Slik angrer du boligkjøpet

Hvert år går mange nordmenn gjennom det som kanskje er ett av de viktigste overgangsritualene i Norge, nemlig å kjøpe en ny bolig. Enkelte skal flytte inn i sitt første hjem, mens andre har gått gjennom prosessen mange ganger før. Enten om man kjøper i hovedstaden eller på landet, er det ofte en nervepirrende prosess når millioner av kroner er i spill.

Selv om det selvfølgelig er litt spenning involvert i budrunder og kampen om å vinne huset, så skulle nok de fleste ønske de kunne unngå denne prosessen. Men når en endelig har fått fatt i det huset en ønsker, så er det ingenting som føles bedre. Det vil si, med mindre en angrer på at en valgte akkurat dette huset.

For akkurat som med andre produkter, så er det mulig å også angre på at en kjøpte en bolig. Kanskje innser en at boligen ikke var stor nok for fremtidsplanene, eller det kom et bedre alternativ på markedet. Dersom du har endt opp med å legge inn bud på flere boliger på en gang, og mer enn ett bud blir godtatt, så er det selvfølgelig også naturlig å ønske å angre seg.

Men hvordan stiller du egentlig i forhold til å angre på ditt boligkjøp? Det er tross alt ikke et hverdagsprodukt en kjøper, slik at reglene for anger av boligkjøp ikke overraskende er rimelig annerledes. I denne artikkelen skal vi gå gjennom hvordan du potensielt kan kunne angre ditt boligkjøp i et utvalg av situasjoner.


I utgangspunktet ingen angrerett

Angrerett og reklamasjon står sterkt i Norge, og generelt sett er den norske forbrukeren godt beskyttet. Selv om det ikke skulle være noen god grunn til å returnere et produkt, så har en i de fleste tilfeller retten til å gjøre dette. I utgangspunktet er det derimot ingen angrerett når det kommer til et boligkjøp i Norge.

Det vil si, kjøp og salg av fast eiendom, det være seg tomter eller bygninger på tomter, har ingen angrerett her til lands. Mangelen på angrerett inntreffer faktisk allerede før du får ditt bud potensielt godtatt. Så snart ditt bud er sendt til selger gjennom en megler, så er du utelukkende bundet til budet helt til fristen for aksept utgår.

Selvfølgelig kan det hende at selger synes budet er for lavt, eller at andre kommer inn i prosessen og byr over deg. Da er ditt bud automatisk ute av prosessen. Selv om du riktignok ikke har angret på budet, så er dette den beste utveien. Men skulle selger godta budet, så er du altså helt bundet av dette, og du må i utgangspunktet gå fremover med kjøpet.

Derfor er det anbefalt å aldri by på mer enn 1 bolig av gangen, siden du kan havne i en ganske så kinkig posisjon. De færreste har tross alt råd til å ende opp med 2 boliger. Her ligger også noe av svaret for hvilke situasjoner du kan komme deg ut av boligkjøp. Vi skal se nærmere på de 3 mest populære måtene å komme seg vekk fra eller angre boligkjøp.

Sett betingelser for budet

Dersom en skal kjøpe en bolig, så er det populært å komme med diverse betingelser for kjøpet. Her er kanskje en av de mest populære å kreve at hvitevarer kommer med boligen. De færreste ønsker tross alt å flytte på disse uansett, slik at det er en fin ordning å kunne inkludere disse i kjøpet. Kommer boligkjøpet med mangler i henhold til disse betingelsene, så kan en angre sitt kjøp.

Det samme gjelder ved overtagelsesdato. Kanskje har du lagt inn et bud på en bolig du ønsker å flytte inn i tidligere, da det passer bedre for salget av din tidligere bolig. Da er det naturlig å legge til denne betingelsen i budet ditt. Skulle selger ikke kunne innfri denne betingelsen, så er altså ett av vilkårene i avtalen brutt, og du kan angre ditt kjøp.

En annen betingelse, som for øvrig neppe blir godtatt av selger, er at finansieringen skal være på plass før budet er helt gyldig. Det vil si, dersom kjøper ikke får finansiert transaksjonen, så vil kjøpet falle igjennom. De færreste selgere vil nok være komfortabel med en slik betingelse, da det påfører dem ekstra risiko, men det er altså mulig å skrive ned i avtalen.

En ugyldig avtale kan rettferdiggjøre angrerett

Akkurat som med alle andre former for avtaler, så kan et boligkjøp inngås under ugyldige rammer. Her er kanskje det enkleste eksemplet at kjøper ikke er myndig eller tilregnelig. Dette hindrer unødvendige økonomiske konsekvenser for personer som rett og slett ikke kan ta vare på seg selv, slik at dette naturligvis er en rimelig grunn for angrerett.

