Klage på fartsbot? Slik går du frem

Hvem har ikke opplevd å ligge litt over fartsgrensen, og plutselig dukker det opp menn kledd i refleks med “POLITI” skrevet på ryggen, og du skjønner fort at sjansen for at du får en fartsbot, og prikker på førerkortet er meget stor. Dette er sure penger, og bare i 2019 fikk 182 000 nordmenn fartsbot.

Vi hjelper deg å finne den perfekte advokaten

Få tilbud fra 3 forskjellige advokater. Helt gratis og uforpliktende

De aller fleste velger å ta boten på strak arm, akseptere et forenklet forelegg, og bli ferdig med saken der og da, litt fattigere. Likevel er det hvert år mange som føler at fartsboten enten er gitt på feil grunnlag, eller at det er andre aspekter av boten de ønsker å klage på, for eksempel at farten de ble målt til var for høy.

I denne artikkelen tar vi for oss ting det kan være greit å kjenne til om du ønsker å klage på en fartsbot.

Mindre fartsovertredelser: Forenklede forelegg

De aller fleste som ble bøtelagt på grunn av fartsovertredelse fikk tilbudet om et forenklet forelegg etter helt gitte satser på bakgrunn av “Forskriften om forenklet forelegg i vegtrafikksaker”.

Politibetjenter har myndighet til å skrive ut forenklede forelegg på gitte, mindre alvorlige overtredelser av vegtrafikkloven. Saken avgjøres da på stedet uten anmeldelse og etterforskning, om den som mottar det forenklede forelegget vedtar (godtar) forelegget.

Klagemuligheter: Om du godtok et forenklet forelegg på stedet

Det er som hovedregel svært begrensede muligheter for å klage på et forenklet forelegg, da saken anses som ferdig når du har akseptert det.

Det er allikevel slik at et forelegg kan omgjøres til din gunst av påtalemyndigheten, men det skjer i praksis svært sjelden med mindre du kan vise til konkrete saksbehandlingsfeil. 

Har du håndfaste bevis på at du ikke har gjort noe galt, og at det du har fått et forenklet forelegg for ikke har vært tilfellet, oppfordrer vi deg til å ta kontakt med en advokat som kan gi deg råd for hvordan du bør gå frem. Det er i så fall politijuristen i politidistriktet som har utstedt forelegget som bør kontaktes.

Om det av en eller annen grunn skulle vise seg at forelegget blir opphevet, vil også eventuelle prikker bli fjernet.

Hva om du ikke vedtar et forenklet forelegg?

Et annet alternativ om du mener du ikke har gjort det politiet mener du har gjort, er å ikke vedta det forenklede forelegget. 

Da er saksgangen en litt annen. Om du mener du er uskyldig, eller du ikke er enig visse ting ved forelegget du har blitt gitt kan du nekte å vedta det. 

Hvis du som siktet ikke vedtar boten/forelegget, skal saken bli avgjort av domstolene. Forelegget kan da brukes som tiltalebeslutning, og det er viktig å merke seg at man som regel ikke har krav på offentlig oppnevnt forsvarer i tingretten når saken fremmes på grunnlag av ikke vedtatt forelegg. Dette kan man i visse tilfeller gå bort i fra etter søknad fra siktede. Man vil da se på siktedes økonomiske situasjon, osv.

Retten kan bare opprettholde et forelegg etter at den ved ordinær bevisvurderinger har funnet den forelagte (siktede) skyldig. Det er som kjent påtalemyndighetens oppgave å legge frem bevis på at du er skyldig, og ikke din å bevise din uskyld.

Om retten finner deg skyldig, kan de idømme bot eller annen passende straffereaksjon. 

Om du skulle bli funnet skyldig kan det å ta saken til retten bety ekstra omkostninger i forhold til både saksomkostninger, og utlegg til forsvarer osv. Mange velger derfor å godta et forenklet forelegg, om de ser på sjansen som å vinne frem som liten.

Det er nemlig ikke et vilkår for å vedta et forenklet forelegg/forelegg at man erkjenner seg skyldig. Et forelegg kan definitivt vedtas for å få en sak ut av verden, og den som vedtar kan samtidig klargjøre at han ikke anser seg som straffskyldig.

