Når samlivet opphører, er det mange følelser og tanker inne i bildet. En av de største bekymringene er ofte hvordan samlivsbruddet påvirker deg økonomisk, og hvilket grunnlag du vil stå igjen med for å bygge et liv videre.  

I denne artikkelen kan du lese om hvordan du og din partners eiendeler vil fordeles ved et samlivsbrudd. Det vil deles mellom ektefellers og samboeres oppgjør av eiendeler, siden det er forskjellige regler for dette.

Hva er reglene?

Hovedregelen er at vi har avtalefrihet i Norge, og at dere derfor kan avtale en fordeling av eiendelene etter eget ønske. I mange tilfeller vil det være vanskelig å komme til enighet, og lovens regler vil spille inn. 

Viktige begreper

Før vi går videre i artikkelen, er det viktig at du har oversikt over de forskjellige begrepene som brukes om eierforhold og formuesordninger. 

Eierforhold sier noe om hvem som har disposisjonsrett over tingen under samlivet:

• Eneeie – Ved eneeie vil eiendelen kun bli eid av den ene parten. Han eller henne vil stå fritt til å bruke, selve, pantsette, eller på andre måter disponere fritt over eiendelen.
• Sameie – Ved sameie er tingen anskaffet av begge i fellesskap, og du kan selge, pantsette, eller på andre måter disponere over eiendelen uten at din partner samtykker til dette.

Formuesordningen sier noe om hvordan eiendelene skal fordeles ved opphør av samlivet. Begrepene felleseie og særeie brukes om ektefeller i ekteskapsloven:

• Felleseie – Lovens utgangspunkt, og sier at ektefellene skal dele formuen likt mellom seg etter at det er gjort fradrag for gjeld og eventuelle skjevdelingskrav.
• Særeie – En eiendel som er en av ektefellenes særeie, skal holdes utenfor likedelingen. Hvis ektefellene har fullstendig særeie, vil ingenting deles likt.

Fordeling mellom ektefeller

Det er ekteskapsloven som regulerer hvordan eiendelene mellom ektefeller skal fordeles. Hvordan fordelingen skjer, avhenger av hvilken formuesordning dere har valgt under ekteskapet. 

Utgangspunktet i loven er at ektefeller har formuesordningen «felleseie», der deres felles formuer skal fordeles likt mellom dere etter fradrag fra gjeld og eventuelle skjevdelingskrav.  

I noen tilfeller har ektefellene, eller arvelatere og gavegivere bestemt at det skal være «særeie» som er formuesordningen for enkelte gjenstander. Særeie betyr at gjenstanden holdes utenfor delingen. Dere står også fritt til å avtale et fullstendig særeie, der ingenting deles likt mellom dere.

Merk! Avtaler om særeie mellom ektefellene må nedfelles i en ektepakt for å være gyldige.

Hvilken verdi skal deles?

Når dere er enige om hvordan eiendelene skal fordeles, må dere finne ut hva verdien av de enkelte eiendelene er. Som oftest tar man utgangspunkt i markedsverdien til eiendelen.

For ektefeller vil det være verdien på skjæringstidspunktet, altså da begjæringen om separasjon eller skilsmisse ble sendt inn til fylkesmannen, eller ved samlivets brudd, som er avgjørende. 

Det kan være avgjørende for verdien når skjæringstidspunktet fant sted. 

Eksempel: Per og Kari er gift, og har formuesordningen felleseie. Ekteskapet har vært dårlig over en periode, og Kari sender begjæring om skilsmisse til fylkesmannen den 5. januar 2021.

Per spiller lotto aktivt, og kjøper en kupong den 4. januar 2021. Under lottotrekningen samme kveld, vinner han 150 millioner kroner. Pengene utbetales ikke før den 15. januar. Per mener at siden ektefellene har sendt inn begjæring om skilsmisse den 5. januar, vil lottogevinsten hans bli holdt utenfor likedelingen siden den betales etter skjæringstidspunktet.