Det kan også hende at selve innholdet i avtalen har feil eller mangler. Disse må da enten regnes som umoralske eller i strid med lov. Det kan dessuten også være slik at avtalen i seg selv ble inngått på en måte som ikke er godkjent. Dersom kjøper for eksempel ble truet til å delta i budrunden, enten av selger eller andre personer, så vil ikke budet være gyldig.

Avtalebrudd og heving av boligkjøp

Den tredje, og mest sannsynlige, måten en vil angre et kjøp på er gjennom heving av boligkjøpet. Dette kan en gjøre dersom det finnes klare avtalebrudd eller mangler ved boligen. Selv om det i utgangspunktet ikke er angrerett, så er intensjonen bak dette å forhindre at de som bare har ombestemt seg skal ha retten til å angre.

Det er selvfølgelig en mye mer alvorlig situasjon dersom det for eksempel skulle vise seg å være stor feil i boligen. I situasjoner der mye arbeid som krever profesjonelle aktører er gjort av privatpersoner kan dette forekomme. Flytter du inn i et hus der ledninger, rør, og andre essensielle funksjoner for huset er dårlig og installert av en privatperson, uten at du visste om det, så kan du heve kjøpet.

Dette skjer derimot i ytterst få situasjoner, da det er gode rutiner på å sjekke boliger før salg blir gjennomført. Dersom dette forekommer, så skal det også være meget alvorlige situasjoner og et klart brudd på avtalen. Et tak som begynner å lekke litt etter et par uker, eller dårlig isolerte vinduer, er for eksempel ikke grunn nok til å heve et boligkjøp.

I situasjoner der det er brudd på avtalen, så reverseres kjøpet. Det betyr ganske enkelt i praksis at både kjøper og selger ikke lenger skal forholde seg til avtalen, og midlene fra boligkjøpet blir raskt overført tilbake til kjøper. Samtidig vil selger kunne beholde boligen, og de står fritt til å legge den ut for salg igjen, så sant manglene er inkludert i oppgaven.

Dekningssalg er siste utvei

Noen få ganger hender det at kjøpsavtalen er gyldig, boligene ikke har noen mangler, og at det ikke er noen betingelser som er brutt. Da står kjøper helt og holdent ansvarlig for budet på boligen, dersom dette blir akseptert. Men hva om kjøpet ikke kan heves når kjøper faktisk ikke har muligheten til å kjøpe boligen av økonomiske årsaker?

En slik situasjon kan for eksempel oppstå om kjøper har lagt inn bud på flere boliger, eller dersom kjøper ganske enkelt overvurderte sin egen økonomi i forhold til budet. I slike situasjoner vil selger og deres megler ty til det som kalles et dekningssalg. Her vil altså ikke kjøper kunne fullføre kjøpet, slik at boligen nok en gang legges ut for salg.

Forskjellen denne gang er derimot at selger ikke skal betale for kostnadene med megler og ny budrunde. Det er kjøperen som da altså ikke kunne fullføre transaksjonen tidligere som står ansvarlig for alle kostnadene assosiert med å selge boligen i 2. omgang. Dessuten skal personen også dekke differansen mellom salgssummen og den summen de selv hadde lagt inn i bud.

Dekningssalg betyr ganske enkelt at kjøper som ikke er i stand til å hverken heve kjøpet sitt eller finansiere dette, må stå ansvarlig for å dekke videre salg av boligen. Dette kan vise seg å bli en stor kostnad om ikke boligen selges umiddelbart og til en lik eller høyere pris. Derfor bør en naturligvis forsøke å unngå å havne i en slik situasjon.

Unngå anger av boligkjøp for enhver pris

Forbrukeren i Norge er meget godt beskyttet av diverse lover og regler knyttet til kjøp og salg. Angrerett og reklamasjon sørger for at en helt uten grunn kan returnere de aller fleste produkter. For boliger er dette naturligvis ikke praktisk, slik at en her ikke har noen angrerett i utgangspunktet. I situasjoner med avtalebrudd, ugyldige avtaler, og brutte betingelser, så er dette derimot mulig.

Dessuten kan et såkalt dekningssalg forekomme. Her får kjøper hverken råd til å kjøpe boligen, eller har noen av betingelsene på plass for å kunne heve kjøpet. Dermed blir boligen lagt ut for salg på nytt, og det er altså den som mislyktes i kjøpet av boligen som skal dekke alle kostnader i et dekningssalg.

En ting er sikkert, og det er at det er lurt å ha ting på stell når det gjelder kjøp og salg av bolig. Advokater kan bistå i vanskelige situasjoner, spesielt dersom du ønsker å heve et kjøp ved mangler. Avtalebrudd og ugyldige avtaler kan forekomme, og da er det viktig å ha loven ved sin side når en skal heve boligkjøpet, siden det i utgangspunktet ikke er noen angrerett på dette i Norge.

Takk for at du sendte inn en henvendelse. Du vil bli kontaktet av 3 forskjellige advokater innen kort tid