Det inngås avtaler hver eneste dag. Enten det gjelder kjøp av varer i butikken, hjelp fra en håndverker, eller kjøp av bolig, er utgangspunktet i Norge at avtaler skal holdes. Om det viser seg at du eller den du har inngått avtale med, ikke kan oppfylle avtalen slik dere har blitt enige om, er det snakk om et mislighold. I denne artikkelen kan du lese mer om mislighold, og hvilke konsekvenser mislighold av avtaler medfører. Du kan også lese mer om hvilke misligholdsbeføyelser du kan kreve, hva som ligger i antesipert mislighold, og hva du kan gjøre hvis misligholdet er vesentlig. 

Hva er mislighold? 

Før vi går videre i artikkelen, er det viktig å vite hva mislighold egentlig er. 

Kort fortalt kan vi si at mislighold av en avtale innebærer at man har brutt kontrakten helt eller delvis. Som nevnt innledningsvis, er utgangspunktet at avtaler skal holdes. Hvis du for eksempel har kjøpt en bil, er du forpliktet til å betale kjøpesummen. Bilselgeren skal levere bilen du har kjøpt i den tilstanden som avtalen gir uttrykk for. Hvis du har kjøpt en ny bil, og det viser seg at den har vært brukt, vil dette være et brudd på avtalen som ble inngått. 

Det er ikke noen nedre grense for hva som anses som et mislighold. Alle avvik fra avtalen vil anses som mislighold, og alvorsgraden vil ha betydning for hvilke krav du kan rette mot selgeren av tingen. 

I loven skilles det mellom tre ulike hovedformer for kontraktsbrudd. 

• Mangel innebærer at det du har fått levert ikke samsvarer med avtalen. 

• Forsinkelse finner vi når tingen inne blir levert til avtalt tid, eller ikke blir levert i det hele tatt. 

• Rettsmangel er et begrep som brukes der man ikke har rett til å disponere over tingen, for eksempel hvis man selger en eiendel som tilhører noen andre. 

Mislighold er aktuelt i mange ulike sammenhenger, for eksempel når man snakker om låneforpliktelser i banken. Siden de vanligste situasjonene som privatpersoner møter på gjelder kjøp og salg av varer og tjenester, er det disse vi fokuserer på videre i artikkelen.

Utgangspunktet er avtalen 

Mislighold, avtalebrudd eller kontraktsbrudd er flere ord som brukes om hverandre. Siden det er snakk om brudd, eller avvik fra en avtale, er det naturlig at avtalen er utgangspunktet for vurderingen av hva som anses som et mislighold. 

Hvis man ikke er enige om innholdet i avtalen, må den tolkes etter de vanlige avtalerettslige prinsippene. Her vil man ta utgangspunkt i en objektiv forståelse av hva som står i kontrakten, eller som har blitt sagt mellom partene. Andre faktorer kan også spille inn. I situasjoner der avtalen er mellom en privat part og en næringsdrivende, vil man som regel forvente at den næringsdrivende kan ivareta sine egne interesser. Dette medfører ofte at avtalen tolkes til fordel for den private parten hvis dette er den rimeligste løsningen. 

Avtalen utfylles eller suppleres med bakgrunnsretten

Det finnes mange ulike avtaler, og ikke alle er lovregulerte. Felles for alle avtaletyper finnes det alminnelige regler som gjelder på tvers av lovene og de ulovfestede situasjonene. Et eksempel på en slik regel, er at man kan heve kjøpet hvis motparten har vesentlig misligholdt kontrakten. Dette gjelder uavhengig av om avtalen dekkes av en kontraktslov, eller ikke. 

Hvis avtalen ikke gir svar på et spørsmål, kan man se til de andre lovene for å utfylle eller supplere avtaletolkningen. Om man for eksempel ikke har avtalt noe om heving, vil man som oftest kunne falle tilbake på regelen om at man kan heve et kjøp hvis motparten har vesentlig misligholdt avtalen. 

Når avtalen er inngått mellom to privatpersoner om kjøp av ting, er det kjøpsloven som kommer til anvendelse. For forbrukere gjelder forbrukerkjøpsloven, og for arbeidstakere gjelder arbeidsmiljøloven. Ved kjøp av tjenester fra håndverker gjelder håndverkertjenesteloven, og vet kjøp av bolig gjelder avhendingsloven eller bustadoppføringsloven.

Som du har lest, er det altså avtalen som er utgangspunktet for hva du kan kreve hvis motparten ikke kan oppfylle kontrakten. Når avtalen ikke gir svar på spørsmålet du står overfor, kan de andre lovene og reglene som gjelder for kontrakter være gode holdepunkter for den riktige løsningen. Om du er usikker på hva som gjelder i en spesifikk sak, anbefaler vi at du tar kontakt med en advokat for videre veiledning. 

Har det skjedd et mislighold av avtalen?