Siden Per og Kari har felleseie, vil alt som erverves under samlivet være gjenstand for likedelingen med mindre annet er bestemt. Siden lottokupongen ble kjøpt før begjæringen om skilsmisse, vil gevinsten bli delt likt mellom Per og Kari. At gevinsten ikke utbetales før etter skilsmissebegjæringen er ikke av betydning. Dette vil for eksempel også gjelde for aksjeinvesteringer, der gevinsten ikke tas ut før samlivet opphører. 

Dersom trekningen ikke hadde skjedd før skjæringstidspunktet, ville utfallet vært et annet. I så fall vil som regel gevinsten ikke deles. 

Skjevdeling

Et krav om skjevdeling betyr at du kan holde en eiendel utenfor likedelingen.

For å kunne kreve skjevdeling, må verdien av eiendelen du ønsker å skjevdele klart kunne føres tilbake til midler du hadde før ekteskapet, eller som du har mottatt som gave eller arv av andre enn ektefellen.  

Skjevdelingskravet er et nettokrav, noe som innebærer at det vil gjøres fratrekk for eventuell gjeld som du hadde da eiendelen ble anskaffet. 

Eksempel: Hvis du eier en bolig som er verdt 4 millioner der 3 millioner er finansiert med lån, vil skjevdelingskravet ditt være 1 million.

For å kunne skjevdele en verdi, må den fremdeles være i behold. Hvis du har arvet 200 000 kroner, og brukt dem på familieferier og løpende utgifter, vil du ikke kunne kreve skjevdeling. 

• Tips! Det kan i mange tilfeller være vanskelig å bevise at verdiene «klart kan føre tilbake til» skjevdelingsmidler. Hvis du arver eller mottar gaver med store summer, kan det være lurt å sette disse inn på en egen konto. På denne måten holdes de klart atskilt fra felleseiemidler, og det kan lettere bevises hva de har blitt brukt til. 

Fordeling mellom samboere

Det er ingen lov som regulerer hvordan samboerforhold skal fungere. Her er utgangspunktet at det som er ditt er ditt, og det som er mitt er mitt. Ved et samlivsbrudd vil som regel hver av dere beholde egne verdier og gjeld, med mindre dere har avtalt noe annet. 

Sameie mellom samboere

I utgangspunktet har du og din samboer deres egen økonomi. Likevel vil det i mange tilfeller være eiendeler dere kjøper sammen, for eksempel bil, bolig eller interiør. Disse eiendelene vil dere ha anskaffet i fellesskap, og vil være «sameie» mellom dere. 

Hvis samlivet mellom dere opphører, vil sameieverdiene fordeles etter eierforholdet til tingene. Her er det viktig å merke seg at det er de reelle, og ikke de formelle eierforholdene som er avgjørende. Hvis ikke annet er klart, er utgangspunktet at dere eier en halvpart hver.

En samboeravtale kan være lurt å opprette for å vise hvordan eierforholdene til tingene faktisk er. En slik avtale vil også gi dere større forutsigbarhet for hvordan økonomien vil se ut etter et samlivsbrudd. 

Hvordan er eierforholdet til tingene?

Som nevnt er det de reelle eierforholdene som er avgjørende. For å finne ut hvordan det reelle eierforholdet er, ser man på hvilke direkte og indirekte bidrag hver av dere har hatt i forbindelse med eiendelen. 

Direkte bidrag er kapital, nedbetaling av lån, og annet økonomisk innsats. Indirekte bidrag vil som regel være i form av arbeid i hjemmet, betaling av løpende utgifter som frigjør penger hos den andre til å betale for eiendelen, og lignende. 

En opparbeidet medeiendomsrett i den andres eiendel, for eksempel gjennom oppussing av en bolig, vil ofte bli løst ut av et vederlag som samsvarer med samboerens innsats. 

Bruk av advokat ved samlivsbrudd

Det er ingen økonomiske forhold eller samliv som er like. For å ivareta dine interesser, er det lurt å ta kontakt med en advokat for å finne ut om dere burde inngå en samboeravtale eller ektepakt som regulerer fordelingen av eiendelene. På denne måten sikrer dere både forutsigbarhet og redusert konflikt ved et eventuelt samlivsbrudd senere. 

En advokat vil også kunne se om en samboeravtale eller ektepakt er ugyldig i etterkant av et samlivsbrudd, og eventuelt hva som kan gjøres for å sikre et rettferdig oppgjør.