Forskjellen på jurister og advokater

Jurister og Advokater

Drømmer du om å bli jurist eller advokat, men lurer på hva forskjellen er? Begrepene advokat og jurist kan virke veldig likt, men det knytter seg ulike arbeidsoppgaver til disse jobbtitlene. I denne artikkelen skal vi forklare deg forskjellen mellom en jurist og en advokat.

Vi hjelper deg å finne den perfekte advokaten

Få tilbud fra 3 forskjellige advokater. Helt gratis og uforpliktende

Du har kanskje hørt uttrykket «alle advokater er jurister, men ikke alle jurister er advokater»? Dette uttrykket oppsummer enkelt og greit forskjellen mellom advokater og jurister. Man kan egentlig diskutere om det er noen vits i å bruke disse to ulike jobbtitlene, siden alle advokater er jurister. Grunnen til at vi sier advokat eller jurist, og at de aller fleste advokater foretrekker å bli kalt advokater, er at advokater har bevilling. Det har ikke jurister.

Hva er en advokat?

En advokat er en person som gir juridiske råd til en klient som betaler for disse tjeneste. Advokater kan hjelpe til i mange ulike saker, og de snakker på vegne av sine klienter i rettssaker.

Advokater vurderer en sak en potensiell klient kommer med. Ut ifra sakens karakter og kjennskap til lovverket, vil en advokat komme med konkrete råd og hjelp til hvordan saken kan føres videre og løses.

Advokater kan hjelpe alt fra bedrifter til privatpersoner. Det kan handle om alt fra arv, skilsmisse og barnefordeling, til skader, nabokrangler, arbeidskonflikter, forhandlinger, inngåelse av avtaler og kriminelle hendelser. Mange advokater spesialiserer seg på et eller flere felt innenfor juridisk rettshjelp.

Ifølge utdanning.no er dette de vanligste arbeidsoppgavene til en advokat å:

  • gi rettslige råd om hva som er lov og ikke lov
  • føre forhandlinger med en motpart
  • utforme juridiske dokumenter, som for eksempel testament, ektepakt, kontrakter, o.l.
  • representere klienter i sivile rettssaker
  • forsvare tiltalte i straffesaker
  • bistå ofre i straffesaker

Advokater har altså mange forskjellige arbeidsoppgaver, men det som er gjennomgående er den dyptgående kunnskapen om norske lovverket. Derfor er det viktig at advokater har evnen til å sette seg inn i mye tekst, og kunne formidle dette både muntlig og skriftlig. Det er også viktig at en advokat er interessert i å jobbe med mennesker, og kan ivareta ulike behov i det som til tider kan være veldig krevende situasjoner.

Du kan lese mer om advokatenes arbeidsoppgaver her.

Du må først utdanne deg til jurist

Før du kan bli advokat må du utdanne deg til å bli jurist. Kravet er at du må ta en mastergrad. Det er to ulike retninger du kan velge. Du kan velge en femårig utdanning i juss, eller du kan ta en bachelorgrad i juss for så å bygge på med en mastergrad i rettsvitenskap.

På studiet får man en innføring i lov, rett og juridisk metode. I jusstudiet får man innblikk i mange ulike rettsområder. Man får også kunnskap om hvordan en sak kan påvirke resten av samfunnet, og hvordan bestemte lover skal tolkes og brukes i ulike saker.

Jusstudiet er kjent for å være krevende og tøft å komme gjennom. Det er også høye krav til karakterer, men etter at du har fullført en femårig mastergrad kan du både kalle deg jurist og jobbe som en.

Alle jurister har muligheten til å bli advokat eller dommer, men dette krever et lengre løp. For å bli advokat må du ha en læretid på minst to år, og i denne tiden bør du helst jobbe som advokatfullmektig i et selskap. Etter at læretiden er fullført, kan du søke om å få en advokatbevilling. Det er tilsynsrådet for advokatvirksomhet som har rett til å gi en slik bevilling, og det er først når du har fått denne bevillingen at du er advokat.

De aller fleste advokater, spesielt de som er medlemmer av Advokatforeningen, må etterutdanne seg. Det er et krav for at du skal kunne beholde bevillingen og dermed din rett til å praktisere som advokat. Etterutdanningen tas i form av kurs, og til sammen må man få godkjent 80 timer fordelt på fem år. 

Jobb i offentlig eller privat sektor

De aller fleste advokater jobber i offentlige eller private bedrifter. En del advokater eier egne selskaper, mens andre jobber på et advokatkontor. Noen advokater går også videre til å bli dommere, men det er faktisk en del advokater som tar seg jobb innenfor saksbehandling, som juridiske rådgivere, daglige ledere og administrative ledere.

Advokater starter med en årslønn på rundt 750 000 kr. Hvor mye en advokat tjener handler også mye om utdannelse, etterutdanning og ansiennitet samt om du får jobb i offentlig eller privat sektor.

Hva er en jurist?

En jurist har altså ingen advokatbevilling. En jurist er en person som jobber med å finne løsninger på juridiske problemer og spørsmål gjennom tolkning og analyse. Arbeidsoppgavene til en jurist vil variere veldig etter hvor arbeidsplassen er, men de vanligste oppgavene er å:

  • gi råd og veiledning
  • ha ansvar for å utforme og tolke dokumenter og kontrakter
  • forhandle og mekle på vegne av sine klienter

En del av arbeidsoppgavene ligner veldig på de en advokat jobber med. Fordelene jurister har er at de har kjennskap til mange ulike rettsområder som samfunnet har nytte av. Jurister kan gi råd til klienter, og veilede gjennom velferdstilbud og lignende.