Utgangspunktet i Norge er at man skal holde avtaler slik de blir inngått, og rettssystemet forsøker å ivareta dette på best mulig måte. Om en av partene ikke oppfyller avtalen slik han eller henne har forpliktet seg til, medfører dette en ubalanse som reglene forsøker å gjenopprette gjennom ulike krav. 

Hvorvidt det har skjedd et mislighold av avtalen, beror på en tolkning av hva som er kontraktsmessig oppfyllelse. Om avtalen sier at du har kjøpt en ny bil, vil det ikke være riktig at du får levert en brukt bil av samme modell.  I så fall er det et avvik fra kontrakten og hva som faktisk ble levert. 

I noen tilfeller sier ikke avtalen noe om tilstand eller funksjoner på kjøpsgjenstanden. Du har krav på en alminnelig god vare med de funksjoner som en lignende ting vanligvis brukes til. Som kjøper har man en forventning om at en bil leveres med bremser, og at regntøy er vanntett. Hvis denne typen grunnfunksjoner ikke er til stede, vil man som oftest stå overfor et mislighold av avtalen. 

Hvilke krav kan du rette ved mislighold? 

Når det har skjedd et mislighold av en avtale, er det en rekke ulike krav man kan rette mot selgeren. For at man skal kunne rette krav mot en selger, må det foreligge et mislighold som kjøperen ikke er ansvarlig for. Om det er din skyld at selgeren har levert feil, eller for sent, kan du naturligvis ikke kreve at selgeren retter opp i dette. 

• Kjøpsloven er en god illustrasjon for lovens system, og brukes derfor videre i artikkelen. Vær oppmerksom på at andre kontraktslover kan ha andre formuleringer som gjør at terskelen for å kunne rette krav er høyere eller lavere. Ikke alle kravene er aktuelle for alle typer avtaler. 

Lovene skiller også mellom hva du kan kreve ved forsinkelse, og ved mangel. 

Felles for begge situasjoner er at man kan holde kjøpesummen tilbake for å sikre at kravet sitt oppfylles. Du kan likevel ikke holde tilbake mer enn det som sikrer gjennomslag for kravet, men her har man et slingringsmonn. Hvis du for eksempel mener at en reparasjon av en feil vil koste 20 000 kroner, kan du holde tilbake denne delen av kjøpesummen.   

Forsinkelse

Forsinkelse innebærer at tingen du har kjøpt leveres etter avtalt dato, eller aldri blir levert. Forutsetningen for krav ved forsinkelse, er at forsinkelsen ikke skyldes kjøperen eller forhold på hans side. Om man ikke gir selgeren adressen sin ved hjemlevering, eller ikke sørger for at en port eller dør åpnes ved levering, er dette forhold på kjøpers side som gjør at det vanskelig kan rettes krav. 

I bustadoppføringslova er dagmulkt et vanlig krav ved forsinkelse.

Oppfyllelse

Kjøpsloven sier at du kan kreve oppfyllelse, altså at du kan fastholde kjøpet og kreve at selgeren leverer tingen. Et unntak til denne regelen er i situasjoner der forsinkelsen skyldes en hindring utenfor selgerens kontroll, eller når oppfyllelse vil medføre veldig store kostnader eller ulemper for selgeren. Hvor store kostnader eller ulemper som kreves for fritak må vurderes i hver enkelt situasjon.

Heving

Når forsinkelsen medfører et vesentlig kontraktbrudd, kan man heve kjøpet. Det samme gjelder hvis kjøperen har gitt en rimelig tilleggsfrist for levering som selgerne ikke klarer å overholde. 

Unntaket er ved det som kalles tilvirkningskjøp. Dette er kjøp der tingen er utformet etter kjøperens ønsker, og selgeren som regel ikke kan bruke tingen til noe annet. Det kan for eksempel være snakk om et dørskilt med navnet til kjøperen på, eller et portrett av vedkommendes familie. For å kunne heve denne typen kjøp, må forsinkelsen gjøre at formålet med kjøpet blir vesentlig forfeilet. Her kan vi tenke oss et eksempel der et brudepar har kjøpt en bryllupskake med sine navn og bryllupsdato på. Om kaken ikke kan leveres til bryllupet, er formålet med kjøpet forfeilet. 

Erstatning

Forsinkelse kan også gjøre at kjøperen kan kreve erstatning for tapet som forsinkelsen medfører. Man kan ikke kreve erstatning hvis forsinkelsen skyldes en hindring utenfor selgerens kontroll som det ikke er rimelig å forvente at han hadde tatt i betraktning på avtaletiden, og som han ikke med rimelighet kan ventes å unngå eller overvinne følgene av. 

Mangel

En vare har en mangel hvis den ikke samsvarer med det som følger av avtalen, eller lovens krav til varens tilstand. 

