kommunen sier nei, kan advokaten hjelpe deg videre med saken.