Tinglyst veirett over annen eiendom: Se dine rettigheter (i 2021)

Skogsvei

Veirett er din rett til å bruke en vei som du ikke selv eier. For at veiretten skal stå nedfelt i grunnboken, må den tinglyses. 

I denne artikkelen kan du lese mer om tinglyst veirett over en annen eiendom, Du får også innblikk i hvordan veiretten oppstår, hvem som kan få rett til å bruke en vei de ikke selv eier, og hvordan vedlikehold og tinglysning av denne veien foregår. 

Vi hjelper deg å finne den perfekte advokaten

Få tilbud fra 3 forskjellige advokater. Helt gratis og uforpliktende

Hva er veirett?

Som nevnt er veirett retten din til å bruke en vei som du ikke selv eier. Dette kan for eksempel være en vei som går over naboens eiendom, eller en annens private vei. 

En veirett er en servitutt, altså en rettighet til en fast og konkret eiendom. Servitutter som du kanskje kjenner til fra før er forkjøpsrett i borettslag, borettigheter, eller rettigheter som følger en båtplass som er tilknyttet huset ditt. 

Hvordan får man veirett?

Veiretten kan oppstå på bakgrunn av flere forskjellige grunnlag. Som regel får du veirett gjennom en avtale med eieren av veien, eller gjennom hevd.

1. Avtale med eieren av veien

Hvis din bruk av veien er basert på en avtale, er det avtalerettens regler som regulerer hvordan avtalen mellom deg og eieren av veien skal tolkes. I så fall er det avtaleloven av 1918 som vil gi retningslinjer for avtaletolkningen, i tillegg til vanlig praksis på området fra tidligere. 

2. Hevd

Reglene om hevd sier at man kan få bruksretten til en vei dersom man har brukt den i lang tid i den tro at man har gjort dette lovlig.  Reglene om hevd skal ivareta et allerede etablert forhold, der partene har innrettet seg etter denne løsningen, selv om eierskapet ikke reflekteres i praksisen. 

For at man skal kunne kreve hevd på en veirett, må man opptre som om man er eier av tingen. I praksis betyr dette at du må ha brukt veien slik som en eier normalt gjør. 

Du må også ha brukt veien sammenhengende over en lengre tidsperiode. For fast eiendom er det som regel minimum 20 år som er kravet for at du skal kunne kreve hevd. 

Videre må du ha opptrådt i aktsom god tro, og ikke ha visst eller burde visst at du egentlig ikke hadde lov til å bruke veien. 

Servituttloven

Som nevnt er veiretten en form for servitutt, og servituttlova fra 1968 vil kunne gi noen retningslinjer for hvordan veiretten skal behandles. Blant annet inneholder loven regler om salg og forkjøpsrett. 

Etter servituttloven kan verken du eller den som eier veien bruke den på en måte som negativt går utover den andre. Din og eierens bruk skal ikke være til ulempe eller være urimelig overfor den andre.  

Tinglysning av veiretten

For at veiretten skal komme frem i grunnboken, må den tinglyses. 

Reglene for tinglysning finner du i Tinglysingsloven, og vil tinglyses på den tjenende eiendommen. Den tjenende eiendommen er eiendommen som veiretten i utgangspunktet tilhører. 

Kartverket sine nettsider kan du lese mer inngående informasjon om hvor dokumentene skal sendes inn, og hva de skal inneholde.

Der finner du også en sjekkliste for tinglysing    som i korte trekk inneholder: 

  1.  En anbefaling om at du leser gjennom veiledningene til de forskjellige skjemaene før du sender inn dokumenter som skal tinglyses
  2. Alle dokumentene som skal sendes inn til tinglysningen må være originale, så du kan for eksempel ikke sende inn en skannet versjon av originaldokumentet. 
  3. Hvis du må registrere konsesjon eller egenerklæring om konsesjonsfrihet må dette gjøres sånn at ikke dokumentet sendes i retur til deg. 
  4. Øverst i venstre hjørne på dokumentet må du skrive innsenderens navn, adresse og fødselsnummer (eventuelt organisasjonsnummer). Det er denne adressen de ferdig tinglyste dokumentene og fakturaer vil sendes til. 
  5. Når du sender dokumenter til tinglysning, må dette gjøres med to eksemplarer. Dette kan være to originale dokumenter, eller en original og en kopi. 

Dokumentene skal sendes til «Kartverkets tinglysing, Postboks 600 Sentrum, 3507 Hønefoss». 

Hva skal tinglysningen inneholde?

På Kartverkets nettsider finner du et nedlastbart dokument som heter «skjema for erklæring om rettighet i fast eiendom».

På første side skriver du navn, adresse og fødselsnummer til den personen som sender inn tinglysningen. Hvis det er et selskap som sender inn, er det organisasjonsnummeret som skal skrives her. 

Punkt 1

Under punkt 1 i dokumentet skal du skrive navn og personnummeret som tilhører den som gir fra seg rettigheten på eiendommen. For at dette skal bli riktig, må personen være tinglyst eier av eiendommen fra tidligere. 

Punkt 2

Under punkt 2 i dokumentet skal di skrive kommunenummer, kommunenavn, gårdsnummeret og bruksnummeret på eiendommen som gir fra seg rettigheten til veien. Her skal også eventuelle festenummer og seksjonsnummer også skrives hvis det er relevant. 

Ved veiretten skal du altså skrive hvilken eiendom veien fysisk ligger på. 

Punkt 3

Under punkt 3 skal du enten fylle ut alternativ a eller b. 

a. Dersom rettigheten skal følge eiendommen uavhengig av hvem som eier den skal du fylle ut alternativ a. Dette er det vanligste for tinglysning av veirett. Her skal du inn med kommunenummer, navnet på kommunen, gårds- og bruksnummer på eiendommen som får rettigheten, i tillegg til eventuelle feste- og seksjonsnummer. 

b. Dersom rettigheten ikke skal følge eiendommen, men er personlig for en eller flere, skal navn og fødselsnummer på de som får rettigheten fylles ut. 

Punkt 4

I punkt 4 skal dere beskrive rettigheten som overføres. Her kan man også legge ved kart eller tegninger som viser hvor på eiendommen veien ligger. I noen tilfeller er det krav om oppmåling. Ved spørsmål om oppmåling tar du kontakt med den aktuelle kommunen. 

Punkt 5

Punkt 5 er valgfritt å fylle ut, og her skal du skrive eventuelle andre avtaler som ikke kan tinglyses. Eksempelvis er dette økonomiske avtaler mellom partene. Kartverket vil ikke ta stilling til det som står i dette feltet, men det kan være greit å ha det nedfelt i tinglysingen tilfelle uenighet i etterkant.

Dato og hjemmelshavers underskrift

Dersom dokumentet signeres på ark, skal eieren av eiendommen som sier fra seg rettigheten signere nederst på alle arkene. Signaturen skal deretter gjentas med blokkbokstaver. 

Det er ikke et krav om vitner ved denne typen innsending.

Vi hjelper deg å finne den perfekte advokaten

Få tilbud fra 3 forskjellige advokater. Helt gratis og uforpliktende