Hvis varen har en mangel, kan kjøper kreve retting, omlevering, prisavslag, heving og erstatning. Kjøper kan også holde tilbake kjøpesummen. 

Retting og omlevering

Hvis tingen du har kjøpt har en mangel, kan du kreve at selgeren retter denne uten at du må betale for dette. Selgeren skal selv dekke utgiftene til rettingen, 

For at du skal kunne kreve retting, er det et krav at dette ikke medfører en urimelig kostnad eller ulempe for selgeren. Hvis det ikke lenger produseres deler til tingen du har kjøpt, eller at rettingen er så dyr at det fremstår som urimelig, kan det være mer aktuelt med omlevering. 

De største utfordringene med omlevering oppstår når tingen du har kjøpt er unik, eller veldig vanskelig å få tak i. Vi kan tenke oss et kunstverk, en konkret bolig, eller en antikvarisk gjenstand. Her vil det ikke være mulig å levere en tilsvarende ting, og omlevering blir dermed umulig. 

• Det er viktig å være oppmerksom på at selgeren også kan kreve å få rette en mangel eller omlevere hvis dette kan skje uten å skape vesentlige ulemper for kjøperen. 

Prisavslag

Hvis det er vanskelig å omlevere, eller selger ikke kan rette mangelen, kan det være en god løsning for begge parter at kjøperen får et prisavslag. 

Det finnes ulike måter å beregne prisavslaget på, så her må man være oppmerksom på hva slags avtale det er snakk om. Loven som gjelder for den aktuelle avtalen, vil som regel gi uttrykk for hvilken utmåling som skal brukes. 

I kjøpsloven står det at prisavslaget skal svare til forholdet mellom tingens verdi i mangelfull stand, og i kontraktsmessig stand på leveringstiden. 

Heving

På samme måte som ved forsinkelse, kan man kreve heving av kjøpet hvis mangelen utgjør et vesentlig kontraktsbrudd. 

Det er ikke alltid like enkelt å vurdere hva som anses som et vesentlig brudd på kontrakten, men terskelen er høy. Om man kan få en god løsning på saken gjennom retting, omlevering eller prisavslag, vil man som regel ikke få gjennomslag for et hevingskrav. 

Det er mange ulike faktorer som går inn i denne typen vurdering. Hva slags mangel er det snakk om, og hva slags ting har man kjøpt? Hvilken betydning har mangelen for kjøperen, og hvilke konsekvenser vil heving av kjøpet ha for selgeren? Muligheten for å løse saken gjennom de andre misligholdsbeføyelsene er også av betydning. 

Erstatning 

Som ved forsinkelse, kan kjøper kreve erstatning for tap som følger av en mangel ved tingen. Det samme unntaket gjelder, nemlig der mangelen skyldes en hindring utenfor selgerens kontroll som han ikke kunne forventes å ta i betraktning på avtaletiden, og ikke kan ventes å overvinne følgene av. 

Du må reklamere tidsnok

For at du skal kunne rette krav ved mislighold mot selgeren, må du reklamere tidsnok. 

De ulike kontraktslovene har en relativ reklamasjonsfrist, og en absolutt reklamasjonsfrist. Lengden på disse varierer, men felles gjelder det at du må ha reklamert innen begge fristene. 

Den relative reklamasjonsfristen formuleres ofte slik at kjøperen må reklamere «innen rimelig tid» etter at han eller henne «oppdaget» eller «burde ha oppdaget» kontraktsbruddet. Fristen begynner altså å løpe allerede fra da kjøper burde ha oppdaget problemet. Lengden varierer, men i forbrukerkjøpsloven står det at man ikke kan ha mindre enn 2 måneder på seg til å reklamere. Det er ikke gitt at fristen er like lang i andre tilfeller, og ofte kan den være kortere. 

De absolutte reklamasjonsfristene er på enten 2 eller 5 år i loven. 5-års fristen er gitt i forbrukervernlover som forbrukerkjøpsloven og avhendingsloven. For kjøp av brukte ting på Finn.no vil fristen på 2 år gjelde. 

Innholdet i reklamasjonen

I tillegg til å reklamere tidsnok, må innholdet i reklamasjonen være slik at selgeren gjøres oppmerksom på feilen, og at du ønsker å rette krav. Hvor spesifikk og innholdsrik reklamasjonen må være, varierer fra krav til krav. En god tommelfingerregel er at man har en åpen dialog med selgeren om hva slags feil det er snakk om, og hvilke krav man kan/vurderer å gjøre gjeldende. 

Bruk av advokat ved mislighold

Avtaler som ikke oppfylles slik de skal, kan ha store økonomiske konsekvenser. Vi anbefaler at du tar kontakt med en advokat som kan vurdere saken din, og sørge for at dine interesser ivaretas på best mulig måte. Advokaten vil passe på at innholdet i reklamasjonen er tilstrekkelig, og at alle frister overholdes.