Et forenklet forelegg føres ikke i noen registre (utover politiets interne registre) og dukker derfor ikke opp på vandelsattester. Forelegg derimot, som ofte blir utfallet av en rettsrunde (om du blir funnet skyldig) blir ført inn i reaksjonsregisteret (tidligere Bøteregisteret), og vil fremgå av ordinær vandelsattest i tre år etter at vedtaket har funnet sted.

Om du på grunn av reise, jobb eller studier er helt avhengig av en en “ren” vandelsattest bør risikoen for å bli dømt, veid opp mot det å godta et forenklet forelegg selv om du ikke vedtar skyld.

Større fartsovertredelser: Anmeldelser / rettssak

Om du blir tatt med mistanke om større fartsovertredelser, som ikke faller under vilkårene for forenklede forelegg vil du mest sannsynlig miste førerkortet på stedet via et såkalt midlertidig førerkortbeslag, og politiet vil anmelde forholdet, og sende saken videre til domstolene.

Når saken er ferdig etterforsket tar politiet stilling til hva som skal skje. Mener politiet at noe straffbart har skjedd, kan saken avgjøres ved at det ilegges et forelegg ved mindre alvorlige tilfeller, eller ved at det tas ut en tiltalebeslutning og berammes en straffesak hvis forholdet er av en alvorligere art.

Et forelegg vil inneholde både en bot og angi tapsperioden for førerkortet. Vedtar man forelegget er saken endelig avgjort ved dette. Vedtar man ikke forelegget blir saken oversendt domstolen for pådømmelse der.

I disse tilfellene har man ofte tid til å vurdere om man vil vedta forelegget eller ikke, om du er i tvil rundt visse aspekter rundt saken din, eller foreleggets størrelse, kan det være smart å ta kontakt med en advokat som kan gi råd rundt ditt spesifikke tilfelle.

Det er viktig å merke seg at i disse tilfellene er det ofte aspekter av saken din som kan påklages, men ikke fartsovertredelsen i seg selv. Det er derfor viktig å se på risikoen ved en rettssak, mot det man tjener på en redusert straff.

Kan jeg spekulere i, eller ta sjansen på at saken min blir henlagt om jeg klager?

Det finnes mange saker hvor det i ettertid har vist seg smart å klage på en fartsbot, eller å ikke vedta et forenklet forelegg, selv om man vet man er skyldig.

Det er likevel viktig å ta en avveining til hva det koster å gjennomføre en rettssak (om påtalemyndighetene ikke henlegger), og det negative aspektet ved å ha et forelegg på vandelsattesten, mot det å klage – bare for å klage. 

Om det ikke er så viktig for deg å ha ren vandel (de fleste arbeidsgivere bryr seg ikke nevneverdig om en mindre fartsovertredelse uansett), og du ikke frykter rettsgebyret kan det være grunn til å spekulere i at saken blir henlagt om du velger å ikke vedta et mindre forelegg.

Det er i hvert fall slik at det mindre forelegget/fartsovertredelsen er, det mindre sjans er det for at påtalemyndigheten velger å bruke mye ressurser på å ta saken din gjennom rettsvesenet. 

Mange vil si det er uetisk å spekulere i at saken blir droppet på grunn av sprengt kapasitet hos politiet, og ressursene man pålegger et ellers så opptatt rettsvesen, men det får bli opp til hver enkelt å bedømme.

Det kan isåfall være lurt å ikke vedta forelegget, og se om saken blir henlagt. Blir det ikke det, anbefaler vi å holde kostnadene nede, slik at du ikke betaler i dyre dommer for å få saken gjennom rettsvesenet.

En annen gjenganger når det kommer til klaging er om man blir tatt for fartsovertredelse i fartsboks/fotoboks. Da er det absolutt anbefalt å ikke vedta et forelegg før du har fått sett bildet som ble tatt. 

Om det ikke kommer tydelig frem på bildet at det var du som kjørte, eller at de hvite fotostrekene i asfalten ikke syns (pga snø, eller skitt), eller at forhjulet på bilen ikke er innenfor fartslinjene bør du definitivt ikke vedta forelegget, uavhengig om du kjørte for fort eller ikke.

I 2019 ble totalt 133 000 bilister knipset i fotoboksen, av disse slapp 60 000  boten på grunn av manglende bøtegrunnlag. Her kan det definitivt være penger/prikker å spare.

Vi hjelper deg å finne den perfekte advokaten

Få tilbud fra 3 forskjellige advokater. Helt gratis og uforpliktende