Ønsker du å bli jurist, er det viktig at du ønsker å hjelpe mennesker i ulike livssituasjoner og kan gi råd og tolke loven på en etisk måte. Det er også viktig at man kan uttrykke seg godt både skriftlig og muntlig.

Mastergrad i juss eller rettsvitenskap

Jurister har samme utdanningsbakgrunn som det advokater har, men jurister trenger ikke å gå videre for å få en advokatbevilling. For å bli jurist holder det med at du tar en mastergrad i juss eller i rettsvitenskap.

Mange jobbmuligheter

Jurister arbeider på mange områder i samfunnet. De kan jobbe i rettsvesenet, i offentlig forvaltning, i politiet, i privat næringsliv, i en organisasjon, i utdanningssektoren og innenfor forskning. Skal du jobbe innenfor forskning, vil dette ofte kreve at du avlegger en doktorgrad. En del jurister jobber også som saksbehandlere.

Årslønnen til en jurist varierer veldig etter arbeidssektor og arbeidsoppgaver, og ligger gjennomsnittlig på et sted fra 600 000 til 800 000 kr. Årslønnen er generell høy for både jurister og advokater.

Likheter og forskjeller mellom jurister og advokater

Jurister og advokater har den samme teoretiske bakgrunnen. Det er derfor vi sier at alle advokater er jurister, men ikke alle jurister er advokater. Det kreves en lang utdannelse for å kunne jobbe med ulike rettsområder. En mastergrad varer normalt i fem år, og jusstudiet er et av de tyngste studiene å komme inn på i Norge.

Jurister og advokater deler mye av den samme faglige ekspertisen. De deler også noe av den samme faglige tittelen. Alle som har fullført femårig utdannelse i juss eller rettsvitenskap vil få tittelen cand.jur.

Jurister og advokater har også mulighet til å jobbe på mange av de samme arbeidsplassene. Begge kan jobbe i offentlig og privat sektor, hos selskaper og organisasjoner. Begge kan hjelpe klienter, og svare på juridiske spørsmål.

Advokater og jurister deler også mange av de personlige egenskapene som anbefales for å kunne gjøre en god jobb. Man må være interessert i å hjelpe mennesker, og kunne uttrykke seg godt skriftlig og muntlig.

Hovedforskjellene mellom en advokat og en jurist

Hovedforskjellen mellom en jurist og en advokat, er at en advokat har en bevilling. Det er bevillingen som gjør en advokat til en advokat. For å få bevillingen må juristen gjennom mer arbeidstrening. Denne arbeidstreningen skjer i form av to år med praksis i juridisk arbeid, som fullmektig hos advokat, ved en domstol, hos påtalemyndigheten i politiet eller som universitetslærer i rettsvitenskap. I tillegg må man ha ført minst tre rettssaker i tingretten. Det er som sagt tilsynsrådet for advokatvirksomhet som har rett til å dele ut disse bevillingene.

Det er også en del krav om etterutdanning, og som jurister ikke nødvendigvis trenger å tenke på. Etterutdanningen skal skje gjennom kurs, og skal tilsvare totalt 80 timer fordelt på fem år. Vi kan si at en av de store forskjellene mellom en jurist og en advokat er at det stilles noe strengere krav til advokater enn jurister.

Det er også kun advokater som føre saker i retten på vegne av sine klienter.

Advokater må også ha en ansvarsforsikring knyttet til jobben. Dette er i hovedsak fordi advokater har et spesielt ansvar med å beskytte klientene sine. Det reiser seg en del etiske og sikkerhetsmessige aspekter når man skal tale saken til mennesker som kan befinne seg i veldig tøffe livssituasjoner. Ansvarsforsikringen skal også beskytte advokaten som person. Hvis advokaten, for eksempel, pådrar seg erstatningsansvar overfor klienter han eller hun representerer, skal dette dekkes av forsikringen. Advokatforeningen krever at hver advokat skal ha en sikkerhet gjennom forsikringen på minst fem millioner kroner. Beløpet ansvarsforsikringen skal dekke vil variere etter størrelsen på virksomheten.

Hvordan ser fremtiden ut?

Jurister og advokater er to yrkesgrupper som må tilpasse seg samfunnets endringer og behov. Det kan derfor komme nye krav når det gjelder utdannelse og lengden på denne. Samfunnet stiller stadig nye krav, og det er noe både jurister og advokater må tilpasse seg etter.

Mange rutineoppgaver blir også stadig mer digitalisert og automatisert, blant annet for å unngå menneskelige svikt. En mer digital forståelse blir dermed en stadig viktigere egenskap. Advokater og jurister må også i større grad tenke på tilgjengelighet. Man skal kunne være enkel å kontakte for alle mennesker, uansett hvor de bor, og dette krever mer nytenking.

Oppsummering

Advokater og jurister har mange fellestrekk, og derfor er det ikke alltid enkelt å vite hva som er forskjellen mellom de to yrkesgruppene. Begge har den samme, lange utdannelsen der kravet er mastergrad, og de har kjennskap til samfunnets mange ulike rettsområder. Om du befinner deg i en tøff situasjon, er det situasjonen som avgjør om du bør få hjelp hos en advokat eller jurist. Jurister kan gi juridiske råd, mens advokater kan føre din sak i retten.

Skillet mellom jurister og advokater går ved advokatbevillingen. Jurister har ikke en slik bevilling, og derfor kan de heller ikke føre saker for klienter i rettssaker. For at en jurist skal kunne bli en advokat, må man ha hatt to års praksis og ført minst tre saker for retten. Advokater møter også krav om etterutdanning. I tillegg skal advokater ha en ansvarsforsikring som er skreddersydd for jobben. Denne skal beskytte både advokaten og klienten.

Vi hjelper deg å finne den perfekte advokaten

Få tilbud fra 3 forskjellige advokater. Helt gratis og uforpliktende